Arveavgiften er borte – men pass på de dyre arvefellene
Selv om arveavgiften er borte, er det lett å tråkke feil når arv og gaver skal fordeles. Her er de viktigste fellene - og veien ut av dem.
Er det virkelig sant at man bør kjøpe seg gradvis inn i aksjefond?
Selv om arveavgiften er borte, er det lett å tråkke feil når arv og gaver skal fordeles. Her er de viktigste fellene - og veien ut av dem.
Blir det for tungvint å bygge en portefølje av utbytteaksjer selv? Ikkeno problem, du kan kjøpe et fiks ferdig utbyttefond.
Det er gull verdt å bli definert som pendler, iallfall i skattemessig forstand. Da kan mange trekke fra titusenvis av kroner på skatten.
De siste ukene er også jeg blitt dratt inn i svindelforsøk via Facebook. Styr unna Evo Bridge og andre «kryptoplattformer» som lokker med skyhøy avkastning.
Det er store forskjeller i dekningen til barneforsikringene. Det er slett ikke sikkert at du behøver en barneforsikring, eller må kjøpe de dyreste variantene, men styr uansett unna de billige ulykkesforsikringene.
Du kan enkelt trylle bort skatten på renteinntekter og aksje- og fondsgevinster
Jeg har et spørsmål ifm. uttak av gevinst fra ASK. Jeg forstår hele mekanismen rundt ASK-sparing, skjerming og gevinst. Det jeg ikke er helt sikker på, er hvor stor skattekostnaden er ved uttak når innskudd og skjerming er oppbrukt. Jeg vet at det utløses gevinstskatt, og at denne i dag ligger rett under 38 %. Men hva skjer når jeg har behov for å ta ut et gitt beløp, og ASK skal dekke både uttaksbehovet mitt og gevinstskatt? Hvor stort er uttrekket mitt fra ASK-beholdningen? Er det 1,38 ganger beløpet, eller er det 1,6 ganger beløpet (pga. «gevinstskatt på gevinstskatten»)?
SVAR: Godt spørsmål. Hvis du har tatt ut hele det opprinnelige innskuddet + skjermingsfradrag, vil du jo få 37,84 % på det resterende. Skatten må da vanligvis betales neste år, helst innen 31 mai for å unngå renter, og du vil jo da gjerne ha disse pengene tilgjengelige. Så hvis du ønsker å sitte igjen med f eks 20 000 kr, da må du egentlig ta ut etter formelen: X = 20 000 / (1-0,3784), som i dette tilfellet gir 32 175 kr, hvorav de siste 12 175 altså kan dekke skatten. Er målet å ta ut så lite som mulig, dvs å ha så mye som mulig i markedet, men likevel ha cask til skatteoppgjøret nesten år, kan man tenke seg at man setter «skatten» på en høyrentekonto eller pengemarkedsfond i månedene før utbetaling. Er f eks renta der ca 5 %, og man selger i mai og således har pengene ca 12 mnd på konto, kan man selge for 20 000 kr + 11 600 kr = 31 600 kr. (så skal man jo betale skatt av renteinntekten selvsagt, men det får kanskje være måte på overkomplisiering…:-)
Hei, hvordan kan mennesker som lever nøkternt uten hytte, biler, båt etc som tjener 3 millioner netto iåret over 20 30 år fortsatt ikke ha formue? Hvordan skjuler de denne evt
Svar: Det er nok ganske utfordrende å skjule en såpass høy vedvarende nettoinntekt over mange år. Det er riktig nok endel eiendeler man kan sette pengene i, som har en mye lavere skattemessig verdi enn den reelle. På den måten kan man «skjule» formuen, i den forstand at den skattemessige formuen, som er den som f eks viser seg i skattelistene, er mye lavere enn den virkelige. Det mest nærliggende for de fleste er jo at man kjøper en dyr primærbolig, og kanskje belåner deler av denne, siden primærbolig, iallfall på de første 14 mill, har en skattemessig verdi på bare 25 % av den reelle. Seinere investereringer i samme bolig, som f eks oppussing, tilbygg, renoveringer, vil da gjerne minske formuen på papiret.
I tillegg kan man f eks sette penger i oppstartsbedrifter, enten egen start up eller en liten portefølje av slike, som gjerne har en lavere skattemessig verdi enn den beregnede ved f eks en emisjon når pengene skytes inn. Og/eller eie verdier gjennom holdingselskaper, som også kan ha en minkende effekt på skattemessig formue, spesielt hvis man eier eiendom og disse er organisert videre i AS-er. Formue kan også være plassert i utenlandske investeringer som ikke er lett synlige for andre, heler ikke for myndighetene, da disse i varierende grad rapporteres inn til Norge. Men da er man selvsagt over i ulovlig lende.
Velg Hei Hallgeir Kvadsheim. I forrige år så jeg på flere globale aksjefond, både globale indeksfond og globale aktive aksjefond, på hvilke land som aksjefondene var investert i. Det gikk igjen at fondene var desidert mest investert i USA, fra rundt 70% opp til 80% av aksjeportefølgen. Det burde være regler på at globale aksjefond ikke har lov til å være investert over 50% av sin portefølge i et land, siden fondet skal være et globalt aksjefond. Hva mener du om dette? Bør det foretas en lovendring på dette?
Svar: Nei, jeg mener det blir helt feil å legge slike føringer på fond. Det er riktig nok enkelte begrensninger på en god del fond, såkalte UCITS-fond, som er de mest vanlige aksjefondene. Der finner du bla 5/10/40-regelen:
På denne måten får du fordelt dine investeringer gjerne bredere enn indeksen den måler seg mot. Men det fins ingen slike begrensninger på land eller regioner. Jeg er enig i at tittelen «globalt» fond antyder et fond som er investert ganske bredt over hele verden. Og det forsåvidt riktig, for selve selskapene i f eks et globalt indeksfond utgjør jo ca 85 % av verdens børsverdier, og har gjerne omsetning fra titalls ulike land, selv om de er børssnotert ett sted. For et selskap som f eks Microsoft, som har mye mer av omsetningen utenfor USA, ville bli definert som et maerikanks selskap pga det er børsnotert her. Mens f eks Novo Nordisk, som har mer enn 50 % av omsetningen i USA, ville bli definert som et europeisk selskap, siden det er notert i København.
Men for en privatperson er det ingenting i veien for å ta ned USA-dekningen, f eks at man selger andeler i globalt indeksfond og kjøper i et euroepeisk eller asiatisk fond, f eks .Men et globalt indeksfond skal per def som følge nøye en verdensindeks, og den er oppdelt i de ulike selskapenes børsverdi, uavhengig av hvor de fakisk er hjemmehørende (ok, såframt de er notert i ett av de 23 landene som er forhåndsdefinert i indeksen)
