Søk i spørsmål og svar

Send inn forslag på spørsmål og svar

Arv

  • Sparing til barn i eget navn?
    Publisert

    Hei Hallgeir! Jeg og min samboer venter barn i november iår. I den forbindelse har vi tenkt til å sette av 1,000 kr i måneden til sparing for barnet. Har tenkt på storebrand Indeks alle markeder som jeg selv sparer i idag. Er det lurt å sette dette i mitt navn? Planen er at han/hun får dette fondet ved 18 – 20 års alder. Øremerkede penger som skal gå til Bil, førerkort og en egenkapital til bolig. Tar gjerne imot dine synspunkter evt. andre sparetips med stor takk! En annen ting; Er det nødvendig å kjøpe en barneforsikring, hva er synet ditt på det? Takk for en god spalte og faglige svar!

    Hei Alfred

    Takk for hyggelige ord. Jeg heller nok mot å råde dere til å spare i eget navn, ikke barnets.

    Det er mulig at rådet kan bli noe andeledes hvis arveavgiften gjeninnføres, men inntil videre er altså ikke arveavgiften en problemstilling her.

    Ulemper med å spare i barnets navn:
    Overformynderiet: Hvis sparebeløpet vokser over 2 G, dvs rundt 180 000 kr, kan Overformynderiet blande seg inn i forvaltningen. Det er ikke gitt at det er en ulempe, men det kan gi føringer på forvaltningen som dere er uenige i. Dere kan imidlertid i et gavebrev skrive at Overformynderiet ikke skal forvalte midlene, selv om beløpet er langt over 180 000 kroner, som er grensa for Overformynderiets forvaltningsplikt.

    Lånekassen: En student med høy skattemessig formue (over 382 000 kroner i 2016) vil risikere støttekutt fra Lånekassa.

    Ulemper med å spare i eget navn:
    Skilsmisse: Den største ulempen er at pengene da kan inngå i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død, noe som kan føre til uenighet

    Barneforsikring er en type forsikring som man gjerne kan tegne, men som ikke er en må-ha-forsikring. Det viktigste den skal gjøre, er å sikre barnet bedre økonomi ved evt uførhet og tap av arbeidsinntekt. I tillegg kan det være nyttig å ha «innebygd» dekning for kritisk sykdom/utvalgte sykdommer, som gjør det lettere økonomisk for dere å jobbe redusert hvis barnet får en av de på forhånd definerte diagnosene (eks kreft)

  • Bør jeg investere i utleiebolig?
    Publisert

    Jeg vurderer å investere arv i en utleiebolig i Oslo som min datter ved voksen alder kan overta. Da vil antagelig skatt på fortjeneste bli krevet, vil man unngå dette hvis man selv flytter i utleiebolig og overdrar primærbolig til datter? Hva er ditt synspkt på å investere i utleiebolig kontra aksjer/fond i dette overopphetede boligmarkedet? Mvh Usikker investor

    Hei!

    Jeg kjenner ikke din totaløkonomi. Derfor er det vanskelig å si hvorvidt dette er en fornuftig investering. Men, hvis du har et fonuftig nivå på øvrig gjeld, og har en fornuftig diversifisering på sparepengene dine, er jeg positiv til å kjøpe utleiebolig, selv i et opphetet marked som Oslo.

    Når det gjelder skatt på gevinst, er det helt riktig at denne blir beskattet hvis du eller din datter selger boligen. Men hvis for eksempel din datter flytter inn i denne leiligheten når hun har overtatt den, og bor der i 12 mnd, blir hele gevinsten skattefri. Det kan bli noen lønnsomme 12 måneder!

    Hallgeir

  • Tap på privat fordring. Får jeg fradrag for tapet?
    Publisert

    Hei! Jeg har i dag en privat låneavtale (rentefri) med min mor (hun har lånt av meg). Hun døde dessverre i år, og vi skal selge leiligheten hun hadde. Det er jo også dårlig marked nå, og vi får nok ikke igjen det vi har på låneavtalen i dag. Kan mellomlegget mellom lån og det vi får for leilighet føres som tap? F.eks har lån på 600 000 og en får 500 000 for leilighet, har da et tap på 100 000. Vi har også dekket inn kredittkortgjeld hun hadde, som også skal dekkes ved salg av leilighet og det som står igjen på konto. Det blir nok ikke noe igjen til arv etter at alle kostnader, husleie frem til salg og alt er gjort opp.

    Hei Frode!

    Når du arver en bolig, skal det ikke betales skatt av en eventuell gevinst som din mor hadde på boligen. Det foreligger heller ikke rett til å trekke fra tap, dessverre. Når man låner penger av hverandre som privatpersoner, kan man dessverre ikke trekke fra tap på fordring. Vilkåret for tapsfradrag i slike tilfeller, er blant annet at man får tapet som næringsdrivende, i virksomheten. Ved å overta til privat skifte, påtar du deg fullt ansvar for din mors gjeld. Det er derfor viktig at du ikke tar over til privat skifte før du er sikker på at boets eiendeler er større enn gjelden. Det kan være fornuftig å ta kontakt med en advokat for å vurdere om det lønner seg for dere med privat vs offentlig skifte. Der kan det også gis en vurdering av om deres private gjeld kommer foran andre kreditorer, for eksempel kredittkortgjelden.

  • Hvordan gir jeg arv til enebarn?
    Publisert

    Jeg er single og har delt omsorg for et barn. Jeg eier i et borettslag, og leiligheten er verd 4 mill, hvorav jeg har lån på 1,5 mill (ca). Jeg har også en livsforsikring på 2 mill hvor barnet er begunstiget. I det siste har jeg tenkt mye på å testamentere noen hundre tusen til et søsken og en venninne, men dette må i så fall tas av salgssummen på leiligheten, siden jeg ikke har andre verdier. Jeg regner ikke med at barnet skal «beholde» leiligheten siden det bare er 5 år. Hvordan blir arven etter meg fordelt om jeg ikke skriver testamente, kontra å skrive inn 2 personer til i testamentet? Hvordan blir arv til mindreårige bestyrt? Kan barnets far få tilgang til arven eller livsforsikringen og misbruke den?

    Hei!

    Du kan fint testamentere bort verdier til søsken og venninne, men 2/3 av det du etterlater deg er livsarvingens (ditt barns) såkalte pliktdelsarv. Men maksimert til 1 mill kr, så du kan evt testamentere bort verdier for det overskytende. Uten testamente blir ditt barn enearving til dine verdier. Det er fylkesmannen som vil bestyre midlene på barnets vegne når det er snakk om såpass store summer, ikke barnets far.

  • Salg av fondsandeler eller låne mer ?
    Publisert

    Vår datter skal snart etablere seg med sin første bolig. Vi ser for oss å hjelpe henne. Tenker en modell hvor vi betaler 1/3 av kjøpesummen. Når hun er i stand til å stå som 100 % eier går vi ut som eiere. Vi sitter med fondsandeler for ca.1.6 mill og sparer 13.500 pr med i fond. Bør vi innløsning fond og flytte noen av investeringene over i hennes bolig eller låne vår andel av hennes bolig ? Har omkring en mill. i lån i dag og inntekt felles på 1.3 mill. Sitter på boliger verdt 7.5 mill.

    Hei Hans!

    Jeg må ta et forbehold om at jeg ikke kjenner hele deres privatøkonomi, men ut fra det du skriver, ville jeg nok økt deres forholdsvis beskjedne lån i stedet for å selge andeler. Salget vil sannsynligvis utløse en gevinstskatt, du sparer en del på å heller utsette denne skatten. Men først og fremst begrunner jeg dette i at dere har en forholdsvis lav gjeld i forhold til inntekt og boligverdier. Det bør være mulig å øke lånet innenfor dagens låneramme uten å måtte betale nye gebyrer. Hvis banker krever dette, ville jeg vurdert å sjekke betingelsene i andre banker og forhandlet med dem om å nulle gebyret

  • Kjøpe foreldrene sin leilighet?
    Publisert

    Mine foreldre eier en leilighet på grunerløkka som er verdt ca 6,3mill. De kjøpte denne selv for 4,3mill for noen år tilbake. De har nå tenkt å gi denne til meg. Er det lovlig å bare gi den til meg, eller må jeg kjøpe den til markedsspris? Takk for svar!

    Hei Studenten!

    Nei, det er helt lovlig å gjøre slik dere planlegger. De gir jo avkall på en gevinst på 2 mill, pluss det de betalte for boligen, med mindre du skal overta deres evt lån på boligen. Uansett: Tidligere ville du måtte betale arveavgift av gaven/arveforskuddet men arveavgiften er jo avskaffet av regjeringen, så nå er det fritt fram. Det du imidlertid skal være klar over er at du må betale gevinstskatt hvis du selger boligen før det er gått 12 mnd etter at du overtok den og flyttet inn. Da går du inn i dine foreldres sted og «overtar» deres inngangsverdi. Dvs at du må skatte av diff mellom 4,3 mill og det du selger den for, tillagt evt omkostn som mekler, annonsering, dok avg etc. Så med andre ord er det svært lønnsomt hvis du selv kan bo der så lenge at gevinsten blir skattefri

  • Beste spareform for barnebarn?
    Publisert

    Hvordan kan pensjonister beskytte sin formue mot overformynderiet i sitt testament for å allokere sine sparepenger av fond og aksjer i faste overføringer tilnærmet skjermingsfradraget frem til myndighetsalder?

    Hei !

    Det er først når barnebarnets formue bikker 2 G (180 000) at overformynderiet kobles inn. Men dere kan styre forvaltningen av midlene utenom overformynderiet ved å skrive et gavebrev samtidig med at dere gir pengegaven. Her finner dere et eksempel på hvordan et slikt brev kan settes opp:

    http://www.dinepenger.no/penger/arv/slik-kan-gaver-til-mindreaarige-holdes-unna-staten/22574045

  • Unngå skatt på lån fra foreldre?
    Publisert

    Er det greit å gi rentefritt lån (Kr. 50.000,- pr år) under studietiden for deretter å gi gave (1xG,- fra hver av foreldrene) hvert år etter studietiden? Vår datter har fått Kr. 50.000,- for å betale inn dobbel BSU kvote. Hun får maks fradrag da hun jobber ved siden av studier, men ikke nok til å betale BSU selv.

    Hei

    Arveavgiften forsvant fra og med 2014, så det blir helt uproblematisk for dere å gi lån og gaver til deres datter. Det er jo ikke utenkelig at en eventuell ny regjering vil gjeninnføre avgiften, men foreløpig er det klar bane. Det eneste dere bør være oppmerksom på er at Lånekassen har en formuesgrense på 428 861 for 2020, dvs at den kutter støtten hvis formuen overstiger dette beløpet.

  • Selge mors bolig?
    Publisert

    Min mor (83 år) flyttet for over tre år siden til eldrebolig. I stedet for å selge leiligheten sin har hun leid den ut for en billig penge som akkurat dekker hennes husleie i eldreboligen. Nå får jeg høre at hun vil bli kraftig avgiftsbelagt når/dersom hun selger leiligheten. Lønner det seg å selge leiligheten fortest mulig for å unngå/redusere avgiften? Hvordan kan hun/vi best unngå å tape masse penger til staten når den en dag skal selges?

    Sønn

     

    SVAR: Nei, dere behøver ikke selge boligen fortest mulig. Hovedregelen er riktig nok at gevinst ved boligsalg er skattefritt, såframt man har brukt eiendommen som egen bolig i 12 av de siste 24 månedene før salget. Siden din mor ikke har bodd der på tre år, faller skatteamnestiet bort. Heldigvis fins unntak fra regelen: Hvis man på grunn av arbeid, helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, kan man likevel få opparbeidet botid i gamleboligen. Slike brukshindringer gir skattefri gevinst selv om man selger flere år etter at man egentlig flyttet ut. Det spiller ingen rolle at boligen blir leid ut i mellomtiden. Men kjøper man ny bolig på det nye stedet, faller unntaket bort. Dersom det var helsemessige årsaker som gjorde det nødvendig for din mor å flytte til eldreboligen, bør det være mulig å påberope seg brukshindring og dermed unngå gevinstskatt.

  • Hva blir arveavgiften?
    Publisert

    Hei. Jeg lurte på om du kunne hjelpe meg? Min far har solgt det ene huset sitt, og ønsker å gi meg og min bror forskudd på arven. Beløpet han ønsker å gi er 100 000 kroner. Hvor mye må jeg betale i arveavgift?

    Tore

     

    SVAR: Ingenting, arveavgiften ble avskaffet i 2014! Det er imidlertid ikke gitt at den blir fredet for evig men inntil videre er det ingen avgift på arv.

Bil

  • Kan man forhandle om billånsrenta?
    Publisert

    Kan man forhandle renten på billånet, på samme måte som renten til boliglånet?

    Hei

    Ja, jeg ville absolutt prøvd det, selv om de muligens vil hevde at de er mer «låst» til rentesatsen, for eksempel fordi den tilbys gjennom en forhandler og ikke direkte fra bank, eller fordi beløpet er vesentlig mindre enn et boliglån. Men skal de lykkes i konkurransen, må du jo høre på gode argumenter, for eksempel ved at du kan vise til at de beste bankene tilbyr rente til 4,5 – 5% (DNB Saga og Skandiabanken). Viktig at du spør dem følgende spm:

    1. Er dette en kampanjerente? Noen forhandlere tilbyr 2-3 % rente. Men betyr det at du da er forhindret fra å få andre rabatter som man kan få ved å ikke ta billån? Er dette et lokketilbud: Kommer banken til å sette opp renten etter 1 år eller 2? Hva vil da renten ligge på, gitt samme markedssituasjon som nå?

    2. Det hjelper lite med en rente på 2 %, hvis det koster 5000 kr å etablere lånet og 50 kr hver gang du betaler (termingebyr) på lånet. Spør hva den effektive renta blir og bruk denne til å sammenligne rentesatser på f eks https://www.finansportalen.no/bank/lan-til-bilbatmccaravan/

  • Kjøring til barnepass
    Publisert

    I skattebilaget skriver dere at hvis besteforeldre passer barna, kan du trekke fra kjøring til og fra. Min kone er langtidssykemeldt, og vi får kontantstøtte. Barnet vårt har måttet være hos besteforeldrene hver gang jeg har vært på jobb. Så det blir jo mye kjøring i løpet av året. Gir det fradrag?

    Jan

     

    SVAR: Ja. Kontantstøtten er skattefri og hindrer dere ikke i å søke foreldrefradrag. I post 3.2.10 Foreldrefradrag kan dere søke fradrag for utgifter til pass og stell av barn. Fradraget er inntil 25 000 kroner for ett barn. Eksempler på utgifter som gir fradrag er barnehage, SFO, praktikant, dagmamma, etc. Så lenge dere ikke har «brukt opp» fradraget, kan dere sette opp utgifter for kjøring til barnepass, eksempelvis til besteforeldre. Da kan dere sette opp antall km ggr. antall dager ggr. 1,56 kr per km (2019). Eksempel: Bestefar bor 10 km fra hjemmet og passer barnet i 100 dager.: (2 x 10 km) x 1,56 x 100 = 3120 kroner i fradrag.

  • Får jeg reisefradrag?
    Publisert

    Har flyttet ut på landet og må bruke bil til og fra jobben siden kollektivt reisetilbud er så elendig. Kan jeg føre opp et høyere reisefradrag enn de som tar bussen?

    Ida

     

    SVAR: Nei, dessverre. Du kan bare trekke fra 1,56 kroner per kilometer uavhengig av om du tar buss, kjører egen bil, sykler eller sitter på med andre. Dersom samlet årlig reisestrekning overstiger 35 000 kilometer, synker satsen til 70 øre for de overskytende kilometerne, med mindre du kan dokumentere høyere kostnader.

Blogg

  • Hva synes du om «BSU 2» produkter?
    Publisert

    Mange banker tilbyr i dag en slags tilleggs BSU-ordning, kalt «BSU 2» eller lignende. Ordningen har blitt kritisert av Konkurransetilsynet (om jeg husker rett) fordi den vanskeliggjør bankbytte. Jeg opplevde selv «utfordringer» ved å overføre «BSU 2» til en ny bank. Jeg fikk beskjed av min daværende bank at det kun lot seg gjøre ved at jeg måtte godta et staffegebyr på 5% av beløpet på min «BSU 2» konto. Men jeg var i den heldige situasjonen at jeg hadde allerede kjøpt meg en bolig, og kunne dermed heller betale ned på boliglånet (i ett jafs) i min daværende bank med «BSU 2» pengene, og deretter flytte mine resterende kontoer til min nye bank. Slik slapp jeg unna straffegebyr. Men situasjonen ville jo ha vært annerledes om jeg ikke allerede hadde kjøpt en bolig da jeg ville foreta bankbyttet. Jeg leser at mange økonomer anbefaler sparing i «BSU 2». Hva er dine tanker rundt dette, siden det kan skape utfordringer ved bytte av bank?

    Hei Marianne

    Du kan jo fritt velge andre banker, selv om du lar BSU2-en ligge igjen i din gamle bank. Som regel er ikke den nye banken din så nøye på at du har overført absolutt alle spare- låne og lønnskonti fra din gamle bank for å akseptere deg som kunde. Men det er likevel en klar ulempe ved å velge BSU2, at du ikke kan flytte disse pengene så fritt som andre sparepenger. Men den svært gode renten på denne kontoen, overstiger ulempene, etter min vurdering, så jeg ville nok valgt BSU2 hvis jeg allerede har fylt opp årlig kvote på min vanlige BSU-konto og er rimelig sikker på at jeg skal bruke disse pengene på et boligkjøp om ikke altfor lenge.

Bolig

  • Hvorfor kutter ikke bankene renta på byggelån?
    Publisert

    Hvorfor kutter ikke bankene renta på byggelån, nå som renta har stupt som kraftig?

     

    Svar: Godt spørsmål! Jeg mistenker nok at en del banker vil knipe inn på marginene på låneprodukter som ikke blir så ofte rangert, slik som byggelån, topplån, hyttelån etc. Der er konkurransen langt svakere. Derfor er det spesielt viktig at man er litt frempå, ringer banken for en forklaring. Ofte kan det være nok, og spesielt hvis du i forveien har sjekket hvilken rente du kan få i andre banker på byggelån

  • Hvilken type bolig bør jeg kjøpe?
    Publisert

    Jeg ser litt på boliger og sendte også et spørsmål til deg for noen dager siden. Jeg lurer på om du kunne skrive litt om bolig? Jeg er ikke så opptatt av boligen utenom det å ha tak over hodet, og jeg tror det må være flere som meg, selv om jeg har forstått det slik at for veldig mange nordmenn er bolig veldig viktig som en måte å uttrykke identitet på ( stemmer det?). Men hvis man nå går utifra at man vil kjøpe bolig bare fordi man må ha et sted å bo: tak over hodet, ikke for mye støy og ikke så mye vedlikehold. Det er så mange leiligheter å velge mellom og ulike eierformer, borettslag, aksjeleilighet, selveier og husleien kan variere mye, og så har man dokumentavgift. Hvordan lage en beregning på hvilken leilighet som er den økonomisk beste alle de økonomiske forhold tatt i betraktning?

     

    SVAR: Takk for interessant problemstilling. Ja, jeg har planer om å legge ut en artikkel om forskjeller mellom selveier og borettslag snart. En av de store fordelene med andelsleilighet, er at man slipper med et langt lavere gebyr ved kjøp enn selveier, hvor man må ut med 2,5 % dok.avg. Merk imidlertid at hvis du kjøper en helt ny leilighet, vil normalt dok.avgiften være laaangt lavere.

     

    Når det gjelder forskjeller i husleie. Merk at dette er ofte pga at du betaler ned fellesgjeld via husleien. Det viktigste er å skrelle vekk slike ting, å se på hva du egentlig betaler av fellesutgifter som vaktmester, bredbånd, kommunale avgifter etc. Også her kan det være store forskjeller. Kanskje har sameiet eller borettslaget store fellesarealer som må vedlikeholdes, men som for deg er uinterssante, som svømmebasseng eller bakgård etc.

  • Lønner det seg å nedbetale fellesgjelden på leiligheten?
    Publisert

    Lønner det seg å nedbetale fellesgjelden på leiligheten?

     

    Hei!

    Det avhenger blant annet at renta på fellesgjelda. Som regel har den vært lavere enn den boligrenta som man har kunnet fremforhandle på egen boliggjeld. Men det fins også mange eksempler på dårlige renteavtaler i borettslag.

    Noen trekker frem at en lav fellesgjeld virker mer attraktivt for potensielle kjøpere ved salg. Men, husk at en kjøper av en andel med nedbetalt fellesgjeld, vil måtte finansiere mer av totalkostnaden ved kjøpet selv. Ok for kjøpere med god egenkapital, men har du lav egenkapital eller begrensede muligheter for å få personlig lån, vil lav fellesgjeld kunne ha motsatt effekt. Er dette en typisk førstegangskjøper-leilighet, ville jeg nok prioritert egen gjeld fremfor fellesgjeld.

  • Er 3,95 % rente på Seniorlån godt nok?
    Publisert

    Angående seniorlån, jeg har fått nedsatt rente til 3,95%, gjeldende ifra 30.06. Synes du dette er godt nok med tanke på nullrente i fra Norges bank? Jeg har seniorlån i BNbank, vi med pensjoner på 400.000,- og lavere får ikke vanlige boliglån. Har ingen gjeld bortsett fra seniorlånet, men sitter på en stor enebolig gjeldfri på 8 millioner, ville gjerne ha noen gode råd ifra deg.

     

    Hei!

    Nei, det er ikke godt nok. Vanlig boligrente for lån under 2 mill innenfor 50 % av sikkerhet i BNbank er 1,89 % nom, dvs over 2 prosentpoeng lavere. Slike seniorlån har alltid vært priset høyere enn ordinære boliglån. Det skyldes blant annet noe høyere kostnader til administrasjon av ordningen, samt at man låner ut penger til dem som vanligvis har dårligere kredittscore grunnet lav pensjon. Imidlertid har man svært god sikkerhet for lånet, noe som deres eksempel viser. 3,95 % er bankens listepris for produktet, og jeg tviler nok på om denne banken lar deg prute ned renta, men det er mulig å prøve, ved å vise til at de altså tilbyr rente på 1,89 % for andre kunder med god sikkerhet. Du kan flytte lånet, men da må det gjøres til en annen bank som tilbyr Seniorlån og utvalget er ikke like godt som for vanlige boliglån. Enkelte av disse bankene, som Sparebanken Vest, har i tillegg regler om at de kun tilbyr lånet i sitt lokale nedslagsfelt. Derfor blir også rentekonkurransen så som så.

     

    Alt i alt er Seniorlån er godt produkt fordi det kan gi bedre likviditet til kunder med god sikkerhet, men lav pensjon, siden man ikke må betjene lånet forløpende, slik som for ordinære lån. Ulempen er, slik ditt eksempel viser, at rentedifferansen har vokst seg litt stor med årene.

  • Bør jeg investere i utleiebolig?
    Publisert

    Jeg vurderer å investere arv i en utleiebolig i Oslo som min datter ved voksen alder kan overta. Da vil antagelig skatt på fortjeneste bli krevet, vil man unngå dette hvis man selv flytter i utleiebolig og overdrar primærbolig til datter? Hva er ditt synspkt på å investere i utleiebolig kontra aksjer/fond i dette overopphetede boligmarkedet? Mvh Usikker investor

    Hei!

    Jeg kjenner ikke din totaløkonomi. Derfor er det vanskelig å si hvorvidt dette er en fornuftig investering. Men, hvis du har et fonuftig nivå på øvrig gjeld, og har en fornuftig diversifisering på sparepengene dine, er jeg positiv til å kjøpe utleiebolig, selv i et opphetet marked som Oslo.

    Når det gjelder skatt på gevinst, er det helt riktig at denne blir beskattet hvis du eller din datter selger boligen. Men hvis for eksempel din datter flytter inn i denne leiligheten når hun har overtatt den, og bor der i 12 mnd, blir hele gevinsten skattefri. Det kan bli noen lønnsomme 12 måneder!

    Hallgeir

  • Kjøpe en leilighet i Bergen for student?
    Publisert

    Vi har en datter som studerer i Bergen, hun har til høsten 4 år igjen av studiet. Vi tenker på å kjøpe en tre-roms, hvor hun kan leie ut et rom. Antatt leie inntekt pr. mnd er ca kr 5000. Vi bor i dag i en enebolig og har i tillegg en leilighet i Oslo sentrum, som to av våre barn deler med to andre. Vi har gjeld på ca 1,35 mill. Har også ca 1,6 mill i banken. Samlet bruttoinntekt er på 2mill. Hva er ditt råd? Bør vi kjøpe eller skal hun fortsette å betale over kr 6000 i mnd for et rom i et bofelleskap med 6 andre?

    Hei

    Ut fra det du beskriver, har dere en solid økonomi med positiv netto finansformue. Det kan derfor virke fornuftig å kjøpe en slik leilighet med rom for ekstra utleie. Hvis det skulle vise seg å bli en pen verdistigning på boligen, kan dere vurdere om den skal overdras til deres datter slik at hun kan bo der det ekstra året som kreves for at gevinsten skal bli skattefri.

  • Publisert

    Jeg ville være takknemlig for noen gode råd angående investeringer, sparing og evt. nedbetaling av gjeld. Vi er et ektepar i en alder av 81 og 76 år med en forholdsvis romslig pensjon til sammen, så lenge vi er to som får utbetalt pensjon. Vi har enn enebolig med en takst på ca 3,5 millioner kr og en gjeld 900 000,- kr. Banksparekontoen er 1,5 millioner kroner og investeringene våre i fond og aksjer lyder på ca 900 000,- kr. Spørsmålet blir da om det vil lønne seg å nedbetale gjelden av de oppsparte midlene i bank/investeringer? Jeg tenker da på gjelden som er fradragsberettiget i selvangivelsen. Noen alternative råd angående pengeplasseringer i forhold til bank ville jeg også se fram til også med hensyn til vår begrensede tidshorisont.

    Hei Gunnar!

    Jeg ville nok brukt av de oppsparte midlene til å betale ned hele boliggjelden. Jeg vil anta at boligrenta ligger 0,5 – 1 prosentpoeng over sparerenta på bankkonto, og dere vil også etter denne nedbetalingen ha en god buffer i oppsparte midler. Jeg ville nok sett på hvordan fordelingen på aksjer/fond er. Hvis dere har mye spart i rene aksjer, og eventuelt rene aksjefond, kan det være en ide med en gradvis utfasing ved at dere selger litt om litt og overfører til rentefond eller andre spareformer med lavere risiko, som følge av deres begrensede tidshorisont, som du skriver. Det kan være lurt å ta en samtale med banken om disse temaene, de kan håndtere det praktiske rundt et slikt nedsalg

  • Ok å droppe avdrag en stund?
    Publisert

    Hei Jeg bor i selveierleilighet og har ca. 2 millioner l i lån, leiligheten har markedsverdi på ca. 3,2 millioner. Jeg er mellom jobber, og kunne tenke meg å ha minst mulig utgifter en periode på noen måneder, opp til et år. Er det veldig nøye om en betaler ned hele boliglånet mens en lever, når en ikke har barn som skal arve? Jeg kommer til å testamentere leilighet og gjeld til veldedig formål, er planen. Synes det er flaut å spørre banken om dette, i tilfelle de oppfatter meg som en useriøs kunde. Blir glad for ditt råd.

    Hei Astrid!

    Det er helt ok og ganske vanlig å be om avdragsfrihet i perioder av livet. Du har mer enn god nok «buffer» i form av ledig sikkerhet i din bolig, dvs at du har et lån som bare er ca 60 % av markedsverdien. Siden du ikke har arvinger, har du jo et mindre incitament for å nedbetale boligen. Det skjønner banken svært godt, og de har som regel vært gjennom lignende problemstillinger før. De vi overhodet ikke oppfatte deg som en useriøs kunde.

  • Kan jeg selge oppussingsobjekt skattefritt?
    Publisert

    Hei. Desember 2014 kjøpte jeg et oppussingsobjekt som jeg pusset opp for å bo i flere år. I august kom jeg inn på en skole i utlandet jeg ikke hadde regnet med, og måtte selge boligen med en gevinst på 770.000 etter fratrukket alle kostnader inkl. egenarbeid. Er det noen skattemessige fordeler jeg har enten som student eller fordi jeg «måtte» flytte? Eventuelt noen andre grunnlag? Mvh Student i utlandet

    Hei

    Du kan i visse tilfeller påberope deg såkalt botid i en bolig selv om du ikke kan bo der selv, grunnet f eks jobb eller studier i utlandet. Da foreligger det såkalt brukshinding. Det betyr til og med at du kan leie ut boligen, men likevel opparbeide deg botid, slik at gevinsten blir skattefri (må ha minst 12 mnd botid i siste 24 mnd). Forutsetningen for at ikke-bruk skal regnes som botid er at du verken kjente eller burde kjent til brukshindringen ved kjøpet av eiendommen.

    Men i og med at du allerede har solgt, og jeg antar at du ikke bodde der i perioden før du solgte den, blir det dessverre skatt på gevinsten og ingen flere fradrag for kostnader (mekler, egenarbeid etc) enn de du selv nevner.

  • Selvangivelsestips etter samlivsbrudd ?
    Publisert

    Jeg vil gi et godt tips til alle som har vært gjennom samlivsbrudd ifjor med felles huslån som ble avsluttet og gjort opp (salg eller refinansiering/kjøpe ut den andre). Det er bare den personen i samboerforholdet som sto som hovedlåntaker (selv om man betalte 50/50 av lånet) , som får dette oppgitt til og i selvangivelsen (til fradrag). Den andre bør spørre om tallene fra banken eller eksen, og føre opp sin del av gjeldsrentene på selvangivelsen! For min del medfører det at jeg får 4000 kroner mer igjen på skatten. Dette har jeg ikke sett noe sted som tips til hva man bør sjekke før man skriver selvangivelsen. Kan du si noe om det og andre «feller» for eks-samboere? På forhånd takk.

    SVAR:  Det er helt riktig og et godt tips! Selv om man i fjorårets selvangivelse opplyste om at rentene og gjelden var fordelt på to personer, er det slett ikke sikkert at det i år er fordelt slik. Sannsynligvis er det også i år ført opp på bare den ene. Denne fellen kan for øvrig oppstå både som ektefelle og samboer.

    Dersom man er i et forhold og har felles økonomi, har dette ikke så mye å si. Fradraget blir det samme uansett, selv om f eks den som er oppført med gjeld og renter tjener langt mindre enn den andre. Har man separat økonomi bør man fordele dette riktig seg imellom. Hvis ikke får den ene parten langt mer igjen på skatten enn hun/han skulle ha fått, på din bekostning. Og har det skjedd et samlivsbrudd, vil du naturlig nok ha enda mer å vinne på å fordele dette riktig i selvangivelsen (evt kan du også her gjøre dette opp mellom dere etter skatteoppgjøret ved å beregne hvor mye rentefradrag du gikk glipp av )

  • Kjøpe bolig sammen?
    Publisert

    Jeg planlegger å kjøpe leilighet sammen med kjæresten min når vi er ferdig å studere til sommeren. Jeg har spart opp nesten 1 million, mens hun kun har spart opp rundt 50.000. Vi ønsker i prinsippet å eie 50-50 da kostnader ved vedlikehold, oppussing etc. blir enklere. Hvordan bør dette gjøres?

    SVAR: Det er fornuftig at dere eier 50/50. Det vil sannsynligvis føre til mindre slitasje på økonomien i parforholdet og sørge for at begge får ta del i en evt videre prisoppgang. Hvis dere f eks kjøper en leilighet til 3 mill, vil det si at du bare behøver å låne 500 000, mens hun låner 1 450 000. Eierandelen står altså i forhold til hvor mye dere setter inn i boligen, uavhengig av om dette er lånefinansiert eller egenkapital.

    Om hun derimot får aksept for et lån på 1 450 000 med bare 50 000 i egenkapital, er en annen skål, og er noe dere må ta opp med banken. Det er mulig at den vil ønske en løsning med deg som ansvarlig for deler av hennes lån, siden du har mer enn nok egenkapital for å tilfredsstille egenkapitalkravet på 15 % totalt. Men dette bør dere snakke med banken om

    Hallgeir

  • Hvordan beregnes botid?
    Publisert

    Jeg har botid i leilighet fram til ultimo juli for å unngå gevinst av salg. Planen er å kjøpe leilighet i Oslo hvor jeg har kontor. Jeg pendler pt. fra Vestfold noen dager i uken. Kan jeg kjøpe leilighet i Oslo før botiden er oppfylt og ha den som leilighet nr. 2? Eller må jeg vente til botiden er oppfylt. Jeg er usikker på rekkefølgen og vil nødig miste gevinst av salg.

    SVAR: Ja, med hensyn til botid skal det gå greitt å eie flere leiligheter, såframt du faktisk bor i leiligheten som du skal opparbeide deg nok botid i. Men hvis du selger den andre leiligheten etter 12 mnd, vil en evt gevinst bli skattepliktig, siden du bare har eid den i 12 mnd, og ikke bodd der (kravet til skattefrihet er at du har eid OG bodd i boligen i minst 12 av de siste 24 mnd).

    Men pass på at du ikke tråkker feil når boligen legges ut for salg. Skjæringsdatoen er nemlig den datoen du har inngått bindende avtale om salg. Det vil normalt si samme dag som du aksepterer høyeste bud. Det er altså uvesentlig om kontrakten underskrives først noen uker senere, eller at den nye eieren overtar boligen flere måneder etterpå. Det er datoen for akseptert bud som gjelder.

    Hvorvidt kjøpet har konsekvenser for din evt pendlerstatus, tror jeg heller ikke, men her sitter jeg ikke med nok info fra deg. Uansett ville jeg rådet deg til å be om råd fra ditt ligningskontor, så er du helt sikker, siden du da kan gi mer utfyllende informasjon.
    Hallgeir

  • Eie eller leie? Hva lønner seg?
    Publisert

    Jeg flytter til Oslo denne høsten for å begynne å studere og står da overfor et dilemma angående bosituasjonen min. Alternativene er å leie en leilighet kontra å ta opp et boliglån. Jeg har nok egenkapital til å ta opp et boliglån, men vet ikke hvor lønnsomt dette vil være i lengden når leieprisene er så lave som de er. Hva ville du anbefalt meg?

    SVAR: Eie slår fortsatt leie, iallfall i min kalkulator, selv om boligprisene i Oslo har steget såpass markant de siste årene og leieprisene ikke helt har fulgt opp. Men det er en del kostnader ved å kjøpe og selge bolig: meklerkostn, annonsering, evt dok.avg etc. Du bør derfor iallfall ha over tre års perspektiv på handelen, helst over fem, for at det skal lønne seg, med mindre vi får en videre prisoppgang. Jeg kjenner heller ikke godt nok din totaløkonomi, hvor lett du kan få jobb i bransjen du utdanner deg til etc. Det er derfor mange ting som taler for å leie, og jeg tror du skal ta en tur til banken for å få avklart alle sider med spørsmålet knyttet til akkurat din økonomi i årene fremover.

  • Hvordan få råd til interiør etter kjøp?
    Publisert

    Har kjøpt meg første bolig og tar over om noen måneder. I mellomtiden må jeg spare 11000 hver måned for å få klart egenkapitalen. Deg vil bety at jeg har lite penger igjen når jeg skal ta over boligen til å handle inn møbler, tv og slikt. Eier ingenting fra før av. Er det mulig å høre med banken om å få økt lånet til å kunne handle alt av hvitevarer, tv, sofa og slikt? Eller er det like greit å ta betalingsutsettelse / nedbetaling gjennom de ulike selskapene som de forskjellige butikkene tilbyr?

    Hei Mia

    SVAR: Hvis du fortsatt klarer å sette av 11 000 kr i måneden etter at du har spart opp nok egenkapital og overtatt boligen, kan du forsåvidt inngå en slik betalingsutsettelse med en butikk. Du får gjerne 9-12 mnd rentefri betalingsutsettelse, og har nok spart opp mer enn nok til å «cashe» ut summen før rentene begynner å løpe. Jeg ville imidlertid hørt med banken om det er mulig å få økt lånet og hvor mye det evt kan koste i form av gebyrer etc, og sammenligne med «butikk-alternativet»

  • Salg av fondsandeler eller låne mer ?
    Publisert

    Vår datter skal snart etablere seg med sin første bolig. Vi ser for oss å hjelpe henne. Tenker en modell hvor vi betaler 1/3 av kjøpesummen. Når hun er i stand til å stå som 100 % eier går vi ut som eiere. Vi sitter med fondsandeler for ca.1.6 mill og sparer 13.500 pr med i fond. Bør vi innløsning fond og flytte noen av investeringene over i hennes bolig eller låne vår andel av hennes bolig ? Har omkring en mill. i lån i dag og inntekt felles på 1.3 mill. Sitter på boliger verdt 7.5 mill.

    Hei Hans!

    Jeg må ta et forbehold om at jeg ikke kjenner hele deres privatøkonomi, men ut fra det du skriver, ville jeg nok økt deres forholdsvis beskjedne lån i stedet for å selge andeler. Salget vil sannsynligvis utløse en gevinstskatt, du sparer en del på å heller utsette denne skatten. Men først og fremst begrunner jeg dette i at dere har en forholdsvis lav gjeld i forhold til inntekt og boligverdier. Det bør være mulig å øke lånet innenfor dagens låneramme uten å måtte betale nye gebyrer. Hvis banker krever dette, ville jeg vurdert å sjekke betingelsene i andre banker og forhandlet med dem om å nulle gebyret

  • Kjøpe foreldrene sin leilighet?
    Publisert

    Mine foreldre eier en leilighet på grunerløkka som er verdt ca 6,3mill. De kjøpte denne selv for 4,3mill for noen år tilbake. De har nå tenkt å gi denne til meg. Er det lovlig å bare gi den til meg, eller må jeg kjøpe den til markedsspris? Takk for svar!

    Hei Studenten!

    Nei, det er helt lovlig å gjøre slik dere planlegger. De gir jo avkall på en gevinst på 2 mill, pluss det de betalte for boligen, med mindre du skal overta deres evt lån på boligen. Uansett: Tidligere ville du måtte betale arveavgift av gaven/arveforskuddet men arveavgiften er jo avskaffet av regjeringen, så nå er det fritt fram. Det du imidlertid skal være klar over er at du må betale gevinstskatt hvis du selger boligen før det er gått 12 mnd etter at du overtok den og flyttet inn. Da går du inn i dine foreldres sted og «overtar» deres inngangsverdi. Dvs at du må skatte av diff mellom 4,3 mill og det du selger den for, tillagt evt omkostn som mekler, annonsering, dok avg etc. Så med andre ord er det svært lønnsomt hvis du selv kan bo der så lenge at gevinsten blir skattefri

  • Inngangsverdi ved kjøp av ny bolig?
    Publisert

    Hei, Jeg har kjøpt en nybygd bolig til 2,9 millioner kroner og gjort tilvalg på 50 000 kroner. Den boligen ferdigstilles snart. Får jeg offisiell inngangsverdi på 2 900 000 eller 2 950 000 kroner? For jeg har vel egeninteresse av at inngangsverdien blir høyest mulig, med tanke på eventuell beskatning/fradrag ved gevinst/tap, senere verdivurdering o.a.?

    Hei !

    Ja, du kan nok legge de 50 000 til inngangsverdien. Jeg antar at dette er påkostninger, dvs arbeid som gjør boligen bedre enn den var, og ikke vedlikehold (bringe boligen tilbake til samme standard). Husk også at eget arbeid som du gjør på fritiden på boligen, kan legges til kostprisen, men igjen: da må det være snakk om en påkostning, ikke vedlikehold og at arbeidet utføres av en amatør, ikke en snekker/rørlegger.

  • Hva er inngangsverdien for gammel tomt?
    Publisert

    Dette gjelder en arvet tomt, ubebygd, som jeg arvet i 1974 da ingen av mine foreldre levde lenger, og jeg var 18 år. Jeg arvet tomta – på eget gnr og bnr, men det ble ikke innberettet noen «inngangsverdi». Dette er så lenge siden at jeg vet ikke om spørsmålet om skattemessig inngangsverdi var aktuelt en gang, det kan hende det kom seinere. Nå skal jeg selge tomta. Jeg håper å få en bra pris for denne tomta, men hvordan skal jeg dokumentere en «inngangsverdi» ? Det vil følges veldig urettferdig for meg hvis jeg må skatte av hele salgssummen.

    Hei

    Jeg ville sjekket med skattekontoret om det foreligger noen form for dokumenter i forbindelse med arveoverføringen. Tomten må jo ha hatt en verdi, spørsmålet er bare om dette er dokumentert. Vanligvis skal dette foreligge i arvepapirene. Jeg ville uansett hørt med skattekontoret om det er mulig å sette opp en skjønnsmessig inngangsverdi.

    Og: hvis du selger en bolig, hytte, eller tomt som du eide før 1.1.1992, kan du oppregulere inngangsverdien etter fastsatte satser. Her finner du hvor mye du kan oppregulere den med:

    http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/tema-og-fradrag/Bolig/Kjop-og-salg/Salg-mv-av-fast-eiendom/?chapter=3839

    Var verdien f eks 100 000 kroner i 1974, kan du skrive opp inngangsverdien med 130 %. Ny inngangsverdi blir dermed 230 000 kroner. Verdien kan imidlertid ikke reguleres opp så mye at det blir et skattemessig tap på salget.
    Hallgeir

  • Bør jeg kjøpe utleiebolig i Oslo
    Publisert

    Hei, Jeg skal bli samboer og kjæresten selger sin leilighet for å kjøpe seg inn i min bolig. Da har jeg mulighet til å betale ned all gjeld (kr 1,5 mill) og sette resten i bank eller fond/aksjer (kr 500 000-700 000). Men jeg vurderer å kjøpe en toroms leilighet i Oslo sentrum for utleie. Da kan jeg sette en makspris på toroms kjøpet slik at jeg får feks maks 500 000 i gjeld på denne leiligheten (makspris 2 500 000 – 2 700 000). Da vil jeg fortsatt ha gjeld på kr 1,5 mill på egen bolig. Tanken er at jeg får inntekter som kan benyttes til å betale ned gjeld og forhåpentligvis prisstigning på sikt. Hva vil du anbefale i mitt tilfelle? På forhånd takk for hjelpen 🙂

    Hei

    Jeg vet litt for lite om din øvrige økonomi til å gi et klart svar på ditt spm: hva er din inntekt, alder, barn, boligverdi, andre faste kostnader, annen sparing etc? Men en slik inv. vil bare øke ditt totale lån med 500 000 kr og hvis du er «ferdig investert» i egen bolig, dvs dere skal bo der hvor dere bor nå i overskuelig fremtid. Du har klart å håndtere lånet ditt tidligere, som antakelig var høyere, og kan fordele de løpende bokostnadene på 2, dvs du får en noe mer romslig privatøkonomi som samboer vs enslig, så basert på disse forutsetningene tror jeg ikke det er så ufornuftig å inv slik du ønsker. Du bør jo se dette mot evt inv i aksjemarkdet via et bredt indeksfond, så jeg ville nok uansett bedt om råd fra banken din, som kan se din privatøkonomi totalt sett (så lenge du husker at banken nok tjener litt mer på å råde deg til å inv lånte penger i fond vs utleiebolig)

  • Hvorfor må banken ha så høy pant?
    Publisert

    Jeg har fått lån i en bank på 10 500 000,- Nkr For å få lånet har jeg måttet gi pantbrev i eiendom for 12 950 000,-d.v.s 2 450 000,- kr mer enn lånets störrelse og således 23,33% mer. Hva kan du tenke deg er grunden til at banken krever pant over lånesummen? Bankens svar er diffuse og utsvevende og jeg forstår de ikke. Har jeg värt en dårlig forhandler?

    Hei!

    Det kan være flere grunner til at banken vil ha pantebrev som er høyere enn lånet, og det behøver absolutt ikke være negativt at de har gjort dette. En av grunnene kan jo være at du enklere kan låne deg opp på eiendommen i banken senere uten å måtte ta omveien om et nytt pantedokument. En annen grunn kan være at de sikrer en god «buffer» for sitt krav, slik at de er mer sikre på at de får pengene tilbake ved et evt fremtidig tvangssalg (selv om dette er lite sannsynlig), fremfor andre kreditorer, som må legge sitt pant etter bankens høye 1. prioritetspant.

  • Skal jeg selge ferieleiligheten?
    Publisert

    Jeg eier en ferieleilighet med min eks-mann (50/50) siden 2004, i Marbella (i sentr, ved promenaden, strand, utsikt). Kjøpte den , med alle kostnader i 2004 for 2,4 mill. Han ønsker nå å selge. Mitt svar til han var 1. ønsker å kjøpe deg ut for en rimeligst mulig penge 2. Hvis vi må selge begge to så ønsker jeg at vi venter kanskje et par år til , slik at det går litt bedre i spansk økonomi. Han vil ha et møte så fort som mulig. Mitt spørsmål er om jeg tør å ta sjansen på å kjøpe han ut, og til hvilken sum? Jeg er enslig, 58 år, to barn som har flyttet ut. Selvstendig næringsdrivende og tjener ca 700.000. Har ingen planer om å gå av tidlig med pensjon . Jeg har ingen (vanlig) pensjonssparing. 1)Eier leilighet til en verdi av ca 6 mill +) 2) eier 50 % av leiligheten i Marbella 3) Eier 50 % av en leilighet på Oslo Vest, som har en takst på 2,8 millioner. 4) Ca 350.000 i Skagen fond og DNB indeks Global 5) Ca 800.000 i Bank. 6) Har ca 970.000 Rammelån (oppad til 3 mill) Ser for meg at jeg ikke ønsker å betale han mer enn 1,5 mill. Hvor mye tør /kan jeg låne uten å slite de neste yrkesårene?

    Hei!

    Du har verdier for rundt 10 mill. 4 mill er utenom egen bolig, dvs feriebolig, utleiebolig? og 1 mill av dette er relativt likvid (bank/fond). I dag har du bare 970 000 og du kan enkelt låne opp 1,5 mill på rammelånet uten ny pant. Inntekten er også god og barna ute av redet. Så, basert på de opplysningene som du har gitt meg, og at du ikke skal pensjoneres med det første, ville jeg ikke vært altfor engstelig med å kjøpe ham ut for 1,5 mill. Jeg ville nok tatt et møte med banken din for å belyse alle forhold rundt din privatøkonomi og bla vurdert ulike typer uføreforsikringer (kritisk sykdom etc) siden du er selv næringsdrivende og derfor kan oppleve rask inntektsnedgang ved sykdom.

  • Fordele boliglån
    Publisert

    Min samboer og jeg har felles boliglån. Hvis en samboeravtale viser at han står ansvarlig for hele lånet, kan vi da sette hele lånet over på ham og trekke fra gjeldsrentene vi har betalt?

    Lene

     

    SVAR: Ja, det er den reelle avtalen dere imellom som skal legges til grunn for hvor rentefradraget skal føres. Hvis dere har felles økonomi, vil det som regel ikke spille noen rolle hvem som får fradraget. Det går bare til fradrag i nettoinntekten (22 prosent) og reduserer ikke grunnlaget for toppskatt. Men hvis all gjeld føres på den ene parten, kan den andre risikere formuesskatt (ved skattemessig formue over 1,5 mill kr). Ektefeller unngår denne fellen automatisk via skatteberegningen, men samboere bør selv passe på.

  • Fradrag for eldre hus?
    Publisert

    Jeg så at det fra nyttår er blitt slutt på en rekke skattefradrag for vedlikehold av egen bolig. Lurte på om det er noen regler for eldre hus? Er selv eier av to stk. det ene er fra 1887 og det andre fra 1919.

    Terje

     

    SVAR: Det avgjørende er ikke selve alderen på husene, men hvorvidt de er fredet/bevaringsverdige. For slike hus falt dessverre vedlikeholdsfradraget bort fra nyttår 2004/2005. Du kan sjekke med kommunen din om dine hus er innenfor denne kategorien.

  • BSU og boliglån
    Publisert

    Min ektefelle og jeg har i dag et boliglån på 850 000 kroner med 2.95 prosent i nominell rente. Vi betaler 6000 pr. måned, og lånet er nå nede i ca. 15 år. Men: Vi har fortsatt mulighet til å spare i BSU (fem år igjen for begge). Er det lønnsomt å gå ned i innbetalingssum på lånet og heller sette tilsvarende beløp inn på BSU-konto? Ivar

     

    SVAR: Ingen tvil om at det du skisserer vil lønne seg. De aller fleste bør spare maks i BSU, det vil si at de bør fylle opp BSU-kvoten (300 000) før de når aldersgrensen på 34 år. BSU-renten høyere enn lånerenten i alle banker. I tillegg får du 20 prosent skattefradrag. Selv om lånerenten skulle stige, vil BSU-renten sannsynligvis øke tilsvarende. Ergo vil det være svært fornuftig.

  • Kan jeg få pendlerfradrag?
    Publisert

    Jeg er 30 år (enslig) og har nå fått jobb i Stavanger. Oktober 2004 kjøpte jeg leilighet i Fredrikstad. Hvilke krav stilles til boforhold (losji, størrelse, varighet, selvstendig vs. uselvstendig leilighet o.l.) for at jeg skal kunne få fradrag for merutgifter i Stavanger, jeg tenker spesielt på fradrag på faktiske utgifter vedrørende losji i Stavanger (og kost og hjemreise)?

    Thomas

     

    SVAR: Siden du er enslig og har eid leiligheten i Fredrikstad i mindre enn tre år, kan ikke hybelen i Stavanger være større enn 30 kvadratmeter for at du skal bli definert som pendler og få skattefradrag. I tillegg kreves det hyppige hjembesøk.

    Tommelfingerregelen tilsier at du reiser hjem minst hver tredje helg, men ligningskontoret skal ta hensyn til eventuelle begrensninger som spesielle arbeidsforhold, svak økonomi eller sykdom. Belønningen er at du kan trekke fra husleie og andre boligkostnader i Stavanger på skatten, pluss reiseutgiftene Fredrikstad–Stavanger. Men du kan ikke lenger få fradrag for kostutgifter, siden du kan lage mat i pendlerboligen.

  • Selge mors bolig?
    Publisert

    Min mor (83 år) flyttet for over tre år siden til eldrebolig. I stedet for å selge leiligheten sin har hun leid den ut for en billig penge som akkurat dekker hennes husleie i eldreboligen. Nå får jeg høre at hun vil bli kraftig avgiftsbelagt når/dersom hun selger leiligheten. Lønner det seg å selge leiligheten fortest mulig for å unngå/redusere avgiften? Hvordan kan hun/vi best unngå å tape masse penger til staten når den en dag skal selges?

    Sønn

     

    SVAR: Nei, dere behøver ikke selge boligen fortest mulig. Hovedregelen er riktig nok at gevinst ved boligsalg er skattefritt, såframt man har brukt eiendommen som egen bolig i 12 av de siste 24 månedene før salget. Siden din mor ikke har bodd der på tre år, faller skatteamnestiet bort. Heldigvis fins unntak fra regelen: Hvis man på grunn av arbeid, helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, kan man likevel få opparbeidet botid i gamleboligen. Slike brukshindringer gir skattefri gevinst selv om man selger flere år etter at man egentlig flyttet ut. Det spiller ingen rolle at boligen blir leid ut i mellomtiden. Men kjøper man ny bolig på det nye stedet, faller unntaket bort. Dersom det var helsemessige årsaker som gjorde det nødvendig for din mor å flytte til eldreboligen, bør det være mulig å påberope seg brukshindring og dermed unngå gevinstskatt.

  • Fradrag for flytteutgifter?
    Publisert

    I fjor solgte og kjøpte jeg bolig. Jeg mener å ha hørt at man kan trekke blant annet tinglysingsgebyrer, takstkostnader fra skatten. Stemmer dette? Hva med eierskiftegebyr? Vi flyttet riktignok innen kommunen, men er det noe av flyttekostnadene som er fradragsberettiget?

    Kari

     

    SVAR: Kostnader forbundet med kjøp/salg av bolig er fradragsberettiget dersom selve salget utløser skattepliktig gevinst. Men har du bodd der selv i minst 12 av de siste 24 månedene, slipper du gevinstskatt og kan heller ikke føre opp kostnader ved salget. Eierskiftegebyr kan trekkes fra dersom fremtidig salg utløser gevinstbeskatning. Byttet du bank i løpet av fjoråret for å få lavere rente, kan refinansieringskostnader som ny takst og nytt tinglysingsgebyr, trekkes fra. Flytteutgifter kan trekkes fra, i likhet med andre jobbrelaterte utgifter som arbeidstøy, verktøy, faglitteratur, etc. Men flytteutgiftene må ha sammenheng med overtakelse av ny stilling. Uansett må de samlede kostnadene overstige minstefradraget på 100 800 kroner. Har du brukt mer i fjor, kan du benytte post 3.2.2 Fradrag for faktiske kostnader.

  • Ta ut BSU gradvis?
    Publisert

    Kan jeg ta ut litt og litt av BSU-pengene, eller må jeg ta ut alt på en gang?

    Siv

     

    SVAR: Du må gjerne fordele uttakene over flere år, men det må være knyttet til boligformål, som for eksempel nedbetaling av boliglån. Men selv om du bare tar ut et lite beløp fra kontoen, mister du retten til fortsatt sparing med skattefordel. Derfor bør du ikke røre kontoen før du har fylt opp BSU-kvoten eller må avslutte BSU-sparingen av andre grunner (alder etc.). Husk også at uttaket skal brukes til boligformål innen utgangen av det året du har foretatt uttaket.

  • Skatt på utleie?
    Publisert

    Jeg har planer om å sette opp to boliger for leie ut. I og med at jeg ikke skal bo i dem selv, går jeg altså glipp av skattefordelen med å leie ut. Hvor mye skatt må man betale av leieinntektene? Hvor mye kan man trekke fra i renteutgifter? Blir leieinntektene å regne som vanlig lønnsinntekt, og skattes de deretter?

    Bård

     

    SVAR: Nei, heldigvis beskattes bare netto leieinntekter med 22 prosent, etter fradrag for relevante utgifter som møbelslitasje, strøm, forsikringer etc. Du skal sette opp et enkelt utleieregnskap når du leverer selvangivelsen. På www.skatteetaten.no kan du finne et skjema som du skal legge ved selvangivelsen ved utleie av fast eiendom (RF 1189, årsoppgjør ved utleie av fast eiendom). Det sier også noe om hvilke utgifter du kan trekke fra. Renteutgiftene trekkes imidlertid ikke fra i dette regnskapet, men føres i den vanlige posten for renteutgifter i selvangivelsen. Du kan føre opp alle renteutgifter i selvangivelsen, det gir 22 prosent fratrekk i skatten.

  • Boligkjøp i Danmark
    Publisert

    Jeg skal flytte til Århus for å ta en Master. Vil i denne anledning kjøpe en leilighet, for å selge igjen om cirka to år. Hvilke vanskeligheter kan dette by på med tanke på gebyrer og skatt? Er dette noe du vil anbefale?

    Hilde

     

    SVAR: I enkelte land er kostnadene ved å kjøpe og selge bolig mye høyere enn i Norge. Ved kjøp av for eksempel en leilighet til 800 000 kroner i Norge, må du forvente å betale 50 000 kroner i kjøps/salgskostnader (dokumentavgift, lånegebyrer, annonser, meglerkostnader etc.). Dette er faste kostnader som er uavhengige av eiertid. Har du bare to års eiertid, vil disse kostnadene veie tyngre enn ved vanlige boligkjøp. Sett opp et regnestykke hvor du tar med alle momenter: de faste kostnadene, vedlikehold, rentekostnader, eventuell bolig- og eiendomsskatt og sammenlign dette med å leie i to år.

  • Gir brukshindring lavere skatt?
    Publisert

    Jeg må flytte til England på grunn av jobben. Bør jeg selge huset hjemme i Bergen innen ett år for å unngå skatt av gevinsten?

    Pål Erik

     

    SVAR: Nei. Gevinst ved salg av bolig er skattefri dersom du har bodd i boligen i ett av de siste to årene. Du slipper imidlertid tolvmånedersregelen hvis det foreligger såkalt «brukshindring». Det vil si at du måtte flytte på grunn av ny jobb, utdannelse, dårlig helse eller du ble lagt inn på institusjon. Forutsetningen er at du ikke kjente tilbrukshindringen da du kjøpte boligen, og heller ikke kjøper ny bolig på det nye stedet. Du kan til og med leie ut gamleboligen din i flere år.

  • (3) Øke huslånet?
    Publisert

    Vi har nettopp fått ny takst på huset og kan nå låne det opp med 150 000 kroner og fremdeles ligge under 60 prosent. Vi refinansierer og bytter bank. Lånet skal brukes utelukkende til oppussing av huset. Synes du dette er en fornuftig investering? Vi har romslig økonomi.

    Gunn

     

    SVAR: Skattemessig er det iallfall gunstig. Selv om oppussingen øker boligens verdi med mer enn 150 000 kroner, slipper du skatt på hele gevinsten dersom du har bodd i boligen i ett av de siste to årene før salg. Husk også at du kan trekke fra utgifter ved refinansiering på skatten hvis det fører til lavere rente.

  • Hvordan funker BSU?
    Publisert

    Hvor lenge kan man spare på BSU (aldersbegrensninger) og hvor stort beløp er maksimalt i løpet av alle åra?

    Hilde

     

    SVAR: Du kan spare til og med det året du fyller 33 år. Du kan sette inn inntil 25 000 kroner årlig og totalt 300 000 kroner. Merk at vi her snakker om innskudd på maks 300 000 kroner. Saldoen på BSU-kontoen kan jo vokse seg over 300 000 kroner som følge av rentene. Men du kan likevel sette inn penger inntil innskuddsgrensen er nådd.

  • Får jeg BSU-fradrag?
    Publisert

    Skal kjøpe leilighet og bruke BSU-kontoen. Har ikke satt inn de 25 000 kr i år. Får jeg likevel fullt skattefradrag dersom jeg setter disse inn på denne kontoen, for deretter å avslutte kontoen i forbindelse med kjøpet?

    Jeanette

     

    SVAR: Nei, men dersom du kan vente med å avslutte kontoen til etter nyttår, får du skattefradrag for årets innskudd. Jeg vil ellers anbefale deg å spare opp BSU-kvoten på 300 000 kroner før du avslutter kontoen. Selv om det betyr høyere lån noen år framover, vil det mest sannsynligvis svare seg fordi du får et svært høyt skattefradrag (20 prosent) på innskuddene, og en veldig god BSU-rente. La din bankrådgiver regne ut hva du vil tape/tjene på dette for dine låne- og BSU-beløp.

  • Vannskade
    Publisert

    Etter vannskade på bad som følge av dårlig entreprenørarbeid, fikk jeg utbetalt 50 000 kroner i erstatning. Må jeg betale skatt av erstatningen?

    Ivar

     

    SVAR: Nei da, det slipper du.

  • Må jeg skatte av boligsalget?
    Publisert

    Jeg har solgt min bolig, der jeg bodde i ca. 10 år. Hva slags utgifter kan jeg føre på selvangivelsen? Jeg betalte 50 000 kroner til megleren på boligen jeg solgte, og 40 000 kroner på den jeg kjøpte.

    Temru

     

    SVAR: Du kan dessverre ikke føre noen av utgiftene i forbindelse med salget i selvangivelsen. Siden du opplyser om at du selv har bodd i boligen før salget, er den sannsynligvis prosentlignet. Det gir null gevinstskatt, dermed kan du heller ikke føre opp kostnader. Når det gjelder kjøpt bolig: Du kan uansett ikke føre opp meglerkostnaden i årets selvangivelse. Dersom boligen er regnskapsliknet når du siden selger den, kan du trekke fra en del utgifter. Det kan jo hende at du leier den ut i et par år før du selger den. Men bor du i den selv før du selger den, blir det samme svar som for boligen du solgte i fjor.

  • Skatt på leieinntekter?
    Publisert

    Hvis man bygger et nytt hus og leier ut hele huset de første årene, er dette lov? Hvor mye skatt må man betale på leieinntektene?

    Lars

    SVAR: Ja, det er fullt lovlig, men du må betale 22 prosent skatt av overskuddet, dvs. leieinntekter minus kostnader som strøm, vedlikehold, slitasje møbler etc. På www.skatteetaten.no kan du finne et skjema som du skal legge ved selvangivelsen ved utleie av fast eiendom (RF 1189: årsoppgjør ved utleie av fast eiendom). Det sier også noe om hvilke utgifter du kan trekke fra.

  • Skifte BSU-bank
    Publisert

    Jeg har BSU-pengene i Sparebanken Sør, men har lest at de ikke gir særlig god rente. Er det mulig å skifte bank eller er pengene låst fordi man kan jo ikke røre BSU-pengene før man skal kjøpe bolig?

    Runa

     

    SVAR: Det er riktig at man ikke kan bruke BSU-pengene til annet enn boligformål. Ellers må du tilbakebetale skattefradragene som du har nytt godt av. Men du står helt fritt til å flytte selve kontoen. Du kan sammenlikne rentesatser på nettstedet norskfamilie.no eller finansportalen.no. Det enkleste er å ta kontakt med din nye bank, så ordner den resten.

Forsikring

  • Hvilke forsikringer bør en familie ha?
    Publisert

    Hei Hvilke forsikringer mener du er nødvendige for en familie på 3 som bor i en enebolig og har 1 bil. hvilke forsikringer ser du på som «must have» og hvilke er «nice to have»?

    Hei!

    Must have: Boligforsikring (med innbo), ansvarsforsikring bil, uføreforsikring.

    Nice to have: Barneforsikring, reiseforsikring. bilkasko. Sistnevnte er avhengig av verdien og alder på bilen deres. Tommelfingerregelen er at dere nok klarer dere med delkasko hvis verdien er under 50 – 100 000. Har dere en ny bil er nok bilkasko must have. Avhengig av boligens alder, geografi og beskaffenhet, kan dere også vurdere evt tilleggsforsikringer til boligforsikringen – som sopp og råtedekning.

    En uføreforsikring bør tilpasses den inntekten og gjelden dere har, slik at dere kan beholde bolig og bil selv om en av dere skulle bli varig arbeidsufør. Når det gjelder reiseforsikring er behovet avhengig av hvor mye og hvor dere reiser. Gjør dere bare noen sjeldne reiser i Norden eller EU, kommer dere langt med et europeisk trygdekort. Bestiller dere reisen med kredittkort, ligger det oftest en reiseforsikring ”inkludert” i transaksjonen. Men jeg anbefaler likevel familier ofte å velge et helårs familie-reiseforsikring, for enkelthetens skyld.

  • Har DNB Saga en god livsforsikring?
    Publisert

    Hei! Kan du gi en vurdering av tilbudet om gruppelivsforsikring fra DnB, se link under https://www.dnb.no/privat/forsikring/livsforsikring/saga-gruppeliv.html

    Hei

    DNB reklamerer med at Saga gruppeliv gis med 50 % rabatt sammenlignet med kjøp av en individuell livsforsikring. Det virker svært gunstig, men jeg ville uansett først sjekket hva jeg kan få via gruppeliv- og kollektive avtaler gjennom ditt fagforbund eller annen organisasjon som du er medlem av. Det er godt mulig at tilbudet der vil være enda bedre.

  • Dyr livsforsikring?
    Publisert

    Vi er samboere, og banken rådet oss nylig til å tegne hver vår livsforsikring der vi forsikrer hverandres liv (krysstegning). Men det virker som om det er dyrere enn en vanlig forsikring, hvor vi setter hverandre opp som begunstiget?

    Ane

     

    SVAR: Det er riktig at det kan være litt dyrere, men det kan det være verdt. Samboere arver aldri hverandre. Derfor kan det være fornuftig å sørge for at man ikke må flytte fra boligen dersom den ene faller fra. En krysstegnet livsforsikring gjør at du slipper å betale arveavgift, i motsetning til hvis du bare setter samboeren din opp som begunstiget. I tillegg til forsikring kan det være lurt å sette opp gjensidig testament.

Hverdagsøkonomi

  • Får vi penger tilbake for flyseteavgift?
    Publisert

    Hei, vi har kjøpt og betalt flytur til Hellas med Lilleput Reiser, og fått billett. Turen har avgang 18.juni. Vi skal fly charter med SAS. Vi har i dag fått varsel om at vi vil bli avkrevet flyseteavgift, og få en tilleggsregning på dette. I reisevilkårene står det bl.a.: Prisforhøyelser kan bare foretas som følge av nye eller økede skatter og avgifter…som arrangøren ikke har rådighet over eller burde ha forutsett. Denne avgiften har vel vært varslet en god stund nå. Kan vi nekte å betale?

    Hei eknus!

    Svært godt og aktuelt spørsmål! Det er riktig at avgiften har vært varslet, men det har jo i en tid hersket tvil og både dato for ikraftsettelse og selve nivået på avgiften. Det ble endelig bestemt av Finansdepartementet i midten av mai . Sånn sett har muligens charterselskapet sitt på det tørre. De kunne jo ikke kreve penger på forhånd for en avgift som ikke var endelig bestemt, selv om det var nokså klart at den ville komme. Jeg ville henvendt meg til Forbrukerrådet for å høre om de kommer til å følge opp denne og lignende saker overfor næringen. Det er nok mange som er i samme bås som dere.

    Hallgeir

  • Har du noen gode sparetips?
    Publisert

    Hei Hallgeir. Har du noen tips hvordan kan man redusere sitt dagligforbruk? Er det noen sum som man kan spare ved å velge de billige alternativene av varer eller tjenester?

    SVAR: Sjekk nettbanken hvordan ditt forbruk er per mnd. De fleste banker har en slik funksjon: «Ditt forbruk» eller lignende. Sammenlign med sifo.no, som har en budsjettkalkulator hvor man kan sette inn størrelsen på egen familie, alder etc.

    Det er mye penger å spare på dagligvarehandelen: Sett alltid opp en handleliste FØR du går i butikken, følg den. Ikke gå innom der flere ganger i uka, og iallfall ikke sulten. Med litt planlegging behøver du ikke gå der mer enn 1 gang ukentlig, så sparer du både penger og kan bruke tida på mer hyggelige ting.

  • Hvordan få råd til interiør etter kjøp?
    Publisert

    Har kjøpt meg første bolig og tar over om noen måneder. I mellomtiden må jeg spare 11000 hver måned for å få klart egenkapitalen. Deg vil bety at jeg har lite penger igjen når jeg skal ta over boligen til å handle inn møbler, tv og slikt. Eier ingenting fra før av. Er det mulig å høre med banken om å få økt lånet til å kunne handle alt av hvitevarer, tv, sofa og slikt? Eller er det like greit å ta betalingsutsettelse / nedbetaling gjennom de ulike selskapene som de forskjellige butikkene tilbyr?

    Hei Mia

    SVAR: Hvis du fortsatt klarer å sette av 11 000 kr i måneden etter at du har spart opp nok egenkapital og overtatt boligen, kan du forsåvidt inngå en slik betalingsutsettelse med en butikk. Du får gjerne 9-12 mnd rentefri betalingsutsettelse, og har nok spart opp mer enn nok til å «cashe» ut summen før rentene begynner å løpe. Jeg ville imidlertid hørt med banken om det er mulig å få økt lånet og hvor mye det evt kan koste i form av gebyrer etc, og sammenligne med «butikk-alternativet»

  • Tips til å faktisk gjennomføre ett budsjett
    Publisert

    Hei! Jeg er en mann i midt i 20 årene som lenge har prøvd å sette opp budsjett og følge det. Jeg tjener nok penger til at jeg i teorien burde klare å sette av ca 10.000 kr i mnd. (Kanskje tilogmed mer) Men det er desverre ikke så lett (selv om det burde være det) Problemet tror jeg er at jeg på ett tidspunkt har blitt vant med å kunne bruke pengene. Nå prøver jeg sakte med sikkert å spare mer og mer penger hver mnd for å av venne meg med de totalt elendige vanene. Mitt spørsmål er om du/dere har noen tips til hva jeg kan gjøre for å klare å spare mer enn de 3000 kr jeg i dag sparer? Håper du får tid til å svare på mitt spm.

    Hei Julian!

    Du gjør du jo egentlig helt rett! Du er klar over at du lett kan sløse, men øker likevel gradvis månedlig sparebeløp. Fortsett med det. Jeg har sto tro på automatisert «usynlig» sparing. Hva mener jeg med det? Jo, at du setter et automatisk trekk fra din lønnskonto dagen etter lønning, f eks på 5000, som går rett over på en sparekonto. Denne kontoen skal det ikke være mulig å disp, med kort eller lignende. Kanskje du kan ha den i en annen bank, slik at det blir vanskeligere å føre dem tilbake hvis du har en måned med litt høyere forbruk? Går de til en BSU-konto kan du uansett ikke røre dem (ellers må du tilbakebetale skattefradraget). Jeg har rett og slett litt tro på at de fleste av oss tilpasser forbruket vårt til det vi til enhver tid har som saldo på lønnskonto. Tror ikke du merker så stor forskjell om du overfører 3000, som i dag, eller øker til over 5 000. Prøv. Dert viktigste er at det ikke er så lett å reversere pengeoverføringen + at du holder deg langt unna kredittkort etc som fort kan ødelegge spareregimet ditt.

    P.S: Sjekk om nettbanken din har en budsjettfunksjon (Min Økonomii, Mitt Forbruk etc). Disse verktøyene er ofte svært gode, og du har en daglig oppdatering av statusen på din priv.øk

  • Bør jeg starte for meg selv?
    Publisert

    Jeg har bestemt meg for å slutte den trygge, sikre, fornuftige men samtidig gørrkjedelige umotiverende og uinspirerende faste jobben min som jeg har hatt i 10 år for å satse på musikk på heltid. Måten jeg har tenkt å overleve på er å gjøre trubadurjobber i helgene . På hverdagene er planen å sitte å jobbe i prosjektstudioet mitt, noe jeg forhåpentlig vil komme til å tjene majoriteten av pengene mine på på lang sikt. Det jeg trenger er tips og råd om økonomi. jeg går ifra å tjene ca 38000 kr brutto i måneden til kanskje 24000 hvis jeg er heldig, enkelte måneder kanskje bare halvparten. Jeg har allerede registrert enkeltmannsforetak som jeg har brukt på fakturajobber tidligere. Jeg vil bare vite om dere har noen tips og råd for hvordan jeg skal gjøre dette økonomisk. Skal jeg ta meg råd til å hyre regnskapsfører feks? Eller bør jeg gjøre det selv?

    Hei

    Ja, jeg ville nok hyret en regnskapsfører. Det er ikke fryktelig dyrt, og den viktigste jobben er ikke nødvendigvis at hun kan føre dine fakuraer og kvitteringer riktig, men at du kan spørre om råd og tips tl hvordan du unngår de vanligste fellene blant de som driver ENK. Nå er det jo ingen arbeidsgiver som trekker deg for skatt, f eks, det må du sørge for selv. Det er det mange som glemmer. Og hva med momsen, det er mulig at hoveddelen av din virksomhet går inn under det som er momsfritt, men kanskje du tar på deg oppdrag etterhvert som ikke er det, og derfor må du registrere deg i mva-registeret. Sånn ting er det kjekt å kunne spørre en erfaren regnskapsfører om. Enkelte kan fint klare seg uten, for eksempel hvis de har få bilag i virksomheten og har kjennskap til skatteregler, men i din virksomhet vil jeg etter hvert tro at du har ganske mange ulike inntekst- og utgiftskilder. Sjekk også om din kommune tilbyr kurs for den som vil starte for seg selv. Her i Oslo er det f eks kjempebra kurs med svært erfarne rådgivere

  • Få ut feriepenger nå?
    Publisert

    Jeg sluttet i jobben i høst, men har ikke fått med meg feriepengene som jeg har tjent opp. Har jeg ikke krav på de pengene allerede nå? Eller er det lurt å vente med å få dem utbetalt til neste sommer fordi da er de vel skattefrie?

    Tine

     

    SVAR: Du har krav på å få utbetalt feriepengene så raskt som mulig. Ferieloven sier følgende: «Opphører arbeidsforholdet, skal alle opptjente feriepenger utbetales

    siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, kan utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjør.»

    Det er en myte at feriepenger er skattefrie, de er bare fritatt for forskuddsskatt. Til gjengjeld trekkes du for litt mer skatt i resten av året. Får du utbetalt feriepenger som er opptjent samme år som du slutter, trekker man 50 prosent forskuddsskatt. Venter du til etter nyttår, slipper du dette trekket. Regnestykket til slutt blir det samme, men dersom du får 50 prosent trekk, må du vente til skatteoppgjøret i juni før du får pengene tilbake (med renter).

  • Lavere skattetrekk
    Publisert

    Hjelp. Julen nærmer seg, men jeg har ikke mer penger på konto enn jeg bør ha. Vet at man ikke bør ta forbrukslån, men finnes det andre fikse måter å skaffe penger på? Har en mistanke om at jeg har betalt veldig mye i skatt i forhold til i fjor.

    Lena

     

    SVAR: Husk at de fleste arbeidsgivere trekker bare halvparten så mye skatt i desember som ellers i året. I tillegg er det ganske vanlig å få utbetalt lønnen litt tidligere, for eksempel 10. eller 15. desember. De fleste betaler inn litt for mye

    skatt i løpet av året. Tilgodebeløpet får man utbetalt i juni. Har du behov for pengene allerede nå, kan du be ligningskontoret om å sende deg et nytt skattekort med lavere trekk. Lever det nye skattekortet til lønningskontoret i god tid før de kjører ut lønn neste måned.

Lån

  • Hvorfor kutter ikke bankene renta på byggelån?
    Publisert

    Hvorfor kutter ikke bankene renta på byggelån, nå som renta har stupt som kraftig?

     

    Svar: Godt spørsmål! Jeg mistenker nok at en del banker vil knipe inn på marginene på låneprodukter som ikke blir så ofte rangert, slik som byggelån, topplån, hyttelån etc. Der er konkurransen langt svakere. Derfor er det spesielt viktig at man er litt frempå, ringer banken for en forklaring. Ofte kan det være nok, og spesielt hvis du i forveien har sjekket hvilken rente du kan få i andre banker på byggelån

  • Kluss når jeg søker boliglån. Hva kan jeg gjøre?
    Publisert

    Jeg søker boliglån på nettet, men når det kommer til at jeg gir banken adgang til å innhente opplysninger i fra skatteetaten blir det bare kluss selv om jeg har logget meg inn med bankid med koder fra banken. Finnes det en enkel måte å gjøre dette på, jeg har fått ny pensjon og det er de tre siste måneder som har interesse for banken, ikke skattemeldinger ifra 2018. Kan jeg overføre mine skattetrekk direkte ifra skatteetaten til boliglångiveren?

     

    SVAR: Virker som om det er en automatisert prosess som ikke funker fra bankens side, men ta kontakt på kundechat eller ring dem, så får du nok en sikker måte å overføre de nødvendige dokumenter på

  • Kan ektepar søke på hvert sitt boliglån?
    Publisert

    Kan man søke om boliglån hver for seg dersom man er gift, eller blir man automatisk regnet som en søker uansett? Er det kanskje slik at man oppfordrer et ektepar til å skille seg for å kunne bli behandlet som en søker?

    SVAR: Når man oppretter et boliglån for felles eid bolig, er det vanlig at en av dere står som hovedeier av lånet, den andre blir «medlåntaker». Det vil si at ansvaret er like stort på begge ved mislighold etc. Man kan nok søke om lån hver for seg. Separate lån gjør det noe enklere med riktig fordeling av gjeld og gjeldsrenter i selvangivelsen. Ulempen er at det kan gi doble etablerings- og termingebyr.

  • Hva blir renta i Statens Pensjonskasse?
    Publisert

    Jeg har boliglån i Statens Pensjonskasse (SPK). Jeg vet at boliglånet i SPK normrenta og at normrenta blir fastsatt etter den modellen som man kan lese om her: https://www.skatteetaten.no/satser/normrente-for-beskatning-av-rimelige-lan-hos-arbeidsgiver/. Når jeg følger «oppskriften» i lenken, kommer jeg frem til at den normrenten som blir fastsatt neste gang (begynnelsen av juli?) vil bli 1,418%. Stemmer egentlig regnestykket mitt? Og vil i såfall normrenta jeg har forsøkt å beregne, gjelde først fra 1. september? Alt godt!

     

    Svar: Fra 1 juli blir den flytende renta i SPK satt ned til 2,178 %. Det stemmer at neste renteendring etter det vil være gjeldende fra 1.september. Da blir renta (normrenta) fastsatt ut fra renta fra de fem beste bankene på Finansportalen.no i perioden mai-juni. Merk imidlertid at dette er for ordinære boliglån på 1,5 mill innenfor 50 % av verdi, og uten krav til lokal tilhørighet, alder, grønn bolig eller fagorganisasjon. Det betyr at renta blir noe høyere enn det man ved første øyekast kan tro, fordi en rekke banker og lån lukes bort i denne beregningen. Beregningsperioden er ikke ferdig ennå, så vi vet ikke hva normrenten ender på, men den ligger an til å bli iallfall rundt 1,60 %, dvs noe over ditt anslag

  • Betaler 5 % fastrente! Hva kan jeg gjøre?
    Publisert

    I disse nullrente- og coronatiltaktider, hvilke muligheter har vi som sliter med dyre fastrente boliglån? Jeg er bundet med nesten 5% rente til neste år, etter snart 10 dyre renteår. Med den lave renten er det dyrt å løsrive seg fra binding, og banken er rigide. Føler at alle kunder bortsett fra oss får drahjelp i disse tider

     

    Hei! Dessverre er det ikke så mye å gjøre med dette. Du kan selvsagt bryte avtalen, men da må du betale banken en kompensasjon (overkurs). Det skal normalt ikke svare seg å bryte avtalen for å gå over til flytende resten av løpetiden. For den besparelsen du får, skal (iallfall i teorien) tilsvare overkursen du betaler banken

  • Lønner det seg å nedbetale fellesgjelden på leiligheten?
    Publisert

    Lønner det seg å nedbetale fellesgjelden på leiligheten?

     

    Hei!

    Det avhenger blant annet at renta på fellesgjelda. Som regel har den vært lavere enn den boligrenta som man har kunnet fremforhandle på egen boliggjeld. Men det fins også mange eksempler på dårlige renteavtaler i borettslag.

    Noen trekker frem at en lav fellesgjeld virker mer attraktivt for potensielle kjøpere ved salg. Men, husk at en kjøper av en andel med nedbetalt fellesgjeld, vil måtte finansiere mer av totalkostnaden ved kjøpet selv. Ok for kjøpere med god egenkapital, men har du lav egenkapital eller begrensede muligheter for å få personlig lån, vil lav fellesgjeld kunne ha motsatt effekt. Er dette en typisk førstegangskjøper-leilighet, ville jeg nok prioritert egen gjeld fremfor fellesgjeld.

  • Er 3,95 % rente på Seniorlån godt nok?
    Publisert

    Angående seniorlån, jeg har fått nedsatt rente til 3,95%, gjeldende ifra 30.06. Synes du dette er godt nok med tanke på nullrente i fra Norges bank? Jeg har seniorlån i BNbank, vi med pensjoner på 400.000,- og lavere får ikke vanlige boliglån. Har ingen gjeld bortsett fra seniorlånet, men sitter på en stor enebolig gjeldfri på 8 millioner, ville gjerne ha noen gode råd ifra deg.

     

    Hei!

    Nei, det er ikke godt nok. Vanlig boligrente for lån under 2 mill innenfor 50 % av sikkerhet i BNbank er 1,89 % nom, dvs over 2 prosentpoeng lavere. Slike seniorlån har alltid vært priset høyere enn ordinære boliglån. Det skyldes blant annet noe høyere kostnader til administrasjon av ordningen, samt at man låner ut penger til dem som vanligvis har dårligere kredittscore grunnet lav pensjon. Imidlertid har man svært god sikkerhet for lånet, noe som deres eksempel viser. 3,95 % er bankens listepris for produktet, og jeg tviler nok på om denne banken lar deg prute ned renta, men det er mulig å prøve, ved å vise til at de altså tilbyr rente på 1,89 % for andre kunder med god sikkerhet. Du kan flytte lånet, men da må det gjøres til en annen bank som tilbyr Seniorlån og utvalget er ikke like godt som for vanlige boliglån. Enkelte av disse bankene, som Sparebanken Vest, har i tillegg regler om at de kun tilbyr lånet i sitt lokale nedslagsfelt. Derfor blir også rentekonkurransen så som så.

     

    Alt i alt er Seniorlån er godt produkt fordi det kan gi bedre likviditet til kunder med god sikkerhet, men lav pensjon, siden man ikke må betjene lånet forløpende, slik som for ordinære lån. Ulempen er, slik ditt eksempel viser, at rentedifferansen har vokst seg litt stor med årene.

  • Kan man tjene penger på 3 års rentebinding nå?
    Publisert

    Hei, du skriver at 3 år er for kort tid å binde renta. Greit. Men, gitt at man ikke gjør det for forsikringen/tryggheten sin del, men for å få lavere rente (dvs man vil egentlig ha flytende) – da effektiv fastrente er 0,5% lavere enn flytende(1,95), samt at risikoen for at flytende rente havner under 1,45 eller lav og at den havner mye under 1,45 er veldig lav? Sånn sett kan det jo være lurt å binde renta mtp kortsiktig besparelse?

    Svar: At 3års fastrente er 1,45 % tyder på at markedet forventer at flytende rente i snitt vil ligge under 1,45. Så selv om du får en umiddelbar rentebesparelse, skal den, iallfall i teorien, «forsvinne» ved at den flytende rente synker de neste årene. Så det fins egentlig ingen «gratis lunsj» i denne besparelsen. Markedet kan riktig nok ta feil, den flytende renta kan stige, og da har du gjort et godt valg. Men uansett synes jeg nok du har en litt for høy rente på ditt flytende boliglån. Det bør være mulig å få den ned mot 1,5 % hvis du har et lån over 2 mill med god sikkerhet

  • Ikke bruk for studielån. Låne likevel og spare i fond?
    Publisert

    Hei! Jeg er student, og har etter første året ikke tatt opp studielån. Det jeg lurer på nå, er om jeg skal ta opp studielån til neste år, for så å sette pengene til å gå rett inn i en fondsportofølje med forskjellige fond med diversifisert risiko, eller om jeg skal la være. Har jobb og grei inntekt utenom, men studielånet har god rente, og lurer på om jeg ikke skal klare å oppnå bedre avkastning i ulike fond. Noen tanker angående studielån til sparing?

    Hei Økonomistudenten

    Jeg synes uansett at du kan ta opp studielån til neste år. Du behøver ikke å sette pengene i fond for at dette blir lønnsomt økonomisk. Studiestøtten er jo delt opp i stipend og lån. Stipendet er ditt til odel og eie og selve lånet er rentefritt helt til du skal i jobb. Så hvis du får avkastning på lånet, på bankbok eller fond, blir det et positivt regnestykke. Det er mulig du får redusert stipend siden du jobber ved siden av, i 2016 vil støtten gradvis avkortes hvis du tjener over 168 000 kr i løpet av året.

    Et annet godt argument for å ta opp studielån, er at du kan bruke de sparte pengene som egenkapital når du skal kjøpe din første bolig.

    Hvorvidt du skal sette lånet i fond eller i banken, avhenger av tidshorisonten. Hvis det bare er et par år igjen av studietida, og du skal bruke pengene etterpå som egenkapital til boligkjøp, ville jeg plassert dem trygt i banken. Fyll gjerne opp BSU-kvoten, såframt du har høy nok inntekt til å gjøre nytte av skattefradraget. Hvis du derimot ønsker å spare svært langsiktig, kan du gjerne sette dem i fond med diversifisert risiko. Selv om studierenta begynner å tikke når du begynner i jobb, er det sannsynligvis mest lønnsomt å la være å betale ned ekstra på dette lånet, siden renta ligger under de beste boligrentene og lånet inkluderer en svært god gjeldsforsikring, i tilfelle arbeidsledighet, lav inntekt, uførhet etc

  • Betale lån eller spare i fond?
    Publisert

    Jeg har nedbetalt boliglånet til ca 65% av boligens verdi. Gjenværende gjeld er 5 600 000 kr. Jeg har ca 250 000 kr som jeg har muligheten til å investere, og tenker på følgende muligheter: 1. Nedbetale boliglånet ytterligere 2. Investere i fond 3. Investere i aksjer 4. Kjøpe en ny leilighet for utleie Hva anbefaler du?

    Hei Raymon!

    Svaret avhenger av tidshorisont på sparingen og inntekten din. For selv om du har god sikkerhet for lånet, du har jo 35 prosent egenkapital i boligen din, kan restlånet ditt være høyt i forhold inntekten din. Med 5,6 mill i lån kan det hende at din betjeningsevne er litt presset, iallfall hvis renten skulle stige på sikt. Siden jeg ikke vet noe om din eller familiens totalinntekt, er det derfor vanskelig å gi et godt råd.

  • Publisert

    Jeg ville være takknemlig for noen gode råd angående investeringer, sparing og evt. nedbetaling av gjeld. Vi er et ektepar i en alder av 81 og 76 år med en forholdsvis romslig pensjon til sammen, så lenge vi er to som får utbetalt pensjon. Vi har enn enebolig med en takst på ca 3,5 millioner kr og en gjeld 900 000,- kr. Banksparekontoen er 1,5 millioner kroner og investeringene våre i fond og aksjer lyder på ca 900 000,- kr. Spørsmålet blir da om det vil lønne seg å nedbetale gjelden av de oppsparte midlene i bank/investeringer? Jeg tenker da på gjelden som er fradragsberettiget i selvangivelsen. Noen alternative råd angående pengeplasseringer i forhold til bank ville jeg også se fram til også med hensyn til vår begrensede tidshorisont.

    Hei Gunnar!

    Jeg ville nok brukt av de oppsparte midlene til å betale ned hele boliggjelden. Jeg vil anta at boligrenta ligger 0,5 – 1 prosentpoeng over sparerenta på bankkonto, og dere vil også etter denne nedbetalingen ha en god buffer i oppsparte midler. Jeg ville nok sett på hvordan fordelingen på aksjer/fond er. Hvis dere har mye spart i rene aksjer, og eventuelt rene aksjefond, kan det være en ide med en gradvis utfasing ved at dere selger litt om litt og overfører til rentefond eller andre spareformer med lavere risiko, som følge av deres begrensede tidshorisont, som du skriver. Det kan være lurt å ta en samtale med banken om disse temaene, de kan håndtere det praktiske rundt et slikt nedsalg

  • Ok å droppe avdrag en stund?
    Publisert

    Hei Jeg bor i selveierleilighet og har ca. 2 millioner l i lån, leiligheten har markedsverdi på ca. 3,2 millioner. Jeg er mellom jobber, og kunne tenke meg å ha minst mulig utgifter en periode på noen måneder, opp til et år. Er det veldig nøye om en betaler ned hele boliglånet mens en lever, når en ikke har barn som skal arve? Jeg kommer til å testamentere leilighet og gjeld til veldedig formål, er planen. Synes det er flaut å spørre banken om dette, i tilfelle de oppfatter meg som en useriøs kunde. Blir glad for ditt råd.

    Hei Astrid!

    Det er helt ok og ganske vanlig å be om avdragsfrihet i perioder av livet. Du har mer enn god nok «buffer» i form av ledig sikkerhet i din bolig, dvs at du har et lån som bare er ca 60 % av markedsverdien. Siden du ikke har arvinger, har du jo et mindre incitament for å nedbetale boligen. Det skjønner banken svært godt, og de har som regel vært gjennom lignende problemstillinger før. De vi overhodet ikke oppfatte deg som en useriøs kunde.

  • Hva synes du om «BSU 2» produkter?
    Publisert

    Mange banker tilbyr i dag en slags tilleggs BSU-ordning, kalt «BSU 2» eller lignende. Ordningen har blitt kritisert av Konkurransetilsynet (om jeg husker rett) fordi den vanskeliggjør bankbytte. Jeg opplevde selv «utfordringer» ved å overføre «BSU 2» til en ny bank. Jeg fikk beskjed av min daværende bank at det kun lot seg gjøre ved at jeg måtte godta et staffegebyr på 5% av beløpet på min «BSU 2» konto. Men jeg var i den heldige situasjonen at jeg hadde allerede kjøpt meg en bolig, og kunne dermed heller betale ned på boliglånet (i ett jafs) i min daværende bank med «BSU 2» pengene, og deretter flytte mine resterende kontoer til min nye bank. Slik slapp jeg unna straffegebyr. Men situasjonen ville jo ha vært annerledes om jeg ikke allerede hadde kjøpt en bolig da jeg ville foreta bankbyttet. Jeg leser at mange økonomer anbefaler sparing i «BSU 2». Hva er dine tanker rundt dette, siden det kan skape utfordringer ved bytte av bank?

    Hei Marianne

    Du kan jo fritt velge andre banker, selv om du lar BSU2-en ligge igjen i din gamle bank. Som regel er ikke den nye banken din så nøye på at du har overført absolutt alle spare- låne og lønnskonti fra din gamle bank for å akseptere deg som kunde. Men det er likevel en klar ulempe ved å velge BSU2, at du ikke kan flytte disse pengene så fritt som andre sparepenger. Men den svært gode renten på denne kontoen, overstiger ulempene, etter min vurdering, så jeg ville nok valgt BSU2 hvis jeg allerede har fylt opp årlig kvote på min vanlige BSU-konto og er rimelig sikker på at jeg skal bruke disse pengene på et boligkjøp om ikke altfor lenge.

  • Smart å bli gjeldfri raskt med snowball-effekten?
    Publisert

    Jeg og min kone har bestemt oss for å gjøre en innsats for å nedbetale gjeld. Vi har per idag en samlet inntekt på kr 950′. Huslån er på 2,9» (boligverdi ca 4,5»), og vi har studielån på i underkant av 600′. Vi har satt oss et hårete mål om å bli gjeldsfrie lenge før nedbetalingsplanen vår tilsier. Spare så mye vi klarer til nedbetaling av lån, og samtidig generere ekstrainntekter vi betaler ned gjeld med. Jeg er fan av snowball-teorien om at man betaler ned den minste gjelden først (i vårt tilfelle studielån) for å se fremgangen, og få en «mental seier». Økonomisk sett er det vel sikkert lurere å betale ned huslånet først, selv om det kan føles litt demotiverende å tenke på at det tar mange år før vi ser noe resultat av det. Hva er ditt tips til oss? 🙂

    Hei Pål!

    Ja, økonomisk sett er det nok gunstigere å fokusere på boliglånet, og la studielånet nedebetales etter Lånekassens plan. Studierenta vil i snitt ligge noe under boligrenta, selv om du har valgt den beste banken. Studierenta blir nemlig beregnet på en ny måte fra 1 mars i år: Den blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,50 prosentpoeng. Derfor skal det godrt gjøres å «slå» dette tilbudet, med mindre du får forhandlet deg til en særdeles god renteavtale for boliglånet ditt. I tillegg inneholder studielånet en gratis gjeldsforsikring som sikrer rentefritak bla ved arbeidsledighet, nye studier, lav inntekt etc.

    Men, når det er sagt: Jeg ser absolutt motivasjonen ved snowball-teorien. Den kan jo gi dere et ekstra boost som dere ikke får like lett ved å betale ned «etter boka».

    Hallgeir

  • Hvorfor settes ikke studierenta ned?
    Publisert

    Det er veldig fokus på boliglånsrenten. Forståelig nok da det som oftest et største utgiftsposten til veldig mange. Men leser aldri noe om Lånekassen sine renter. Flytende per i dag er 2,599%. Hvorfor settes ikke denne ned?

     

    Svar: Bankene kan senke renta umiddelbart for lånekunder, hvis de ønsker. Øker lånerenta, må de riktig nok varsle seks uker i forkant. Derfor velger en del banker samme frist når rentene går motsatt vei. I Lånekassen er derimot både rentesettingen og tidsetterslepet politisk regulert. Bra når renta går oppover, dårlig når den går ned, som nå, Og spesielt ille når den stuper i store kutt, som nå.

    Jeg har skrevet om problemet her:

    Senk studierenta nå!

  • Selvangivelsestips etter samlivsbrudd ?
    Publisert

    Jeg vil gi et godt tips til alle som har vært gjennom samlivsbrudd ifjor med felles huslån som ble avsluttet og gjort opp (salg eller refinansiering/kjøpe ut den andre). Det er bare den personen i samboerforholdet som sto som hovedlåntaker (selv om man betalte 50/50 av lånet) , som får dette oppgitt til og i selvangivelsen (til fradrag). Den andre bør spørre om tallene fra banken eller eksen, og føre opp sin del av gjeldsrentene på selvangivelsen! For min del medfører det at jeg får 4000 kroner mer igjen på skatten. Dette har jeg ikke sett noe sted som tips til hva man bør sjekke før man skriver selvangivelsen. Kan du si noe om det og andre «feller» for eks-samboere? På forhånd takk.

    SVAR:  Det er helt riktig og et godt tips! Selv om man i fjorårets selvangivelse opplyste om at rentene og gjelden var fordelt på to personer, er det slett ikke sikkert at det i år er fordelt slik. Sannsynligvis er det også i år ført opp på bare den ene. Denne fellen kan for øvrig oppstå både som ektefelle og samboer.

    Dersom man er i et forhold og har felles økonomi, har dette ikke så mye å si. Fradraget blir det samme uansett, selv om f eks den som er oppført med gjeld og renter tjener langt mindre enn den andre. Har man separat økonomi bør man fordele dette riktig seg imellom. Hvis ikke får den ene parten langt mer igjen på skatten enn hun/han skulle ha fått, på din bekostning. Og har det skjedd et samlivsbrudd, vil du naturlig nok ha enda mer å vinne på å fordele dette riktig i selvangivelsen (evt kan du også her gjøre dette opp mellom dere etter skatteoppgjøret ved å beregne hvor mye rentefradrag du gikk glipp av )

  • Kjøpe bolig sammen?
    Publisert

    Jeg planlegger å kjøpe leilighet sammen med kjæresten min når vi er ferdig å studere til sommeren. Jeg har spart opp nesten 1 million, mens hun kun har spart opp rundt 50.000. Vi ønsker i prinsippet å eie 50-50 da kostnader ved vedlikehold, oppussing etc. blir enklere. Hvordan bør dette gjøres?

    SVAR: Det er fornuftig at dere eier 50/50. Det vil sannsynligvis føre til mindre slitasje på økonomien i parforholdet og sørge for at begge får ta del i en evt videre prisoppgang. Hvis dere f eks kjøper en leilighet til 3 mill, vil det si at du bare behøver å låne 500 000, mens hun låner 1 450 000. Eierandelen står altså i forhold til hvor mye dere setter inn i boligen, uavhengig av om dette er lånefinansiert eller egenkapital.

    Om hun derimot får aksept for et lån på 1 450 000 med bare 50 000 i egenkapital, er en annen skål, og er noe dere må ta opp med banken. Det er mulig at den vil ønske en løsning med deg som ansvarlig for deler av hennes lån, siden du har mer enn nok egenkapital for å tilfredsstille egenkapitalkravet på 15 % totalt. Men dette bør dere snakke med banken om

    Hallgeir

  • Hvorfor får jeg ikke brukt BSU månedlig på lånet?
    Publisert

    For litt siden tok jeg kontakt med min bank (Danske bank) for å forsikre meg om at jeg kan bruke penger fra BSU-kontoen min til månedlige avbetalinger på boliglånet. Dette sa bankrepresentanten nei til, uten noen begrunnelse. Dette synes jeg var overraskende og lite fleksibelt. Jeg har lest litt rundt temaet i ulike økonomidiskusjonsforum på nett, og det virker som at de fleste banker tillater en praksis der BSU-penger brukes til avdrag på boliglånet. Hva tror du kan være årsaken til mitt nei fra Danske bank? Kan det være noen problemer knyttet til at BSU-pengene ved månedlige avbetalinger også vil dekke rentene på boliglånet? Er det kun avdrag på boliglån som kan dekkes av BSU-penger?

    SVAR:  Dette høres rart ut. Jeg ville tatt kontakt med Danske Bank igjen for å få en begrunnelse. Det skal ikke være noe i veien for å bruke BSU-pengene til nedbetaling av boliglån. Det vanligste er nok å gjøre det i en jafs, men det er tillatt å gjøre dette via månedelige avdrag (hvor også renter inngår). Men kanskje banken ikke kan håndtere en slik månedlig overføring fra BSU til boliglån teknisk? Kanskje det er grunnen? Hvis ikke, tror jeg den mest sannsynlige grunnen til avslaget, er at du opprettet BSU-kontoen ETTER at du kjøpte boligen. Her er nemlig rekkefølgen viktig. Hvis du opprettet BSU-kontoen etter kjøpet, kan du ikke bruke pengene på boligen du eier nå, men på en evt neste bolig du kjøper.

    Hallgeir

  • Hvordan få råd til interiør etter kjøp?
    Publisert

    Har kjøpt meg første bolig og tar over om noen måneder. I mellomtiden må jeg spare 11000 hver måned for å få klart egenkapitalen. Deg vil bety at jeg har lite penger igjen når jeg skal ta over boligen til å handle inn møbler, tv og slikt. Eier ingenting fra før av. Er det mulig å høre med banken om å få økt lånet til å kunne handle alt av hvitevarer, tv, sofa og slikt? Eller er det like greit å ta betalingsutsettelse / nedbetaling gjennom de ulike selskapene som de forskjellige butikkene tilbyr?

    Hei Mia

    SVAR: Hvis du fortsatt klarer å sette av 11 000 kr i måneden etter at du har spart opp nok egenkapital og overtatt boligen, kan du forsåvidt inngå en slik betalingsutsettelse med en butikk. Du får gjerne 9-12 mnd rentefri betalingsutsettelse, og har nok spart opp mer enn nok til å «cashe» ut summen før rentene begynner å løpe. Jeg ville imidlertid hørt med banken om det er mulig å få økt lånet og hvor mye det evt kan koste i form av gebyrer etc, og sammenligne med «butikk-alternativet»

  • Kan jeg bruke Mastercard som buffer?
    Publisert

    Takk for alle dine fine artikler, podcaster og blogginnlegg. Jeg følger deg med stor interesse! Jeg har et spørsmål om bufferkonto vs. bruk av MasterCard Jeg vil si at jeg har solid kontroll på økonomien og sparingen min.

    Jeg har et forholdsvis lite boliglån med belåningsgrad på ca 15 % og jeg sparer omtrent halvparten av inntekten min, ca 20.000,- som går til nedbetaling av lån og innskudd i aksjefond. Jeg har alltid vært påpasselig med å ha bufferkonto. Pr. nå er bufferen min på 50.000,- Men bør jeg heller sette disse 50.000,- inn på boliglånet (og spare 1500 i renter) og heller bruke MasterCard om det skulle dukke opp en uforutsett utgift?

    Skulle jeg får en utgift på over 50.000,- så må jeg jo uansett refinansiere lånet eller finne de pengene på en annen måte. Blir utgiften på rundt 20.000,- så kan jeg betale det inn ved å droppe sparing i én måned. Skulle jeg, gud forby, få en uforutsett utgift på over 40.000,- vil jeg klare den ed å utelate sparing i to måneder. Men sjansen for å få en så stor utgift er heldigvis liten. Skjønner at dette ikke kan være et generelt råd all den tid mange mennesker har for mye kredittgjeld. Men i mitt tilfelle ser jeg ikke de helt store fellene ved å ordne seg på denne måten. Har du noen tanker om dette?

     

    SVAR: Hei! Takk for hyggelig tilbakemelding! Ja, som du skriver er det ikke riktig å ha dette som et generelt råd, men i ditt tilfelle og med så god kontroll som du har med din økonomi, kan man nok bruke MC som en slik reserve. Men jeg har forsåvidt noen andre alternative forslag også:

    • Hvis du velger å beholde pengene på en separat bufferkonto: Flytt dem heller til en sparekonto med god rente. Du sier at renteforskjellen til boliglånet for 50 000 blir 1500 kr årlig. Det høres derfor ut som om du har en dårlig sparerente. Det er mulig å finne sparekonti som har en rente som bare ligger 0,5 pp under boligrenta, noe som skulle gi et tap på «bare» 250 kr, eller knappe to hundrelapper etter skatt. Det er kanskje en grei kostnad på å ha egne penger lett tilgjengelig.
    • Uansett ville jeg nok heller lånt opp på boligen enn trukket kredittkortet med 20-30 000 kr. Du må bare passe på at du får tilbakebetalt beløpet like raskt som om du ville gjort om du hadde trukket kortet. Det spørs selvsagt på hvilken bank og lånetype du har. Kan du gjøre det uten et nytt gebyr og nye lånepapirer?
  • Burde jeg binde studielånet nå som renta er lav?
    Publisert
    Fastrentene i Lånekassen med virkning fra 1. mai er 2,354 prosent for tre års bindingstid, 2,403 prosent for fem år og 2,501 prosent for ti år.

    Den flytende renten i Lånekassen vil fra 1. mai være 2,599 prosent.

    Den flytende renta kommer sannsynligvis til å synke en del fra 1.juli, siden markedsrentene faller. Studierenta endres mye tregere enn ordinære renter, siden de fastsettes med et stort tidsetterslep.

    Å binde renta vil vanligvis ikke lønne seg, dette gjelder både for studierenta og ordinære boligrenter. Det kan likevel være fornuftig i enkelte tilfeller, hvis du f eks har en forholdsvis sikker jobb, men høyt lån og frykter renteoppgang (rentene settes motsyklisk, dvs lave i økonomiske nedgangstider).

  • Jeg har tapt 600 000 på valutalån. Kan jeg føre tapet over flere år?
    Publisert

    Jeg har et tap på Kr 600.000 på valutalån. Kan jeg dele dette tapet over flere år, da min inntekt er svært liten. På skatteseddelen er hele beløpet oppført på av skatteetaten..

     

    Svar: Nei, du må føre det opp i året du har fått tapet. Men, heldigvis, blir effekten den samme som om du selv hadde delt opp tapet over flere år. Er inntekten din så lav at du ikke får «brukt opp» tapsfradraget i 2019-skatten, blir resten automatisk ført over til neste år. Og året etter det, hvis også 2020 gir deg et skattemessig underskudd. Dette kalles et fremførbart underskudd, og nå skjer overføringen av slike underskudd automatisk. Før måtte man selv huske på å føre det over til påfølgende år.

  • Salg av fondsandeler eller låne mer ?
    Publisert

    Vår datter skal snart etablere seg med sin første bolig. Vi ser for oss å hjelpe henne. Tenker en modell hvor vi betaler 1/3 av kjøpesummen. Når hun er i stand til å stå som 100 % eier går vi ut som eiere. Vi sitter med fondsandeler for ca.1.6 mill og sparer 13.500 pr med i fond. Bør vi innløsning fond og flytte noen av investeringene over i hennes bolig eller låne vår andel av hennes bolig ? Har omkring en mill. i lån i dag og inntekt felles på 1.3 mill. Sitter på boliger verdt 7.5 mill.

    Hei Hans!

    Jeg må ta et forbehold om at jeg ikke kjenner hele deres privatøkonomi, men ut fra det du skriver, ville jeg nok økt deres forholdsvis beskjedne lån i stedet for å selge andeler. Salget vil sannsynligvis utløse en gevinstskatt, du sparer en del på å heller utsette denne skatten. Men først og fremst begrunner jeg dette i at dere har en forholdsvis lav gjeld i forhold til inntekt og boligverdier. Det bør være mulig å øke lånet innenfor dagens låneramme uten å måtte betale nye gebyrer. Hvis banker krever dette, ville jeg vurdert å sjekke betingelsene i andre banker og forhandlet med dem om å nulle gebyret

  • Låne maksimalt på boligen og sette på bok
    Publisert

    Hei, En kollega har betalt ned all gjelden på leiligheten sin. I disse usikre tider kan det vel være smart å låne opp maksimalt på boligen for å sette pengene inn på en høyrentekonto i en annen bank?(boligverdi på ca 4.5mill) Fordeler jeg ser: – I nedgangstider/krakk så kan han kjøpe en eller to leiligheter til halv pris eller lignende, for å leie ut og selge på topp. Det blir omtrent det samme som å la være å betale ned mer enn nødvendig på boligen sin, om man har mye gjeld. Og heller sette alle ekstra penger inn på høyrentekonto i en annen bank. Fordeler jeg ser: – Tilfelle det blir dårligere tider kan det være smart å ha penger på konto tilfelle man får sparken og har problemer med å betjene lån og andre utgifter. – Tilfelle det blir dårligere tider så kan det jo tenkes at du selv jobber i ett stabilt firma med god lønn mens alle andre har dårlig råd. Kanskje bankene har så dårlig råd og sparer så mye at man ikke får låne ekstra til å pusse opp badet for eksempel. Har man god råd og penger på bok kan man jo bruke av de oppsparte pengene. (Slik jeg ser det så vil jo banken «glemme» om jeg var flink og betalte ned 50 tusen inn på lånet sist sommer. De vil jo ikke tenke at jeg var så flink og dermed låner meg ut de 50 tusen igjen kun basert på dette) Ser du flere fordeler eller ulemper ved dette? Er det dette du ville anbefalt folk?

    Hei Odd Magnus!

    Nei, jeg vil nok ikke anbefale denne løsningen. I beste fall vil du kunne låne penger til 2,6-3 % nominelt og plassere dem på bankkonto til 2-2,4%. Tapet vil nok ikke være fryktelig stort, men noe vil du nok tape. Det vil være mer fornuftig å heller låne opp mer på boligen når du ønsker å investere mer, enten det er i fond, utleieleilighet, eller oppussing. Det skal ganske mye til for at en bank nekter å låne opp på eksisterende låneramme. La oss si at du i sin tid lånte 2,5 mill for boligkjøpet. Nå er lånet nesten nedbetalt, lånerammen er fortsatt 2,5 mill og du vil nokså enkelt kunne låne opp uten å søke på ny eller betale nye gebyrer. Særlig hvis du har boligkreditt eller fleksilån, kan du jo styre dette selv i stedet for å gå veien om banken. Så det kan jo være et alternativ for deg for å lettere styre egen opplåning. Selvsagt kan jeg ikke gi noen garantier for at bankene i krisetider vil knipe så igjen på egen kreditt at også fleksilån blir omgjøres og man må inn i en ny kredittvurdering ved ny opplåning, men det er ikke veldig sannsynlig.

  • Gode råd for refinansiering?
    Publisert

    Hei vi ønsker å refinansiere. Har ikke noen krav på oss, men ønsker å få det bedre økonomisk. Hvordan skal man gå frem? Har endel ekstra gjeld. Men et hus som ikke har vært takstert etter bygging . Virker vanskelig for oss å få til. Dere har fått det til selv for de med krav . Hva er nøkkelen?

    Hei

    Nøkkelen er nok å spørre flere banker. På dette området opererer bankene med ulike risikomål og -målinger. Det fins ikke EN felles kredittvurdering for kunder som dere. Derfor ville jeg sjekket flere banker, f eks via anbudstjenester på nett. Ikke minst for å få lavest mulig rente. Men begynn med din nåværende bank, Hva skal til for at denne banken baker inn alle dine dyre lån inn i et billig boliglån. Ta en ny verdivurdering av boligen din, det gjør de fleste boligmeklere gratis. Men banken vil også se på deres betjeningsevne, for de overtar gjerne lån fra andre banker i denne operasjonen og vil være sikre på at dere klarer å betjene hele lånet. De er uansett godt sikret i ugangspunktet, siden et boliglån som regel er først i pantekøen, og får sine krav dekket inn ved problemer. Det er heller ikke slik at en slik operasjon nødvendigvis blir den mest lønnsomme for dere, hvis det betyr at dere får et nytt lån (med riktig nok lavere rente) som dere nedbetaler med mye lavere avdrag enn om dere hadde beholdt flere mindre lån med høye avdrag. Så det er viktig å øke avdragene for boliglånet hvis dere baker flere lån inn i dette. Hvis ikke går fort (rente)vinningen opp i spinningen

  • Bør jeg betale ned mer på studielånet ?
    Publisert

    Hei!

    Jeg er 29 år og har ca. 1,1 mill i bsu/boligsparekonto/aksjer/fond/høyrentekonto. Jeg har et boliglån sammen med min kone på ca. 1,8 mill. Vi eier en enebolig med ca. verdi 4,5 mill. Jeg eier 2/3, hun eier 1/3. Lånet har vi felles. Jeg tenker å betale ned hele min del av boliglånet den dagen jeg fyller 35 år, og BSU sparingen er slutt. Jeg har et studielån på ca. 260 tusen. Hver måned setter jeg av ca. 20-25 tusen til sparing (fond/høyrentekonto). Spørsmålet mitt er om jeg burde øke avdraget på studielånet. Jeg har et avdrag på 1200kr pr mnd. nå. Jeg ønsker ikke å sette av mer i fondssparing. Jeg kjøper allerede andeler for ca. 10 tusen pr mnd. Alternativ plassering (dersom jeg ikke øker avdraget) er rentekonto (1,9%). Burde jeg øke avdraget på studielånet (tatt rentefradrag og skatt i betraktning)?

    Hei!

    Nei, jeg ville ikke økt avdragene på studielånet. Rentefradrag/skatt spiller ingen rolle i denne avgjørelsen, men jeg tror ikke den flytende studierenten vil ligge så veldig mye over renten på de beste høyrentekontoene i tida fremover. Dermed er det lite å tjene på å flytte penger fra høyrentekonto til studielån. I tillegg inneholder studielånet en gratis gjeldsforsikring som er ganske formidabel: rentefrys ved arbeidsledighet, sykdom, videre utdanning etc.

    I statsbudsjettet for 2016 ble det fastsatt en ny beregningsmåte for studielånsrenten.

    Til og med 2015 ble rentesatsene i Lånekassen fastsatt på grunnlag av observasjon av ulike verdipapirer. Rentene som gjelder fra og med 1. mars 2016, blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng. Det nye beregningsgrunnlaget gjelder både flytende og fast rente i Lånekassen.

    Nå ligger dette snittet nominelt på rundt 2, 7 % Fratrukket 0,15 pp ligger du 0,3-0,4 pp over de beste sparerentene.

  • BSU vs forbruksgjeld?
    Publisert

     

    Jeg har pådratt meg en veldig dyr forbruksgjeld på 600k i typisk «Luksusfellen» stil, men jobber nå hardt med å betale dette ned og har snudd situasjonen. Målet mitt er å bli gjeldsfri om to år og så starte sparingen til leilighet. Jeg har en årsinntekt på ca. 800-850k, og 120k stående på BSU konto. Vil det lønne seg å avvikle BSU kontoen, betale tilbake skattefordelene og bruke dette på å betale ned gjeld? Med tanke på hva rentekostnadene vil beløpe seg til ved å ikke bruke pengene på nedbetaling så vil det vel uansett lønne seg, men hvor mye vektlegger banken BSU når man skal kjøpe leilighet? Jeg blir 33 i år og vil ikke kunne få «Ung» boliglån når den tid kommer. Jeg har ingen sikkerhet eller familie som kan hjelpe. Hvordan bør jeg prioritere BSU?

    Hei

    Jeg ville nok valgt å ikke røre BSU-kontoen. Du skal ha svært høye rentekostnader for at det skal lønne seg å «sprenge» BSU-kontoen og bruke disse pengene til nedbetaling av forbrukslån. For det første må du betale tilbake skattefradragene på totalt 24 000 kr. I tillegg går du glipp av to års renteinntekter på BSU-en, totalt ca 7000 kr e skatt. Men de 24 000 kr må skattejusteres for å sammenligne med hva du alternativt kan spare på å betale ned forbruksgjeld. Svaret blir at du må minst spare 39 000 i renter på forbrukslånet før skatt, for at det skal lønne seg. Jeg tviler på at besparelsen er så høy. Jeg tror heller ikke at du kan få særlig «rabatt» ved å tilby bankene et kontantoppgjør, gitt din unge alder og at dette sannsynligvis er ikke-misligholdte lån? Det å ikke ha en BSU når du skal kjøpe din første bolig er ikke alfa og omega, men banken vil naturlig nok spørre hvorfor du ikke sparte BSU-kontoen din og vil muligens være noe skeptisk til at du brukte pengene til å nedbetale forbruksgjeld. Jeg ville derfor holdt på kontoen og faktisk prioritert innskudd også det siste året. Selv om du ikke kan få «ung» boliglån, som du skriver, er det flere banker som ikke setter alderskrav for lån til første bolig, bare at lånet går til, ja nettopp, første bolig. Så sjekk flere banker.

    Hallgeir

  • Kan man forhandle om billånsrenta?
    Publisert

    Kan man forhandle renten på billånet, på samme måte som renten til boliglånet?

    Hei

    Ja, jeg ville absolutt prøvd det, selv om de muligens vil hevde at de er mer «låst» til rentesatsen, for eksempel fordi den tilbys gjennom en forhandler og ikke direkte fra bank, eller fordi beløpet er vesentlig mindre enn et boliglån. Men skal de lykkes i konkurransen, må du jo høre på gode argumenter, for eksempel ved at du kan vise til at de beste bankene tilbyr rente til 4,5 – 5% (DNB Saga og Skandiabanken). Viktig at du spør dem følgende spm:

    1. Er dette en kampanjerente? Noen forhandlere tilbyr 2-3 % rente. Men betyr det at du da er forhindret fra å få andre rabatter som man kan få ved å ikke ta billån? Er dette et lokketilbud: Kommer banken til å sette opp renten etter 1 år eller 2? Hva vil da renten ligge på, gitt samme markedssituasjon som nå?

    2. Det hjelper lite med en rente på 2 %, hvis det koster 5000 kr å etablere lånet og 50 kr hver gang du betaler (termingebyr) på lånet. Spør hva den effektive renta blir og bruk denne til å sammenligne rentesatser på f eks https://www.finansportalen.no/bank/lan-til-bilbatmccaravan/

  • Unngå skatt på lån fra foreldre?
    Publisert

    Er det greit å gi rentefritt lån (Kr. 50.000,- pr år) under studietiden for deretter å gi gave (1xG,- fra hver av foreldrene) hvert år etter studietiden? Vår datter har fått Kr. 50.000,- for å betale inn dobbel BSU kvote. Hun får maks fradrag da hun jobber ved siden av studier, men ikke nok til å betale BSU selv.

    Hei

    Arveavgiften forsvant fra og med 2014, så det blir helt uproblematisk for dere å gi lån og gaver til deres datter. Det er jo ikke utenkelig at en eventuell ny regjering vil gjeninnføre avgiften, men foreløpig er det klar bane. Det eneste dere bør være oppmerksom på er at Lånekassen har en formuesgrense på 428 861 for 2020, dvs at den kutter støtten hvis formuen overstiger dette beløpet.

  • Kan jeg betale fellesutgifter med BSU?
    Publisert

    Jeg har søkt på nett etter detaljerte regler knyttet til bruk av penger på BSU-konto, uten å finne det jeg er ute etter. Jeg bor i borettslag der jeg betaler et månedlig beløp som dekker min del av borettslagets lån, kommunale avgifter og andre løpende utgifter som borettslaget har. Det jeg lurer på er om jeg kan bruke penger jeg har stående på BSU-konto til å betale den månedlige regningen jeg får fra borettslaget?

    Hei

    Hvis du opprettet BSU-kontoen FØR du kjøpte denne leiligheten, kan du bruke pengene til å nedbetale lånet. Men det månedlige beløpet som du nevner dekker også andre utgifter som du IKKE kan bruke BSU-pengene på. Her er det viktig å trå varsomt: Betaler du kommunale avgifter, din del av vaktmester etc av BSU-pengene, risikerer du å måtte betale tilbake hele eller deler av skattefradraget som du har fått i årenes løp! BSU skal altså brukes direkte til boligkjøp eller nedbetaling av lån, men ikke andre boligrelaterte utgifter som eks vedlikehold, oppussing eller strømutgifter.

  • La pengernstå på konto eller spare i fond?
    Publisert

    Hei! Vi er et par i tredveårene med samlet inntekt på om lag 1,3 mill. kroner. Vi har en leilighet verdt i overkant av 5 mill. kroner, og boliglån på 3 mill med nedbetalingstid på 15 år. Bufferkontoen vår har vokst seg for stor og er på over 600 000 kroner. I tillegg sparer vi 5000 i måneden i globalt indeksfond – så langt om lag 100 000 kroner. Vi har trygge jobber. Spørsmålet er hva vi bør gjøre? Bør vi betale ned mer gjeld? Bør vi øke sparingen i fond? På den annen side, til tross for manglende avkastning, så føles det veldig trygt å ha mye kontanter tilgjengelig på sparekonto.

    Hei!

    Dere bør uansett overføre minst 500 000 av de 600 000 til nedbetaling av lånet. Jeg vil tro at renten på bufferkontoen er godt under det som dere betaler på boliglånet. Og hvis dere senere skulle ha behov for pengene, kan dere enkelt øke lånet igjen. Da behøver dere behøver ikke ny tinglysningsgebyr mm, dette er noe banken lett ordner, forhåpentligvis uten nytt behandlingsgebyr. Så hvis behovet for å ha penger relativt lett tilgjenglig er det viktigste, kan dere altså beholde fleksibilteten gjennom å betale ned på lånet. Men skal dere ha ekstra avkastning, kommer dere antakelig ikke utenom aksjefond. Og dere har en lav gjeldsgrad i forhold til inntekt, så jeg ville ikke vært så veldig urolig om jeg satte noe av de 500 000 i et bredt indeksfond

    Hallgeir

  • Hvorfor må banken ha så høy pant?
    Publisert

    Jeg har fått lån i en bank på 10 500 000,- Nkr For å få lånet har jeg måttet gi pantbrev i eiendom for 12 950 000,-d.v.s 2 450 000,- kr mer enn lånets störrelse og således 23,33% mer. Hva kan du tenke deg er grunden til at banken krever pant over lånesummen? Bankens svar er diffuse og utsvevende og jeg forstår de ikke. Har jeg värt en dårlig forhandler?

    Hei!

    Det kan være flere grunner til at banken vil ha pantebrev som er høyere enn lånet, og det behøver absolutt ikke være negativt at de har gjort dette. En av grunnene kan jo være at du enklere kan låne deg opp på eiendommen i banken senere uten å måtte ta omveien om et nytt pantedokument. En annen grunn kan være at de sikrer en god «buffer» for sitt krav, slik at de er mer sikre på at de får pengene tilbake ved et evt fremtidig tvangssalg (selv om dette er lite sannsynlig), fremfor andre kreditorer, som må legge sitt pant etter bankens høye 1. prioritetspant.

  • Skal jeg selge ferieleiligheten?
    Publisert

    Jeg eier en ferieleilighet med min eks-mann (50/50) siden 2004, i Marbella (i sentr, ved promenaden, strand, utsikt). Kjøpte den , med alle kostnader i 2004 for 2,4 mill. Han ønsker nå å selge. Mitt svar til han var 1. ønsker å kjøpe deg ut for en rimeligst mulig penge 2. Hvis vi må selge begge to så ønsker jeg at vi venter kanskje et par år til , slik at det går litt bedre i spansk økonomi. Han vil ha et møte så fort som mulig. Mitt spørsmål er om jeg tør å ta sjansen på å kjøpe han ut, og til hvilken sum? Jeg er enslig, 58 år, to barn som har flyttet ut. Selvstendig næringsdrivende og tjener ca 700.000. Har ingen planer om å gå av tidlig med pensjon . Jeg har ingen (vanlig) pensjonssparing. 1)Eier leilighet til en verdi av ca 6 mill +) 2) eier 50 % av leiligheten i Marbella 3) Eier 50 % av en leilighet på Oslo Vest, som har en takst på 2,8 millioner. 4) Ca 350.000 i Skagen fond og DNB indeks Global 5) Ca 800.000 i Bank. 6) Har ca 970.000 Rammelån (oppad til 3 mill) Ser for meg at jeg ikke ønsker å betale han mer enn 1,5 mill. Hvor mye tør /kan jeg låne uten å slite de neste yrkesårene?

    Hei!

    Du har verdier for rundt 10 mill. 4 mill er utenom egen bolig, dvs feriebolig, utleiebolig? og 1 mill av dette er relativt likvid (bank/fond). I dag har du bare 970 000 og du kan enkelt låne opp 1,5 mill på rammelånet uten ny pant. Inntekten er også god og barna ute av redet. Så, basert på de opplysningene som du har gitt meg, og at du ikke skal pensjoneres med det første, ville jeg ikke vært altfor engstelig med å kjøpe ham ut for 1,5 mill. Jeg ville nok tatt et møte med banken din for å belyse alle forhold rundt din privatøkonomi og bla vurdert ulike typer uføreforsikringer (kritisk sykdom etc) siden du er selv næringsdrivende og derfor kan oppleve rask inntektsnedgang ved sykdom.

  • Kan jeg flytte huslån ved arbeidsledighet?
    Publisert

    Jeg er blitt arbeidsledig, og jeg hadde dessverre ikke forhandlet rente med banken min før jeg mistet jobben. Jeg hadde 3,25% rente i 2014, som i høst ble senket til 3,00%. Gjennom fagforening har vi «tilbud» om gunstig boliglån på 2,25% rente. Men jeg har søkt om overføring av lån dit på nett, og fått avslag. Jeg har sunn økonomi, god kontroll på økonomien, og ingen som helst betalingsanmerkninger, lånet er på 1,5 mill og huset ble taksert til 4,25 mill i mars 2014. Kan du gi meg tips for hva jeg kan foreta meg for å få bedre låneforhold? Jeg er single med delt omsorg for ett mindreårig barn.

    SVAR:Slik jeg forstår det, må du flytte lånet til en annen bank, som har avtalen med fagforeningen? Da kan dette bli vanskelig, siden du får en langt dårligere kredittscore som arbeidsledig. Men har du sjekket i egen bank. Ingen grunn til at du skal ha så høy rente der. Litt merkelig hvis de fastholder den høye renta som følge av at du er blitt arbeidsledig. Du har jo svært god sikkerhet og med sunn økonomi og null bet.anmerkninger bør banken være såpass smidig at de setter ned renta ned mot 2,25 % der også. Ok, i deres bøker er du nok en kunde med høyere risiko som følge av arbeidsledighet, og det er ikke sikkert at du ville fått lånet i dag om de hadde foretatt en ny kredittvudering, men du er jo allerede kunde der, og burde ikke bli straffet rentemessig av den nye situasjonen. Så ring dem og vis til den nye taksten og at tilsvarende boliglån gis ned mot 2 prosent i markedet

  • Bør jeg binde renta?
    Publisert

    Jeg og min samboer har begge fast jobb i helsesektoren (100 % hver). Har en samlet nettoinntekt på 47,000 ,- i mnd. Vi har pr nå et leilighetslån på 1,9 mill, og der leiligheten vår er verdt 2,5 mill etter verdivurdering i oktober 2015. Pr nå har vi en flytende rente i sparebank1 på 2,2 %. Betaler pr idag (renter & avdrag) 14,000 i mnd på dette lånet. Vil det lønne seg å binde renta på hele/deler av lånet eller fortsatt ha flytende rente? Med tanke på at styringsrenten muligens(?) er ytterligere på vei ned så gjør dette meg usikker på om det er lurt å binde eller fortsatt ha flytende? På forhånd tusen takk for svar.

    Svar: Du kan i dag binde renta i 3-5 år fremover for 2-2,3 %, som til og med lavere enn din egen flytende rente per i dag. Grunnen til at ”kort” fastrenter er så lave, er at man forventer videre fall i de flytende..

    Det lønner seg svært sjelden å binde renta. Historisk har det lønt seg å velge flytende rente. Du har spart 0,5-1prosentpoeng årlig versus fastrente. Det betyr imidlertid ikke at forskjellen forblir så høy framover. Sagt på en annen måte: Du vil ikke tape så mye penger på å binde renta nå, som du risikerte for noen år siden. Hvorfor? Den flytende renta kan nok synke enda litt mer, men ”fallhøyden” er ikke lenger like stor.
    Å binde renta bør ikke være et spørsmål om lønnsomhet, men om nattesøvn. Hvor mye er du villig til å betale for å bekymre deg litt mindre over renteutvikling og egen privatøkonomi. Som du skriver, kan det være fornuftig å binde halve lånet. Så har du en litt mer forutsigbar økonomi, og kan betale ned ekstra på den flytende delen, hvis du skulle få ekstra penger, arv etc i bindingsperioden. Ulempen med en slik løsning er at enkelte banker forlanger dobbelt opp med gebyrer for å håndtere to lån. Du kan uansett ikke forvente å tjene penger på et slikt alternativ vs å holde hele lånet flytende, og dere har jo en relativt grei gjeldsgrad og håndterer høy nedbetaling av lånet, men det det koker egentlig ned til et spørsmål om dere vil verdsette en mer forutsigbar privatøkonomisk fremtid de neste 5-10 årene.

  • Fordele boliglån
    Publisert

    Min samboer og jeg har felles boliglån. Hvis en samboeravtale viser at han står ansvarlig for hele lånet, kan vi da sette hele lånet over på ham og trekke fra gjeldsrentene vi har betalt?

    Lene

     

    SVAR: Ja, det er den reelle avtalen dere imellom som skal legges til grunn for hvor rentefradraget skal føres. Hvis dere har felles økonomi, vil det som regel ikke spille noen rolle hvem som får fradraget. Det går bare til fradrag i nettoinntekten (22 prosent) og reduserer ikke grunnlaget for toppskatt. Men hvis all gjeld føres på den ene parten, kan den andre risikere formuesskatt (ved skattemessig formue over 1,5 mill kr). Ektefeller unngår denne fellen automatisk via skatteberegningen, men samboere bør selv passe på.

  • BSU og boliglån
    Publisert

    Min ektefelle og jeg har i dag et boliglån på 850 000 kroner med 2.95 prosent i nominell rente. Vi betaler 6000 pr. måned, og lånet er nå nede i ca. 15 år. Men: Vi har fortsatt mulighet til å spare i BSU (fem år igjen for begge). Er det lønnsomt å gå ned i innbetalingssum på lånet og heller sette tilsvarende beløp inn på BSU-konto? Ivar

     

    SVAR: Ingen tvil om at det du skisserer vil lønne seg. De aller fleste bør spare maks i BSU, det vil si at de bør fylle opp BSU-kvoten (300 000) før de når aldersgrensen på 34 år. BSU-renten høyere enn lånerenten i alle banker. I tillegg får du 20 prosent skattefradrag. Selv om lånerenten skulle stige, vil BSU-renten sannsynligvis øke tilsvarende. Ergo vil det være svært fornuftig.

  • Unngå stipendkutt
    Publisert

    Jeg er en gutt på 18 år som skal begynne på utdannelse snart. Jeg har spart opp 500 000. Jeg har 400 000 kroner på bankkonto. Hva skal jeg gjøre med de andre 100 000?

    Andreas

     

    SVAR: Med så høy formue risikerer du både stipendkutt fra Lånekassen og formuesskatt. I 2019 blir stipendet kuttet med 20 prosent for hver krone over 428 861. Det vil i ditt eksempel bety over 14 000 kroner årlig i redusert stipend! Lånekassen går ut fra din skattemessige formue, ikke din reelle. Bruker du pengene som egenkapital i kjøp av hybel, blir din skattemessige formue kraftig barbert. Alternativt kan du plassere noe av pengene i aksjefond.  De har nemlig en formuesrabatt på 20 %, dvs at 500 000 kr blir 400 000 i skattemessig forstand, men det fordrer minst fem års sparehorisont

  • Tap på fastrente
    Publisert

    Jeg har nylig gått ut av en dyr fastrenteavtale. Det førte til at jeg måtte betale banken over 20 000 kroner i en slags rentekompensasjon. Rådgiveren i banken sa at jeg kunne trekke det fra på skatten. Stemmer det?

    Line

     

    SVAR: Ja, det er riktig. I neste års selvangivelse kan du føre opp denne såkalte overkursen i selvangivelsen. Dermed tar staten 22 prosent av tapet, dvs 4400 kr. Merk for øvrig at lånekunder som går ut av fastrenteavtaler med pluss, slipper å betale skatt av gevinsten.

  • Omfordele boliglånet?
    Publisert

    Fikk nettopp årsoppgave fra banken og ser at vårt felles boliglån bare står oppført i min samboers navn. Lønner det seg å dele det på begge to siden jeg betaler toppskatt og hun tjener mindre enn meg?

    Sigve

     

    SVAR: Det har som regel ingenting å si, med mindre en av dere har over 1,5 mill kroner i skattbar formue og følgelig betaler formuesskatt. Selve rentefradraget blir på 22 prosent uavhengig av hvor mye dere tjener.

  • Tap på valutalån
    Publisert

    Har hatt et valutalån på en million kroner fra januar 2015 til september. Tapte omtrent hundre tusen kroner. Hvor mye kan vi skrive av på selvangivelsen?

    Petter

     

    SVAR: Siden du allerede har innfridd lånet, kan du føre opp hele valutatapet i post 3.3.7 i neste års selvangivelse. Det gir dere et skattefradrag på omtrent 22 000 kroner (dvs. 22 prosent av tapet på 100 000 kroner). Det er først når man betaler avdrag eller innfrir et lån, at valutatap eller -gevinst blir realisert og dermed skal fradrags- eller inntektsføres i selvangivelsen.

  • Trekke fra privat lån?
    Publisert

    Kan jeg trekke fra lånerenter på et privat lån fra min far i selvangivelsen?

    Torgny

     

    SVAR: Ja. Før det opp i post 3.3.1.

  • (3) Øke huslånet?
    Publisert

    Vi har nettopp fått ny takst på huset og kan nå låne det opp med 150 000 kroner og fremdeles ligge under 60 prosent. Vi refinansierer og bytter bank. Lånet skal brukes utelukkende til oppussing av huset. Synes du dette er en fornuftig investering? Vi har romslig økonomi.

    Gunn

     

    SVAR: Skattemessig er det iallfall gunstig. Selv om oppussingen øker boligens verdi med mer enn 150 000 kroner, slipper du skatt på hele gevinsten dersom du har bodd i boligen i ett av de siste to årene før salg. Husk også at du kan trekke fra utgifter ved refinansiering på skatten hvis det fører til lavere rente.

  • Fremførbart underskudd
    Publisert

    Jeg har et lån på 600 000 kroner, jeg jobber ikke og har ingen inntekt bortsett fra sommerjobb hvor jeg tjener vel 20 000 kroner. Kan jeg da trekke noe ifra på skatten pga. renteutgifter?

    Thomas

     

    SVAR: Lånet gir deg trolig et rentefradrag på 20 000–25 000 kroner i år. Før det opp i selvangivelsen. Med så lav inntekt får det ingen «effekt» i neste års selvangivelse, men når du får et slikt underskudd ett år, er dette framførbart i de ti påfølgende årene. Dette skjer automatisk

  • Føre boliglånet på kona?
    Publisert

    Vi er gift og har et boliglån på 750 000 kroner. Lånet står oppført på min kone. Jeg er samskyldig. Min kone har 80 prosent stilling og tjener brutto 250 000 kroner. Jeg har full stilling og tjener 350 000 kroner. Vil det lønne seg for oss å føre lånet over på meg?

    Stian

     

    SVAR: Nei, for de fleste ektefeller spiller det ingen rolle hvordan gjeld og renter er fordelt i selvangivelsen. Dere får lagt sammen formue og gjeld og beregnet formuesskatt ut fra samlet nettoformue. Men dersom den ene ektefellen har alminnelig inntekt som er lavere enn 55 550 kroner (2019 personfradraget), kan det være lurt å omfordele rentepostene. Dere kan for eksempel føre over renteinntekter på den som tjener minst, eller rentefradrag på den som tjener mest.

  • Trekke fra takstmann?
    Publisert

    Jeg lot en takstmann ta en ny prisvurdering av huset mitt. Det kostet meg drøyt 3000 kroner. Men han nevnte at jeg kunne trekke fra utgiftene på skatten. Er dette riktig?

    Trude

     

    SVAR: Ja, heldigvis. Slik reduserer du regningen med 22 prosent til 2340 kroner. Men ikke bare det: Du kan også trekke fra andre gebyrer i forbindelse med refinansieringen, slik som nytt etableringsgebyr og tinglysingsgebyr. Vanligvis får du ingen fradrag for omkostninger som ikke går til banken, slik som tinglysingsgebyr eller utgifter til takstmenn. Men ingen regel uten unntak: «Finansieringsomkostninger, herunder omkostninger til takstmenn i forbindelse med konvertering av lån for å oppnå lavere rente, er fradragsberettiget som rentekostnad,» står det i Lignings-ABC som er oppslagsverket til alle på ligningskontoret. Med andre ord: Hvis ny takst fører til lavere rente, kan du trekke fra utgiftene på skatten

  • Kan jeg trekke fra etableringsgebyr på lån?
    Publisert

    Kan jeg trekke fra etableringsgebyr på lån?

    SVAR: Ja, dette er fradragsberettiget på linje med renter. Men også andre lånerelaterte gebyrer gir fradrag: behandlingsgebyr, formidlingsprovisjon,

    fornyelsesprovisjon, portoomkostninger, innfrielsesgebyr og omkostninger/gebyr ved fravikelse av prioritet. Disse kostnadene likestilles med renter og gir 22 prosents skattefradrag.

  • Skifte BSU-bank
    Publisert

    Jeg har BSU-pengene i Sparebanken Sør, men har lest at de ikke gir særlig god rente. Er det mulig å skifte bank eller er pengene låst fordi man kan jo ikke røre BSU-pengene før man skal kjøpe bolig?

    Runa

     

    SVAR: Det er riktig at man ikke kan bruke BSU-pengene til annet enn boligformål. Ellers må du tilbakebetale skattefradragene som du har nytt godt av. Men du står helt fritt til å flytte selve kontoen. Du kan sammenlikne rentesatser på nettstedet norskfamilie.no eller finansportalen.no. Det enkleste er å ta kontakt med din nye bank, så ordner den resten.

Skatt

  • Skal jeg betale skatt av ektefelletillegg?
    Publisert

    Skal jeg betale skatt av ektefelletillegg? Min kone har ingen inntekt, har ikke hatt det på 44år.

     

    Hei! I utgangspunktet ja. Men ektefelletillegg som utbetales til mottaker av alderspensjon og AFP i både offentlig og privat sektor er skattefritt for de som allerede var mottakere av ektefelletillegget 31. desember 2010.

  • Skatt ved salg av hytte på åremål?
    Publisert

    Hei Ved utleie av hytte gjelder at du må ha brukt hytten mer enn 5 år… Hva skjer om du leier hytten ut på åremål eller deler av året, og ette 3 år ønsker å selge hytten…Hva blir skatten? ( for bolig gjelder 1 av de 2 siste året)

    Hei Per G

    Kravet for skattefritt salg er at du har eid og brukt den som fritidseiendom i fem av de siste åtte årene. Dette regnes ikke sammenhengende. Det vil for eksempel si at du kan leie den ut til åremål i totalt tre år i den siste åtteårsperioden, og likevel få skattefritt salg, såframt du selv bruker den i fem av disse åtte årene. Du kan faktisk også leie den ut uten at dette går på bekostning av egen brukstid, såframt utleien er begrenset. Hvis du for eksempel leier den ut noen få uker om vinteren eller sommeren, og for øvrig bruker den selv i noen uker av året, vil dette året kunne inngå som del av din brukstid. Hvor grensen går for antall uker og dager, kan være greitt å rådføre seg med ditt ligningskontor. Bærer den preg av å være en utleiehytte, for eksempel ved at den leies ut på åremål, vil nok ligningskontoret hevde at perioden ikke kan regnes som din brukstid.

  • Tap på privat fordring. Får jeg fradrag for tapet?
    Publisert

    Hei! Jeg har i dag en privat låneavtale (rentefri) med min mor (hun har lånt av meg). Hun døde dessverre i år, og vi skal selge leiligheten hun hadde. Det er jo også dårlig marked nå, og vi får nok ikke igjen det vi har på låneavtalen i dag. Kan mellomlegget mellom lån og det vi får for leilighet føres som tap? F.eks har lån på 600 000 og en får 500 000 for leilighet, har da et tap på 100 000. Vi har også dekket inn kredittkortgjeld hun hadde, som også skal dekkes ved salg av leilighet og det som står igjen på konto. Det blir nok ikke noe igjen til arv etter at alle kostnader, husleie frem til salg og alt er gjort opp.

    Hei Frode!

    Når du arver en bolig, skal det ikke betales skatt av en eventuell gevinst som din mor hadde på boligen. Det foreligger heller ikke rett til å trekke fra tap, dessverre. Når man låner penger av hverandre som privatpersoner, kan man dessverre ikke trekke fra tap på fordring. Vilkåret for tapsfradrag i slike tilfeller, er blant annet at man får tapet som næringsdrivende, i virksomheten. Ved å overta til privat skifte, påtar du deg fullt ansvar for din mors gjeld. Det er derfor viktig at du ikke tar over til privat skifte før du er sikker på at boets eiendeler er større enn gjelden. Det kan være fornuftig å ta kontakt med en advokat for å vurdere om det lønner seg for dere med privat vs offentlig skifte. Der kan det også gis en vurdering av om deres private gjeld kommer foran andre kreditorer, for eksempel kredittkortgjelden.

  • Realisert gevinst fond ved frikort?
    Publisert

    Hallo Hallgeir! Jeg valgte i 2015 å realisere gevinst som følge av at jeg ville bytte fondsleverandør. Hadde dette året hatt frikort, og kun tjent 25′. Gevinst på 20′. Vil jeg da slippe skatt på gevinsten, som følge av at jeg ikke gikk over frikortgrensen? Og må jeg føre opp noe i selvangivelsen? Henviser til: http://www.dn.no/privat/privatokonomi/2013/07/21/slik-kan-barn-fa-skattefri-gevinst-i-aksjefond

    Hei Henrik LG

    Grattis, du slipper skatt, ja. Du kan egentlig ha kapitalinntekter (fondsgevinster, renteinntekter etc) på over 50 000 (2015) med null skatt, hvis du tjener under minstefradraget på 31 800. Men, og dette er viktig: Gevinsten skal føres opp i selvangivelsen. Normalt er det fondsforvalter selv som har rapportert inn tallene. Du bør bare sjekke at de stemmer. Hvis du har kjøpt fond fra en utenlands tilbyder, er det ikke alltid at dette er rapportert inn. Da må du selv føre inn tallene i selvangivelsen. Når skatteoppgjøret kommer, vil du se at det ikke er beregnet skatt på gevinsten og du slipper skatt dette året med såpass lav lønns- og kapitalinntekt.

  • Hvordan føres skatten i en aksjeklubb?
    Publisert

    Hei. Vi er noen som har en akjseklubb.. Hele formuen kommer på en person i selvangivelsen. Når vi skal gjøre endringer i denne posten med lik fordeling mellom medlemmene ,hvordan dokumenterer vi det? Skal vi referere til hverandres endringer?

    Hei

    Dere kan endre dette, men det bør da ligge en avtale i bunn som regulerer fordelingen dere imellom. Hvis ikke kan man jo spekulere i å fordele eiendelene f eks med en overvekt på den som ikke er i posisjon for formuesskatt. Det er sannsynligvis ikke nødvendig å legge ved denne avtalen, men informere under 5.0 tilleggsopplysninger om at man kan ettersende den, ved behov. Det er i så fall viktig at alle informeres om at den ene vil endre selvangivelsen, slik at alle fører opp sin del av aksjene. Du bør nok grunngi endringen, ved å vise til at de andre personene gjør tilsvarende endringer i sine selvangivelser, og legge til deres navn og pers.nr

  • Kan jeg selge oppussingsobjekt skattefritt?
    Publisert

    Hei. Desember 2014 kjøpte jeg et oppussingsobjekt som jeg pusset opp for å bo i flere år. I august kom jeg inn på en skole i utlandet jeg ikke hadde regnet med, og måtte selge boligen med en gevinst på 770.000 etter fratrukket alle kostnader inkl. egenarbeid. Er det noen skattemessige fordeler jeg har enten som student eller fordi jeg «måtte» flytte? Eventuelt noen andre grunnlag? Mvh Student i utlandet

    Hei

    Du kan i visse tilfeller påberope deg såkalt botid i en bolig selv om du ikke kan bo der selv, grunnet f eks jobb eller studier i utlandet. Da foreligger det såkalt brukshinding. Det betyr til og med at du kan leie ut boligen, men likevel opparbeide deg botid, slik at gevinsten blir skattefri (må ha minst 12 mnd botid i siste 24 mnd). Forutsetningen for at ikke-bruk skal regnes som botid er at du verken kjente eller burde kjent til brukshindringen ved kjøpet av eiendommen.

    Men i og med at du allerede har solgt, og jeg antar at du ikke bodde der i perioden før du solgte den, blir det dessverre skatt på gevinsten og ingen flere fradrag for kostnader (mekler, egenarbeid etc) enn de du selv nevner.

  • Selvangivelsestips etter samlivsbrudd ?
    Publisert

    Jeg vil gi et godt tips til alle som har vært gjennom samlivsbrudd ifjor med felles huslån som ble avsluttet og gjort opp (salg eller refinansiering/kjøpe ut den andre). Det er bare den personen i samboerforholdet som sto som hovedlåntaker (selv om man betalte 50/50 av lånet) , som får dette oppgitt til og i selvangivelsen (til fradrag). Den andre bør spørre om tallene fra banken eller eksen, og føre opp sin del av gjeldsrentene på selvangivelsen! For min del medfører det at jeg får 4000 kroner mer igjen på skatten. Dette har jeg ikke sett noe sted som tips til hva man bør sjekke før man skriver selvangivelsen. Kan du si noe om det og andre «feller» for eks-samboere? På forhånd takk.

    SVAR:  Det er helt riktig og et godt tips! Selv om man i fjorårets selvangivelse opplyste om at rentene og gjelden var fordelt på to personer, er det slett ikke sikkert at det i år er fordelt slik. Sannsynligvis er det også i år ført opp på bare den ene. Denne fellen kan for øvrig oppstå både som ektefelle og samboer.

    Dersom man er i et forhold og har felles økonomi, har dette ikke så mye å si. Fradraget blir det samme uansett, selv om f eks den som er oppført med gjeld og renter tjener langt mindre enn den andre. Har man separat økonomi bør man fordele dette riktig seg imellom. Hvis ikke får den ene parten langt mer igjen på skatten enn hun/han skulle ha fått, på din bekostning. Og har det skjedd et samlivsbrudd, vil du naturlig nok ha enda mer å vinne på å fordele dette riktig i selvangivelsen (evt kan du også her gjøre dette opp mellom dere etter skatteoppgjøret ved å beregne hvor mye rentefradrag du gikk glipp av )

  • Hvordan beregnes botid?
    Publisert

    Jeg har botid i leilighet fram til ultimo juli for å unngå gevinst av salg. Planen er å kjøpe leilighet i Oslo hvor jeg har kontor. Jeg pendler pt. fra Vestfold noen dager i uken. Kan jeg kjøpe leilighet i Oslo før botiden er oppfylt og ha den som leilighet nr. 2? Eller må jeg vente til botiden er oppfylt. Jeg er usikker på rekkefølgen og vil nødig miste gevinst av salg.

    SVAR: Ja, med hensyn til botid skal det gå greitt å eie flere leiligheter, såframt du faktisk bor i leiligheten som du skal opparbeide deg nok botid i. Men hvis du selger den andre leiligheten etter 12 mnd, vil en evt gevinst bli skattepliktig, siden du bare har eid den i 12 mnd, og ikke bodd der (kravet til skattefrihet er at du har eid OG bodd i boligen i minst 12 av de siste 24 mnd).

    Men pass på at du ikke tråkker feil når boligen legges ut for salg. Skjæringsdatoen er nemlig den datoen du har inngått bindende avtale om salg. Det vil normalt si samme dag som du aksepterer høyeste bud. Det er altså uvesentlig om kontrakten underskrives først noen uker senere, eller at den nye eieren overtar boligen flere måneder etterpå. Det er datoen for akseptert bud som gjelder.

    Hvorvidt kjøpet har konsekvenser for din evt pendlerstatus, tror jeg heller ikke, men her sitter jeg ikke med nok info fra deg. Uansett ville jeg rådet deg til å be om råd fra ditt ligningskontor, så er du helt sikker, siden du da kan gi mer utfyllende informasjon.
    Hallgeir

  • Hvordan bør næringsdrivende spare til pensjon?
    Publisert

    Følger podcasten og synes det er mye bra der, men jeg kunne gjerne tenkt meg mer informasjon knyttet til enkeltpersonsforetak. F.eks. angående pensjonssparing. Har sett og søkt på innskuddspensjon, men det virker som at alt jeg finner er knyttet til pensjon for ansatte. Hvordan fungerer innskuddspensjon, kan de syv prosentene betales en gang i året de gangene en vil, eller må det betales fast? Etter mye søking så blir jeg ikke noe klokere på det. Takk for mange gode tips på både podcast og på nett! 🙂

    Svar: Takk! Det fins en supergod pensjonsordning for næringsdrivende! Regjeringen har også gjort den enda bedre de siste årene, slik at du kan sette av inntil 7 % av bruttoinntekten mellom 1 og 12 G. Så sent som i 2017 var grensa 4 %.

    Du bør imidlertid ha en inntekt på over 7,1 G (ca 700 000) for at dette skal være virkelig lønnsomt. Har du lønn mellom 6 og 7,1 G (ca. 600 000 og 710 000 kroner) så er bildet mer nyansert, mens du nok bør droppe det for inntekt under 6 G.

    For lønn inntil 7,1 G setter staten  av 18,1 prosent av din lønn til pensjon i folketrygden. For lønn inntil 6 G har du en dekning som sikrer deg 66 prosent av lønn dersom du blir ufør. Når du setter av penger i egen pensjonsordning, synker din skattbare bruttoinntekt. Det gir det jo et skattefradrag på over 40 %, siden dette er inntekt som ellers hadde blitt beskattet med høy trinnskatt. Men er du allerede under 7,1 G, synker altså oppsparingen i Folketrygden samtidig, så dermed får du med ene hånda og gir bort med den andre, så og si.

  • Jeg har tapt 600 000 på valutalån. Kan jeg føre tapet over flere år?
    Publisert

    Jeg har et tap på Kr 600.000 på valutalån. Kan jeg dele dette tapet over flere år, da min inntekt er svært liten. På skatteseddelen er hele beløpet oppført på av skatteetaten..

     

    Svar: Nei, du må føre det opp i året du har fått tapet. Men, heldigvis, blir effekten den samme som om du selv hadde delt opp tapet over flere år. Er inntekten din så lav at du ikke får «brukt opp» tapsfradraget i 2019-skatten, blir resten automatisk ført over til neste år. Og året etter det, hvis også 2020 gir deg et skattemessig underskudd. Dette kalles et fremførbart underskudd, og nå skjer overføringen av slike underskudd automatisk. Før måtte man selv huske på å føre det over til påfølgende år.

  • Unngå skatt på lån fra foreldre?
    Publisert

    Er det greit å gi rentefritt lån (Kr. 50.000,- pr år) under studietiden for deretter å gi gave (1xG,- fra hver av foreldrene) hvert år etter studietiden? Vår datter har fått Kr. 50.000,- for å betale inn dobbel BSU kvote. Hun får maks fradrag da hun jobber ved siden av studier, men ikke nok til å betale BSU selv.

    Hei

    Arveavgiften forsvant fra og med 2014, så det blir helt uproblematisk for dere å gi lån og gaver til deres datter. Det er jo ikke utenkelig at en eventuell ny regjering vil gjeninnføre avgiften, men foreløpig er det klar bane. Det eneste dere bør være oppmerksom på er at Lånekassen har en formuesgrense på 428 861 for 2020, dvs at den kutter støtten hvis formuen overstiger dette beløpet.

  • Inngangsverdi ved kjøp av ny bolig?
    Publisert

    Hei, Jeg har kjøpt en nybygd bolig til 2,9 millioner kroner og gjort tilvalg på 50 000 kroner. Den boligen ferdigstilles snart. Får jeg offisiell inngangsverdi på 2 900 000 eller 2 950 000 kroner? For jeg har vel egeninteresse av at inngangsverdien blir høyest mulig, med tanke på eventuell beskatning/fradrag ved gevinst/tap, senere verdivurdering o.a.?

    Hei !

    Ja, du kan nok legge de 50 000 til inngangsverdien. Jeg antar at dette er påkostninger, dvs arbeid som gjør boligen bedre enn den var, og ikke vedlikehold (bringe boligen tilbake til samme standard). Husk også at eget arbeid som du gjør på fritiden på boligen, kan legges til kostprisen, men igjen: da må det være snakk om en påkostning, ikke vedlikehold og at arbeidet utføres av en amatør, ikke en snekker/rørlegger.

  • Bør jeg starte for meg selv?
    Publisert

    Jeg har bestemt meg for å slutte den trygge, sikre, fornuftige men samtidig gørrkjedelige umotiverende og uinspirerende faste jobben min som jeg har hatt i 10 år for å satse på musikk på heltid. Måten jeg har tenkt å overleve på er å gjøre trubadurjobber i helgene . På hverdagene er planen å sitte å jobbe i prosjektstudioet mitt, noe jeg forhåpentlig vil komme til å tjene majoriteten av pengene mine på på lang sikt. Det jeg trenger er tips og råd om økonomi. jeg går ifra å tjene ca 38000 kr brutto i måneden til kanskje 24000 hvis jeg er heldig, enkelte måneder kanskje bare halvparten. Jeg har allerede registrert enkeltmannsforetak som jeg har brukt på fakturajobber tidligere. Jeg vil bare vite om dere har noen tips og råd for hvordan jeg skal gjøre dette økonomisk. Skal jeg ta meg råd til å hyre regnskapsfører feks? Eller bør jeg gjøre det selv?

    Hei

    Ja, jeg ville nok hyret en regnskapsfører. Det er ikke fryktelig dyrt, og den viktigste jobben er ikke nødvendigvis at hun kan føre dine fakuraer og kvitteringer riktig, men at du kan spørre om råd og tips tl hvordan du unngår de vanligste fellene blant de som driver ENK. Nå er det jo ingen arbeidsgiver som trekker deg for skatt, f eks, det må du sørge for selv. Det er det mange som glemmer. Og hva med momsen, det er mulig at hoveddelen av din virksomhet går inn under det som er momsfritt, men kanskje du tar på deg oppdrag etterhvert som ikke er det, og derfor må du registrere deg i mva-registeret. Sånn ting er det kjekt å kunne spørre en erfaren regnskapsfører om. Enkelte kan fint klare seg uten, for eksempel hvis de har få bilag i virksomheten og har kjennskap til skatteregler, men i din virksomhet vil jeg etter hvert tro at du har ganske mange ulike inntekst- og utgiftskilder. Sjekk også om din kommune tilbyr kurs for den som vil starte for seg selv. Her i Oslo er det f eks kjempebra kurs med svært erfarne rådgivere

  • Hva er inngangsverdien for gammel tomt?
    Publisert

    Dette gjelder en arvet tomt, ubebygd, som jeg arvet i 1974 da ingen av mine foreldre levde lenger, og jeg var 18 år. Jeg arvet tomta – på eget gnr og bnr, men det ble ikke innberettet noen «inngangsverdi». Dette er så lenge siden at jeg vet ikke om spørsmålet om skattemessig inngangsverdi var aktuelt en gang, det kan hende det kom seinere. Nå skal jeg selge tomta. Jeg håper å få en bra pris for denne tomta, men hvordan skal jeg dokumentere en «inngangsverdi» ? Det vil følges veldig urettferdig for meg hvis jeg må skatte av hele salgssummen.

    Hei

    Jeg ville sjekket med skattekontoret om det foreligger noen form for dokumenter i forbindelse med arveoverføringen. Tomten må jo ha hatt en verdi, spørsmålet er bare om dette er dokumentert. Vanligvis skal dette foreligge i arvepapirene. Jeg ville uansett hørt med skattekontoret om det er mulig å sette opp en skjønnsmessig inngangsverdi.

    Og: hvis du selger en bolig, hytte, eller tomt som du eide før 1.1.1992, kan du oppregulere inngangsverdien etter fastsatte satser. Her finner du hvor mye du kan oppregulere den med:

    http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/tema-og-fradrag/Bolig/Kjop-og-salg/Salg-mv-av-fast-eiendom/?chapter=3839

    Var verdien f eks 100 000 kroner i 1974, kan du skrive opp inngangsverdien med 130 %. Ny inngangsverdi blir dermed 230 000 kroner. Verdien kan imidlertid ikke reguleres opp så mye at det blir et skattemessig tap på salget.
    Hallgeir

  • Skatt på utleie av hytte eid av flere
    Publisert

    Bror min og jeg eier ei familiehytte som vi bruker selv, samtidig som vi leier den ut av og til. Ifølge skattereglene skal da 85 % av leieinntektene ut over kr 10 000 beskattes med en skatteprosent på 27. Men nå eier vi hver vår halvdel av hytta og deler leieinntektene. Skal vi da trekke kr 10 000 fra hver vår halvdel av inntektene, og skatte av 85 % av det resterende. Eller skal vi trekke fribeløpet fra den totale leieinntekten og så dele beskatningen på to? Med andre ord: Gjelder skatteregelen for oss samlet, eller hver for oss?

    Hei!

    Slik jeg har forstått det. vil skattleggingen følge deg som skattyter og ikke eiendommen, dvs at dere får hvert deres fribeløp og skatter 85 % av det overskytende. Kravet til fribeløpet er at dere selv benytter hytta delvis, dvs at den ikke er en ren uteleiehytte, men det virker det jo ikke som den er i deres tilfelle.

    Hallgeir

  • Skattefrie feriepenger?
    Publisert

    Jeg skal slutte i jobben til høsten, og har da krav på å få utbetalt det jeg har til gode i feriepenger for neste år. Men jeg lurer på om det er lurt å vente med å få disse feriepengene utbetalt til neste sommer, fordi da er de vel skattefrie?

    Torjus

     

    SVAR: Det er en myte at feriepenger er skattefrie, de er bare fritatt for forskuddsskatt. Til gjengjeld trekkes du for litt mer skatt i resten av året.

    Får du utbetalt feriepenger som er opptjent samme år som du slutter, trekker man 50 prosent forskuddsskatt. Venter du til etter nyttår, slipper du dette trekket.

    Regnestykket til slutt blir det samme, men dersom du får 50 prosent trekk, må du vente til skatteoppgjøret i juni før du får pengene tilbake (med renter).

  • Fradrag for barnepass
    Publisert

    Vi har en sønn på to år som gikk i barnehage halvparten av 2019. Vi betalte barnehagen med rundt 20 000 kroner. Resten av året var jeg hjemme et par dager, og så brukte vi svigermor som barnepasser i resten av uka. Kan jeg føre opp reisekostnadene for henting og bringing hos svigermor?

    Tommy

     

    SVAR: Ja. Dere får maksimalt 25 000 kroner i foreldrefradrag for ett barn. Siden barnehageavgiften bare er 20 000 kroner, har dere 5000 kroner «til gode». Før opp 1,56 kroner per kilometer hver dag dere kjørte sønnen deres til svigermor (tur-retur). Merk at det bare er kostnadene til ekstrakjøring som skal tas med. Hvis du for eksempel leverte barnet på vei til jobb, er det bare omveien om svigermor som skal føres opp, ikke hele avstanden mellom hjem og svigermor.

  • Fordele boliglån
    Publisert

    Min samboer og jeg har felles boliglån. Hvis en samboeravtale viser at han står ansvarlig for hele lånet, kan vi da sette hele lånet over på ham og trekke fra gjeldsrentene vi har betalt?

    Lene

     

    SVAR: Ja, det er den reelle avtalen dere imellom som skal legges til grunn for hvor rentefradraget skal føres. Hvis dere har felles økonomi, vil det som regel ikke spille noen rolle hvem som får fradraget. Det går bare til fradrag i nettoinntekten (22 prosent) og reduserer ikke grunnlaget for toppskatt. Men hvis all gjeld føres på den ene parten, kan den andre risikere formuesskatt (ved skattemessig formue over 1,5 mill kr). Ektefeller unngår denne fellen automatisk via skatteberegningen, men samboere bør selv passe på.

  • Fradrag for eldre hus?
    Publisert

    Jeg så at det fra nyttår er blitt slutt på en rekke skattefradrag for vedlikehold av egen bolig. Lurte på om det er noen regler for eldre hus? Er selv eier av to stk. det ene er fra 1887 og det andre fra 1919.

    Terje

     

    SVAR: Det avgjørende er ikke selve alderen på husene, men hvorvidt de er fredet/bevaringsverdige. For slike hus falt dessverre vedlikeholdsfradraget bort fra nyttår 2004/2005. Du kan sjekke med kommunen din om dine hus er innenfor denne kategorien.

  • Skattefri avis?
    Publisert

    Viser til artikkel om frynsegoder. Jeg jobber i avis og får avisen av arbeidsgiver. Dette er alltid blitt ført som inntekt og beskattet. Jeg abonnerer på en annen avis (som jeg betaler selv). Betyr det du skriver at jeg ikke skal skatte av den avisen jeg får av arbeidsgiver?

    Gunnar

     

    SVAR: Ja, i ditt tilfelle skal du slippe skatt på avisen som jobben betaler. Følgende står i Lignings-ABC: «Når ansatte med et spesielt informasjonsbehov selv holder abonnement på en dagsavis, kan avisabonnementer som dekkes av arbeidsgiver normalt unntas fra beskatning.» At man som ansatt i en avis har et «spesielt

    informasjonsbehov», er nokså opplagt. Grunnen til at du likevel er blitt beskattet, er sannsynligvis at lønningskontoret og ligningskontoret ikke vet at du faktisk betaler for ei ekstra dagsavis selv. De går i utgangspunktet ut fra at du ikke gjør det. Det er lønningskontoret som innberetter fordelen til ligningskontoret, derfor er det enklest å begynne der. Merk at du enkelt kan korrigere tidligere skattemeldinger via Altinn.

    PS: Fra og med 2019 er uansett fri avis blitt helt skattefritt, uavhengig av om du selve betaler en avis av egen lomme eller ikke

  • Kan jeg få pendlerfradrag?
    Publisert

    Jeg er 30 år (enslig) og har nå fått jobb i Stavanger. Oktober 2004 kjøpte jeg leilighet i Fredrikstad. Hvilke krav stilles til boforhold (losji, størrelse, varighet, selvstendig vs. uselvstendig leilighet o.l.) for at jeg skal kunne få fradrag for merutgifter i Stavanger, jeg tenker spesielt på fradrag på faktiske utgifter vedrørende losji i Stavanger (og kost og hjemreise)?

    Thomas

     

    SVAR: Siden du er enslig og har eid leiligheten i Fredrikstad i mindre enn tre år, kan ikke hybelen i Stavanger være større enn 30 kvadratmeter for at du skal bli definert som pendler og få skattefradrag. I tillegg kreves det hyppige hjembesøk.

    Tommelfingerregelen tilsier at du reiser hjem minst hver tredje helg, men ligningskontoret skal ta hensyn til eventuelle begrensninger som spesielle arbeidsforhold, svak økonomi eller sykdom. Belønningen er at du kan trekke fra husleie og andre boligkostnader i Stavanger på skatten, pluss reiseutgiftene Fredrikstad–Stavanger. Men du kan ikke lenger få fradrag for kostutgifter, siden du kan lage mat i pendlerboligen.

  • Gavefradrag
    Publisert

    Jeg ønsker å gi gaver til mitt lokale kommunale bibliotek og vil trekke dette av på skatten. Jeg har imidlertid fått beskjed om at siden biblioteket ikke står på en liste over godtatte organisasjoner som skatteetaten har lagd, så får jeg ikke skattetrekk. Kan dette stemme?

    Martin

     

    SVAR: Ja, dessverre. Man kan få  hele 11 000 kroner i skattelette ved å gi pengegaver. Men da må organisasjonen som mottar gaven, oppfylle visse krav i skattelovens § 6-50, deriblant at den skal ha nasjonalt omfang. Det er primært frivillige organisasjoner og stiftelser som tilfredsstiller kravene. I tillegg er Den norske kirke tatt med i lovteksten. En annen fradragspost er tilskudd til organisasjoner som driver vitenskapelig forskning, deriblant Kreftforeningen. Da kan man trekke fra betydelig mer, inntil 10 prosent av inntekten. Et lokalt, offentlig eid bibliotek faller nok utenom i begge tilfeller.

  • Tap på fastrente
    Publisert

    Jeg har nylig gått ut av en dyr fastrenteavtale. Det førte til at jeg måtte betale banken over 20 000 kroner i en slags rentekompensasjon. Rådgiveren i banken sa at jeg kunne trekke det fra på skatten. Stemmer det?

    Line

     

    SVAR: Ja, det er riktig. I neste års selvangivelse kan du føre opp denne såkalte overkursen i selvangivelsen. Dermed tar staten 22 prosent av tapet, dvs 4400 kr. Merk for øvrig at lånekunder som går ut av fastrenteavtaler med pluss, slipper å betale skatt av gevinsten.

  • Publisert

    Når er fristen for å klage på skatteoppgjøret?

    Trine

     

    SVAR: I de fleste tilfeller kan du endre skattemeldingen selv om leveringsfristen er passert.

    Sjekk om du kan endre selv eller om du må sende inn klage:

    https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skatteoppgjor/klage-pa-skatteoppgjoret/?5907=0

  • Trekke fra arbeidstøy?
    Publisert

    Vi jobber på lager, og sliter ut mye tøy. Vi får ikke dekket klær av arbeidsgiver. Kan vi trekke fra noe på skatten?

    Inger Lise

     

    SVAR: I utgangspunktet ja, hvis dette er spesielle klær som er uegnet til privat bruk, slik som uniform/verneklær. Men slike kostnader går inn i minstefradraget som for de fleste er på maks 100 800 kr i 2019. Det er et «automatisk» fradrag som alle får og som skal dekke opp ulike jobbrelaterte kostnader. Har du kostnader som er høyere, kan du føre summen i post 3.2.2.

  • Skatte av hyttesalg?
    Publisert

    Jeg har eid en hytte i over ti år og brukt den selv, men vurderer nå å leie den ut. Det er et firma som er interessert i å leie. Hvis jeg gjør det for ett år og selger hytta etterpå, må jeg da skatte av gevinsten ved salg av hytta (siden jeg ikke har bodd i den det siste året)?

    Irene

     

    SVAR: Nei, det slipper du. Betingelsen for skattefritt salg av fritidseiendom er at du har eid hytta i mer enn fem år og brukt den i minst fem av de siste åtte årene.

  • Fradrag for flytteutgifter?
    Publisert

    I fjor solgte og kjøpte jeg bolig. Jeg mener å ha hørt at man kan trekke blant annet tinglysingsgebyrer, takstkostnader fra skatten. Stemmer dette? Hva med eierskiftegebyr? Vi flyttet riktignok innen kommunen, men er det noe av flyttekostnadene som er fradragsberettiget?

    Kari

     

    SVAR: Kostnader forbundet med kjøp/salg av bolig er fradragsberettiget dersom selve salget utløser skattepliktig gevinst. Men har du bodd der selv i minst 12 av de siste 24 månedene, slipper du gevinstskatt og kan heller ikke føre opp kostnader ved salget. Eierskiftegebyr kan trekkes fra dersom fremtidig salg utløser gevinstbeskatning. Byttet du bank i løpet av fjoråret for å få lavere rente, kan refinansieringskostnader som ny takst og nytt tinglysingsgebyr, trekkes fra. Flytteutgifter kan trekkes fra, i likhet med andre jobbrelaterte utgifter som arbeidstøy, verktøy, faglitteratur, etc. Men flytteutgiftene må ha sammenheng med overtakelse av ny stilling. Uansett må de samlede kostnadene overstige minstefradraget på 100 800 kroner. Har du brukt mer i fjor, kan du benytte post 3.2.2 Fradrag for faktiske kostnader.

  • Kjøring til barnepass
    Publisert

    I skattebilaget skriver dere at hvis besteforeldre passer barna, kan du trekke fra kjøring til og fra. Min kone er langtidssykemeldt, og vi får kontantstøtte. Barnet vårt har måttet være hos besteforeldrene hver gang jeg har vært på jobb. Så det blir jo mye kjøring i løpet av året. Gir det fradrag?

    Jan

     

    SVAR: Ja. Kontantstøtten er skattefri og hindrer dere ikke i å søke foreldrefradrag. I post 3.2.10 Foreldrefradrag kan dere søke fradrag for utgifter til pass og stell av barn. Fradraget er inntil 25 000 kroner for ett barn. Eksempler på utgifter som gir fradrag er barnehage, SFO, praktikant, dagmamma, etc. Så lenge dere ikke har «brukt opp» fradraget, kan dere sette opp utgifter for kjøring til barnepass, eksempelvis til besteforeldre. Da kan dere sette opp antall km ggr. antall dager ggr. 1,56 kr per km (2019). Eksempel: Bestefar bor 10 km fra hjemmet og passer barnet i 100 dager.: (2 x 10 km) x 1,56 x 100 = 3120 kroner i fradrag.

  • Bør jeg betale inn restskatten?
    Publisert

    Jeg tror jeg kommer til å få en solid smell på skatten. Bør jeg betale inn restskatten allerede nå eller kan jeg vente? Jeg vil unngå strafferenten.

    Torill

     

    SVAR: Du slipper strafferente på restskatten hvis du betaler inn før 31. mai. Hvis ikke, må du betale i to omganger: 20. august og 24. september. Renta er bare 0,59 prosent, men siden den ikke kan trekkes fra på skatten og løper i en kort periode, er den effektive renta langt høyere.

    Dette er et eksempel fra skatteetaten på hvor mye rentene på restskatt kan være:

    Beregnet skatt – inntektsåret 2018: 100 000 kroner
    Forskuddstrekk: 80 000 kroner
    For lite betalt: 20 000 kroner

    Rentetillegg 0,59 % fra 01.07.2018 til 20.8.2019 (416 dager) = 134 kroner
    Å betale: 20 134 kroner

  • Omfordele boliglånet?
    Publisert

    Fikk nettopp årsoppgave fra banken og ser at vårt felles boliglån bare står oppført i min samboers navn. Lønner det seg å dele det på begge to siden jeg betaler toppskatt og hun tjener mindre enn meg?

    Sigve

     

    SVAR: Det har som regel ingenting å si, med mindre en av dere har over 1,5 mill kroner i skattbar formue og følgelig betaler formuesskatt. Selve rentefradraget blir på 22 prosent uavhengig av hvor mye dere tjener.

  • Utleie eller salg?
    Publisert

    Jeg arvet nylig en leilighet etter mine avdøde foreldre. Ønsker primært å leie den ut, men er usikker på om dette er ugunstig i forhold til eventuelle skatter. Jeg har blitt fortalt at dersom jeg overtar leiligheten for å leie den ut, må jeg betale skatt av salgsgevinst, i tillegg til ordinær arveavgift som betales nå. Stemmer dette?

    Tom

     

    SVAR: Nei. Arveavgiften ble opphevet i 2014, og det såkalte kontinuitetsprisnsippet ble innført. Som en følge av de nye reglene blir arvingens inngangsverdi oppregulert til markedsverdi ved overdragelsen. La oss si at verdien var 4 millioner kroner da du overtok den, men fem millioner da du vurderer å selge den. Da må du nok betale skatt av en eventuell salgsgevinst på 1 mill (eksl kostn) uavhengig av om du leier den ut eller ikke. Unntak: Hvis du selv flytter inn i boligen i minst et av de siste to årene før salg. Du kan for eksempel leie den ut i noen år før du flytter inn ett år før salget.

  • Fradrag for barnehageutgifter
    Publisert

    Jeg betaler min sønns barnehageplass gjennom direkte trekk på min bruttolønn. Vil dette medføre at jeg ikke kan trekke ut utgifter for barnepass på selvangivelsen når den tid kommer? Trenger jeg eventuelt dokumentasjon fra barnehagen på hva jeg har betalt?

    Trond

     

    SVAR: Har du utgifter til pass og stell av hjemmeværende barn under tolv år, kan du føre opp fradrag på inntil 25 000 kroner for ett barn og 40 000 kroner for to. Har du flere barn, øker maksgrensen med 15 000 kroner for hvert ekstra barn. Offentlige barnehager har som regel innrapportert dine barnehageutgifter til ligningsmyndighetene. Men ikke alle barnehager har plikt til å gjøre dette. Da må du selv føre opp kostnadene i post 3.2.10 når skattemeldingen kommer

  • Fradrag for utdanning?
    Publisert

    Jeg er fast ansatt i offentlig helsesektor. Tar på eget initiativ videreutdanning som er nyttig og relevant til mitt yrke. I den forbindelse har jeg fått permisjon med lønn, men ingen økonomisk støtte for reise-, bo- og skolemateriellutgifter. Kan jeg få fradrag for disse utgiftene på skatten?

    Studenten

     

    SVAR: I utgangspunktet får du bare fradrag for kostnader til ajourhold eller vedlikehold av utdanningen din. Grunnutdanning, videreutdanning og spesialisering er ikke fradragsberettiget. Heldigvis finnes unntak. Blant annet når arbeidsgiver, som i ditt tilfelle, gir lønn under utdanningen. Men da må de totale årlige utgiftene overstige minstefradraget (108 000 kroner for de fleste i 2019). Da kan du søke fradrag i post 3.2.2 Faktiske kostnader. Da vil denne posten «erstatte» minstefradraget som alle automatisk får. I tillegg kan du føre opp reisekostnader mellom hjem og studiested, samt eventuelle merutgifter ved opphold utenfor hjemmet og besøksreiser hjem. Disse kostnadene kan føres opp i postene 3.2.7, 3.2.8 og 3.2.9.

  • Ta ut BSU gradvis?
    Publisert

    Kan jeg ta ut litt og litt av BSU-pengene, eller må jeg ta ut alt på en gang?

    Siv

     

    SVAR: Du må gjerne fordele uttakene over flere år, men det må være knyttet til boligformål, som for eksempel nedbetaling av boliglån. Men selv om du bare tar ut et lite beløp fra kontoen, mister du retten til fortsatt sparing med skattefordel. Derfor bør du ikke røre kontoen før du har fylt opp BSU-kvoten eller må avslutte BSU-sparingen av andre grunner (alder etc.). Husk også at uttaket skal brukes til boligformål innen utgangen av det året du har foretatt uttaket.

  • Skatt på utleie?
    Publisert

    Jeg har planer om å sette opp to boliger for leie ut. I og med at jeg ikke skal bo i dem selv, går jeg altså glipp av skattefordelen med å leie ut. Hvor mye skatt må man betale av leieinntektene? Hvor mye kan man trekke fra i renteutgifter? Blir leieinntektene å regne som vanlig lønnsinntekt, og skattes de deretter?

    Bård

     

    SVAR: Nei, heldigvis beskattes bare netto leieinntekter med 22 prosent, etter fradrag for relevante utgifter som møbelslitasje, strøm, forsikringer etc. Du skal sette opp et enkelt utleieregnskap når du leverer selvangivelsen. På www.skatteetaten.no kan du finne et skjema som du skal legge ved selvangivelsen ved utleie av fast eiendom (RF 1189, årsoppgjør ved utleie av fast eiendom). Det sier også noe om hvilke utgifter du kan trekke fra. Renteutgiftene trekkes imidlertid ikke fra i dette regnskapet, men føres i den vanlige posten for renteutgifter i selvangivelsen. Du kan føre opp alle renteutgifter i selvangivelsen, det gir 22 prosent fratrekk i skatten.

  • Trekke fra flytteutgifter
    Publisert

    Skiftet jobb i sommer og flyttet fra Tromsø til Bergen. Måtte betale flere titusen kroner til flyttebyrået. Kan jeg trekke fra utgiftene på skatten?

    Katrine

     

    SVAR: Ja, men da må de totale utgiftene overstige minstefradraget, som er 100 800 kroner for de fleste i 2019. Da kan du sette opp utgiftene i post 3.2.2, faktiske kostnader. Det betyr at denne posten «erstatter» minstefradraget som alle automatisk får. Da kan det også være aktuelt å trekke inn andre jobbrelaterte utgifter som PC, arbeidstøy, fagbøker etc.

  • Får jeg reisefradrag?
    Publisert

    Har flyttet ut på landet og må bruke bil til og fra jobben siden kollektivt reisetilbud er så elendig. Kan jeg føre opp et høyere reisefradrag enn de som tar bussen?

    Ida

     

    SVAR: Nei, dessverre. Du kan bare trekke fra 1,56 kroner per kilometer uavhengig av om du tar buss, kjører egen bil, sykler eller sitter på med andre. Dersom samlet årlig reisestrekning overstiger 35 000 kilometer, synker satsen til 70 øre for de overskytende kilometerne, med mindre du kan dokumentere høyere kostnader.

  • Trekke fra privat lån?
    Publisert

    Kan jeg trekke fra lånerenter på et privat lån fra min far i selvangivelsen?

    Torgny

     

    SVAR: Ja. Før det opp i post 3.3.1.

  • Gir brukshindring lavere skatt?
    Publisert

    Jeg må flytte til England på grunn av jobben. Bør jeg selge huset hjemme i Bergen innen ett år for å unngå skatt av gevinsten?

    Pål Erik

     

    SVAR: Nei. Gevinst ved salg av bolig er skattefri dersom du har bodd i boligen i ett av de siste to årene. Du slipper imidlertid tolvmånedersregelen hvis det foreligger såkalt «brukshindring». Det vil si at du måtte flytte på grunn av ny jobb, utdannelse, dårlig helse eller du ble lagt inn på institusjon. Forutsetningen er at du ikke kjente tilbrukshindringen da du kjøpte boligen, og heller ikke kjøper ny bolig på det nye stedet. Du kan til og med leie ut gamleboligen din i flere år.

  • (3) Øke huslånet?
    Publisert

    Vi har nettopp fått ny takst på huset og kan nå låne det opp med 150 000 kroner og fremdeles ligge under 60 prosent. Vi refinansierer og bytter bank. Lånet skal brukes utelukkende til oppussing av huset. Synes du dette er en fornuftig investering? Vi har romslig økonomi.

    Gunn

     

    SVAR: Skattemessig er det iallfall gunstig. Selv om oppussingen øker boligens verdi med mer enn 150 000 kroner, slipper du skatt på hele gevinsten dersom du har bodd i boligen i ett av de siste to årene før salg. Husk også at du kan trekke fra utgifter ved refinansiering på skatten hvis det fører til lavere rente.

  • Hvordan funker BSU?
    Publisert

    Hvor lenge kan man spare på BSU (aldersbegrensninger) og hvor stort beløp er maksimalt i løpet av alle åra?

    Hilde

     

    SVAR: Du kan spare til og med det året du fyller 33 år. Du kan sette inn inntil 25 000 kroner årlig og totalt 300 000 kroner. Merk at vi her snakker om innskudd på maks 300 000 kroner. Saldoen på BSU-kontoen kan jo vokse seg over 300 000 kroner som følge av rentene. Men du kan likevel sette inn penger inntil innskuddsgrensen er nådd.

  • Får jeg BSU-fradrag?
    Publisert

    Skal kjøpe leilighet og bruke BSU-kontoen. Har ikke satt inn de 25 000 kr i år. Får jeg likevel fullt skattefradrag dersom jeg setter disse inn på denne kontoen, for deretter å avslutte kontoen i forbindelse med kjøpet?

    Jeanette

     

    SVAR: Nei, men dersom du kan vente med å avslutte kontoen til etter nyttår, får du skattefradrag for årets innskudd. Jeg vil ellers anbefale deg å spare opp BSU-kvoten på 300 000 kroner før du avslutter kontoen. Selv om det betyr høyere lån noen år framover, vil det mest sannsynligvis svare seg fordi du får et svært høyt skattefradrag (20 prosent) på innskuddene, og en veldig god BSU-rente. La din bankrådgiver regne ut hva du vil tape/tjene på dette for dine låne- og BSU-beløp.

  • Fremførbart underskudd
    Publisert

    Jeg har et lån på 600 000 kroner, jeg jobber ikke og har ingen inntekt bortsett fra sommerjobb hvor jeg tjener vel 20 000 kroner. Kan jeg da trekke noe ifra på skatten pga. renteutgifter?

    Thomas

     

    SVAR: Lånet gir deg trolig et rentefradrag på 20 000–25 000 kroner i år. Før det opp i selvangivelsen. Med så lav inntekt får det ingen «effekt» i neste års selvangivelse, men når du får et slikt underskudd ett år, er dette framførbart i de ti påfølgende årene. Dette skjer automatisk

  • Glemt fradrag
    Publisert

    På grunn av at jeg var i utlandet i vår, glemte jeg å føre opp reisefradrag i selvangivelsen. Er det for seint nå?

    Åge

     

    SVAR: Nei, dette er blitt enklere. Du «eier» skattemeldingen din i tre år. Selv om du får skatteoppgjøret som vanlig i juni, kan du i løpet av disse tre årene når som helst logge deg inn i Altinn og føre opp nye fradrag. Deretter sendes det ut en giro fra Skatteetaten direkte til deg

  • Feil restskatt
    Publisert

    Den foreløpige beregningen av skatter og avgifter viser at jeg skal betale kr 9952 i restskatt. MEN: Jeg vet at flere av fradragspostene ikke er kommet med. Etter min beregning skal jeg ha ca. 4000 igjen på skatten. Disse rettelsene har jeg ført inn på siste side i selvangivelsen og levert. Skal jeg likevel betale summen på 9952 kroner som restskatt selv om jeg vet at beløpet er feil?

    Stig

     

    SVAR: Nei. Rundt 20. juni får du vite om du får penger tilbake eller må betale restskatt. Skylder du skatt, får du frist til august/september med å betale regningen. Hadde du betalt før 30. april, ville du riktignok sluppet strafferente på en

    eventuell restskatt. Men er du rimelig sikker på at den endelige skatteberegningen viser penger til gode, kan du uansett slappe av med god samvittighet. Og så får du en liten tilgoderente med på kjøpet når du får utbetalingen i juni.

  • Skatt på stipend?
    Publisert

    Jeg går på NHH og har fått et mindre stipend fra Fabrikkeier Martin Kleppe og hustrus legat for andre år på rad. Dette deles ut til studenter som har gått på St. Olav gymnas i Stavanger. Nå har jeg hørt at man skal skatte av enkelte stipender. Gjeldet det også for mitt stipend?

    Tore

     

    SVAR: Nei. De fleste utdannelsesstipend til studenter og skoleelever er skattefrie. Unntak: Dersom du får stipend for å ta en vitenskapelig grad etter endte studier, kan det bli skattlagt. Det samme gjelder dersom stipendet er så stort at «det er egnet til å bidra vesentlig til mottakers leveomkostninger i stipendperioden», som det heter i loven. Rene arbeidsstipend er også som regel skattepliktige, fordi det regnes som «fordel vunnet ved arbeid eller virksomhet».

  • Må jeg skatte av boligsalget?
    Publisert

    Jeg har solgt min bolig, der jeg bodde i ca. 10 år. Hva slags utgifter kan jeg føre på selvangivelsen? Jeg betalte 50 000 kroner til megleren på boligen jeg solgte, og 40 000 kroner på den jeg kjøpte.

    Temru

     

    SVAR: Du kan dessverre ikke føre noen av utgiftene i forbindelse med salget i selvangivelsen. Siden du opplyser om at du selv har bodd i boligen før salget, er den sannsynligvis prosentlignet. Det gir null gevinstskatt, dermed kan du heller ikke føre opp kostnader. Når det gjelder kjøpt bolig: Du kan uansett ikke føre opp meglerkostnaden i årets selvangivelse. Dersom boligen er regnskapsliknet når du siden selger den, kan du trekke fra en del utgifter. Det kan jo hende at du leier den ut i et par år før du selger den. Men bor du i den selv før du selger den, blir det samme svar som for boligen du solgte i fjor.

  • Hvordan fører jeg aksjene?
    Publisert

    Hvis man har kjøpt aksjer i 2018, må man da registrere disse på selvangivelsen? Eller må man først gjøre dette når man selger en aksje?

    Terje

     

    SVAR: Jo, du må registrere aksjene på selvangivelsen som formue, dvs. i post 4.1.7 (norske aksjer registrert i VPS). Du må også føre opp eventuelt mottatt utbytte i post 3.1.4, selv om utbytte er skattefritt. Først når du selger aksjene, må du rapportere tap eller gevinst. Er det snakk om et børsnotert selskap, vil beløpene sannsynligvis være forhåndsutfylt, men du bør sjekke at det stemmer.

  • Fortsetter 300-trikset?
    Publisert

    Er det fortsatt slik at restskatt under 300 kroner ikke kreves inn? Da kan jeg vel betale inn restskatten min minus 299 kroner uten at kemneren reagerer?

    Arne

    SVAR: Nei, dessverre. Fra og med selvangivelsen for 2000 ble grensen nedjustert til 100 kroner. Skylder du for eksempel 5000 kroner, kan du nøye deg med å betale inn 4901 kroner.

  • Føre boliglånet på kona?
    Publisert

    Vi er gift og har et boliglån på 750 000 kroner. Lånet står oppført på min kone. Jeg er samskyldig. Min kone har 80 prosent stilling og tjener brutto 250 000 kroner. Jeg har full stilling og tjener 350 000 kroner. Vil det lønne seg for oss å føre lånet over på meg?

    Stian

     

    SVAR: Nei, for de fleste ektefeller spiller det ingen rolle hvordan gjeld og renter er fordelt i selvangivelsen. Dere får lagt sammen formue og gjeld og beregnet formuesskatt ut fra samlet nettoformue. Men dersom den ene ektefellen har alminnelig inntekt som er lavere enn 55 550 kroner (2019 personfradraget), kan det være lurt å omfordele rentepostene. Dere kan for eksempel føre over renteinntekter på den som tjener minst, eller rentefradrag på den som tjener mest.

  • Trekke fra tannlegen?
    Publisert

    Jeg har vært flere ganger hos tannlegen på grunn av kompliserte rotfyllinger. Tror jeg har betalt over 7000 kroner. Kan jeg trekke det fra på selvangivelsen?

    Einar

     

    SVAR: Sannsynligvis ikke. Mange skattytere kan tidligere kunnet trekke fra utgifter i posten «Særfradrag for store sykdomsutgifter», men det fordret at utgiftene kunne knyttes opp mot en sykdom. Hull i tennene er ingen sykdom. Men hvis du hadde en tannkjøttsykdom, og for eksempel behøver ny bro eller krone, kunne det gi skattefradrag.

  • Rente på skatt?
    Publisert

    Regner med å få igjen rundt regnet 42 000 kroner på skatten. Hvor mye renter blir det på dette? Er det en grei måte å spare litt ekstra penger på? Funker iallfall for meg å betale for mye og få igjen i begynnelsen av sommeren.

    Tom

     

    SVAR: Dersom du er blitt trukket for mye i skatt i løpet av året, får du bare 0,59 prosent av staten for tilgodebeløpet, det vil si 248 kroner for deg. Det tilsvarer egentlig en bankrente som er noe høyere, siden den er skattefri og på et kortere tidsrom, men likevel godt under 2 %, som du kan få i gode sparekonti,.

  • Trekke fra takstmann?
    Publisert

    Jeg lot en takstmann ta en ny prisvurdering av huset mitt. Det kostet meg drøyt 3000 kroner. Men han nevnte at jeg kunne trekke fra utgiftene på skatten. Er dette riktig?

    Trude

     

    SVAR: Ja, heldigvis. Slik reduserer du regningen med 22 prosent til 2340 kroner. Men ikke bare det: Du kan også trekke fra andre gebyrer i forbindelse med refinansieringen, slik som nytt etableringsgebyr og tinglysingsgebyr. Vanligvis får du ingen fradrag for omkostninger som ikke går til banken, slik som tinglysingsgebyr eller utgifter til takstmenn. Men ingen regel uten unntak: «Finansieringsomkostninger, herunder omkostninger til takstmenn i forbindelse med konvertering av lån for å oppnå lavere rente, er fradragsberettiget som rentekostnad,» står det i Lignings-ABC som er oppslagsverket til alle på ligningskontoret. Med andre ord: Hvis ny takst fører til lavere rente, kan du trekke fra utgiftene på skatten

  • Skatt på leieinntekter?
    Publisert

    Hvis man bygger et nytt hus og leier ut hele huset de første årene, er dette lov? Hvor mye skatt må man betale på leieinntektene?

    Lars

    SVAR: Ja, det er fullt lovlig, men du må betale 22 prosent skatt av overskuddet, dvs. leieinntekter minus kostnader som strøm, vedlikehold, slitasje møbler etc. På www.skatteetaten.no kan du finne et skjema som du skal legge ved selvangivelsen ved utleie av fast eiendom (RF 1189: årsoppgjør ved utleie av fast eiendom). Det sier også noe om hvilke utgifter du kan trekke fra.

  • Kan jeg trekke fra etableringsgebyr på lån?
    Publisert

    Kan jeg trekke fra etableringsgebyr på lån?

    SVAR: Ja, dette er fradragsberettiget på linje med renter. Men også andre lånerelaterte gebyrer gir fradrag: behandlingsgebyr, formidlingsprovisjon,

    fornyelsesprovisjon, portoomkostninger, innfrielsesgebyr og omkostninger/gebyr ved fravikelse av prioritet. Disse kostnadene likestilles med renter og gir 22 prosents skattefradrag.

  • Har jeg krav på sykdomsfradrag
    Publisert

    Hvordan er reglene for å få trukket ifra for kost og losji på selvangivelsen? I dette tilfellet er jeg pårørende til min datter, som er innlagt på sykehus over lengre tid og må ha pårørende til stede. Jeg betaler kr 250 pr. døgn (hele kr 7500 pr. md.) på pårørenderom/hybelhus som leies ut av sykehuset !! I tillegg til dette kommer kost og reise, som er 50 mil en vei. Pluss tapt arbeidsfortjeneste. Dette kjennes på økonomien, og jeg håper det er muligheter for fratrekk på skatten.

    Kjell

     

    SVAR: Det er mulig at du kan få fradrag for noen av utgiftene under post 3.5.5: «Uvanlig store utgifter pga. sykdom mv.» Fradraget benyttes for direkte sykdomsutgifter som medisin, hjelpemidler og pleie. Men posten åpner også for fradrag for besøksreiser når det er forsørget barn som er varig syk. Lovens krav om «varig syk» er normalt til stede når tilstanden har vart i minst to år eller antas å vare i minst to år, som det heter på byråkratisk vis.

    Du kan benytte særfradraget hvis utgiftene er over 6120 kroner årlig. Det vil jeg tro er tilfellet for deg. I utgangspunktet gjaldt grensen ved 9180 kr. Men: kan du godtgjøre at utgiftene har vært større, gis fradrag for faktiske utgifter uten øvre grense. Det holder i første omgang med legeerklæring og en oppstilling over utgiftene. Før opp alle direkte utgifter du har i forbindelse med besøkene, og legg ved et ark hvor du forklarer regnestykket. Det er svært viktig at du legger ved dette arket og ikke bare fører opp fradraget uten vedlegg. Dermed kan ikke ligningskontoret gi straffeskatt selv om de underkjenner fradraget.

    • Stortinget har vedtatt en overgangsregel om å fase ut særfradraget for store sykdomskostnader som vil gjelde inntil ny ordning er vedtatt. Særfradraget for store sykdomsutgifter skal videreføres med 2018-regler. For inntektsåret 2019 gis særfradrag med 67 % av fradragsberettigede utgifter.
  • Få ut feriepenger nå?
    Publisert

    Jeg sluttet i jobben i høst, men har ikke fått med meg feriepengene som jeg har tjent opp. Har jeg ikke krav på de pengene allerede nå? Eller er det lurt å vente med å få dem utbetalt til neste sommer fordi da er de vel skattefrie?

    Tine

     

    SVAR: Du har krav på å få utbetalt feriepengene så raskt som mulig. Ferieloven sier følgende: «Opphører arbeidsforholdet, skal alle opptjente feriepenger utbetales

    siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, kan utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjør.»

    Det er en myte at feriepenger er skattefrie, de er bare fritatt for forskuddsskatt. Til gjengjeld trekkes du for litt mer skatt i resten av året. Får du utbetalt feriepenger som er opptjent samme år som du slutter, trekker man 50 prosent forskuddsskatt. Venter du til etter nyttår, slipper du dette trekket. Regnestykket til slutt blir det samme, men dersom du får 50 prosent trekk, må du vente til skatteoppgjøret i juni før du får pengene tilbake (med renter).

  • Hva blir arveavgiften?
    Publisert

    Hei. Jeg lurte på om du kunne hjelpe meg? Min far har solgt det ene huset sitt, og ønsker å gi meg og min bror forskudd på arven. Beløpet han ønsker å gi er 100 000 kroner. Hvor mye må jeg betale i arveavgift?

    Tore

     

    SVAR: Ingenting, arveavgiften ble avskaffet i 2014! Det er imidlertid ikke gitt at den blir fredet for evig men inntil videre er det ingen avgift på arv.

  • Lavere skattetrekk
    Publisert

    Hjelp. Julen nærmer seg, men jeg har ikke mer penger på konto enn jeg bør ha. Vet at man ikke bør ta forbrukslån, men finnes det andre fikse måter å skaffe penger på? Har en mistanke om at jeg har betalt veldig mye i skatt i forhold til i fjor.

    Lena

     

    SVAR: Husk at de fleste arbeidsgivere trekker bare halvparten så mye skatt i desember som ellers i året. I tillegg er det ganske vanlig å få utbetalt lønnen litt tidligere, for eksempel 10. eller 15. desember. De fleste betaler inn litt for mye

    skatt i løpet av året. Tilgodebeløpet får man utbetalt i juni. Har du behov for pengene allerede nå, kan du be ligningskontoret om å sende deg et nytt skattekort med lavere trekk. Lever det nye skattekortet til lønningskontoret i god tid før de kjører ut lønn neste måned.

  • Skattehull for studenter?
    Publisert

    Jeg er en student som sliter litt med for lite innbetalt skatt i forhold til årets lønn. Jeg leste en artikkel du skrev angående skattehull. Der kom det frem at lønn under 103 000 kroner ikke ble trukket mer enn 8,2 prosent i skatt. Finnes skattehullet ennå? Jeg har hittil i år tjent rundt 110 000, og har til nå trukket bare 9 prosent i skatt.

    Ola

     

    SVAR: Det er fortsatt slik at inntekt under 102 800 kroner ikke blir skattlagt for mer enn trygdeavgiften på 8,2 prosent. Dette fordi summen av to «usynlige» skattefradrag, personfradraget og nedre grense på minstefradraget, til sammen «dekker» lønnsinntekten opp til dette nivået . Det betyr at for hver ekstra krone du nå tjener, går 30,2 øre til staten. Med andre ord: skattetrekket ditt har vært omtrent korrekt fram til i dag, men nå bør du endre

Sparing

  • Hvordan skal man vurdere pensjonssparing vs å spare i fond?
    Publisert

    Hvordan skal man vurdere pensjonssparing vs å spare i fond?

    SVAR: Her er det ikke et enten/eller, men et både/og. Mye av pensjonssparingen vi har, foregår allerede i aksjefond. I en innskuddspensjon, f eks, kan du påvirke hvordan pengene dine forvaltes, og i enkelte tilfeller også velge konkrete fond.

     

    Hvis du skal velge privat pensjonssparing, kan du f eks velge IPS, som er er bunden sparing, dvs at du ikke får lov til å ta ut pengene til du blir pensjonist, eller ubunden sparing, slik man gjør når man har fond i en aksjesparekonto eller fritt på en VPS- eller fondskonto. Da kan man ta ut pengene før pensjonsalder, om det blir nødvendig. Felles for alle disse er at det er smart å velge en høy andel av rene aksjefond, helst hovedvekt på billige, globale indeksfond, hvis man har over ti år igjen til pensjon

  • Hvordan finne de «riktige» fondene å sette pengene i?
    Publisert

    Hvordan skal man gå frem for å finne «riktig» fond å satse på? Har til nå gått etter de passive indeksfondene med lave kostnader, men er dette en fornuftig strategi – eller bør man kombinere litt?

    SVAR: Det er helt ok å bare benytte seg av globale indeksfond med lave kostnader. Da får du en ganske god spredning av fondspengene til lavest mulig kostnad.

    Det spørs litt på hvordan du ønsker fondssparingen din skal være. Vil det være aktiv, følge med på regioner og bransjer? Det liker jeg, og mange med meg, men det er ikke gitt at vi tjener mer av den grunn…

    Ulempen med å bare benytte globale indeksfond, er at du bla får lav vekting i enkelte regioner og bransjer med utsikt til høy vekst, som fremvoksende markeder (Kina, Russland etc). Men det fins egne indeksfond også for mer skreddersydde strategier. Det er også mulig å følge de to alternativene som Dine Penger gir i hvert nr. Enten nr 1, som er å sette alt i en passivt globalt indeksfond, som Dnb Global Indeks eller alt 2, som inkluderer større regional spredning og flere gode, aktive fond.

  • Månedlig vs årlig rente. Hva lønner seg?
    Publisert

    Jeg har høyrentekonto hos Santander til 2,05% rent p.a. Jeg har også høyrente hos Nordax til 2,30% rente pr år. Forskjellen er at hos Santander legger de til renten hver måned mens hos Nordax kun ved årets slutt. Hva vil lønne seg å bruke på et betydelig sparebeløp? Tenker på rentes rente

    SVAR: Det skal ikke ha noe å si, så lenge de to bankenes renter blir målt pro anno, dvs at de blir sammenlignet på samme måte

  • Sparing til barn i eget navn?
    Publisert

    Hei Hallgeir! Jeg og min samboer venter barn i november iår. I den forbindelse har vi tenkt til å sette av 1,000 kr i måneden til sparing for barnet. Har tenkt på storebrand Indeks alle markeder som jeg selv sparer i idag. Er det lurt å sette dette i mitt navn? Planen er at han/hun får dette fondet ved 18 – 20 års alder. Øremerkede penger som skal gå til Bil, førerkort og en egenkapital til bolig. Tar gjerne imot dine synspunkter evt. andre sparetips med stor takk! En annen ting; Er det nødvendig å kjøpe en barneforsikring, hva er synet ditt på det? Takk for en god spalte og faglige svar!

    Hei Alfred

    Takk for hyggelige ord. Jeg heller nok mot å råde dere til å spare i eget navn, ikke barnets.

    Det er mulig at rådet kan bli noe andeledes hvis arveavgiften gjeninnføres, men inntil videre er altså ikke arveavgiften en problemstilling her.

    Ulemper med å spare i barnets navn:
    Overformynderiet: Hvis sparebeløpet vokser over 2 G, dvs rundt 180 000 kr, kan Overformynderiet blande seg inn i forvaltningen. Det er ikke gitt at det er en ulempe, men det kan gi føringer på forvaltningen som dere er uenige i. Dere kan imidlertid i et gavebrev skrive at Overformynderiet ikke skal forvalte midlene, selv om beløpet er langt over 180 000 kroner, som er grensa for Overformynderiets forvaltningsplikt.

    Lånekassen: En student med høy skattemessig formue (over 382 000 kroner i 2016) vil risikere støttekutt fra Lånekassa.

    Ulemper med å spare i eget navn:
    Skilsmisse: Den største ulempen er at pengene da kan inngå i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død, noe som kan føre til uenighet

    Barneforsikring er en type forsikring som man gjerne kan tegne, men som ikke er en må-ha-forsikring. Det viktigste den skal gjøre, er å sikre barnet bedre økonomi ved evt uførhet og tap av arbeidsinntekt. I tillegg kan det være nyttig å ha «innebygd» dekning for kritisk sykdom/utvalgte sykdommer, som gjør det lettere økonomisk for dere å jobbe redusert hvis barnet får en av de på forhånd definerte diagnosene (eks kreft)

  • Salg/omplassering av Skagen Vekst?
    Publisert

    Hei. Jeg sitter med en post på Skagen Vekst som jeg har hatt siden midten av 90-tallet til en anslått verdi i dag på ca 80 000,-. Jeg tror det er en fordel å gå ut av Skagen, men min tanke er å selge f.eks 1/3 del – beholde 1/3 og plassere 1/3 et annet sted. F.eks. Nordea Stabile Aksjer Global Etisk, eller Alfred Berg Gambek. Lurer på hvor jeg skal henvende hen, og ønsker et godt råd hva som bør gjøres.

    SVAR: Når det gjelder selve håndteringen av overføring av fondsandeler, kan du bare ta kontakt med f eks Nordea, så ordner de enkelt overføringen fra Skagen med din fullmakt. Husk at du muligens utløser noe gevinstskatt ved salg/overføring av disse andelene, men det kommer førstr med i selvangivelsen for 2016, dvs den som kommer i posten mars/april neste år.

    Det kan være fornuftig å spre fondspengene noe, spesielt siden du har hatt dårlige erfaringer med Skagen Vekst over noe tid. Hvorvidt du skal selge deg ned i aksjefond, er litt avhengig av sparehorisont og din privatøkonomi for øvrig, men generelt har nordmenn for lite penger plassert i fond og aksjer

  • Ikke bruk for studielån. Låne likevel og spare i fond?
    Publisert

    Hei! Jeg er student, og har etter første året ikke tatt opp studielån. Det jeg lurer på nå, er om jeg skal ta opp studielån til neste år, for så å sette pengene til å gå rett inn i en fondsportofølje med forskjellige fond med diversifisert risiko, eller om jeg skal la være. Har jobb og grei inntekt utenom, men studielånet har god rente, og lurer på om jeg ikke skal klare å oppnå bedre avkastning i ulike fond. Noen tanker angående studielån til sparing?

    Hei Økonomistudenten

    Jeg synes uansett at du kan ta opp studielån til neste år. Du behøver ikke å sette pengene i fond for at dette blir lønnsomt økonomisk. Studiestøtten er jo delt opp i stipend og lån. Stipendet er ditt til odel og eie og selve lånet er rentefritt helt til du skal i jobb. Så hvis du får avkastning på lånet, på bankbok eller fond, blir det et positivt regnestykke. Det er mulig du får redusert stipend siden du jobber ved siden av, i 2016 vil støtten gradvis avkortes hvis du tjener over 168 000 kr i løpet av året.

    Et annet godt argument for å ta opp studielån, er at du kan bruke de sparte pengene som egenkapital når du skal kjøpe din første bolig.

    Hvorvidt du skal sette lånet i fond eller i banken, avhenger av tidshorisonten. Hvis det bare er et par år igjen av studietida, og du skal bruke pengene etterpå som egenkapital til boligkjøp, ville jeg plassert dem trygt i banken. Fyll gjerne opp BSU-kvoten, såframt du har høy nok inntekt til å gjøre nytte av skattefradraget. Hvis du derimot ønsker å spare svært langsiktig, kan du gjerne sette dem i fond med diversifisert risiko. Selv om studierenta begynner å tikke når du begynner i jobb, er det sannsynligvis mest lønnsomt å la være å betale ned ekstra på dette lånet, siden renta ligger under de beste boligrentene og lånet inkluderer en svært god gjeldsforsikring, i tilfelle arbeidsledighet, lav inntekt, uførhet etc

  • Betale lån eller spare i fond?
    Publisert

    Jeg har nedbetalt boliglånet til ca 65% av boligens verdi. Gjenværende gjeld er 5 600 000 kr. Jeg har ca 250 000 kr som jeg har muligheten til å investere, og tenker på følgende muligheter: 1. Nedbetale boliglånet ytterligere 2. Investere i fond 3. Investere i aksjer 4. Kjøpe en ny leilighet for utleie Hva anbefaler du?

    Hei Raymon!

    Svaret avhenger av tidshorisont på sparingen og inntekten din. For selv om du har god sikkerhet for lånet, du har jo 35 prosent egenkapital i boligen din, kan restlånet ditt være høyt i forhold inntekten din. Med 5,6 mill i lån kan det hende at din betjeningsevne er litt presset, iallfall hvis renten skulle stige på sikt. Siden jeg ikke vet noe om din eller familiens totalinntekt, er det derfor vanskelig å gi et godt råd.

  • Er snart 30 år. Bør jeg spare i pensjon?
    Publisert

    Hei, Jeg er i slutten av 20-årene og har tenkt på pensjonssparing. Hva tror du om å sette av noen kroner hver mnd over mange år i et globalt/bredt indeksfond?

    Hei!
    Det kan være fornuftig, du får jo god hjelp av rentes rente effekten, men du bør først prioritere nedbetaling av dyrere lån (billån, forbrukslån, topplån) og at boliglånet ditt er på et fornuftig nivå, samt at du har råd til å fylle BSU-kvoten din de siste årene før du når aldersgrensa

  • Publisert

    Jeg ville være takknemlig for noen gode råd angående investeringer, sparing og evt. nedbetaling av gjeld. Vi er et ektepar i en alder av 81 og 76 år med en forholdsvis romslig pensjon til sammen, så lenge vi er to som får utbetalt pensjon. Vi har enn enebolig med en takst på ca 3,5 millioner kr og en gjeld 900 000,- kr. Banksparekontoen er 1,5 millioner kroner og investeringene våre i fond og aksjer lyder på ca 900 000,- kr. Spørsmålet blir da om det vil lønne seg å nedbetale gjelden av de oppsparte midlene i bank/investeringer? Jeg tenker da på gjelden som er fradragsberettiget i selvangivelsen. Noen alternative råd angående pengeplasseringer i forhold til bank ville jeg også se fram til også med hensyn til vår begrensede tidshorisont.

    Hei Gunnar!

    Jeg ville nok brukt av de oppsparte midlene til å betale ned hele boliggjelden. Jeg vil anta at boligrenta ligger 0,5 – 1 prosentpoeng over sparerenta på bankkonto, og dere vil også etter denne nedbetalingen ha en god buffer i oppsparte midler. Jeg ville nok sett på hvordan fordelingen på aksjer/fond er. Hvis dere har mye spart i rene aksjer, og eventuelt rene aksjefond, kan det være en ide med en gradvis utfasing ved at dere selger litt om litt og overfører til rentefond eller andre spareformer med lavere risiko, som følge av deres begrensede tidshorisont, som du skriver. Det kan være lurt å ta en samtale med banken om disse temaene, de kan håndtere det praktiske rundt et slikt nedsalg

  • Hva er riktig verdi på mitt AS?
    Publisert

    Hei jeg er medeier i et firma ,vi er to aksjeeiere 50/50 .jeg er nå 70 og vil gå ut av firma. Likningverdien på aksjene er på kr.1,5 mil. Hva kan jeg selge de for? Omsetning er på 16 mil. Likningverdien er det samme som salgsverdi ?

    Hei Odd

    I børsnoterte aksjer skal ligningsverdien i selvangivelsen tilsvare markedsverdien. Men i et unotert selskap, slik som deres, forholder det seg nok anderledes. Der kan det være en stor forskjell mellom ligningsverdi og antatt salgsverdi. Eiendelene i firmaet kan være verdt langt mer enn de bokførte verdiene. Jeg ville tatt kontakt med regnskapsfører/revisor og spurt om hvordan det kan beregnes en fair salgsverdi. En slik verdi settes ikke bare ut fra omsetning, men overskudd, verdi av eiendeler, fremtidsutsikter etc. I mange tilfeller setter man slike vurderinger ut til en tredjepart, som et meglerhus eller advokatkontor med spesialisering innen bedriftsalg, men det kan være smart å begynne med revisor.

  • Sparing i indiske fond?
    Publisert

    Hei Hallgeir, elsker podcasten deres. Godt selskap under trim og transport. Kan du anbefale ETFer eller fond rettet mot det Indiske markedet? Og er dette et marked du selv vurderer?

    Hei Jørgen!

    Takk for hyggelig respons på podcasten! Jeg ville nok sett på vurderinger av slike fond gjort på dinepenger.no og evt morningstar.no. Jeg finner vurderinger av ti ulike indiske fond, primært tilbudt av utenlandske fondsforvaltere, med unntak av ett fond fra Nordea. Dette er jo relativ smale fond, med betydelig risiko, så jeg ville nok ikke satset mer enn 10 % av fondspengene i dette markedet. Jeg går nok bredere, og har bla valgt Skagen Kon Tiki med noen av mine sparepenger, og får da en viss indisk eksponering, siden dette fondet investerer i mange ulike fremvoksende markeder, men med et relativt godt innslag i India.

  • Hva synes du om «BSU 2» produkter?
    Publisert

    Mange banker tilbyr i dag en slags tilleggs BSU-ordning, kalt «BSU 2» eller lignende. Ordningen har blitt kritisert av Konkurransetilsynet (om jeg husker rett) fordi den vanskeliggjør bankbytte. Jeg opplevde selv «utfordringer» ved å overføre «BSU 2» til en ny bank. Jeg fikk beskjed av min daværende bank at det kun lot seg gjøre ved at jeg måtte godta et staffegebyr på 5% av beløpet på min «BSU 2» konto. Men jeg var i den heldige situasjonen at jeg hadde allerede kjøpt meg en bolig, og kunne dermed heller betale ned på boliglånet (i ett jafs) i min daværende bank med «BSU 2» pengene, og deretter flytte mine resterende kontoer til min nye bank. Slik slapp jeg unna straffegebyr. Men situasjonen ville jo ha vært annerledes om jeg ikke allerede hadde kjøpt en bolig da jeg ville foreta bankbyttet. Jeg leser at mange økonomer anbefaler sparing i «BSU 2». Hva er dine tanker rundt dette, siden det kan skape utfordringer ved bytte av bank?

    Hei Marianne

    Du kan jo fritt velge andre banker, selv om du lar BSU2-en ligge igjen i din gamle bank. Som regel er ikke den nye banken din så nøye på at du har overført absolutt alle spare- låne og lønnskonti fra din gamle bank for å akseptere deg som kunde. Men det er likevel en klar ulempe ved å velge BSU2, at du ikke kan flytte disse pengene så fritt som andre sparepenger. Men den svært gode renten på denne kontoen, overstiger ulempene, etter min vurdering, så jeg ville nok valgt BSU2 hvis jeg allerede har fylt opp årlig kvote på min vanlige BSU-konto og er rimelig sikker på at jeg skal bruke disse pengene på et boligkjøp om ikke altfor lenge.

  • Sparing av større sum i fond?
    Publisert

    Hei, Vi sitter med over 1 mil i vanlig bank-konto. Nå, med så lave renter er det jo ikke lurt. Vi lurer på om det er lurt å legge heles summen i fond nå ? Jeg kjenner ikke verdens markedet og er redd for å oppleve det samme vi gjorde i 2000 da vi mistet over 70% av pengene våre. Er verdens markedet trygge nok nå for 1 mil investering av alle spare pengene i fond ? Hva slags fond i så fall. Disse pengene er ment som langsiktig sparing.

    Hei Armin

    Med 5-10 års sparehorisont ville jeg nok valgt aksjefond, ja. Men jeg ville nok snakket med banken om hele totaløkonomien og sett på når dere behøver pengene. Er det f eks en mulighet for at dere bytter bolig tidligere og har behov for hele eller deler av sparepengene da? Det viktigste er at du har lang sparehorisont og ikke lar deg skremme av noen nedturer. For de kommer, men jeg tror nok oppturene blir kraftigere og lenger. Jeg ville imidlertid valgt brede, globale fond, gjerne indeksfond, slik at du ikke er så sårbare for enkeltmarkeder eller regioner. Det kan høres som om du valgte litt for risikable fond i 200 hvis dere virkelig tapte 70 % av pengene.

    Selv om du var maks uheldig, og traff toppen i 1999/2000 og ble med på hele nedturen i 2001-2002, samt skrellen i 2008, ville aksjeverdiene likevel vært 70 % høyere i dag, brutto, enn da du gikk inn i år 2000. Så langsiktighet kan lønne seg, men da må du i perioder tåle at verdiene i verste fall kan falle 40-50 % i løpet av ett år eller to

  • Realisert gevinst fond ved frikort?
    Publisert

    Hallo Hallgeir! Jeg valgte i 2015 å realisere gevinst som følge av at jeg ville bytte fondsleverandør. Hadde dette året hatt frikort, og kun tjent 25′. Gevinst på 20′. Vil jeg da slippe skatt på gevinsten, som følge av at jeg ikke gikk over frikortgrensen? Og må jeg føre opp noe i selvangivelsen? Henviser til: http://www.dn.no/privat/privatokonomi/2013/07/21/slik-kan-barn-fa-skattefri-gevinst-i-aksjefond

    Hei Henrik LG

    Grattis, du slipper skatt, ja. Du kan egentlig ha kapitalinntekter (fondsgevinster, renteinntekter etc) på over 50 000 (2015) med null skatt, hvis du tjener under minstefradraget på 31 800. Men, og dette er viktig: Gevinsten skal føres opp i selvangivelsen. Normalt er det fondsforvalter selv som har rapportert inn tallene. Du bør bare sjekke at de stemmer. Hvis du har kjøpt fond fra en utenlands tilbyder, er det ikke alltid at dette er rapportert inn. Da må du selv føre inn tallene i selvangivelsen. Når skatteoppgjøret kommer, vil du se at det ikke er beregnet skatt på gevinsten og du slipper skatt dette året med såpass lav lønns- og kapitalinntekt.

  • Hvordan føres skatten i en aksjeklubb?
    Publisert

    Hei. Vi er noen som har en akjseklubb.. Hele formuen kommer på en person i selvangivelsen. Når vi skal gjøre endringer i denne posten med lik fordeling mellom medlemmene ,hvordan dokumenterer vi det? Skal vi referere til hverandres endringer?

    Hei

    Dere kan endre dette, men det bør da ligge en avtale i bunn som regulerer fordelingen dere imellom. Hvis ikke kan man jo spekulere i å fordele eiendelene f eks med en overvekt på den som ikke er i posisjon for formuesskatt. Det er sannsynligvis ikke nødvendig å legge ved denne avtalen, men informere under 5.0 tilleggsopplysninger om at man kan ettersende den, ved behov. Det er i så fall viktig at alle informeres om at den ene vil endre selvangivelsen, slik at alle fører opp sin del av aksjene. Du bør nok grunngi endringen, ved å vise til at de andre personene gjør tilsvarende endringer i sine selvangivelser, og legge til deres navn og pers.nr

  • Gjeldfri og 2 MNOK på bok. Hvordan plassere dem?
    Publisert

    Svigers har solgt hus og kjøpt leilighet. De er gjeldfri og sitter nå med 2 MNOK på konto. Svigermor går av med (et lite) pensjon i år mens svigerfar fortsetter å jobbe i 5 år til med et årslønn på ca 1 MNOK. Hvordan mener du at de kan investere de 2 MNOK uten å ta alt for stor risiko?

    SVAR: Det viktigste spørsmålet de bør stille seg er: Når og hva trenger vi pengene til? Skal de hjelpe barn eller barnebarn inn på boligmarkedet, eller skal de spe på egen pensjon, kjøpe hytte eller har de rett og slett ingen særlige behov på mellomlang sikt. Det første de bør gjøre er defor å beregne hvor høy pensjon de samlet sett får om fem år. De har såpass god inntekt frem til pensjon, at de nok ikke trenger pengene frem til da, særlig ikke siden de jo heller ikke betaler avdrag eller renter på lån. Men hva skjer med deres samla inntekt om fem år? Din svigerfar kan ha en topp 25 %-pensjonsordning på jobben. Eller han kan ha en 2 %-ordning. Så jeg ville nok sjekket dette via nav.no, evt (helst) i en samtale med en pensjonsrådgiver i banken. Bare husk at vedkommende også er en selger for banken, så dere bør ta rådene med det i bakhodet. Normalt ville jeg med 5-10 års sparehorisont anbefalt verdipapirfond, men kanskje fordelt på både renter og aksjer, hvis de ikke ønsker å ta så mye risiko

    Hallgeir

  • Plassering av studielån
    Publisert

    Hei Hallgeir Jeg har rundt 100 000 kr i studielån som jeg ikke har tenkt å bruke (på lang sikt). Studielånet kommer til å øke med årene, men grunnet en sparsom økonomi vil jeg komme til å bruke minimalt av dette. For å kunne få avkastning på disse pengene lurer jeg på hvor jeg bør sette de. Det er jo per dags dato ikke lønnsomt å sette pengene i banken pga inflasjon, og jeg lurer derfor på om det kan være lønnsomt å sette deler av midlene i utenlandske banker og noe i fond. Håper på svar fra deg

    Hei Student!

    Det er jo godt mulig at du vil ha behov for disse pengene når du skal kjøpe din første bolig. Derfor ville jeg ikke nødvendigvis utsatt dem for så stor risiko. Oppspart studielån er like ok å bruke som egenkapital som «egne» sparepenger, for å tilfredsstille bankens krav om 15 % EK. Jeg ville nok ikke spekulert i valuta- og renteforskjeller i utenlandske banker ved å plassere dem der. Uansett er det svært få banker som gir særlig med renter på innskudd i utlandet heller…. Det er ikke bare i Norge vi sliter med negativ realrente på sparing, for å si det forsiktig. Jeg ville nok alt i alt beholdt fleksibiliteten og hatt pengene på en norsk sparekonto, men hvis du er helt sikker på at du ikke skal bruke dem på 5-

  • Kan jeg bruke Mastercard som buffer?
    Publisert

    Takk for alle dine fine artikler, podcaster og blogginnlegg. Jeg følger deg med stor interesse! Jeg har et spørsmål om bufferkonto vs. bruk av MasterCard Jeg vil si at jeg har solid kontroll på økonomien og sparingen min.

    Jeg har et forholdsvis lite boliglån med belåningsgrad på ca 15 % og jeg sparer omtrent halvparten av inntekten min, ca 20.000,- som går til nedbetaling av lån og innskudd i aksjefond. Jeg har alltid vært påpasselig med å ha bufferkonto. Pr. nå er bufferen min på 50.000,- Men bør jeg heller sette disse 50.000,- inn på boliglånet (og spare 1500 i renter) og heller bruke MasterCard om det skulle dukke opp en uforutsett utgift?

    Skulle jeg får en utgift på over 50.000,- så må jeg jo uansett refinansiere lånet eller finne de pengene på en annen måte. Blir utgiften på rundt 20.000,- så kan jeg betale det inn ved å droppe sparing i én måned. Skulle jeg, gud forby, få en uforutsett utgift på over 40.000,- vil jeg klare den ed å utelate sparing i to måneder. Men sjansen for å få en så stor utgift er heldigvis liten. Skjønner at dette ikke kan være et generelt råd all den tid mange mennesker har for mye kredittgjeld. Men i mitt tilfelle ser jeg ikke de helt store fellene ved å ordne seg på denne måten. Har du noen tanker om dette?

     

    SVAR: Hei! Takk for hyggelig tilbakemelding! Ja, som du skriver er det ikke riktig å ha dette som et generelt råd, men i ditt tilfelle og med så god kontroll som du har med din økonomi, kan man nok bruke MC som en slik reserve. Men jeg har forsåvidt noen andre alternative forslag også:

    • Hvis du velger å beholde pengene på en separat bufferkonto: Flytt dem heller til en sparekonto med god rente. Du sier at renteforskjellen til boliglånet for 50 000 blir 1500 kr årlig. Det høres derfor ut som om du har en dårlig sparerente. Det er mulig å finne sparekonti som har en rente som bare ligger 0,5 pp under boligrenta, noe som skulle gi et tap på «bare» 250 kr, eller knappe to hundrelapper etter skatt. Det er kanskje en grei kostnad på å ha egne penger lett tilgjengelig.
    • Uansett ville jeg nok heller lånt opp på boligen enn trukket kredittkortet med 20-30 000 kr. Du må bare passe på at du får tilbakebetalt beløpet like raskt som om du ville gjort om du hadde trukket kortet. Det spørs selvsagt på hvilken bank og lånetype du har. Kan du gjøre det uten et nytt gebyr og nye lånepapirer?
  • Hvordan bør næringsdrivende spare til pensjon?
    Publisert

    Følger podcasten og synes det er mye bra der, men jeg kunne gjerne tenkt meg mer informasjon knyttet til enkeltpersonsforetak. F.eks. angående pensjonssparing. Har sett og søkt på innskuddspensjon, men det virker som at alt jeg finner er knyttet til pensjon for ansatte. Hvordan fungerer innskuddspensjon, kan de syv prosentene betales en gang i året de gangene en vil, eller må det betales fast? Etter mye søking så blir jeg ikke noe klokere på det. Takk for mange gode tips på både podcast og på nett! 🙂

    Svar: Takk! Det fins en supergod pensjonsordning for næringsdrivende! Regjeringen har også gjort den enda bedre de siste årene, slik at du kan sette av inntil 7 % av bruttoinntekten mellom 1 og 12 G. Så sent som i 2017 var grensa 4 %.

    Du bør imidlertid ha en inntekt på over 7,1 G (ca 700 000) for at dette skal være virkelig lønnsomt. Har du lønn mellom 6 og 7,1 G (ca. 600 000 og 710 000 kroner) så er bildet mer nyansert, mens du nok bør droppe det for inntekt under 6 G.

    For lønn inntil 7,1 G setter staten  av 18,1 prosent av din lønn til pensjon i folketrygden. For lønn inntil 6 G har du en dekning som sikrer deg 66 prosent av lønn dersom du blir ufør. Når du setter av penger i egen pensjonsordning, synker din skattbare bruttoinntekt. Det gir det jo et skattefradrag på over 40 %, siden dette er inntekt som ellers hadde blitt beskattet med høy trinnskatt. Men er du allerede under 7,1 G, synker altså oppsparingen i Folketrygden samtidig, så dermed får du med ene hånda og gir bort med den andre, så og si.

  • Sparing til barn?
    Publisert

    Hei Jeg og samboer sparer barnetrygden på Kr 970 for vårt barn og skal legge av dette beløpet på sparekonto+ pengergaver fra bursdager og jul..fram til gullet vårt er 18 år. Er sparekonto lønnsomt eller fond hos Danske Bank Horisont

    Svar: Nei, med så lang sparehorisont ville jeg mye heller valgt et aksjefond. Med dagens rente på sparekonto, risikerer du at sparepengene har lavere reell verdi om 15-20 år enn de har i dag. Hvis du med Danske Bank har mange ulike fond under paraplyen Horisont, deriblant Danske Invest Horisont Aksje, som er et ganske så gjennomsnittlig aksjefond. Du finner nok bedre fond, de ligger midt på treet

  • Låne maksimalt på boligen og sette på bok
    Publisert

    Hei, En kollega har betalt ned all gjelden på leiligheten sin. I disse usikre tider kan det vel være smart å låne opp maksimalt på boligen for å sette pengene inn på en høyrentekonto i en annen bank?(boligverdi på ca 4.5mill) Fordeler jeg ser: – I nedgangstider/krakk så kan han kjøpe en eller to leiligheter til halv pris eller lignende, for å leie ut og selge på topp. Det blir omtrent det samme som å la være å betale ned mer enn nødvendig på boligen sin, om man har mye gjeld. Og heller sette alle ekstra penger inn på høyrentekonto i en annen bank. Fordeler jeg ser: – Tilfelle det blir dårligere tider kan det være smart å ha penger på konto tilfelle man får sparken og har problemer med å betjene lån og andre utgifter. – Tilfelle det blir dårligere tider så kan det jo tenkes at du selv jobber i ett stabilt firma med god lønn mens alle andre har dårlig råd. Kanskje bankene har så dårlig råd og sparer så mye at man ikke får låne ekstra til å pusse opp badet for eksempel. Har man god råd og penger på bok kan man jo bruke av de oppsparte pengene. (Slik jeg ser det så vil jo banken «glemme» om jeg var flink og betalte ned 50 tusen inn på lånet sist sommer. De vil jo ikke tenke at jeg var så flink og dermed låner meg ut de 50 tusen igjen kun basert på dette) Ser du flere fordeler eller ulemper ved dette? Er det dette du ville anbefalt folk?

    Hei Odd Magnus!

    Nei, jeg vil nok ikke anbefale denne løsningen. I beste fall vil du kunne låne penger til 2,6-3 % nominelt og plassere dem på bankkonto til 2-2,4%. Tapet vil nok ikke være fryktelig stort, men noe vil du nok tape. Det vil være mer fornuftig å heller låne opp mer på boligen når du ønsker å investere mer, enten det er i fond, utleieleilighet, eller oppussing. Det skal ganske mye til for at en bank nekter å låne opp på eksisterende låneramme. La oss si at du i sin tid lånte 2,5 mill for boligkjøpet. Nå er lånet nesten nedbetalt, lånerammen er fortsatt 2,5 mill og du vil nokså enkelt kunne låne opp uten å søke på ny eller betale nye gebyrer. Særlig hvis du har boligkreditt eller fleksilån, kan du jo styre dette selv i stedet for å gå veien om banken. Så det kan jo være et alternativ for deg for å lettere styre egen opplåning. Selvsagt kan jeg ikke gi noen garantier for at bankene i krisetider vil knipe så igjen på egen kreditt at også fleksilån blir omgjøres og man må inn i en ny kredittvurdering ved ny opplåning, men det er ikke veldig sannsynlig.

  • Fond eller penger på bok?
    Publisert

    Hei, jeg lurer på om det er hensiktsmessig å spare 100 kr/mnd i fond (over 3-5 år), da jeg snart er student eller om jeg burde «lagre» pengene på en høyrentekonto og først «investere» når jeg får en reell inntekt (da med høyre innskudd p/mnd i tillegg)?

    Hei Tonning

    Du må gjerne sette penger til side i fond selv om du har lav reell inntekt, du behøver ikke vente til den øker, hvis du f eks tenker på skattemessige hensyn. Men jeg ville nok prioritert sparing med lav risiko når du har såpass kort sparehorisont, siden du kanskje skal kjøpe leilighet om noen år? Da ville jeg nok prioritert BSU (men bare hvsi du tjener mer enn frikortet, ellers går du glipp av skattefradraget), evt andre spareordninger for boligsparing, som BSU 2.0 etc

  • Beste spareform for barnebarn?
    Publisert

    Hvordan kan pensjonister beskytte sin formue mot overformynderiet i sitt testament for å allokere sine sparepenger av fond og aksjer i faste overføringer tilnærmet skjermingsfradraget frem til myndighetsalder?

    Hei !

    Det er først når barnebarnets formue bikker 2 G (180 000) at overformynderiet kobles inn. Men dere kan styre forvaltningen av midlene utenom overformynderiet ved å skrive et gavebrev samtidig med at dere gir pengegaven. Her finner dere et eksempel på hvordan et slikt brev kan settes opp:

    http://www.dinepenger.no/penger/arv/slik-kan-gaver-til-mindreaarige-holdes-unna-staten/22574045

  • BSU vs forbruksgjeld?
    Publisert

     

    Jeg har pådratt meg en veldig dyr forbruksgjeld på 600k i typisk «Luksusfellen» stil, men jobber nå hardt med å betale dette ned og har snudd situasjonen. Målet mitt er å bli gjeldsfri om to år og så starte sparingen til leilighet. Jeg har en årsinntekt på ca. 800-850k, og 120k stående på BSU konto. Vil det lønne seg å avvikle BSU kontoen, betale tilbake skattefordelene og bruke dette på å betale ned gjeld? Med tanke på hva rentekostnadene vil beløpe seg til ved å ikke bruke pengene på nedbetaling så vil det vel uansett lønne seg, men hvor mye vektlegger banken BSU når man skal kjøpe leilighet? Jeg blir 33 i år og vil ikke kunne få «Ung» boliglån når den tid kommer. Jeg har ingen sikkerhet eller familie som kan hjelpe. Hvordan bør jeg prioritere BSU?

    Hei

    Jeg ville nok valgt å ikke røre BSU-kontoen. Du skal ha svært høye rentekostnader for at det skal lønne seg å «sprenge» BSU-kontoen og bruke disse pengene til nedbetaling av forbrukslån. For det første må du betale tilbake skattefradragene på totalt 24 000 kr. I tillegg går du glipp av to års renteinntekter på BSU-en, totalt ca 7000 kr e skatt. Men de 24 000 kr må skattejusteres for å sammenligne med hva du alternativt kan spare på å betale ned forbruksgjeld. Svaret blir at du må minst spare 39 000 i renter på forbrukslånet før skatt, for at det skal lønne seg. Jeg tviler på at besparelsen er så høy. Jeg tror heller ikke at du kan få særlig «rabatt» ved å tilby bankene et kontantoppgjør, gitt din unge alder og at dette sannsynligvis er ikke-misligholdte lån? Det å ikke ha en BSU når du skal kjøpe din første bolig er ikke alfa og omega, men banken vil naturlig nok spørre hvorfor du ikke sparte BSU-kontoen din og vil muligens være noe skeptisk til at du brukte pengene til å nedbetale forbruksgjeld. Jeg ville derfor holdt på kontoen og faktisk prioritert innskudd også det siste året. Selv om du ikke kan få «ung» boliglån, som du skriver, er det flere banker som ikke setter alderskrav for lån til første bolig, bare at lånet går til, ja nettopp, første bolig. Så sjekk flere banker.

    Hallgeir

  • Sparing med kort tidshorisont?
    Publisert

    Hei 🙂 Jeg holder på å spare til egenkapital til kjøp av leilighet. Jeg sparer 7000kr i mnd og lurer på hvordan jeg bør spare? Jeg har ikke mulighet å spare i BSU, så tenker på Indeks fond eller aksjer. Problemet er at det er kort tidshorisont på sparingen, 2 til 3 år. Hva ville du gjort?

    Hei

    Med så kort tidshorisont ville jeg holdt meg borte fra aksjemarkdet. Du kan evt kjøpe et kombinasjonsfond med lav aksjeandel, men jeg ville nok prioritert en god sparekonto (bør forlange over 2 % rente) eller rentefond med lav risiko.

  • Kjæresten min tør ikke spare i fond!
    Publisert

    Hei Hallgeir! Jeg og kjæresten ønsker å spare til barne vårt på 8mnd til det blir voksent. Jeg har skjønt at så langt frem i tid, så er avkastningen på fond bedre enn i bank. Men kjæresten mener fond er så usikkert og vi kan miste alle sparte penger som er i fond. hun foretrekker sparing i bank. Er det egentlig mulig å «miste» sparte penger i fond? mvh

    Hei Andreas!

    I teorien kan man miste alle pengene som står i et fond, selv om man investerer i et bredt aksjefond med mange selskaper. Men da må i så fall alle selskaper/aksjer i fondet gå konk samtidig uten noe som helst i boet til aksjonærene. Dette er et dommedagscenario (bokstavelig talt) og følgelig har det bare en teoretisk interesse. Med 15-20 års sparehorisont er det svært, svært lite sannsynlig at dere vil tape penger. Sannsynligvis vil avkastningen ligge et godt stykke over bankboka, blant annet fordi dere slipper skatt av avkastningen underveis (utsatt skatt), noe som dere ikke unngår ved vanlig banksparing. Men dere må bare styre unna de mest risikofylte fondene. For eksempel under dot com-bølgen på begynnelsen av 2000-tallet var det rene internettfond som mistet 80-90 % av verdien på kort tid. Men velger dere brede, globale aksjefond, gjerne såkalte indeksfond som har lave kostnader, unngår dere slike opplevelser. De fleste banker kan tilbys slike fond, sjekk også på dinepenger.no for et godt utvalg

  • God timing for kjøp av aksjefond?
    Publisert

    Hei!

    Jeg har litt likviditet som skal brukes til boligkjøp om 6-12 mnd. Ville du hatt 100% i bank, eller gjort noen mindre og kortsiktige enkeltplasseringer i globale aksjefond? Er timingen ok nå, eller ville du ventet på noen spesifikke signaler? Banken gir trygghet, men også garantert tap med dagens lave renter, skatt på renter og formue, inflasjon mm. Takk for svar!

    Hei!

    Jeg ville absolutt valgt bank med så kort tidshorisont. Det er godt mulig at timingen for kjøp er god nå, men dette er svært vanskelig å si. Og selv 0-2 % rente kan være gull hvis alternativet er et videre fall på 10 % på børs

  • Hva skal jeg gjøre med millionen min?
    Publisert

    Jeg har ca 1 mill. i Santander etter salg av bolig, som jeg, i utgangspunktet, skulle bruke til egenkapital ved kjøp av ny, større bolig. Har sett på ulike typer prosjekter, men ikke kommet i havn på noe. Jeg bor i en liten selveierleilighet ved sjøen nå for å opparbeide meg 1års botid. Planen er å selge den ved oppnådd botid ultimo juli 2016. Antar jeg kan få en gevinst på ca 3-500.000 på den. Da jeg snart fyller 60, er jeg dog redd for at min egenkapital skal smuldre bort. Jeg har også tenkt å kjøpe i Oslo, men er redd for en nedgang i boligmarkedet. Så jeg er rett og slett veldig rådvill ift hva jeg skal gjøre. Jeg hadde også tenkt å kjøpe et utleieprosjekt, som jeg kunne ha glede av også når jeg blir pensjonist – altså utleie hvor jeg leier ut til turister i ferier – har drevet med det i mange år. Jeg har alltid funnet en løsning, men synes markedet er så urolig og uforutsigbart nå. Har du noen gode råd? Det er vel en dårlig løsning å ha de pengene i Santander stående for lenge? Med vennlig hilsen Rådvild

    Hei!

    Hos Santander kan du på høyrentekonto få over 2 % rente og hele innskuddet er sikret (inntil 2 mill per innskyter). Så du har valgt en av de beste bankene på høyrentekonto. Men jeg skjønner jo at det er frustrerende å se på at realrenten etter skatt likevel blir negativ for banksparing, ikke minst når man hensyntar evt formuesskatt. Skal du spare på sistnevnte skatt, er nok eiendom et av de få gangbare alternativene. Jeg kjenner imidlertid for lite av din øvrige privatøkonomi til å gå råd om hvorvidt du skal øke eksponeringen innen eiendom eller evt sette pengene i aksjefond. I så fall ville jeg nok valgt fond med noe lavere risiko, siden det ikke er så mange år før du når pensjonsalder

  • Hva bør jeg gjøre med sparingen min?
    Publisert

    Hei! Jeg er 24 år, eier egen bolig (verdi rundt 2,9) med 2 mill i lån og har studielån på rundt 400.000. Jeg er nyutdannet og får utbetalt rundt 25.000 i mnd. Jeg har spart 150.00 på BSU og har 200.000 plassert i fond. Tidligere har jeg spart alt jeg har jobbet ved siden av studiene, men dette har jo økt betraktelig etter at jeg begynte i full jobb. Etter faste utgifter er betalt sitter jeg igjen med 13.000. Jeg lever sparsommelig og sparer egentlig ikke til noe spesielt. Tenker derfor å ha lang horisont på sparingen og ønsker å leve godt når jeg blir eldre. Har i dag fordelt sparingen på to aksjefond, et indeksfond og et rentefond (som fungerer som feks. sparing til ferie, uforutsette utgifter osv.) men føler at jeg fortsatt kan forvalte pengene mine bedre! Har du noen tips?

    Hei

    Det virker som om du har håndtert din privatøkonomi svært fornuftig. Godt gjort å ha spart såpass mye mens du studerer! Du har jo relativt grei margin på lånet i fohold til boligverdien (ca 70 % belåning), men en ganske høy gjeldsgrad i forhold til inntekt (selv om man tar hensyn til oppsparte midler). Jeg tror derfor at jeg ville prioritert nedbetalng av boliglånet med de ekstra 13 000 i måneden. Det gir en sikker avkastning på 2-2,5 % før skatt. Ikke all verden, men viktig at egenkapitalen i egen bolig er på et moderat nivå hvis du etterhvert skal bytte bolig. Det er jo ikke utenkelig at du skal bytte bolig om ikke så altfor mange år, og da er det en fordel at ikke for mye av sparepengene er bundet opp i aksjefond. Jeg ville nok uansett tatt en prat med banken om disse problemstillingene, siden jeg ikke har info om bla din fremtidige inntekt. Du har en relativt moderat inntekt i dag, men kanskje du er i en bransje hvor du kan forvente en større lønnsvekst? Det kan også ha betydning for din spare- og låneprofil. Jeg ville uansett ikke betalt ned ekstra på studielånet, prioriter boliglånet.

  • Kan jeg betale fellesutgifter med BSU?
    Publisert

    Jeg har søkt på nett etter detaljerte regler knyttet til bruk av penger på BSU-konto, uten å finne det jeg er ute etter. Jeg bor i borettslag der jeg betaler et månedlig beløp som dekker min del av borettslagets lån, kommunale avgifter og andre løpende utgifter som borettslaget har. Det jeg lurer på er om jeg kan bruke penger jeg har stående på BSU-konto til å betale den månedlige regningen jeg får fra borettslaget?

    Hei

    Hvis du opprettet BSU-kontoen FØR du kjøpte denne leiligheten, kan du bruke pengene til å nedbetale lånet. Men det månedlige beløpet som du nevner dekker også andre utgifter som du IKKE kan bruke BSU-pengene på. Her er det viktig å trå varsomt: Betaler du kommunale avgifter, din del av vaktmester etc av BSU-pengene, risikerer du å måtte betale tilbake hele eller deler av skattefradraget som du har fått i årenes løp! BSU skal altså brukes direkte til boligkjøp eller nedbetaling av lån, men ikke andre boligrelaterte utgifter som eks vedlikehold, oppussing eller strømutgifter.

  • Bør jeg selge aksjefondene mine nå?
    Publisert

    Hei!

    De siste par årene har jeg spart 1000 kr hver måned i fond. Jeg har valgt ulike fond som alle har bra terningkast på Dine Pengers oversikter. I den senere tid går de fleste av dem likevel i minus. Jeg har lang sparehorisont og har ikke tenkt til å gjøre noe med pengene jeg allerede har plassert i fond, jeg regner med at jeg vil få avkastning på dem etter hvert. Det jeg lurer på er om jeg bør fortsette spareavtalen, eller heller sette pengene i banken som i hvert fall gir noen prosents avkastning, og heller sette dem i fond når fondene går i pluss. Eller er det noen fordeler med å sette pengene i fond nå, selv om det ser ut til å slå negativt ut i den nærmeste tida?

    Hei!

    Det er litt rart med aksje- (og boligmarkedet): Mange føler seg roligere av å kjøpe når prisene stiger til all time high, og blir usikre når det går motsatt vei. Hvis man er positiv til disse markedene på lang sikt, burde man jo ønsket slike korreksjoner velkomne, for det gir jo mulighet til å gjøre gode kjøp? Fordelen med å kjøpe nå er jo at du får flere fondsandeler for den månedlige tusenlappen i dag enn du fikk for noen måneder siden.Vel, jeg skjønner selvsagt at stor markedsuro gir stor uro for fremtidige kjøp. Å «time» aksjekjøp er ekstremt vanskelig. Hvis dette er penger du kan ha stående i fond i mer enn 5-10 år, ville jeg ikke hatt noen problemer med å fortsette spareavtalen slik du gjør i dag, såframt resten av din privatøkonomi er i vater og du er på et moderat nivå med dine lån.

  • La pengernstå på konto eller spare i fond?
    Publisert

    Hei! Vi er et par i tredveårene med samlet inntekt på om lag 1,3 mill. kroner. Vi har en leilighet verdt i overkant av 5 mill. kroner, og boliglån på 3 mill med nedbetalingstid på 15 år. Bufferkontoen vår har vokst seg for stor og er på over 600 000 kroner. I tillegg sparer vi 5000 i måneden i globalt indeksfond – så langt om lag 100 000 kroner. Vi har trygge jobber. Spørsmålet er hva vi bør gjøre? Bør vi betale ned mer gjeld? Bør vi øke sparingen i fond? På den annen side, til tross for manglende avkastning, så føles det veldig trygt å ha mye kontanter tilgjengelig på sparekonto.

    Hei!

    Dere bør uansett overføre minst 500 000 av de 600 000 til nedbetaling av lånet. Jeg vil tro at renten på bufferkontoen er godt under det som dere betaler på boliglånet. Og hvis dere senere skulle ha behov for pengene, kan dere enkelt øke lånet igjen. Da behøver dere behøver ikke ny tinglysningsgebyr mm, dette er noe banken lett ordner, forhåpentligvis uten nytt behandlingsgebyr. Så hvis behovet for å ha penger relativt lett tilgjenglig er det viktigste, kan dere altså beholde fleksibilteten gjennom å betale ned på lånet. Men skal dere ha ekstra avkastning, kommer dere antakelig ikke utenom aksjefond. Og dere har en lav gjeldsgrad i forhold til inntekt, så jeg ville ikke vært så veldig urolig om jeg satte noe av de 500 000 i et bredt indeksfond

    Hallgeir

  • Hva gjør jeg med mistet avkastning i OTP?
    Publisert

    Min arbeidsgivar har siden 2008 rapportert inn 30 prosent stillingsprosent til tross for at jeg har hatt 100 prosent stilling hele tiden. Feilen ble oppdaget i år og Storebrand vil sende faktura til min arbeidsgiver på differansen . Men hva med meravkastningen ved 100 prosent kontra 30 . Har jeg krav på noe ovenfor arbeidsgiver her? Det burde jo bære en smal sak for Storebrand å regne ut differansen . Storebrand gjør ikke noe med dette, hva gjør jeg?

    Hei Per

    Dette er nok et ansvar som tilligger arbeidsgiver, så det er ikke så unaturlig at Storebrand ikke foretar seg noe her. Men, som du skriver, de kan jo være behjelpelige med å regne ut avkastningen på det du burde ha vært investert i. Jeg ville tatt det opp med arbeidsgiver og evt snakket med tillitsvalgt og fagforening, for dette virker iallfall urimelig for meg

  • Nervøs. Bør jeg selge fondene mine?
    Publisert

    Jeg sparer 1500 kr (mnd) i storebrand indeks alle markeder og har gjort dette i et år nå. Det jeg lurer på er om dette fortsatt er en smart løsning ift. urolighetene i kina, der fondet jeg sparer i satser mye. Ser fremdeles at fondet har høyt terningkast DP – terningen, men dog har ikke avkastningen dette året vært allverden, men jeg vet også at det kan svinge, og at når jeg har en såpass lang sparehorisont så kan jeg tåle mer svingningen og står bedre rustet til det. Sparehorisont på vel 40 år da dette er min form for privat pensjonssparing i tillegg til jobben sparer for meg gjennom KLP. Takk for svar!

    Hei

    Dette er et forholdsvis bra indeksfond. Ja, de sier at de skal satse i fremvoksende markeder, inkl Kina, men i realiteten har de bare 10 % av midlene investert i et slikt underfond, så jeg ville ikke mistet nattesøvnen av den grunn. Pengene er i all hovedsak investert i Usa og Eurosonen. Men du kan gjerne følge med på allokeringen fremover, for å se om de gjør valg som du oppfatter som svært risikofylte for dine sparepenger, men jeg kan ikke tenke med at dette fondet tar særlig store «bets» den ene eller andre veien. Så jeg tror du kan fortsette sparingen der.

    Hallgeir

  • Smart å kjøpe egenkapitalbevis?
    Publisert

    Hei, Jeg har tenkt å investere i egenkapitalbevis i sparebanker i stedet for aksjefond. Hvor finner jeg anbefalinger om hvilke sparebanker jeg bør satse på?

    Hei!

    De fleste meglerhus sender ut kjøps- og salgsanbefalinger med jevne mellomrom. Det er mulig du kan be om å bli satt på deres mailingliste. Men dekningen av grunnfondsbevis (egenkapitalbevis) er nok ikke like god og dedikert som f eks dekningen av de andre større børsnoterte selskapene. Den er noe bedre på større sparebanker som de største Sparebank1-bankene som SR-Bank og Spb1 Midt-Norge, samt Spb Vest, men manglende på småbankene

  • Hva er et obligasjonslån?
    Publisert

    Hei!

    En obligasjon er et verdipapir som viser at man har lånt ut penger til noen, for eksempel en bedrift eller staten. Fordelen med å spare i obligasjoner er at avkastningen over tid er at har liten samvariasjon med for aksjer eller eiendom. Sagt på enklere norsk: Selv om børsen stuper, kan verdien på obligasjoner stige.

    Omsetningen av obligasjoner skjer via bankenes mekleravdelinger, men minsteinnskuddet kan være ganske høyt (over 100 000 kroner).

    Det kan derfor være ganske dyrt og upraktisk å kjøpe obligasjoner. I stedet kan du kjøpe deg inn i et fond som investerer i slike verdipapirer. Når økonomien går tregt synker normalt rentene. Og da stiger verdien på obligasjoner som har en fast, høy rente. Men merk at det fins en rekke ulike obligasjonsfond, med svært variert risikoprofil, både de som investerer i trygge statsobligsjoner og de som investerer i høyrisiko-obligasjoner i selskaper som sliter med høy gjeld og manglende betjening av lån.

  • Spare avdragene i fond – fallgruver?
    Publisert

    Vi har gunstig boliglån via arbeidsgiver. Sparer avdragene i et globalt, valutasikret aktivt aksjefond med relativt lave forvaltningskostnader (0,9 % p.a.). Gevinsten vil ikke være så stor på kort sikt, men på lang sikt tenker jeg fordelene veier opp ulempene.  Pengene er heller ikke er bundet i boligen, dersom man skulle miste jobben eller få en endret livssituasjon. Tanken er å nedbetale lånet underveis med midlene fra fondene når rentes rente-effekten har gitt god meravkastning. Er det noen fallgruver med denne spareløsningen jeg har oversett annet enn at pengene ikke er knyttet til nedbetaling av lånet eller noen andre kommentarer knyttet til denne løsningen?

    Hei Incognito!

    Å bruke avdrag på fondssparing i stedet for nedbetaling av lån, kan absolutt ha noe for seg. Men det avhenger av hele din totaløkonomi: Hvor høyt er lånet i forhold til inntekten (gjeldsgrad) og, ikke minst, hvor høy er belåningsgraden. Jeg ville nok prioritert ordinære avdrag på lånet til belåningsgraden var 80 %, og helst noe under, før jeg begynte med denne type fondssparing. Selv om renta er svært lav. Ta gjerne en prat med banken og få en totalgjennomgang av soliditeteten i deres økonomi, inkl hva som skjer hvis en av dere skulle bli arbeidsledige etc. Selv om man selvsagt skal ha i bakhodet at banken tjener mest nettopp på en slik kombinasjon: høyere lån og sparing i bankens egne fond

  • Kjøpe fond direkte fra banken?
    Publisert

    Jeg fulgt med paa fondsbarometeret paa dine penger og andre nettsider i det siste. Jeg onsker aa spre risikoen ved aa kjope fond fra 5-6 forvaltere. Hva er da mest oekonomisk av aa kjope direkte fra forvalterne(delphi, Holberg etc) eller aa oprette en konto gjennom f. eks Nornet.

    Hei

    I de aller fleste tilfeller spiller det ingen rolle. Men du behøver ikke nødvendigvis åpne en investerings- eller fondskonto hos Nordnet, du kan også handle fond direkte via dem. Sjekk også Nordnets eget Superfond, hvis du vil sette penger i et billig indeksfond

  • Bør jeg sikre fondsgevinsten i år?
    Publisert

    Er en mann på snart 40 som for noen år siden startet med pensjonssparing i fond. Avkastningen på noen av fondene har så langt vært meget bra, og startbeløpet har økt med over 30%. Kan det være fornuftig å selge de fondene som har gått best, og «sikre» gevinsten? Da vil jeg jo bli mindre eksponert for en evt nedgang i fremtiden. Tenker å reinvestere disse midlene i fond, men på en måte «starte» på nytt. En gjør jo dette med aksjer, så tenkte det kunne være smart å gjøre det samme med fondsandelene mine. Eller tenker jeg feil?

    Hei!

    Enkelte bedrifter og investorer gjør slikt av skattemessige hensyn, men det er ikke like relevant for deg. Tvert imot, hvis du selger nå og utløser en gevinst, må denne skattes for i år, med mindre du har sparingen i en aksjesparekonto. Hvis den «forblir» i fondet, dvs at du ikke selger, utsetter du skatten på gevinsten og sparer rentekroner på skattebeløpet. Man selger gjerne en aksje fordi man mener at potensialet er tatt ut, at aksjen er overpriset vs andre aksjer som man heller kan kjøpe med salgspengene. Men med fond er det litt annerledes. De investerer jo i en rekke ulike selskaper, bytter underveis, og, hvis det er en dyktig forvalter, kan skape meravkastning over sikt. Så hvis du skal selge, må det være fordi du mener at forvalter har mistet teften, at hun/han har hat flaks og at denne flaksen er i ferd med å snu, eller at du har kjøpt et smalere fond som kun inv i en bransje eller en region (eks Kina) som du har mistet troen på. Hvis ikke, ville jeg nok beholdt pengene i fondet.

  • Hvordan vektes globale fond?
    Publisert

    Ser at globale aksjefond stort sett er vektet ca 50-70% USA, 20-40 % Europa og 0-15% Asia/Afrika Osv. Blir det fortløpende vurdert hvor stor andel man skal ha i ulike regioner. Det er jo en av grunnene til at man investerer i globale aksjefond at man overlater til forvalter å avgjøre hvilke markeder som vil få best utvikling. Er også interessert i å høre hva du mener om risikoen med å kjøpe Globale fond med en tidshorisont på 5år

    Hei !

    Det er litt ulikt fra fond til fond. Noen forvaltes veldig aktivt, og det kan også bety at forvalter fra år til år vekter regioner forskjellig. I år har hun kanskje stor tro på Asia og har flere aksjer der enn hva indeksen skulle tilsi. Slike fond blir målt mot en indeks. Den er mer statisk, dvs at fordelingen mellom regioner er mer stabil. Dvs at forvalter «vedder mot» indeksen ved å f eks kjøpe flere aksjer i Asia enn det vektingen i indeksen skulle tilsi. Andre fond, derimot, velger slavisk å følge indeksen, dvs at den kjører samme vekting i regionene. Jeg mener at du bør ha minst 5 år for å kjøpe et globalt fond. Risikoen for tap reduseres noe ved å kjøpe brede globale fond vs nisjefond som rene Kina-fond eller bransjefond, men jeg synes uansett ikke du skal sette penger i aksjemarkedet med mindre de kan stå der i minst fem år

  • Hvor finner jeg pensjonen min?
    Publisert

    Jeg er 60 år Finnes det noe sted man kan finne ut hvor mye man får utbetalt i pensjon. Jeg har hatt flere ansettelses forhold hvor det i noen firma var tegnet ekstra pensjonsforsikring. Kan jeg ta ut pensjon fra 62 år? Spørsmål 2: Når kan en uføretrygdet på 62 år ta ut pensjon?

    Svar: Gå inn på www.norskpensjon.no (krever MinID eller BankID)

    Der får du en samlet oversikt og prognose over dine antatte pensjonsrettigheter både i folketrygden, fra private tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler.

  • Tvangsspare skatt?
    Publisert

    Min kjære har fått en fiks idé om tvungen sparing: Å betale 50 prosent skatt hele året. Han mener nemlig at det vil gi ham den beste renten som er å få på markedet (han er ikke interessert i aksje- eller fondssparing.) Stemmer det? Vet du i så fall hva renten er sånn cirka?

    Gro

    SVAR: Nei, han har ikke lenger rett. Før kunne du få en svært god rente hos kemneren, godt over sparerenta i bankene. Så ble rentereguleringen gjort om.  Renten på både restskatt og tilgodebeløp er 0,59 %, og selv om den er skattefri, er den godt under de beste sparerentene i bankene.

    Om slik tvangssparing er fornuftig, avhenger også av andre forhold: For eksempel må dere huske at dette er låste penger fram til juni neste år. Derfor bør dere være rimelig sikre på at dere ikke trenger pengene til boligkjøp eller lignende før den tid. På en vanlig sparekonto kan dere ta dem ut når som helst.

  • BSU og boliglån
    Publisert

    Min ektefelle og jeg har i dag et boliglån på 850 000 kroner med 2.95 prosent i nominell rente. Vi betaler 6000 pr. måned, og lånet er nå nede i ca. 15 år. Men: Vi har fortsatt mulighet til å spare i BSU (fem år igjen for begge). Er det lønnsomt å gå ned i innbetalingssum på lånet og heller sette tilsvarende beløp inn på BSU-konto? Ivar

     

    SVAR: Ingen tvil om at det du skisserer vil lønne seg. De aller fleste bør spare maks i BSU, det vil si at de bør fylle opp BSU-kvoten (300 000) før de når aldersgrensen på 34 år. BSU-renten høyere enn lånerenten i alle banker. I tillegg får du 20 prosent skattefradrag. Selv om lånerenten skulle stige, vil BSU-renten sannsynligvis øke tilsvarende. Ergo vil det være svært fornuftig.

  • Unngå stipendkutt
    Publisert

    Jeg er en gutt på 18 år som skal begynne på utdannelse snart. Jeg har spart opp 500 000. Jeg har 400 000 kroner på bankkonto. Hva skal jeg gjøre med de andre 100 000?

    Andreas

     

    SVAR: Med så høy formue risikerer du både stipendkutt fra Lånekassen og formuesskatt. I 2019 blir stipendet kuttet med 20 prosent for hver krone over 428 861. Det vil i ditt eksempel bety over 14 000 kroner årlig i redusert stipend! Lånekassen går ut fra din skattemessige formue, ikke din reelle. Bruker du pengene som egenkapital i kjøp av hybel, blir din skattemessige formue kraftig barbert. Alternativt kan du plassere noe av pengene i aksjefond.  De har nemlig en formuesrabatt på 20 %, dvs at 500 000 kr blir 400 000 i skattemessig forstand, men det fordrer minst fem års sparehorisont

  • Ta ut BSU gradvis?
    Publisert

    Kan jeg ta ut litt og litt av BSU-pengene, eller må jeg ta ut alt på en gang?

    Siv

     

    SVAR: Du må gjerne fordele uttakene over flere år, men det må være knyttet til boligformål, som for eksempel nedbetaling av boliglån. Men selv om du bare tar ut et lite beløp fra kontoen, mister du retten til fortsatt sparing med skattefordel. Derfor bør du ikke røre kontoen før du har fylt opp BSU-kvoten eller må avslutte BSU-sparingen av andre grunner (alder etc.). Husk også at uttaket skal brukes til boligformål innen utgangen av det året du har foretatt uttaket.

  • Får jeg BSU-fradrag?
    Publisert

    Skal kjøpe leilighet og bruke BSU-kontoen. Har ikke satt inn de 25 000 kr i år. Får jeg likevel fullt skattefradrag dersom jeg setter disse inn på denne kontoen, for deretter å avslutte kontoen i forbindelse med kjøpet?

    Jeanette

     

    SVAR: Nei, men dersom du kan vente med å avslutte kontoen til etter nyttår, får du skattefradrag for årets innskudd. Jeg vil ellers anbefale deg å spare opp BSU-kvoten på 300 000 kroner før du avslutter kontoen. Selv om det betyr høyere lån noen år framover, vil det mest sannsynligvis svare seg fordi du får et svært høyt skattefradrag (20 prosent) på innskuddene, og en veldig god BSU-rente. La din bankrådgiver regne ut hva du vil tape/tjene på dette for dine låne- og BSU-beløp.

  • Hvordan fører jeg aksjene?
    Publisert

    Hvis man har kjøpt aksjer i 2018, må man da registrere disse på selvangivelsen? Eller må man først gjøre dette når man selger en aksje?

    Terje

     

    SVAR: Jo, du må registrere aksjene på selvangivelsen som formue, dvs. i post 4.1.7 (norske aksjer registrert i VPS). Du må også føre opp eventuelt mottatt utbytte i post 3.1.4, selv om utbytte er skattefritt. Først når du selger aksjene, må du rapportere tap eller gevinst. Er det snakk om et børsnotert selskap, vil beløpene sannsynligvis være forhåndsutfylt, men du bør sjekke at det stemmer.

  • Rente på skatt?
    Publisert

    Regner med å få igjen rundt regnet 42 000 kroner på skatten. Hvor mye renter blir det på dette? Er det en grei måte å spare litt ekstra penger på? Funker iallfall for meg å betale for mye og få igjen i begynnelsen av sommeren.

    Tom

     

    SVAR: Dersom du er blitt trukket for mye i skatt i løpet av året, får du bare 0,59 prosent av staten for tilgodebeløpet, det vil si 248 kroner for deg. Det tilsvarer egentlig en bankrente som er noe høyere, siden den er skattefri og på et kortere tidsrom, men likevel godt under 2 %, som du kan få i gode sparekonti,.

  • Skifte BSU-bank
    Publisert

    Jeg har BSU-pengene i Sparebanken Sør, men har lest at de ikke gir særlig god rente. Er det mulig å skifte bank eller er pengene låst fordi man kan jo ikke røre BSU-pengene før man skal kjøpe bolig?

    Runa

     

    SVAR: Det er riktig at man ikke kan bruke BSU-pengene til annet enn boligformål. Ellers må du tilbakebetale skattefradragene som du har nytt godt av. Men du står helt fritt til å flytte selve kontoen. Du kan sammenlikne rentesatser på nettstedet norskfamilie.no eller finansportalen.no. Det enkleste er å ta kontakt med din nye bank, så ordner den resten.

Student

  • Ikke bruk for studielån. Låne likevel og spare i fond?
    Publisert

    Hei! Jeg er student, og har etter første året ikke tatt opp studielån. Det jeg lurer på nå, er om jeg skal ta opp studielån til neste år, for så å sette pengene til å gå rett inn i en fondsportofølje med forskjellige fond med diversifisert risiko, eller om jeg skal la være. Har jobb og grei inntekt utenom, men studielånet har god rente, og lurer på om jeg ikke skal klare å oppnå bedre avkastning i ulike fond. Noen tanker angående studielån til sparing?

    Hei Økonomistudenten

    Jeg synes uansett at du kan ta opp studielån til neste år. Du behøver ikke å sette pengene i fond for at dette blir lønnsomt økonomisk. Studiestøtten er jo delt opp i stipend og lån. Stipendet er ditt til odel og eie og selve lånet er rentefritt helt til du skal i jobb. Så hvis du får avkastning på lånet, på bankbok eller fond, blir det et positivt regnestykke. Det er mulig du får redusert stipend siden du jobber ved siden av, i 2016 vil støtten gradvis avkortes hvis du tjener over 168 000 kr i løpet av året.

    Et annet godt argument for å ta opp studielån, er at du kan bruke de sparte pengene som egenkapital når du skal kjøpe din første bolig.

    Hvorvidt du skal sette lånet i fond eller i banken, avhenger av tidshorisonten. Hvis det bare er et par år igjen av studietida, og du skal bruke pengene etterpå som egenkapital til boligkjøp, ville jeg plassert dem trygt i banken. Fyll gjerne opp BSU-kvoten, såframt du har høy nok inntekt til å gjøre nytte av skattefradraget. Hvis du derimot ønsker å spare svært langsiktig, kan du gjerne sette dem i fond med diversifisert risiko. Selv om studierenta begynner å tikke når du begynner i jobb, er det sannsynligvis mest lønnsomt å la være å betale ned ekstra på dette lånet, siden renta ligger under de beste boligrentene og lånet inkluderer en svært god gjeldsforsikring, i tilfelle arbeidsledighet, lav inntekt, uførhet etc

  • Kjøpe en leilighet i Bergen for student?
    Publisert

    Vi har en datter som studerer i Bergen, hun har til høsten 4 år igjen av studiet. Vi tenker på å kjøpe en tre-roms, hvor hun kan leie ut et rom. Antatt leie inntekt pr. mnd er ca kr 5000. Vi bor i dag i en enebolig og har i tillegg en leilighet i Oslo sentrum, som to av våre barn deler med to andre. Vi har gjeld på ca 1,35 mill. Har også ca 1,6 mill i banken. Samlet bruttoinntekt er på 2mill. Hva er ditt råd? Bør vi kjøpe eller skal hun fortsette å betale over kr 6000 i mnd for et rom i et bofelleskap med 6 andre?

    Hei

    Ut fra det du beskriver, har dere en solid økonomi med positiv netto finansformue. Det kan derfor virke fornuftig å kjøpe en slik leilighet med rom for ekstra utleie. Hvis det skulle vise seg å bli en pen verdistigning på boligen, kan dere vurdere om den skal overdras til deres datter slik at hun kan bo der det ekstra året som kreves for at gevinsten skal bli skattefri.

  • Smart å bli gjeldfri raskt med snowball-effekten?
    Publisert

    Jeg og min kone har bestemt oss for å gjøre en innsats for å nedbetale gjeld. Vi har per idag en samlet inntekt på kr 950′. Huslån er på 2,9» (boligverdi ca 4,5»), og vi har studielån på i underkant av 600′. Vi har satt oss et hårete mål om å bli gjeldsfrie lenge før nedbetalingsplanen vår tilsier. Spare så mye vi klarer til nedbetaling av lån, og samtidig generere ekstrainntekter vi betaler ned gjeld med. Jeg er fan av snowball-teorien om at man betaler ned den minste gjelden først (i vårt tilfelle studielån) for å se fremgangen, og få en «mental seier». Økonomisk sett er det vel sikkert lurere å betale ned huslånet først, selv om det kan føles litt demotiverende å tenke på at det tar mange år før vi ser noe resultat av det. Hva er ditt tips til oss? 🙂

    Hei Pål!

    Ja, økonomisk sett er det nok gunstigere å fokusere på boliglånet, og la studielånet nedebetales etter Lånekassens plan. Studierenta vil i snitt ligge noe under boligrenta, selv om du har valgt den beste banken. Studierenta blir nemlig beregnet på en ny måte fra 1 mars i år: Den blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,50 prosentpoeng. Derfor skal det godrt gjøres å «slå» dette tilbudet, med mindre du får forhandlet deg til en særdeles god renteavtale for boliglånet ditt. I tillegg inneholder studielånet en gratis gjeldsforsikring som sikrer rentefritak bla ved arbeidsledighet, nye studier, lav inntekt etc.

    Men, når det er sagt: Jeg ser absolutt motivasjonen ved snowball-teorien. Den kan jo gi dere et ekstra boost som dere ikke får like lett ved å betale ned «etter boka».

    Hallgeir

  • Hvorfor settes ikke studierenta ned?
    Publisert

    Det er veldig fokus på boliglånsrenten. Forståelig nok da det som oftest et største utgiftsposten til veldig mange. Men leser aldri noe om Lånekassen sine renter. Flytende per i dag er 2,599%. Hvorfor settes ikke denne ned?

     

    Svar: Bankene kan senke renta umiddelbart for lånekunder, hvis de ønsker. Øker lånerenta, må de riktig nok varsle seks uker i forkant. Derfor velger en del banker samme frist når rentene går motsatt vei. I Lånekassen er derimot både rentesettingen og tidsetterslepet politisk regulert. Bra når renta går oppover, dårlig når den går ned, som nå, Og spesielt ille når den stuper i store kutt, som nå.

    Jeg har skrevet om problemet her:

    Senk studierenta nå!

  • Eie eller leie? Hva lønner seg?
    Publisert

    Jeg flytter til Oslo denne høsten for å begynne å studere og står da overfor et dilemma angående bosituasjonen min. Alternativene er å leie en leilighet kontra å ta opp et boliglån. Jeg har nok egenkapital til å ta opp et boliglån, men vet ikke hvor lønnsomt dette vil være i lengden når leieprisene er så lave som de er. Hva ville du anbefalt meg?

    SVAR: Eie slår fortsatt leie, iallfall i min kalkulator, selv om boligprisene i Oslo har steget såpass markant de siste årene og leieprisene ikke helt har fulgt opp. Men det er en del kostnader ved å kjøpe og selge bolig: meklerkostn, annonsering, evt dok.avg etc. Du bør derfor iallfall ha over tre års perspektiv på handelen, helst over fem, for at det skal lønne seg, med mindre vi får en videre prisoppgang. Jeg kjenner heller ikke godt nok din totaløkonomi, hvor lett du kan få jobb i bransjen du utdanner deg til etc. Det er derfor mange ting som taler for å leie, og jeg tror du skal ta en tur til banken for å få avklart alle sider med spørsmålet knyttet til akkurat din økonomi i årene fremover.

  • Plassering av studielån
    Publisert

    Hei Hallgeir Jeg har rundt 100 000 kr i studielån som jeg ikke har tenkt å bruke (på lang sikt). Studielånet kommer til å øke med årene, men grunnet en sparsom økonomi vil jeg komme til å bruke minimalt av dette. For å kunne få avkastning på disse pengene lurer jeg på hvor jeg bør sette de. Det er jo per dags dato ikke lønnsomt å sette pengene i banken pga inflasjon, og jeg lurer derfor på om det kan være lønnsomt å sette deler av midlene i utenlandske banker og noe i fond. Håper på svar fra deg

    Hei Student!

    Det er jo godt mulig at du vil ha behov for disse pengene når du skal kjøpe din første bolig. Derfor ville jeg ikke nødvendigvis utsatt dem for så stor risiko. Oppspart studielån er like ok å bruke som egenkapital som «egne» sparepenger, for å tilfredsstille bankens krav om 15 % EK. Jeg ville nok ikke spekulert i valuta- og renteforskjeller i utenlandske banker ved å plassere dem der. Uansett er det svært få banker som gir særlig med renter på innskudd i utlandet heller…. Det er ikke bare i Norge vi sliter med negativ realrente på sparing, for å si det forsiktig. Jeg ville nok alt i alt beholdt fleksibiliteten og hatt pengene på en norsk sparekonto, men hvis du er helt sikker på at du ikke skal bruke dem på 5-

  • Burde jeg binde studielånet nå som renta er lav?
    Publisert
    Fastrentene i Lånekassen med virkning fra 1. mai er 2,354 prosent for tre års bindingstid, 2,403 prosent for fem år og 2,501 prosent for ti år.

    Den flytende renten i Lånekassen vil fra 1. mai være 2,599 prosent.

    Den flytende renta kommer sannsynligvis til å synke en del fra 1.juli, siden markedsrentene faller. Studierenta endres mye tregere enn ordinære renter, siden de fastsettes med et stort tidsetterslep.

    Å binde renta vil vanligvis ikke lønne seg, dette gjelder både for studierenta og ordinære boligrenter. Det kan likevel være fornuftig i enkelte tilfeller, hvis du f eks har en forholdsvis sikker jobb, men høyt lån og frykter renteoppgang (rentene settes motsyklisk, dvs lave i økonomiske nedgangstider).

Tips

  • Hvordan finne de «riktige» fondene å sette pengene i?
    Publisert

    Hvordan skal man gå frem for å finne «riktig» fond å satse på? Har til nå gått etter de passive indeksfondene med lave kostnader, men er dette en fornuftig strategi – eller bør man kombinere litt?

    SVAR: Det er helt ok å bare benytte seg av globale indeksfond med lave kostnader. Da får du en ganske god spredning av fondspengene til lavest mulig kostnad.

    Det spørs litt på hvordan du ønsker fondssparingen din skal være. Vil det være aktiv, følge med på regioner og bransjer? Det liker jeg, og mange med meg, men det er ikke gitt at vi tjener mer av den grunn…

    Ulempen med å bare benytte globale indeksfond, er at du bla får lav vekting i enkelte regioner og bransjer med utsikt til høy vekst, som fremvoksende markeder (Kina, Russland etc). Men det fins egne indeksfond også for mer skreddersydde strategier. Det er også mulig å følge de to alternativene som Dine Penger gir i hvert nr. Enten nr 1, som er å sette alt i en passivt globalt indeksfond, som Dnb Global Indeks eller alt 2, som inkluderer større regional spredning og flere gode, aktive fond.

  • Lønner det seg å gå ut av ugunstig fastrente i Lånekassen?
    Publisert

    Hei, jeg har en fastrente på mitt studielån hos Lånelassen på ca 3.1%, med ca 9 års bindingstid igjen. Jeg ser det i perioden fra juli er en betydelig lavere flytende rente, mens fastrenten enda ikke er publisert, men vel også blir en god del lavere. Med tanke på det etterslepet som ligger i beregningen av renter i lånelassen, tror du det vil være gunstig for meg å løse inn fastrenten til overkurs i juni da dette beregnes mot en høyere rente en det som vil komme i august, og tegne ny 10 års binding i august (evt holde meg til flytende)?

     

    SVAR: Det er på flytende rente det er et betydelig etterslep, ikke på fastrenter. Så tilbudet som gis på nye fastrenter nå i juni er ikke nødvendigvis så mye høyere (enn lavere) enn neste tilbud i august. Men kan du ikke be om å få beregnet en overkurs, og legge det inn som nytt spørsmål her, så kan jeg vurdere det konkrete tilbudet?

  • Kluss når jeg søker boliglån. Hva kan jeg gjøre?
    Publisert

    Jeg søker boliglån på nettet, men når det kommer til at jeg gir banken adgang til å innhente opplysninger i fra skatteetaten blir det bare kluss selv om jeg har logget meg inn med bankid med koder fra banken. Finnes det en enkel måte å gjøre dette på, jeg har fått ny pensjon og det er de tre siste måneder som har interesse for banken, ikke skattemeldinger ifra 2018. Kan jeg overføre mine skattetrekk direkte ifra skatteetaten til boliglångiveren?

     

    SVAR: Virker som om det er en automatisert prosess som ikke funker fra bankens side, men ta kontakt på kundechat eller ring dem, så får du nok en sikker måte å overføre de nødvendige dokumenter på

  • Månedlig vs årlig rente. Hva lønner seg?
    Publisert

    Jeg har høyrentekonto hos Santander til 2,05% rent p.a. Jeg har også høyrente hos Nordax til 2,30% rente pr år. Forskjellen er at hos Santander legger de til renten hver måned mens hos Nordax kun ved årets slutt. Hva vil lønne seg å bruke på et betydelig sparebeløp? Tenker på rentes rente

    SVAR: Det skal ikke ha noe å si, så lenge de to bankenes renter blir målt pro anno, dvs at de blir sammenlignet på samme måte

  • Hvilken type bolig bør jeg kjøpe?
    Publisert

    Jeg ser litt på boliger og sendte også et spørsmål til deg for noen dager siden. Jeg lurer på om du kunne skrive litt om bolig? Jeg er ikke så opptatt av boligen utenom det å ha tak over hodet, og jeg tror det må være flere som meg, selv om jeg har forstått det slik at for veldig mange nordmenn er bolig veldig viktig som en måte å uttrykke identitet på ( stemmer det?). Men hvis man nå går utifra at man vil kjøpe bolig bare fordi man må ha et sted å bo: tak over hodet, ikke for mye støy og ikke så mye vedlikehold. Det er så mange leiligheter å velge mellom og ulike eierformer, borettslag, aksjeleilighet, selveier og husleien kan variere mye, og så har man dokumentavgift. Hvordan lage en beregning på hvilken leilighet som er den økonomisk beste alle de økonomiske forhold tatt i betraktning?

     

    SVAR: Takk for interessant problemstilling. Ja, jeg har planer om å legge ut en artikkel om forskjeller mellom selveier og borettslag snart. En av de store fordelene med andelsleilighet, er at man slipper med et langt lavere gebyr ved kjøp enn selveier, hvor man må ut med 2,5 % dok.avg. Merk imidlertid at hvis du kjøper en helt ny leilighet, vil normalt dok.avgiften være laaangt lavere.

     

    Når det gjelder forskjeller i husleie. Merk at dette er ofte pga at du betaler ned fellesgjeld via husleien. Det viktigste er å skrelle vekk slike ting, å se på hva du egentlig betaler av fellesutgifter som vaktmester, bredbånd, kommunale avgifter etc. Også her kan det være store forskjeller. Kanskje har sameiet eller borettslaget store fellesarealer som må vedlikeholdes, men som for deg er uinterssante, som svømmebasseng eller bakgård etc.

  • Kan ektepar søke på hvert sitt boliglån?
    Publisert

    Kan man søke om boliglån hver for seg dersom man er gift, eller blir man automatisk regnet som en søker uansett? Er det kanskje slik at man oppfordrer et ektepar til å skille seg for å kunne bli behandlet som en søker?

    SVAR: Når man oppretter et boliglån for felles eid bolig, er det vanlig at en av dere står som hovedeier av lånet, den andre blir «medlåntaker». Det vil si at ansvaret er like stort på begge ved mislighold etc. Man kan nok søke om lån hver for seg. Separate lån gjør det noe enklere med riktig fordeling av gjeld og gjeldsrenter i selvangivelsen. Ulempen er at det kan gi doble etablerings- og termingebyr.

  • Hva blir renta i Statens Pensjonskasse?
    Publisert

    Jeg har boliglån i Statens Pensjonskasse (SPK). Jeg vet at boliglånet i SPK normrenta og at normrenta blir fastsatt etter den modellen som man kan lese om her: https://www.skatteetaten.no/satser/normrente-for-beskatning-av-rimelige-lan-hos-arbeidsgiver/. Når jeg følger «oppskriften» i lenken, kommer jeg frem til at den normrenten som blir fastsatt neste gang (begynnelsen av juli?) vil bli 1,418%. Stemmer egentlig regnestykket mitt? Og vil i såfall normrenta jeg har forsøkt å beregne, gjelde først fra 1. september? Alt godt!

     

    Svar: Fra 1 juli blir den flytende renta i SPK satt ned til 2,178 %. Det stemmer at neste renteendring etter det vil være gjeldende fra 1.september. Da blir renta (normrenta) fastsatt ut fra renta fra de fem beste bankene på Finansportalen.no i perioden mai-juni. Merk imidlertid at dette er for ordinære boliglån på 1,5 mill innenfor 50 % av verdi, og uten krav til lokal tilhørighet, alder, grønn bolig eller fagorganisasjon. Det betyr at renta blir noe høyere enn det man ved første øyekast kan tro, fordi en rekke banker og lån lukes bort i denne beregningen. Beregningsperioden er ikke ferdig ennå, så vi vet ikke hva normrenten ender på, men den ligger an til å bli iallfall rundt 1,60 %, dvs noe over ditt anslag

  • Betaler 5 % fastrente! Hva kan jeg gjøre?
    Publisert

    I disse nullrente- og coronatiltaktider, hvilke muligheter har vi som sliter med dyre fastrente boliglån? Jeg er bundet med nesten 5% rente til neste år, etter snart 10 dyre renteår. Med den lave renten er det dyrt å løsrive seg fra binding, og banken er rigide. Føler at alle kunder bortsett fra oss får drahjelp i disse tider

     

    Hei! Dessverre er det ikke så mye å gjøre med dette. Du kan selvsagt bryte avtalen, men da må du betale banken en kompensasjon (overkurs). Det skal normalt ikke svare seg å bryte avtalen for å gå over til flytende resten av løpetiden. For den besparelsen du får, skal (iallfall i teorien) tilsvare overkursen du betaler banken

  • Lønner det seg å nedbetale fellesgjelden på leiligheten?
    Publisert

    Lønner det seg å nedbetale fellesgjelden på leiligheten?

     

    Hei!

    Det avhenger blant annet at renta på fellesgjelda. Som regel har den vært lavere enn den boligrenta som man har kunnet fremforhandle på egen boliggjeld. Men det fins også mange eksempler på dårlige renteavtaler i borettslag.

    Noen trekker frem at en lav fellesgjeld virker mer attraktivt for potensielle kjøpere ved salg. Men, husk at en kjøper av en andel med nedbetalt fellesgjeld, vil måtte finansiere mer av totalkostnaden ved kjøpet selv. Ok for kjøpere med god egenkapital, men har du lav egenkapital eller begrensede muligheter for å få personlig lån, vil lav fellesgjeld kunne ha motsatt effekt. Er dette en typisk førstegangskjøper-leilighet, ville jeg nok prioritert egen gjeld fremfor fellesgjeld.

  • Kan man tjene penger på 3 års rentebinding nå?
    Publisert

    Hei, du skriver at 3 år er for kort tid å binde renta. Greit. Men, gitt at man ikke gjør det for forsikringen/tryggheten sin del, men for å få lavere rente (dvs man vil egentlig ha flytende) – da effektiv fastrente er 0,5% lavere enn flytende(1,95), samt at risikoen for at flytende rente havner under 1,45 eller lav og at den havner mye under 1,45 er veldig lav? Sånn sett kan det jo være lurt å binde renta mtp kortsiktig besparelse?

    Svar: At 3års fastrente er 1,45 % tyder på at markedet forventer at flytende rente i snitt vil ligge under 1,45. Så selv om du får en umiddelbar rentebesparelse, skal den, iallfall i teorien, «forsvinne» ved at den flytende rente synker de neste årene. Så det fins egentlig ingen «gratis lunsj» i denne besparelsen. Markedet kan riktig nok ta feil, den flytende renta kan stige, og da har du gjort et godt valg. Men uansett synes jeg nok du har en litt for høy rente på ditt flytende boliglån. Det bør være mulig å få den ned mot 1,5 % hvis du har et lån over 2 mill med god sikkerhet