SVAR: Godt spørsmål! Jeg vil påstå at i mange tilfeller kan du enkelt gjøre en minst like god jobb selv. Er dette penger som skal stå i ro i lang tid, setter du dem enkelt i et globalt indeksfond, evt i en litt større portefølje, men her kan du også evt få råd fra Nordnets rådgivere. Men det er spesielt to «cases» en formuesforvalter som Formue eller Søderberg kommer til nytte: 1. Hvis du er en uerfaren investor som potensielt kan skvette en del av at fondene dine synker i verdi ved store børsfall (for det kommer du til å oppleve, stol på meg), kan det rett og slett ha en verdi å ha en rådgiver som kan holde deg litt i hånda og snakke deg ut av dårlige valg. Ikke dermed sagt at du for enhver pris skal sitte rolig i båten i enhver situasjon, men du kan iallfall få større trygghet i hvilke valg du tok da du satte porteføljen. 2. Juridisk bistand: Kanskje skal du fordele noe av formuen på arvinger. Har dere dine/hennes/begges barn? Det kan komplisere overføringer. Skal du et holdingsselskap eller står kapitalen fritt på deg privat? Skal midlene flyttes på? Hva blir isåfall skatten? Slike spørsmål har disse selskapene spisskompetanse på. Ikke dermed sagt at du ikke kan få svar på dette gjennom banken din, for der har de også private banking som kan bistå deg.
Vi er pensjonister (75 og 86år). Har lagt oss opp en buffer på noen hundre tusen. Pengene har vi nå på bank som jo er helt håpløst. Hva er reglene idag for hva evt. aldershjem tar av oss, og er det noe smart man kan gjøre for at ikke myndighetene tar for mye?! Aller helst ville vi nok prøvd å sette det i noe fast eiendom (hytte) men da må vi evt. låne en slant til. Du var forøvrig på visning da vi solgte vår hytte i Sigdal for ca. 10 år siden!! 🙂
SVAR: Hei! Var det i nærheten av Slokovannet? Vi endte til slutt opp ved Skareseter ovenfor Eggedal, veldig fornøyd med hytte i Sigdal!
Kommunen tar grovt fortalt 85 % av inntektene til den som får plass på aldershjem som egenandel for pleie og plass. Det er en ganske utbredt misforståelse at kommunen også overtar eiendeler og annen formue, men det er altså avkastningen, ikke selve saldoen, man tar en del av. Hvis man ønsker å skjerme avkastningen, kan det isolert sett være en fordel å flytte det over til spareformer som ikke gir en løpende, årlig avkastning, som bankrente, men f eks aksjefond. Om dette passer for øvrig for deres privatøkonomi, arveplanlegging og andre planer, er derimot ikke sikkert
Hei Hallgeir! Jeg og min samboer venter barn i november iår. I den forbindelse har vi tenkt til å sette av 1,000 kr i måneden til sparing for barnet. Har tenkt på storebrand Indeks alle markeder som jeg selv sparer i idag. Er det lurt å sette dette i mitt navn? Planen er at han/hun får dette fondet ved 18 – 20 års alder. Øremerkede penger som skal gå til Bil, førerkort og en egenkapital til bolig. Tar gjerne imot dine synspunkter evt. andre sparetips med stor takk! En annen ting; Er det nødvendig å kjøpe en barneforsikring, hva er synet ditt på det? Takk for en god spalte og faglige svar!
Hei Alfred
Takk for hyggelige ord. Jeg heller nok mot å råde dere til å spare i eget navn, ikke barnets.
Det er mulig at rådet kan bli noe andeledes hvis arveavgiften gjeninnføres, men inntil videre er altså ikke arveavgiften en problemstilling her.
Ulemper med å spare i barnets navn:
Overformynderiet: Hvis sparebeløpet vokser over 2 G, dvs rundt 180 000 kr, kan Overformynderiet blande seg inn i forvaltningen. Det er ikke gitt at det er en ulempe, men det kan gi føringer på forvaltningen som dere er uenige i. Dere kan imidlertid i et gavebrev skrive at Overformynderiet ikke skal forvalte midlene, selv om beløpet er langt over 180 000 kroner, som er grensa for Overformynderiets forvaltningsplikt.
Lånekassen: En student med høy skattemessig formue (over 382 000 kroner i 2016) vil risikere støttekutt fra Lånekassa.
Ulemper med å spare i eget navn:
Skilsmisse: Den største ulempen er at pengene da kan inngå i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død, noe som kan føre til uenighet
Barneforsikring er en type forsikring som man gjerne kan tegne, men som ikke er en må-ha-forsikring. Det viktigste den skal gjøre, er å sikre barnet bedre økonomi ved evt uførhet og tap av arbeidsinntekt. I tillegg kan det være nyttig å ha «innebygd» dekning for kritisk sykdom/utvalgte sykdommer, som gjør det lettere økonomisk for dere å jobbe redusert hvis barnet får en av de på forhånd definerte diagnosene (eks kreft)
Jeg vurderer å investere arv i en utleiebolig i Oslo som min datter ved voksen alder kan overta. Da vil antagelig skatt på fortjeneste bli krevet, vil man unngå dette hvis man selv flytter i utleiebolig og overdrar primærbolig til datter? Hva er ditt synspkt på å investere i utleiebolig kontra aksjer/fond i dette overopphetede boligmarkedet? Mvh Usikker investor
Hei!
Jeg kjenner ikke din totaløkonomi. Derfor er det vanskelig å si hvorvidt dette er en fornuftig investering. Men, hvis du har et fonuftig nivå på øvrig gjeld, og har en fornuftig diversifisering på sparepengene dine, er jeg positiv til å kjøpe utleiebolig, selv i et opphetet marked som Oslo.
Når det gjelder skatt på gevinst, er det helt riktig at denne blir beskattet hvis du eller din datter selger boligen. Men hvis for eksempel din datter flytter inn i denne leiligheten når hun har overtatt den, og bor der i 12 mnd, blir hele gevinsten skattefri. Det kan bli noen lønnsomme 12 måneder!
Hallgeir
Hei! Jeg har i dag en privat låneavtale (rentefri) med min mor (hun har lånt av meg). Hun døde dessverre i år, og vi skal selge leiligheten hun hadde. Det er jo også dårlig marked nå, og vi får nok ikke igjen det vi har på låneavtalen i dag. Kan mellomlegget mellom lån og det vi får for leilighet føres som tap? F.eks har lån på 600 000 og en får 500 000 for leilighet, har da et tap på 100 000. Vi har også dekket inn kredittkortgjeld hun hadde, som også skal dekkes ved salg av leilighet og det som står igjen på konto. Det blir nok ikke noe igjen til arv etter at alle kostnader, husleie frem til salg og alt er gjort opp.
Hei Frode!
Når du arver en bolig, skal det ikke betales skatt av en eventuell gevinst som din mor hadde på boligen. Det foreligger heller ikke rett til å trekke fra tap, dessverre. Når man låner penger av hverandre som privatpersoner, kan man dessverre ikke trekke fra tap på fordring. Vilkåret for tapsfradrag i slike tilfeller, er blant annet at man får tapet som næringsdrivende, i virksomheten. Ved å overta til privat skifte, påtar du deg fullt ansvar for din mors gjeld. Det er derfor viktig at du ikke tar over til privat skifte før du er sikker på at boets eiendeler er større enn gjelden. Det kan være fornuftig å ta kontakt med en advokat for å vurdere om det lønner seg for dere med privat vs offentlig skifte. Der kan det også gis en vurdering av om deres private gjeld kommer foran andre kreditorer, for eksempel kredittkortgjelden.
Jeg er single og har delt omsorg for et barn. Jeg eier i et borettslag, og leiligheten er verd 4 mill, hvorav jeg har lån på 1,5 mill (ca). Jeg har også en livsforsikring på 2 mill hvor barnet er begunstiget. I det siste har jeg tenkt mye på å testamentere noen hundre tusen til et søsken og en venninne, men dette må i så fall tas av salgssummen på leiligheten, siden jeg ikke har andre verdier. Jeg regner ikke med at barnet skal «beholde» leiligheten siden det bare er 5 år. Hvordan blir arven etter meg fordelt om jeg ikke skriver testamente, kontra å skrive inn 2 personer til i testamentet? Hvordan blir arv til mindreårige bestyrt? Kan barnets far få tilgang til arven eller livsforsikringen og misbruke den?
Hei!
Du kan fint testamentere bort verdier til søsken og venninne, men 2/3 av det du etterlater deg er livsarvingens (ditt barns) såkalte pliktdelsarv. Men maksimert til 1 mill kr, så du kan evt testamentere bort verdier for det overskytende. Uten testamente blir ditt barn enearving til dine verdier. Det er fylkesmannen som vil bestyre midlene på barnets vegne når det er snakk om såpass store summer, ikke barnets far.
Vår datter skal snart etablere seg med sin første bolig. Vi ser for oss å hjelpe henne. Tenker en modell hvor vi betaler 1/3 av kjøpesummen. Når hun er i stand til å stå som 100 % eier går vi ut som eiere. Vi sitter med fondsandeler for ca.1.6 mill og sparer 13.500 pr med i fond. Bør vi innløsning fond og flytte noen av investeringene over i hennes bolig eller låne vår andel av hennes bolig ? Har omkring en mill. i lån i dag og inntekt felles på 1.3 mill. Sitter på boliger verdt 7.5 mill.
Hei Hans!
Jeg må ta et forbehold om at jeg ikke kjenner hele deres privatøkonomi, men ut fra det du skriver, ville jeg nok økt deres forholdsvis beskjedne lån i stedet for å selge andeler. Salget vil sannsynligvis utløse en gevinstskatt, du sparer en del på å heller utsette denne skatten. Men først og fremst begrunner jeg dette i at dere har en forholdsvis lav gjeld i forhold til inntekt og boligverdier. Det bør være mulig å øke lånet innenfor dagens låneramme uten å måtte betale nye gebyrer. Hvis banker krever dette, ville jeg vurdert å sjekke betingelsene i andre banker og forhandlet med dem om å nulle gebyret
Mine foreldre eier en leilighet på grunerløkka som er verdt ca 6,3mill. De kjøpte denne selv for 4,3mill for noen år tilbake. De har nå tenkt å gi denne til meg. Er det lovlig å bare gi den til meg, eller må jeg kjøpe den til markedsspris? Takk for svar!
Hei Studenten!
Nei, det er helt lovlig å gjøre slik dere planlegger. De gir jo avkall på en gevinst på 2 mill, pluss det de betalte for boligen, med mindre du skal overta deres evt lån på boligen. Uansett: Tidligere ville du måtte betale arveavgift av gaven/arveforskuddet men arveavgiften er jo avskaffet av regjeringen, så nå er det fritt fram. Det du imidlertid skal være klar over er at du må betale gevinstskatt hvis du selger boligen før det er gått 12 mnd etter at du overtok den og flyttet inn. Da går du inn i dine foreldres sted og «overtar» deres inngangsverdi. Dvs at du må skatte av diff mellom 4,3 mill og det du selger den for, tillagt evt omkostn som mekler, annonsering, dok avg etc. Så med andre ord er det svært lønnsomt hvis du selv kan bo der så lenge at gevinsten blir skattefri
Hvordan kan pensjonister beskytte sin formue mot overformynderiet i sitt testament for å allokere sine sparepenger av fond og aksjer i faste overføringer tilnærmet skjermingsfradraget frem til myndighetsalder?
Hei !
Det er først når barnebarnets formue bikker 2 G (180 000) at overformynderiet kobles inn. Men dere kan styre forvaltningen av midlene utenom overformynderiet ved å skrive et gavebrev samtidig med at dere gir pengegaven. Her finner dere et eksempel på hvordan et slikt brev kan settes opp:
http://www.dinepenger.no/penger/arv/slik-kan-gaver-til-mindreaarige-holdes-unna-staten/22574045
Er det greit å gi rentefritt lån (Kr. 50.000,- pr år) under studietiden for deretter å gi gave (1xG,- fra hver av foreldrene) hvert år etter studietiden? Vår datter har fått Kr. 50.000,- for å betale inn dobbel BSU kvote. Hun får maks fradrag da hun jobber ved siden av studier, men ikke nok til å betale BSU selv.
Hei
Arveavgiften forsvant fra og med 2014, så det blir helt uproblematisk for dere å gi lån og gaver til deres datter. Det er jo ikke utenkelig at en eventuell ny regjering vil gjeninnføre avgiften, men foreløpig er det klar bane. Det eneste dere bør være oppmerksom på er at Lånekassen har en formuesgrense på 428 861 for 2020, dvs at den kutter støtten hvis formuen overstiger dette beløpet.
Min mor (83 år) flyttet for over tre år siden til eldrebolig. I stedet for å selge leiligheten sin har hun leid den ut for en billig penge som akkurat dekker hennes husleie i eldreboligen. Nå får jeg høre at hun vil bli kraftig avgiftsbelagt når/dersom hun selger leiligheten. Lønner det seg å selge leiligheten fortest mulig for å unngå/redusere avgiften? Hvordan kan hun/vi best unngå å tape masse penger til staten når den en dag skal selges?
Sønn
SVAR: Nei, dere behøver ikke selge boligen fortest mulig. Hovedregelen er riktig nok at gevinst ved boligsalg er skattefritt, såframt man har brukt eiendommen som egen bolig i 12 av de siste 24 månedene før salget. Siden din mor ikke har bodd der på tre år, faller skatteamnestiet bort. Heldigvis fins unntak fra regelen: Hvis man på grunn av arbeid, helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, kan man likevel få opparbeidet botid i gamleboligen. Slike brukshindringer gir skattefri gevinst selv om man selger flere år etter at man egentlig flyttet ut. Det spiller ingen rolle at boligen blir leid ut i mellomtiden. Men kjøper man ny bolig på det nye stedet, faller unntaket bort. Dersom det var helsemessige årsaker som gjorde det nødvendig for din mor å flytte til eldreboligen, bør det være mulig å påberope seg brukshindring og dermed unngå gevinstskatt.
Hei. Jeg lurte på om du kunne hjelpe meg? Min far har solgt det ene huset sitt, og ønsker å gi meg og min bror forskudd på arven. Beløpet han ønsker å gi er 100 000 kroner. Hvor mye må jeg betale i arveavgift?
Tore
SVAR: Ingenting, arveavgiften ble avskaffet i 2014! Det er imidlertid ikke gitt at den blir fredet for evig men inntil videre er det ingen avgift på arv.
Hva om man avregistrerer bilen og lar den stå i garasjen uten å selge den. Vil man da kunne få et ordinært boliglån om man er to gifte pensjonister med samlet pensjon på 420.000,-? Er det noe som kan forhindre oss i å fra å registrere bilen på nytt etter at vi har fått ordinært boliglån på 2 mill?
SVAR: Banken vil vurdere deres faste kostnader opp mot betjening av lån. Har dere avregistrert bil, og dermed sparer forsikring, avgifter + alle variable utg som drivstoff og bom, vil dette kunne gi dere mer penger til betjening av lån og følgelig høyere lån. Jeg antar imidlertid at banken her vil bruke skjønn for å avgjøre om bilen likevel skal tas med eller ikke. Den fremgår jo fortsatt i skattemeldingen etc, den har ikke forsvunnet fra bankens radar, så jeg vil anta at banken vil spørre hva bakgrunner er for en slik avregistrering.
Kan man forhandle renten på billånet, på samme måte som renten til boliglånet?
Hei
Ja, jeg ville absolutt prøvd det, selv om de muligens vil hevde at de er mer «låst» til rentesatsen, for eksempel fordi den tilbys gjennom en forhandler og ikke direkte fra bank, eller fordi beløpet er vesentlig mindre enn et boliglån. Men skal de lykkes i konkurransen, må du jo høre på gode argumenter, for eksempel ved at du kan vise til at de beste bankene tilbyr rente til 4,5 – 5% (DNB Saga og Skandiabanken). Viktig at du spør dem følgende spm:
1. Er dette en kampanjerente? Noen forhandlere tilbyr 2-3 % rente. Men betyr det at du da er forhindret fra å få andre rabatter som man kan få ved å ikke ta billån? Er dette et lokketilbud: Kommer banken til å sette opp renten etter 1 år eller 2? Hva vil da renten ligge på, gitt samme markedssituasjon som nå?
2. Det hjelper lite med en rente på 2 %, hvis det koster 5000 kr å etablere lånet og 50 kr hver gang du betaler (termingebyr) på lånet. Spør hva den effektive renta blir og bruk denne til å sammenligne rentesatser på f eks https://www.finansportalen.no/bank/lan-til-bilbatmccaravan/
I skattebilaget skriver dere at hvis besteforeldre passer barna, kan du trekke fra kjøring til og fra. Min kone er langtidssykemeldt, og vi får kontantstøtte. Barnet vårt har måttet være hos besteforeldrene hver gang jeg har vært på jobb. Så det blir jo mye kjøring i løpet av året. Gir det fradrag?
Jan
SVAR: Ja. Kontantstøtten er skattefri og hindrer dere ikke i å søke foreldrefradrag. I post 3.2.10 Foreldrefradrag kan dere søke fradrag for utgifter til pass og stell av barn. Fradraget er inntil 25 000 kroner for ett barn. Eksempler på utgifter som gir fradrag er barnehage, SFO, praktikant, dagmamma, etc. Så lenge dere ikke har «brukt opp» fradraget, kan dere sette opp utgifter for kjøring til barnepass, eksempelvis til besteforeldre. Da kan dere sette opp antall km ggr. antall dager ggr. 1,56 kr per km (2019). Eksempel: Bestefar bor 10 km fra hjemmet og passer barnet i 100 dager.: (2 x 10 km) x 1,56 x 100 = 3120 kroner i fradrag.
Har flyttet ut på landet og må bruke bil til og fra jobben siden kollektivt reisetilbud er så elendig. Kan jeg føre opp et høyere reisefradrag enn de som tar bussen?
Ida
SVAR: Nei, dessverre. Du kan bare trekke fra 1,56 kroner per kilometer uavhengig av om du tar buss, kjører egen bil, sykler eller sitter på med andre. Dersom samlet årlig reisestrekning overstiger 35 000 kilometer, synker satsen til 70 øre for de overskytende kilometerne, med mindre du kan dokumentere høyere kostnader.
Mange banker tilbyr i dag en slags tilleggs BSU-ordning, kalt «BSU 2» eller lignende. Ordningen har blitt kritisert av Konkurransetilsynet (om jeg husker rett) fordi den vanskeliggjør bankbytte. Jeg opplevde selv «utfordringer» ved å overføre «BSU 2» til en ny bank. Jeg fikk beskjed av min daværende bank at det kun lot seg gjøre ved at jeg måtte godta et staffegebyr på 5% av beløpet på min «BSU 2» konto. Men jeg var i den heldige situasjonen at jeg hadde allerede kjøpt meg en bolig, og kunne dermed heller betale ned på boliglånet (i ett jafs) i min daværende bank med «BSU 2» pengene, og deretter flytte mine resterende kontoer til min nye bank. Slik slapp jeg unna straffegebyr. Men situasjonen ville jo ha vært annerledes om jeg ikke allerede hadde kjøpt en bolig da jeg ville foreta bankbyttet. Jeg leser at mange økonomer anbefaler sparing i «BSU 2». Hva er dine tanker rundt dette, siden det kan skape utfordringer ved bytte av bank?
Hei Marianne
Du kan jo fritt velge andre banker, selv om du lar BSU2-en ligge igjen i din gamle bank. Som regel er ikke den nye banken din så nøye på at du har overført absolutt alle spare- låne og lønnskonti fra din gamle bank for å akseptere deg som kunde. Men det er likevel en klar ulempe ved å velge BSU2, at du ikke kan flytte disse pengene så fritt som andre sparepenger. Men den svært gode renten på denne kontoen, overstiger ulempene, etter min vurdering, så jeg ville nok valgt BSU2 hvis jeg allerede har fylt opp årlig kvote på min vanlige BSU-konto og er rimelig sikker på at jeg skal bruke disse pengene på et boligkjøp om ikke altfor lenge.
Kan boligselgerforsikring som en gjerne oppretter i forbindelse ved salg av bolig trekkes fra på skatten?
SVAR: Ikke hvis salget er skattefritt. De fleste som selger sin primærbolig, får skattefritt salg, siden de har eid og bodd i boligen i minst 12 av de siste 24 mnd. Hvis du derimot må skatte av gevinsten, f eks fordi du selger en utleiebolig, kan du trekke fra alle omkostninger, slik som kjøps- og salgskostnader som dokumentavgift, annonsering, boligselgerforsikring mm
Hei! Jeg har akkurat solgt fast eiendom og fått oppgjør for dette. Jeg har boliglån i banken. Kan jeg på noen måte forhandle med banken for å få redusert den totale gjelden (avdrag og renter) mot at jeg bruker det meste av dette oppgjøret for å betale ned på dette lånet? 🙂
SVAR: Nei, du kan ikke krympe boliglånet ditt mer enn det du betaler det ned med. Hvis jeg forstår deg riktig: Si at du har solgt eiendom for 500 000 kr. Du har et boliglån på 1,5 mill. Bruker du salgssummen til å nedbetale boliglånet, blir ny lånesaldo 1 mill. Du får ikke f eks 100 000 i rabatt for å komme med pengene. Men bare send meg et nytt spm hvis jeg har misforstått deg
Mine foreldre skal være medlåntakere slik at jeg får kjøpt meg leilighet. Ved er senere salg av leiligheten og eventuelt gevinst, må de da skatte av gevinsten siden de ikke har bodd der selv?
SVAR: Ja. De har bare opparbeidet seg eiertid (12 mnd), men ikke botid (minst 12 av de siste 24 mnd) før salg
Spørsmål ang. de nye BSU-reglene for oss som allerede er boligeiere: Jeg er 28 år og eier bolig uten lån. Jeg bor i boligen og har gjort det i mange år. Jeg er klar over at jeg er usedvanlig heldig stilt, og jeg forstår innstrammingen overfor boligeiere. Det jeg lurer på hvorvidt det likevel er lurt at jeg sparer inn maksimalt BSU-beløp før årsskiftet 2020/2021, siden jeg vil få fullt fradrag for året 2020? Det å sette inn 25 000 kroner nå før nyttår innebærer vel, slik jeg forstår det, at jeg er bundet til å ha dem stående inne på BSU-kontoen helt til mitt neste boligkjøp? Med en solid rente i 2020-målestokk, men alternativet er tross alt et fond. Hva vil du anbefale for en som meg? Sette i BSU for siste gang eller skygge unna? På forhånd hjertelig takk, dersom du har noen tanker om dette du vil dele.
SVAR: Ja, jeg ville absolutt fått med meg fradraget for 2020. Forutsatt at du skal bruke BSU-pengene til ditt neste boligkjøp. Hvis det er slik at du opprettet BSU-kontoen før du kjøpte boligen, kan du alternativt låne opp på boligen, og så bruke BSU-pengene til å nedbetale dette lånet etterpå. Det er jo en liten omvei, men en mulighet for å holde deg innenfor BSU-reglene når du skal bruke pengene. Du må gjerne holde BSU-innskuddet på konto så lenge du får den gode BSU-renta, med mindre det er mer fristende å spare de langsiktig i aksjefond
Dersom endringene på BSU konto går gjennom, altså at man mister skattefradraget på sparing i BSU, bør man innløse BSU konto og betale ned på lån istedet ? Jeg har akkurat kjøpt min andre bolig og sparer fortsatt på BSU.
SVAR: Bare hvis BSU-renta faller under boligrenta. BSU-renta er gjerne dobbelt så høy som boligrenta i mange banker. Har du 200 000 på BSU-konto, kan du fort tjene nær 3000 rentekroner brutto på å ha dem på BSU i stedet for å betale ned lånet (1,4 % boligrenta, 2,8 % BSU)
Ingen banker har hittil sagt at de kommer til å redusere renta for kunder som ikke får skattefradrag lenger. Dermed kan du sannsynligvis beholde den gode renta til du bikker 34 år. Da setter som regel banken med renta til ordinær sparerente.
Jeg og dama giftet oss for ca 1 år siden. Før dette var vi kjærester i 5 år der vi bodde sammen i starten. Da hun hadde hovedkontor i Oslo kjøpte vi en leilighet der som hun bodde i. Nå har vi solgt hver vår leilighet der begge står med 50/50 I begge leilighetene. Hun har bodd i Oslo i 2 år og jeg i den andre i 5. Nå er begge solgt og vi har kjøpt hus sammen. Blir det skatt på overskuddet på en av leilighetene eller selger vi begge skattefritt?
SVAR: Hvis det er slik at dere har kjøpt en pendlerleilighet, er det faktisk mulig å selge både denne og hjemmeboligen skattefritt, selv om det bare er din kone som har bodd i pendlerboligen. Det er vanligvis ikke mulig å opparbeide seg botid i to boliger samtidig, med mindre den ene er pendlerbolig. Jeg ville uansett sjekket med skatteetaten, siden det er forhold knyttet til boligene som jeg ikke har oversikt over.
Angående Seniorlån. Jeg har et slikt lån med rente over 4%, siste fastrente på boliglån hos Sbanken er nå 1,49%. Hvordan skal vi kunne stole på banker som tar hele 2,54% overrente på våre seniorlån% ? Låner ikke bankene penger hos Norges Bank og underbetalte innskuddskunder, hvordan kan banker si seg fornøyd med 1,49% rente mens andre påstår de må ha og tar 4,04% rente. Jeg synes det er direkte kriminelt og dette må de styrende myndigheter gjøre noe med straks. Takk for ditt forrige svar Hallgeir og jeg synes Pengeverkstedet er flotte saker.
SVAR: Takk for hyggelig tilbakemelding! Det kan virke som om renta på Seniorlån har utviklet seg litt negativt i forhold til renta på mer ordinære boliglån. Det er synd, for produktet i seg selv er godt og utfyller et viktig hull i finansiering for eldre. Men, det blir litt feil å sammenligne fastrentesatser med Seniorlån. Fastrentemarkedet er litt annerledes enn det ordinære boliglånsmarkedet. Det er mer nærliggende å se på markedet for ordinære flytende boliglån. Og disse styres heller ikke primært av Norges Bank, men av rentene på innskuddskontiene og pengemarkedet.
De beste boligrentene er for tida på 1,25-1,4 %. Men, for å forsvare bankene litt, kan jeg forstår at renta på Seniorlån må ligge et stykke over dette nivået. Stikkord er bla mer administrasjon, lavere lånebeløp (og, dessverre lite «press» fra kundene). Et Seniorlån økes gjerne måned for måned, selv om det også kan tas opp som et engangsbeløp. Det er kanskje mer relevant å sammenligne med flytende renter for boliglån på under 1 mill. Der ligger nok rentene typisk på 1,6-2,0 i de beste bankene. Likevel, på tross av høyere adm.kostnad etc, mener jeg rentene på Seniorlån burde vært lavere, og håper økt oppmerksomhet om dette vil hjelpe, Vil uansett oppfordre kundene til å stille spørsmål direkte til bankene om rentesettingen på dette produktet de siste årene.
Leste artikkel om det å tjene for mye som student. Min sønn mistet retten til til tilbakebetaling av studielån på grunn av for høy formue. Han hadde ikke meldt flytting til Trondheim etter å ha kjøpt leilighet. Derfor ble leiligheten sett på som sekundærbolig. FormueVerdien av leiligheten var da så høy at han ikke fikk tilbakebetalt de 40% av studielånet.
SVAR: Takk for tipset. Dette oppstår som følge av at primærbolig verdsettes skattemessig til 25 % av boligverdien, mens en sekundærbolig verdsettes til 90 %. En leilighet til 3 millioner, som er belånt med 2 millioner, vil derfor gi nettoformue skattemessig på 700 000 som sekundærbolig, godt over Lånekassens grense for formue, men blir den definert som primærbolig, blir nettoformuen minus 1,25 millioner !!
Lånekassen bruker jo bare skattemeldingen, men det er fullt mulig å klage på ligningen. Det er slett ikke sikkert det går, men jeg ville prøvd, og vist til hans reelle bruk av boligen som primærbolig. Man kan enkelt bevise at han har brukt denne som sin primære bolig, selv om han (som de fleste studenter) ikke er folkeregistrert der. Hvis du får endret ligningen, ville jeg bedt om å få omgjort Lånekassens kutt, på bakgrunn av at skattemeldingen var feil
Hvorfor kutter ikke bankene renta på byggelån, nå som renta har stupt som kraftig?
Svar: Godt spørsmål! Jeg mistenker nok at en del banker vil knipe inn på marginene på låneprodukter som ikke blir så ofte rangert, slik som byggelån, topplån, hyttelån etc. Der er konkurransen langt svakere. Derfor er det spesielt viktig at man er litt frempå, ringer banken for en forklaring. Ofte kan det være nok, og spesielt hvis du i forveien har sjekket hvilken rente du kan få i andre banker på byggelån
Jeg ser litt på boliger og sendte også et spørsmål til deg for noen dager siden. Jeg lurer på om du kunne skrive litt om bolig? Jeg er ikke så opptatt av boligen utenom det å ha tak over hodet, og jeg tror det må være flere som meg, selv om jeg har forstått det slik at for veldig mange nordmenn er bolig veldig viktig som en måte å uttrykke identitet på ( stemmer det?). Men hvis man nå går utifra at man vil kjøpe bolig bare fordi man må ha et sted å bo: tak over hodet, ikke for mye støy og ikke så mye vedlikehold. Det er så mange leiligheter å velge mellom og ulike eierformer, borettslag, aksjeleilighet, selveier og husleien kan variere mye, og så har man dokumentavgift. Hvordan lage en beregning på hvilken leilighet som er den økonomisk beste alle de økonomiske forhold tatt i betraktning?
SVAR: Takk for interessant problemstilling. Ja, jeg har planer om å legge ut en artikkel om forskjeller mellom selveier og borettslag snart. En av de store fordelene med andelsleilighet, er at man slipper med et langt lavere gebyr ved kjøp enn selveier, hvor man må ut med 2,5 % dok.avg. Merk imidlertid at hvis du kjøper en helt ny leilighet, vil normalt dok.avgiften være laaangt lavere.
Når det gjelder forskjeller i husleie. Merk at dette er ofte pga at du betaler ned fellesgjeld via husleien. Det viktigste er å skrelle vekk slike ting, å se på hva du egentlig betaler av fellesutgifter som vaktmester, bredbånd, kommunale avgifter etc. Også her kan det være store forskjeller. Kanskje har sameiet eller borettslaget store fellesarealer som må vedlikeholdes, men som for deg er uinterssante, som svømmebasseng eller bakgård etc.
Lønner det seg å nedbetale fellesgjelden på leiligheten?
Hei!
Det avhenger blant annet at renta på fellesgjelda. Som regel har den vært lavere enn den boligrenta som man har kunnet fremforhandle på egen boliggjeld. Men det fins også mange eksempler på dårlige renteavtaler i borettslag.
Noen trekker frem at en lav fellesgjeld virker mer attraktivt for potensielle kjøpere ved salg. Men, husk at en kjøper av en andel med nedbetalt fellesgjeld, vil måtte finansiere mer av totalkostnaden ved kjøpet selv. Ok for kjøpere med god egenkapital, men har du lav egenkapital eller begrensede muligheter for å få personlig lån, vil lav fellesgjeld kunne ha motsatt effekt. Er dette en typisk førstegangskjøper-leilighet, ville jeg nok prioritert egen gjeld fremfor fellesgjeld.
Angående seniorlån, jeg har fått nedsatt rente til 3,95%, gjeldende ifra 30.06. Synes du dette er godt nok med tanke på nullrente i fra Norges bank? Jeg har seniorlån i BNbank, vi med pensjoner på 400.000,- og lavere får ikke vanlige boliglån. Har ingen gjeld bortsett fra seniorlånet, men sitter på en stor enebolig gjeldfri på 8 millioner, ville gjerne ha noen gode råd ifra deg.
Hei!
Nei, det er ikke godt nok. Vanlig boligrente for lån under 2 mill innenfor 50 % av sikkerhet i BNbank er 1,89 % nom, dvs over 2 prosentpoeng lavere. Slike seniorlån har alltid vært priset høyere enn ordinære boliglån. Det skyldes blant annet noe høyere kostnader til administrasjon av ordningen, samt at man låner ut penger til dem som vanligvis har dårligere kredittscore grunnet lav pensjon. Imidlertid har man svært god sikkerhet for lånet, noe som deres eksempel viser. 3,95 % er bankens listepris for produktet, og jeg tviler nok på om denne banken lar deg prute ned renta, men det er mulig å prøve, ved å vise til at de altså tilbyr rente på 1,89 % for andre kunder med god sikkerhet. Du kan flytte lånet, men da må det gjøres til en annen bank som tilbyr Seniorlån og utvalget er ikke like godt som for vanlige boliglån. Enkelte av disse bankene, som Sparebanken Vest, har i tillegg regler om at de kun tilbyr lånet i sitt lokale nedslagsfelt. Derfor blir også rentekonkurransen så som så.
Alt i alt er Seniorlån er godt produkt fordi det kan gi bedre likviditet til kunder med god sikkerhet, men lav pensjon, siden man ikke må betjene lånet forløpende, slik som for ordinære lån. Ulempen er, slik ditt eksempel viser, at rentedifferansen har vokst seg litt stor med årene.
Jeg vurderer å investere arv i en utleiebolig i Oslo som min datter ved voksen alder kan overta. Da vil antagelig skatt på fortjeneste bli krevet, vil man unngå dette hvis man selv flytter i utleiebolig og overdrar primærbolig til datter? Hva er ditt synspkt på å investere i utleiebolig kontra aksjer/fond i dette overopphetede boligmarkedet? Mvh Usikker investor
Hei!
Jeg kjenner ikke din totaløkonomi. Derfor er det vanskelig å si hvorvidt dette er en fornuftig investering. Men, hvis du har et fonuftig nivå på øvrig gjeld, og har en fornuftig diversifisering på sparepengene dine, er jeg positiv til å kjøpe utleiebolig, selv i et opphetet marked som Oslo.
Når det gjelder skatt på gevinst, er det helt riktig at denne blir beskattet hvis du eller din datter selger boligen. Men hvis for eksempel din datter flytter inn i denne leiligheten når hun har overtatt den, og bor der i 12 mnd, blir hele gevinsten skattefri. Det kan bli noen lønnsomme 12 måneder!
Hallgeir
Vi har en datter som studerer i Bergen, hun har til høsten 4 år igjen av studiet. Vi tenker på å kjøpe en tre-roms, hvor hun kan leie ut et rom. Antatt leie inntekt pr. mnd er ca kr 5000. Vi bor i dag i en enebolig og har i tillegg en leilighet i Oslo sentrum, som to av våre barn deler med to andre. Vi har gjeld på ca 1,35 mill. Har også ca 1,6 mill i banken. Samlet bruttoinntekt er på 2mill. Hva er ditt råd? Bør vi kjøpe eller skal hun fortsette å betale over kr 6000 i mnd for et rom i et bofelleskap med 6 andre?
Hei
Ut fra det du beskriver, har dere en solid økonomi med positiv netto finansformue. Det kan derfor virke fornuftig å kjøpe en slik leilighet med rom for ekstra utleie. Hvis det skulle vise seg å bli en pen verdistigning på boligen, kan dere vurdere om den skal overdras til deres datter slik at hun kan bo der det ekstra året som kreves for at gevinsten skal bli skattefri.
Jeg ville være takknemlig for noen gode råd angående investeringer, sparing og evt. nedbetaling av gjeld. Vi er et ektepar i en alder av 81 og 76 år med en forholdsvis romslig pensjon til sammen, så lenge vi er to som får utbetalt pensjon. Vi har enn enebolig med en takst på ca 3,5 millioner kr og en gjeld 900 000,- kr. Banksparekontoen er 1,5 millioner kroner og investeringene våre i fond og aksjer lyder på ca 900 000,- kr. Spørsmålet blir da om det vil lønne seg å nedbetale gjelden av de oppsparte midlene i bank/investeringer? Jeg tenker da på gjelden som er fradragsberettiget i selvangivelsen. Noen alternative råd angående pengeplasseringer i forhold til bank ville jeg også se fram til også med hensyn til vår begrensede tidshorisont.
Hei Gunnar!
Jeg ville nok brukt av de oppsparte midlene til å betale ned hele boliggjelden. Jeg vil anta at boligrenta ligger 0,5 – 1 prosentpoeng over sparerenta på bankkonto, og dere vil også etter denne nedbetalingen ha en god buffer i oppsparte midler. Jeg ville nok sett på hvordan fordelingen på aksjer/fond er. Hvis dere har mye spart i rene aksjer, og eventuelt rene aksjefond, kan det være en ide med en gradvis utfasing ved at dere selger litt om litt og overfører til rentefond eller andre spareformer med lavere risiko, som følge av deres begrensede tidshorisont, som du skriver. Det kan være lurt å ta en samtale med banken om disse temaene, de kan håndtere det praktiske rundt et slikt nedsalg
Hei Jeg bor i selveierleilighet og har ca. 2 millioner l i lån, leiligheten har markedsverdi på ca. 3,2 millioner. Jeg er mellom jobber, og kunne tenke meg å ha minst mulig utgifter en periode på noen måneder, opp til et år. Er det veldig nøye om en betaler ned hele boliglånet mens en lever, når en ikke har barn som skal arve? Jeg kommer til å testamentere leilighet og gjeld til veldedig formål, er planen. Synes det er flaut å spørre banken om dette, i tilfelle de oppfatter meg som en useriøs kunde. Blir glad for ditt råd.
Hei Astrid!
Det er helt ok og ganske vanlig å be om avdragsfrihet i perioder av livet. Du har mer enn god nok «buffer» i form av ledig sikkerhet i din bolig, dvs at du har et lån som bare er ca 60 % av markedsverdien. Siden du ikke har arvinger, har du jo et mindre incitament for å nedbetale boligen. Det skjønner banken svært godt, og de har som regel vært gjennom lignende problemstillinger før. De vi overhodet ikke oppfatte deg som en useriøs kunde.
Hei. Desember 2014 kjøpte jeg et oppussingsobjekt som jeg pusset opp for å bo i flere år. I august kom jeg inn på en skole i utlandet jeg ikke hadde regnet med, og måtte selge boligen med en gevinst på 770.000 etter fratrukket alle kostnader inkl. egenarbeid. Er det noen skattemessige fordeler jeg har enten som student eller fordi jeg «måtte» flytte? Eventuelt noen andre grunnlag? Mvh Student i utlandet
Hei
Du kan i visse tilfeller påberope deg såkalt botid i en bolig selv om du ikke kan bo der selv, grunnet f eks jobb eller studier i utlandet. Da foreligger det såkalt brukshinding. Det betyr til og med at du kan leie ut boligen, men likevel opparbeide deg botid, slik at gevinsten blir skattefri (må ha minst 12 mnd botid i siste 24 mnd). Forutsetningen for at ikke-bruk skal regnes som botid er at du verken kjente eller burde kjent til brukshindringen ved kjøpet av eiendommen.
Men i og med at du allerede har solgt, og jeg antar at du ikke bodde der i perioden før du solgte den, blir det dessverre skatt på gevinsten og ingen flere fradrag for kostnader (mekler, egenarbeid etc) enn de du selv nevner.
Jeg vil gi et godt tips til alle som har vært gjennom samlivsbrudd ifjor med felles huslån som ble avsluttet og gjort opp (salg eller refinansiering/kjøpe ut den andre). Det er bare den personen i samboerforholdet som sto som hovedlåntaker (selv om man betalte 50/50 av lånet) , som får dette oppgitt til og i selvangivelsen (til fradrag). Den andre bør spørre om tallene fra banken eller eksen, og føre opp sin del av gjeldsrentene på selvangivelsen! For min del medfører det at jeg får 4000 kroner mer igjen på skatten. Dette har jeg ikke sett noe sted som tips til hva man bør sjekke før man skriver selvangivelsen. Kan du si noe om det og andre «feller» for eks-samboere? På forhånd takk.
SVAR: Det er helt riktig og et godt tips! Selv om man i fjorårets selvangivelse opplyste om at rentene og gjelden var fordelt på to personer, er det slett ikke sikkert at det i år er fordelt slik. Sannsynligvis er det også i år ført opp på bare den ene. Denne fellen kan for øvrig oppstå både som ektefelle og samboer.
Dersom man er i et forhold og har felles økonomi, har dette ikke så mye å si. Fradraget blir det samme uansett, selv om f eks den som er oppført med gjeld og renter tjener langt mindre enn den andre. Har man separat økonomi bør man fordele dette riktig seg imellom. Hvis ikke får den ene parten langt mer igjen på skatten enn hun/han skulle ha fått, på din bekostning. Og har det skjedd et samlivsbrudd, vil du naturlig nok ha enda mer å vinne på å fordele dette riktig i selvangivelsen (evt kan du også her gjøre dette opp mellom dere etter skatteoppgjøret ved å beregne hvor mye rentefradrag du gikk glipp av )
Jeg planlegger å kjøpe leilighet sammen med kjæresten min når vi er ferdig å studere til sommeren. Jeg har spart opp nesten 1 million, mens hun kun har spart opp rundt 50.000. Vi ønsker i prinsippet å eie 50-50 da kostnader ved vedlikehold, oppussing etc. blir enklere. Hvordan bør dette gjøres?
SVAR: Det er fornuftig at dere eier 50/50. Det vil sannsynligvis føre til mindre slitasje på økonomien i parforholdet og sørge for at begge får ta del i en evt videre prisoppgang. Hvis dere f eks kjøper en leilighet til 3 mill, vil det si at du bare behøver å låne 500 000, mens hun låner 1 450 000. Eierandelen står altså i forhold til hvor mye dere setter inn i boligen, uavhengig av om dette er lånefinansiert eller egenkapital.
Om hun derimot får aksept for et lån på 1 450 000 med bare 50 000 i egenkapital, er en annen skål, og er noe dere må ta opp med banken. Det er mulig at den vil ønske en løsning med deg som ansvarlig for deler av hennes lån, siden du har mer enn nok egenkapital for å tilfredsstille egenkapitalkravet på 15 % totalt. Men dette bør dere snakke med banken om
Hallgeir
Jeg har botid i leilighet fram til ultimo juli for å unngå gevinst av salg. Planen er å kjøpe leilighet i Oslo hvor jeg har kontor. Jeg pendler pt. fra Vestfold noen dager i uken. Kan jeg kjøpe leilighet i Oslo før botiden er oppfylt og ha den som leilighet nr. 2? Eller må jeg vente til botiden er oppfylt. Jeg er usikker på rekkefølgen og vil nødig miste gevinst av salg.
SVAR: Ja, med hensyn til botid skal det gå greitt å eie flere leiligheter, såframt du faktisk bor i leiligheten som du skal opparbeide deg nok botid i. Men hvis du selger den andre leiligheten etter 12 mnd, vil en evt gevinst bli skattepliktig, siden du bare har eid den i 12 mnd, og ikke bodd der (kravet til skattefrihet er at du har eid OG bodd i boligen i minst 12 av de siste 24 mnd).
Men pass på at du ikke tråkker feil når boligen legges ut for salg. Skjæringsdatoen er nemlig den datoen du har inngått bindende avtale om salg. Det vil normalt si samme dag som du aksepterer høyeste bud. Det er altså uvesentlig om kontrakten underskrives først noen uker senere, eller at den nye eieren overtar boligen flere måneder etterpå. Det er datoen for akseptert bud som gjelder.
Hvorvidt kjøpet har konsekvenser for din evt pendlerstatus, tror jeg heller ikke, men her sitter jeg ikke med nok info fra deg. Uansett ville jeg rådet deg til å be om råd fra ditt ligningskontor, så er du helt sikker, siden du da kan gi mer utfyllende informasjon.
Hallgeir
Jeg flytter til Oslo denne høsten for å begynne å studere og står da overfor et dilemma angående bosituasjonen min. Alternativene er å leie en leilighet kontra å ta opp et boliglån. Jeg har nok egenkapital til å ta opp et boliglån, men vet ikke hvor lønnsomt dette vil være i lengden når leieprisene er så lave som de er. Hva ville du anbefalt meg?
SVAR: Eie slår fortsatt leie, iallfall i min kalkulator, selv om boligprisene i Oslo har steget såpass markant de siste årene og leieprisene ikke helt har fulgt opp. Men det er en del kostnader ved å kjøpe og selge bolig: meklerkostn, annonsering, evt dok.avg etc. Du bør derfor iallfall ha over tre års perspektiv på handelen, helst over fem, for at det skal lønne seg, med mindre vi får en videre prisoppgang. Jeg kjenner heller ikke godt nok din totaløkonomi, hvor lett du kan få jobb i bransjen du utdanner deg til etc. Det er derfor mange ting som taler for å leie, og jeg tror du skal ta en tur til banken for å få avklart alle sider med spørsmålet knyttet til akkurat din økonomi i årene fremover.
Har kjøpt meg første bolig og tar over om noen måneder. I mellomtiden må jeg spare 11000 hver måned for å få klart egenkapitalen. Deg vil bety at jeg har lite penger igjen når jeg skal ta over boligen til å handle inn møbler, tv og slikt. Eier ingenting fra før av. Er det mulig å høre med banken om å få økt lånet til å kunne handle alt av hvitevarer, tv, sofa og slikt? Eller er det like greit å ta betalingsutsettelse / nedbetaling gjennom de ulike selskapene som de forskjellige butikkene tilbyr?
Hei Mia
SVAR: Hvis du fortsatt klarer å sette av 11 000 kr i måneden etter at du har spart opp nok egenkapital og overtatt boligen, kan du forsåvidt inngå en slik betalingsutsettelse med en butikk. Du får gjerne 9-12 mnd rentefri betalingsutsettelse, og har nok spart opp mer enn nok til å «cashe» ut summen før rentene begynner å løpe. Jeg ville imidlertid hørt med banken om det er mulig å få økt lånet og hvor mye det evt kan koste i form av gebyrer etc, og sammenligne med «butikk-alternativet»
Vår datter skal snart etablere seg med sin første bolig. Vi ser for oss å hjelpe henne. Tenker en modell hvor vi betaler 1/3 av kjøpesummen. Når hun er i stand til å stå som 100 % eier går vi ut som eiere. Vi sitter med fondsandeler for ca.1.6 mill og sparer 13.500 pr med i fond. Bør vi innløsning fond og flytte noen av investeringene over i hennes bolig eller låne vår andel av hennes bolig ? Har omkring en mill. i lån i dag og inntekt felles på 1.3 mill. Sitter på boliger verdt 7.5 mill.
Hei Hans!
Jeg må ta et forbehold om at jeg ikke kjenner hele deres privatøkonomi, men ut fra det du skriver, ville jeg nok økt deres forholdsvis beskjedne lån i stedet for å selge andeler. Salget vil sannsynligvis utløse en gevinstskatt, du sparer en del på å heller utsette denne skatten. Men først og fremst begrunner jeg dette i at dere har en forholdsvis lav gjeld i forhold til inntekt og boligverdier. Det bør være mulig å øke lånet innenfor dagens låneramme uten å måtte betale nye gebyrer. Hvis banker krever dette, ville jeg vurdert å sjekke betingelsene i andre banker og forhandlet med dem om å nulle gebyret
Mine foreldre eier en leilighet på grunerløkka som er verdt ca 6,3mill. De kjøpte denne selv for 4,3mill for noen år tilbake. De har nå tenkt å gi denne til meg. Er det lovlig å bare gi den til meg, eller må jeg kjøpe den til markedsspris? Takk for svar!
Hei Studenten!
Nei, det er helt lovlig å gjøre slik dere planlegger. De gir jo avkall på en gevinst på 2 mill, pluss det de betalte for boligen, med mindre du skal overta deres evt lån på boligen. Uansett: Tidligere ville du måtte betale arveavgift av gaven/arveforskuddet men arveavgiften er jo avskaffet av regjeringen, så nå er det fritt fram. Det du imidlertid skal være klar over er at du må betale gevinstskatt hvis du selger boligen før det er gått 12 mnd etter at du overtok den og flyttet inn. Da går du inn i dine foreldres sted og «overtar» deres inngangsverdi. Dvs at du må skatte av diff mellom 4,3 mill og det du selger den for, tillagt evt omkostn som mekler, annonsering, dok avg etc. Så med andre ord er det svært lønnsomt hvis du selv kan bo der så lenge at gevinsten blir skattefri
Hei, Jeg har kjøpt en nybygd bolig til 2,9 millioner kroner og gjort tilvalg på 50 000 kroner. Den boligen ferdigstilles snart. Får jeg offisiell inngangsverdi på 2 900 000 eller 2 950 000 kroner? For jeg har vel egeninteresse av at inngangsverdien blir høyest mulig, med tanke på eventuell beskatning/fradrag ved gevinst/tap, senere verdivurdering o.a.?
Hei !
Ja, du kan nok legge de 50 000 til inngangsverdien. Jeg antar at dette er påkostninger, dvs arbeid som gjør boligen bedre enn den var, og ikke vedlikehold (bringe boligen tilbake til samme standard). Husk også at eget arbeid som du gjør på fritiden på boligen, kan legges til kostprisen, men igjen: da må det være snakk om en påkostning, ikke vedlikehold og at arbeidet utføres av en amatør, ikke en snekker/rørlegger.
Dette gjelder en arvet tomt, ubebygd, som jeg arvet i 1974 da ingen av mine foreldre levde lenger, og jeg var 18 år. Jeg arvet tomta – på eget gnr og bnr, men det ble ikke innberettet noen «inngangsverdi». Dette er så lenge siden at jeg vet ikke om spørsmålet om skattemessig inngangsverdi var aktuelt en gang, det kan hende det kom seinere. Nå skal jeg selge tomta. Jeg håper å få en bra pris for denne tomta, men hvordan skal jeg dokumentere en «inngangsverdi» ? Det vil følges veldig urettferdig for meg hvis jeg må skatte av hele salgssummen.
Hei
Jeg ville sjekket med skattekontoret om det foreligger noen form for dokumenter i forbindelse med arveoverføringen. Tomten må jo ha hatt en verdi, spørsmålet er bare om dette er dokumentert. Vanligvis skal dette foreligge i arvepapirene. Jeg ville uansett hørt med skattekontoret om det er mulig å sette opp en skjønnsmessig inngangsverdi.
Og: hvis du selger en bolig, hytte, eller tomt som du eide før 1.1.1992, kan du oppregulere inngangsverdien etter fastsatte satser. Her finner du hvor mye du kan oppregulere den med:
http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/tema-og-fradrag/Bolig/Kjop-og-salg/Salg-mv-av-fast-eiendom/?chapter=3839
Var verdien f eks 100 000 kroner i 1974, kan du skrive opp inngangsverdien med 130 %. Ny inngangsverdi blir dermed 230 000 kroner. Verdien kan imidlertid ikke reguleres opp så mye at det blir et skattemessig tap på salget.
Hallgeir
Hei, Jeg skal bli samboer og kjæresten selger sin leilighet for å kjøpe seg inn i min bolig. Da har jeg mulighet til å betale ned all gjeld (kr 1,5 mill) og sette resten i bank eller fond/aksjer (kr 500 000-700 000). Men jeg vurderer å kjøpe en toroms leilighet i Oslo sentrum for utleie. Da kan jeg sette en makspris på toroms kjøpet slik at jeg får feks maks 500 000 i gjeld på denne leiligheten (makspris 2 500 000 – 2 700 000). Da vil jeg fortsatt ha gjeld på kr 1,5 mill på egen bolig. Tanken er at jeg får inntekter som kan benyttes til å betale ned gjeld og forhåpentligvis prisstigning på sikt. Hva vil du anbefale i mitt tilfelle? På forhånd takk for hjelpen 🙂
Hei
Jeg vet litt for lite om din øvrige økonomi til å gi et klart svar på ditt spm: hva er din inntekt, alder, barn, boligverdi, andre faste kostnader, annen sparing etc? Men en slik inv. vil bare øke ditt totale lån med 500 000 kr og hvis du er «ferdig investert» i egen bolig, dvs dere skal bo der hvor dere bor nå i overskuelig fremtid. Du har klart å håndtere lånet ditt tidligere, som antakelig var høyere, og kan fordele de løpende bokostnadene på 2, dvs du får en noe mer romslig privatøkonomi som samboer vs enslig, så basert på disse forutsetningene tror jeg ikke det er så ufornuftig å inv slik du ønsker. Du bør jo se dette mot evt inv i aksjemarkdet via et bredt indeksfond, så jeg ville nok uansett bedt om råd fra banken din, som kan se din privatøkonomi totalt sett (så lenge du husker at banken nok tjener litt mer på å råde deg til å inv lånte penger i fond vs utleiebolig)
Jeg har fått lån i en bank på 10 500 000,- Nkr For å få lånet har jeg måttet gi pantbrev i eiendom for 12 950 000,-d.v.s 2 450 000,- kr mer enn lånets störrelse og således 23,33% mer. Hva kan du tenke deg er grunden til at banken krever pant over lånesummen? Bankens svar er diffuse og utsvevende og jeg forstår de ikke. Har jeg värt en dårlig forhandler?
Hei!
Det kan være flere grunner til at banken vil ha pantebrev som er høyere enn lånet, og det behøver absolutt ikke være negativt at de har gjort dette. En av grunnene kan jo være at du enklere kan låne deg opp på eiendommen i banken senere uten å måtte ta omveien om et nytt pantedokument. En annen grunn kan være at de sikrer en god «buffer» for sitt krav, slik at de er mer sikre på at de får pengene tilbake ved et evt fremtidig tvangssalg (selv om dette er lite sannsynlig), fremfor andre kreditorer, som må legge sitt pant etter bankens høye 1. prioritetspant.
Jeg eier en ferieleilighet med min eks-mann (50/50) siden 2004, i Marbella (i sentr, ved promenaden, strand, utsikt). Kjøpte den , med alle kostnader i 2004 for 2,4 mill. Han ønsker nå å selge. Mitt svar til han var 1. ønsker å kjøpe deg ut for en rimeligst mulig penge 2. Hvis vi må selge begge to så ønsker jeg at vi venter kanskje et par år til , slik at det går litt bedre i spansk økonomi. Han vil ha et møte så fort som mulig. Mitt spørsmål er om jeg tør å ta sjansen på å kjøpe han ut, og til hvilken sum? Jeg er enslig, 58 år, to barn som har flyttet ut. Selvstendig næringsdrivende og tjener ca 700.000. Har ingen planer om å gå av tidlig med pensjon . Jeg har ingen (vanlig) pensjonssparing. 1)Eier leilighet til en verdi av ca 6 mill +) 2) eier 50 % av leiligheten i Marbella 3) Eier 50 % av en leilighet på Oslo Vest, som har en takst på 2,8 millioner. 4) Ca 350.000 i Skagen fond og DNB indeks Global 5) Ca 800.000 i Bank. 6) Har ca 970.000 Rammelån (oppad til 3 mill) Ser for meg at jeg ikke ønsker å betale han mer enn 1,5 mill. Hvor mye tør /kan jeg låne uten å slite de neste yrkesårene?
Hei!
Du har verdier for rundt 10 mill. 4 mill er utenom egen bolig, dvs feriebolig, utleiebolig? og 1 mill av dette er relativt likvid (bank/fond). I dag har du bare 970 000 og du kan enkelt låne opp 1,5 mill på rammelånet uten ny pant. Inntekten er også god og barna ute av redet. Så, basert på de opplysningene som du har gitt meg, og at du ikke skal pensjoneres med det første, ville jeg ikke vært altfor engstelig med å kjøpe ham ut for 1,5 mill. Jeg ville nok tatt et møte med banken din for å belyse alle forhold rundt din privatøkonomi og bla vurdert ulike typer uføreforsikringer (kritisk sykdom etc) siden du er selv næringsdrivende og derfor kan oppleve rask inntektsnedgang ved sykdom.
Min samboer og jeg har felles boliglån. Hvis en samboeravtale viser at han står ansvarlig for hele lånet, kan vi da sette hele lånet over på ham og trekke fra gjeldsrentene vi har betalt?
Lene
SVAR: Ja, det er den reelle avtalen dere imellom som skal legges til grunn for hvor rentefradraget skal føres. Hvis dere har felles økonomi, vil det som regel ikke spille noen rolle hvem som får fradraget. Det går bare til fradrag i nettoinntekten (22 prosent) og reduserer ikke grunnlaget for toppskatt. Men hvis all gjeld føres på den ene parten, kan den andre risikere formuesskatt (ved skattemessig formue over 1,5 mill kr). Ektefeller unngår denne fellen automatisk via skatteberegningen, men samboere bør selv passe på.
Jeg så at det fra nyttår er blitt slutt på en rekke skattefradrag for vedlikehold av egen bolig. Lurte på om det er noen regler for eldre hus? Er selv eier av to stk. det ene er fra 1887 og det andre fra 1919.
Terje
SVAR: Det avgjørende er ikke selve alderen på husene, men hvorvidt de er fredet/bevaringsverdige. For slike hus falt dessverre vedlikeholdsfradraget bort fra nyttår 2004/2005. Du kan sjekke med kommunen din om dine hus er innenfor denne kategorien.
Min ektefelle og jeg har i dag et boliglån på 850 000 kroner med 2.95 prosent i nominell rente. Vi betaler 6000 pr. måned, og lånet er nå nede i ca. 15 år. Men: Vi har fortsatt mulighet til å spare i BSU (fem år igjen for begge). Er det lønnsomt å gå ned i innbetalingssum på lånet og heller sette tilsvarende beløp inn på BSU-konto? Ivar
SVAR: Ingen tvil om at det du skisserer vil lønne seg. De aller fleste bør spare maks i BSU, det vil si at de bør fylle opp BSU-kvoten (300 000) før de når aldersgrensen på 34 år. BSU-renten høyere enn lånerenten i alle banker. I tillegg får du 20 prosent skattefradrag. Selv om lånerenten skulle stige, vil BSU-renten sannsynligvis øke tilsvarende. Ergo vil det være svært fornuftig.
Jeg er 30 år (enslig) og har nå fått jobb i Stavanger. Oktober 2004 kjøpte jeg leilighet i Fredrikstad. Hvilke krav stilles til boforhold (losji, størrelse, varighet, selvstendig vs. uselvstendig leilighet o.l.) for at jeg skal kunne få fradrag for merutgifter i Stavanger, jeg tenker spesielt på fradrag på faktiske utgifter vedrørende losji i Stavanger (og kost og hjemreise)?
Thomas
SVAR: Siden du er enslig og har eid leiligheten i Fredrikstad i mindre enn tre år, kan ikke hybelen i Stavanger være større enn 30 kvadratmeter for at du skal bli definert som pendler og få skattefradrag. I tillegg kreves det hyppige hjembesøk.
Tommelfingerregelen tilsier at du reiser hjem minst hver tredje helg, men ligningskontoret skal ta hensyn til eventuelle begrensninger som spesielle arbeidsforhold, svak økonomi eller sykdom. Belønningen er at du kan trekke fra husleie og andre boligkostnader i Stavanger på skatten, pluss reiseutgiftene Fredrikstad–Stavanger. Men du kan ikke lenger få fradrag for kostutgifter, siden du kan lage mat i pendlerboligen.
Min mor (83 år) flyttet for over tre år siden til eldrebolig. I stedet for å selge leiligheten sin har hun leid den ut for en billig penge som akkurat dekker hennes husleie i eldreboligen. Nå får jeg høre at hun vil bli kraftig avgiftsbelagt når/dersom hun selger leiligheten. Lønner det seg å selge leiligheten fortest mulig for å unngå/redusere avgiften? Hvordan kan hun/vi best unngå å tape masse penger til staten når den en dag skal selges?
Sønn
SVAR: Nei, dere behøver ikke selge boligen fortest mulig. Hovedregelen er riktig nok at gevinst ved boligsalg er skattefritt, såframt man har brukt eiendommen som egen bolig i 12 av de siste 24 månedene før salget. Siden din mor ikke har bodd der på tre år, faller skatteamnestiet bort. Heldigvis fins unntak fra regelen: Hvis man på grunn av arbeid, helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, kan man likevel få opparbeidet botid i gamleboligen. Slike brukshindringer gir skattefri gevinst selv om man selger flere år etter at man egentlig flyttet ut. Det spiller ingen rolle at boligen blir leid ut i mellomtiden. Men kjøper man ny bolig på det nye stedet, faller unntaket bort. Dersom det var helsemessige årsaker som gjorde det nødvendig for din mor å flytte til eldreboligen, bør det være mulig å påberope seg brukshindring og dermed unngå gevinstskatt.
I fjor solgte og kjøpte jeg bolig. Jeg mener å ha hørt at man kan trekke blant annet tinglysingsgebyrer, takstkostnader fra skatten. Stemmer dette? Hva med eierskiftegebyr? Vi flyttet riktignok innen kommunen, men er det noe av flyttekostnadene som er fradragsberettiget?
Kari
SVAR: Kostnader forbundet med kjøp/salg av bolig er fradragsberettiget dersom selve salget utløser skattepliktig gevinst. Men har du bodd der selv i minst 12 av de siste 24 månedene, slipper du gevinstskatt og kan heller ikke føre opp kostnader ved salget. Eierskiftegebyr kan trekkes fra dersom fremtidig salg utløser gevinstbeskatning. Byttet du bank i løpet av fjoråret for å få lavere rente, kan refinansieringskostnader som ny takst og nytt tinglysingsgebyr, trekkes fra. Flytteutgifter kan trekkes fra, i likhet med andre jobbrelaterte utgifter som arbeidstøy, verktøy, faglitteratur, etc. Men flytteutgiftene må ha sammenheng med overtakelse av ny stilling. Uansett må de samlede kostnadene overstige minstefradraget på 100 800 kroner. Har du brukt mer i fjor, kan du benytte post 3.2.2 Fradrag for faktiske kostnader.
Kan jeg ta ut litt og litt av BSU-pengene, eller må jeg ta ut alt på en gang?
Siv
SVAR: Du må gjerne fordele uttakene over flere år, men det må være knyttet til boligformål, som for eksempel nedbetaling av boliglån. Men selv om du bare tar ut et lite beløp fra kontoen, mister du retten til fortsatt sparing med skattefordel. Derfor bør du ikke røre kontoen før du har fylt opp BSU-kvoten eller må avslutte BSU-sparingen av andre grunner (alder etc.). Husk også at uttaket skal brukes til boligformål innen utgangen av det året du har foretatt uttaket.
Jeg har planer om å sette opp to boliger for leie ut. I og med at jeg ikke skal bo i dem selv, går jeg altså glipp av skattefordelen med å leie ut. Hvor mye skatt må man betale av leieinntektene? Hvor mye kan man trekke fra i renteutgifter? Blir leieinntektene å regne som vanlig lønnsinntekt, og skattes de deretter?
Bård
SVAR: Nei, heldigvis beskattes bare netto leieinntekter med 22 prosent, etter fradrag for relevante utgifter som møbelslitasje, strøm, forsikringer etc. Du skal sette opp et enkelt utleieregnskap når du leverer selvangivelsen. På www.skatteetaten.no kan du finne et skjema som du skal legge ved selvangivelsen ved utleie av fast eiendom (RF 1189, årsoppgjør ved utleie av fast eiendom). Det sier også noe om hvilke utgifter du kan trekke fra. Renteutgiftene trekkes imidlertid ikke fra i dette regnskapet, men føres i den vanlige posten for renteutgifter i selvangivelsen. Du kan føre opp alle renteutgifter i selvangivelsen, det gir 22 prosent fratrekk i skatten.
Jeg skal flytte til Århus for å ta en Master. Vil i denne anledning kjøpe en leilighet, for å selge igjen om cirka to år. Hvilke vanskeligheter kan dette by på med tanke på gebyrer og skatt? Er dette noe du vil anbefale?
Hilde
SVAR: I enkelte land er kostnadene ved å kjøpe og selge bolig mye høyere enn i Norge. Ved kjøp av for eksempel en leilighet til 800 000 kroner i Norge, må du forvente å betale 50 000 kroner i kjøps/salgskostnader (dokumentavgift, lånegebyrer, annonser, meglerkostnader etc.). Dette er faste kostnader som er uavhengige av eiertid. Har du bare to års eiertid, vil disse kostnadene veie tyngre enn ved vanlige boligkjøp. Sett opp et regnestykke hvor du tar med alle momenter: de faste kostnadene, vedlikehold, rentekostnader, eventuell bolig- og eiendomsskatt og sammenlign dette med å leie i to år.
Jeg må flytte til England på grunn av jobben. Bør jeg selge huset hjemme i Bergen innen ett år for å unngå skatt av gevinsten?
Pål Erik
SVAR: Nei. Gevinst ved salg av bolig er skattefri dersom du har bodd i boligen i ett av de siste to årene. Du slipper imidlertid tolvmånedersregelen hvis det foreligger såkalt «brukshindring». Det vil si at du måtte flytte på grunn av ny jobb, utdannelse, dårlig helse eller du ble lagt inn på institusjon. Forutsetningen er at du ikke kjente tilbrukshindringen da du kjøpte boligen, og heller ikke kjøper ny bolig på det nye stedet. Du kan til og med leie ut gamleboligen din i flere år.
Vi har nettopp fått ny takst på huset og kan nå låne det opp med 150 000 kroner og fremdeles ligge under 60 prosent. Vi refinansierer og bytter bank. Lånet skal brukes utelukkende til oppussing av huset. Synes du dette er en fornuftig investering? Vi har romslig økonomi.
Gunn
SVAR: Skattemessig er det iallfall gunstig. Selv om oppussingen øker boligens verdi med mer enn 150 000 kroner, slipper du skatt på hele gevinsten dersom du har bodd i boligen i ett av de siste to årene før salg. Husk også at du kan trekke fra utgifter ved refinansiering på skatten hvis det fører til lavere rente.
Hvor lenge kan man spare på BSU (aldersbegrensninger) og hvor stort beløp er maksimalt i løpet av alle åra?
Hilde
SVAR: Du kan spare til og med det året du fyller 33 år. Du kan sette inn inntil 25 000 kroner årlig og totalt 300 000 kroner. Merk at vi her snakker om innskudd på maks 300 000 kroner. Saldoen på BSU-kontoen kan jo vokse seg over 300 000 kroner som følge av rentene. Men du kan likevel sette inn penger inntil innskuddsgrensen er nådd.
Skal kjøpe leilighet og bruke BSU-kontoen. Har ikke satt inn de 25 000 kr i år. Får jeg likevel fullt skattefradrag dersom jeg setter disse inn på denne kontoen, for deretter å avslutte kontoen i forbindelse med kjøpet?
Jeanette
SVAR: Nei, men dersom du kan vente med å avslutte kontoen til etter nyttår, får du skattefradrag for årets innskudd. Jeg vil ellers anbefale deg å spare opp BSU-kvoten på 300 000 kroner før du avslutter kontoen. Selv om det betyr høyere lån noen år framover, vil det mest sannsynligvis svare seg fordi du får et svært høyt skattefradrag (20 prosent) på innskuddene, og en veldig god BSU-rente. La din bankrådgiver regne ut hva du vil tape/tjene på dette for dine låne- og BSU-beløp.
Etter vannskade på bad som følge av dårlig entreprenørarbeid, fikk jeg utbetalt 50 000 kroner i erstatning. Må jeg betale skatt av erstatningen?
Ivar
SVAR: Nei da, det slipper du.
Jeg har solgt min bolig, der jeg bodde i ca. 10 år. Hva slags utgifter kan jeg føre på selvangivelsen? Jeg betalte 50 000 kroner til megleren på boligen jeg solgte, og 40 000 kroner på den jeg kjøpte.
Temru
SVAR: Du kan dessverre ikke føre noen av utgiftene i forbindelse med salget i selvangivelsen. Siden du opplyser om at du selv har bodd i boligen før salget, er den sannsynligvis prosentlignet. Det gir null gevinstskatt, dermed kan du heller ikke føre opp kostnader. Når det gjelder kjøpt bolig: Du kan uansett ikke føre opp meglerkostnaden i årets selvangivelse. Dersom boligen er regnskapsliknet når du siden selger den, kan du trekke fra en del utgifter. Det kan jo hende at du leier den ut i et par år før du selger den. Men bor du i den selv før du selger den, blir det samme svar som for boligen du solgte i fjor.
Hvis man bygger et nytt hus og leier ut hele huset de første årene, er dette lov? Hvor mye skatt må man betale på leieinntektene?
Lars
SVAR: Ja, det er fullt lovlig, men du må betale 22 prosent skatt av overskuddet, dvs. leieinntekter minus kostnader som strøm, vedlikehold, slitasje møbler etc. På www.skatteetaten.no kan du finne et skjema som du skal legge ved selvangivelsen ved utleie av fast eiendom (RF 1189: årsoppgjør ved utleie av fast eiendom). Det sier også noe om hvilke utgifter du kan trekke fra.
Jeg har BSU-pengene i Sparebanken Sør, men har lest at de ikke gir særlig god rente. Er det mulig å skifte bank eller er pengene låst fordi man kan jo ikke røre BSU-pengene før man skal kjøpe bolig?
Runa
SVAR: Det er riktig at man ikke kan bruke BSU-pengene til annet enn boligformål. Ellers må du tilbakebetale skattefradragene som du har nytt godt av. Men du står helt fritt til å flytte selve kontoen. Du kan sammenlikne rentesatser på nettstedet norskfamilie.no eller finansportalen.no. Det enkleste er å ta kontakt med din nye bank, så ordner den resten.
Må jeg betale skatt av skadeoppgjør etter vannskade i kjeller. Ødelagt kjellerstue, boder, kombinertvaskerom og bad)?
Svar: Nei
Hei Hvilke forsikringer mener du er nødvendige for en familie på 3 som bor i en enebolig og har 1 bil. hvilke forsikringer ser du på som «must have» og hvilke er «nice to have»?
Hei!
Must have: Boligforsikring (med innbo), ansvarsforsikring bil, uføreforsikring.
Nice to have: Barneforsikring, reiseforsikring. bilkasko. Sistnevnte er avhengig av verdien og alder på bilen deres. Tommelfingerregelen er at dere nok klarer dere med delkasko hvis verdien er under 50 – 100 000. Har dere en ny bil er nok bilkasko must have. Avhengig av boligens alder, geografi og beskaffenhet, kan dere også vurdere evt tilleggsforsikringer til boligforsikringen – som sopp og råtedekning.
En uføreforsikring bør tilpasses den inntekten og gjelden dere har, slik at dere kan beholde bolig og bil selv om en av dere skulle bli varig arbeidsufør. Når det gjelder reiseforsikring er behovet avhengig av hvor mye og hvor dere reiser. Gjør dere bare noen sjeldne reiser i Norden eller EU, kommer dere langt med et europeisk trygdekort. Bestiller dere reisen med kredittkort, ligger det oftest en reiseforsikring ”inkludert” i transaksjonen. Men jeg anbefaler likevel familier ofte å velge et helårs familie-reiseforsikring, for enkelthetens skyld.
Hei! Kan du gi en vurdering av tilbudet om gruppelivsforsikring fra DnB, se link under https://www.dnb.no/privat/forsikring/livsforsikring/saga-gruppeliv.html
Hei
DNB reklamerer med at Saga gruppeliv gis med 50 % rabatt sammenlignet med kjøp av en individuell livsforsikring. Det virker svært gunstig, men jeg ville uansett først sjekket hva jeg kan få via gruppeliv- og kollektive avtaler gjennom ditt fagforbund eller annen organisasjon som du er medlem av. Det er godt mulig at tilbudet der vil være enda bedre.
Vi er samboere, og banken rådet oss nylig til å tegne hver vår livsforsikring der vi forsikrer hverandres liv (krysstegning). Men det virker som om det er dyrere enn en vanlig forsikring, hvor vi setter hverandre opp som begunstiget?
Ane
SVAR: Det er riktig at det kan være litt dyrere, men det kan det være verdt. Samboere arver aldri hverandre. Derfor kan det være fornuftig å sørge for at man ikke må flytte fra boligen dersom den ene faller fra. En krysstegnet livsforsikring gjør at du slipper å betale arveavgift, i motsetning til hvis du bare setter samboeren din opp som begunstiget. I tillegg til forsikring kan det være lurt å sette opp gjensidig testament.
Hei, vi har kjøpt og betalt flytur til Hellas med Lilleput Reiser, og fått billett. Turen har avgang 18.juni. Vi skal fly charter med SAS. Vi har i dag fått varsel om at vi vil bli avkrevet flyseteavgift, og få en tilleggsregning på dette. I reisevilkårene står det bl.a.: Prisforhøyelser kan bare foretas som følge av nye eller økede skatter og avgifter…som arrangøren ikke har rådighet over eller burde ha forutsett. Denne avgiften har vel vært varslet en god stund nå. Kan vi nekte å betale?
Hei eknus!
Svært godt og aktuelt spørsmål! Det er riktig at avgiften har vært varslet, men det har jo i en tid hersket tvil og både dato for ikraftsettelse og selve nivået på avgiften. Det ble endelig bestemt av Finansdepartementet i midten av mai . Sånn sett har muligens charterselskapet sitt på det tørre. De kunne jo ikke kreve penger på forhånd for en avgift som ikke var endelig bestemt, selv om det var nokså klart at den ville komme. Jeg ville henvendt meg til Forbrukerrådet for å høre om de kommer til å følge opp denne og lignende saker overfor næringen. Det er nok mange som er i samme bås som dere.
Hallgeir
Hei Hallgeir. Har du noen tips hvordan kan man redusere sitt dagligforbruk? Er det noen sum som man kan spare ved å velge de billige alternativene av varer eller tjenester?
SVAR: Sjekk nettbanken hvordan ditt forbruk er per mnd. De fleste banker har en slik funksjon: «Ditt forbruk» eller lignende. Sammenlign med sifo.no, som har en budsjettkalkulator hvor man kan sette inn størrelsen på egen familie, alder etc.
Det er mye penger å spare på dagligvarehandelen: Sett alltid opp en handleliste FØR du går i butikken, følg den. Ikke gå innom der flere ganger i uka, og iallfall ikke sulten. Med litt planlegging behøver du ikke gå der mer enn 1 gang ukentlig, så sparer du både penger og kan bruke tida på mer hyggelige ting.
Har kjøpt meg første bolig og tar over om noen måneder. I mellomtiden må jeg spare 11000 hver måned for å få klart egenkapitalen. Deg vil bety at jeg har lite penger igjen når jeg skal ta over boligen til å handle inn møbler, tv og slikt. Eier ingenting fra før av. Er det mulig å høre med banken om å få økt lånet til å kunne handle alt av hvitevarer, tv, sofa og slikt? Eller er det like greit å ta betalingsutsettelse / nedbetaling gjennom de ulike selskapene som de forskjellige butikkene tilbyr?
Hei Mia
SVAR: Hvis du fortsatt klarer å sette av 11 000 kr i måneden etter at du har spart opp nok egenkapital og overtatt boligen, kan du forsåvidt inngå en slik betalingsutsettelse med en butikk. Du får gjerne 9-12 mnd rentefri betalingsutsettelse, og har nok spart opp mer enn nok til å «cashe» ut summen før rentene begynner å løpe. Jeg ville imidlertid hørt med banken om det er mulig å få økt lånet og hvor mye det evt kan koste i form av gebyrer etc, og sammenligne med «butikk-alternativet»
Hei! Jeg er en mann i midt i 20 årene som lenge har prøvd å sette opp budsjett og følge det. Jeg tjener nok penger til at jeg i teorien burde klare å sette av ca 10.000 kr i mnd. (Kanskje tilogmed mer) Men det er desverre ikke så lett (selv om det burde være det) Problemet tror jeg er at jeg på ett tidspunkt har blitt vant med å kunne bruke pengene. Nå prøver jeg sakte med sikkert å spare mer og mer penger hver mnd for å av venne meg med de totalt elendige vanene. Mitt spørsmål er om du/dere har noen tips til hva jeg kan gjøre for å klare å spare mer enn de 3000 kr jeg i dag sparer? Håper du får tid til å svare på mitt spm.
Hei Julian!
Du gjør du jo egentlig helt rett! Du er klar over at du lett kan sløse, men øker likevel gradvis månedlig sparebeløp. Fortsett med det. Jeg har sto tro på automatisert «usynlig» sparing. Hva mener jeg med det? Jo, at du setter et automatisk trekk fra din lønnskonto dagen etter lønning, f eks på 5000, som går rett over på en sparekonto. Denne kontoen skal det ikke være mulig å disp, med kort eller lignende. Kanskje du kan ha den i en annen bank, slik at det blir vanskeligere å føre dem tilbake hvis du har en måned med litt høyere forbruk? Går de til en BSU-konto kan du uansett ikke røre dem (ellers må du tilbakebetale skattefradraget). Jeg har rett og slett litt tro på at de fleste av oss tilpasser forbruket vårt til det vi til enhver tid har som saldo på lønnskonto. Tror ikke du merker så stor forskjell om du overfører 3000, som i dag, eller øker til over 5 000. Prøv. Dert viktigste er at det ikke er så lett å reversere pengeoverføringen + at du holder deg langt unna kredittkort etc som fort kan ødelegge spareregimet ditt.
P.S: Sjekk om nettbanken din har en budsjettfunksjon (Min Økonomii, Mitt Forbruk etc). Disse verktøyene er ofte svært gode, og du har en daglig oppdatering av statusen på din priv.øk
Jeg har bestemt meg for å slutte den trygge, sikre, fornuftige men samtidig gørrkjedelige umotiverende og uinspirerende faste jobben min som jeg har hatt i 10 år for å satse på musikk på heltid. Måten jeg har tenkt å overleve på er å gjøre trubadurjobber i helgene . På hverdagene er planen å sitte å jobbe i prosjektstudioet mitt, noe jeg forhåpentlig vil komme til å tjene majoriteten av pengene mine på på lang sikt. Det jeg trenger er tips og råd om økonomi. jeg går ifra å tjene ca 38000 kr brutto i måneden til kanskje 24000 hvis jeg er heldig, enkelte måneder kanskje bare halvparten. Jeg har allerede registrert enkeltmannsforetak som jeg har brukt på fakturajobber tidligere. Jeg vil bare vite om dere har noen tips og råd for hvordan jeg skal gjøre dette økonomisk. Skal jeg ta meg råd til å hyre regnskapsfører feks? Eller bør jeg gjøre det selv?
Hei
Ja, jeg ville nok hyret en regnskapsfører. Det er ikke fryktelig dyrt, og den viktigste jobben er ikke nødvendigvis at hun kan føre dine fakuraer og kvitteringer riktig, men at du kan spørre om råd og tips tl hvordan du unngår de vanligste fellene blant de som driver ENK. Nå er det jo ingen arbeidsgiver som trekker deg for skatt, f eks, det må du sørge for selv. Det er det mange som glemmer. Og hva med momsen, det er mulig at hoveddelen av din virksomhet går inn under det som er momsfritt, men kanskje du tar på deg oppdrag etterhvert som ikke er det, og derfor må du registrere deg i mva-registeret. Sånn ting er det kjekt å kunne spørre en erfaren regnskapsfører om. Enkelte kan fint klare seg uten, for eksempel hvis de har få bilag i virksomheten og har kjennskap til skatteregler, men i din virksomhet vil jeg etter hvert tro at du har ganske mange ulike inntekst- og utgiftskilder. Sjekk også om din kommune tilbyr kurs for den som vil starte for seg selv. Her i Oslo er det f eks kjempebra kurs med svært erfarne rådgivere
Jeg sluttet i jobben i høst, men har ikke fått med meg feriepengene som jeg har tjent opp. Har jeg ikke krav på de pengene allerede nå? Eller er det lurt å vente med å få dem utbetalt til neste sommer fordi da er de vel skattefrie?
Tine
SVAR: Du har krav på å få utbetalt feriepengene så raskt som mulig. Ferieloven sier følgende: «Opphører arbeidsforholdet, skal alle opptjente feriepenger utbetales
siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, kan utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjør.»
Det er en myte at feriepenger er skattefrie, de er bare fritatt for forskuddsskatt. Til gjengjeld trekkes du for litt mer skatt i resten av året. Får du utbetalt feriepenger som er opptjent samme år som du slutter, trekker man 50 prosent forskuddsskatt. Venter du til etter nyttår, slipper du dette trekket. Regnestykket til slutt blir det samme, men dersom du får 50 prosent trekk, må du vente til skatteoppgjøret i juni før du får pengene tilbake (med renter).
Hjelp. Julen nærmer seg, men jeg har ikke mer penger på konto enn jeg bør ha. Vet at man ikke bør ta forbrukslån, men finnes det andre fikse måter å skaffe penger på? Har en mistanke om at jeg har betalt veldig mye i skatt i forhold til i fjor.
Lena
SVAR: Husk at de fleste arbeidsgivere trekker bare halvparten så mye skatt i desember som ellers i året. I tillegg er det ganske vanlig å få utbetalt lønnen litt tidligere, for eksempel 10. eller 15. desember. De fleste betaler inn litt for mye
skatt i løpet av året. Tilgodebeløpet får man utbetalt i juni. Har du behov for pengene allerede nå, kan du be ligningskontoret om å sende deg et nytt skattekort med lavere trekk. Lever det nye skattekortet til lønningskontoret i god tid før de kjører ut lønn neste måned.
Hei! Jeg har akkurat solgt fast eiendom og fått oppgjør for dette. Jeg har boliglån i banken. Kan jeg på noen måte forhandle med banken for å få redusert den totale gjelden (avdrag og renter) mot at jeg bruker det meste av dette oppgjøret for å betale ned på dette lånet? 🙂
SVAR: Nei, du kan ikke krympe boliglånet ditt mer enn det du betaler det ned med. Hvis jeg forstår deg riktig: Si at du har solgt eiendom for 500 000 kr. Du har et boliglån på 1,5 mill. Bruker du salgssummen til å nedbetale boliglånet, blir ny lånesaldo 1 mill. Du får ikke f eks 100 000 i rabatt for å komme med pengene. Men bare send meg et nytt spm hvis jeg har misforstått deg
Spm ang BSU når du har bolig. Jeg lurer på skal jeg nebatele lånet med rente på 1,6 og spare BSU 2 år til med 2,8 rente. Selvom om jeg ikke får skattefordelen. Jeg har spart opp 300 000,- på BSU konto. Derfor lurer jeg på om det lønner seg å beholde BSU å få rente økningen i 2 år til, eller vil det være lurest å betale ned på bolig lånet?
SVAR: Jeg ville beholdt pengene på BSU-kontoen helt til banken etter renta ned pga oppnådd aldersgrense
Min sambuer har en del inkassosaker hvor hovedstolen enten er på null eller med småbeløp under 10 000. Men rentene i hver enkel sak ligger på 12 000 til 90 000. Hvordan er best å gå frem for å kvitt rentene og betale minst for å å få hans bemerkninger vekk?
SVAR; Det fins ingen fasit på hva som er «riktig» beløp for å bli kvitt krav. Det avhenger av både kravets art (er det feks et lån eller en tjeneste) og skyldmers økonomi. Er det f eks relativt nye krav, og skyldner har fast inntekt og jobb, samt eiendom, kan det være vrient å få særlig «rabatt» på kravet. I motsatt fall har vi gamle krav med høye inkassokostnader og en skyldner med lav, usikker inntekt, ingen eiendom og hvor man tidligere har prøvd å få lønnstrekk uten å lykkes. Da vil man som regel godta et langt lavere oppgjør. Gjennomgående er det nok lettere for selskapene å godta lavere renter enn kutt av salærer.
Det viktige er uansett at dere forteller om hele det økonomiske bildet, inkassoselskapet har jo ingen oversikt over alt din samboer skylder, dette må dere fortelle selskapet. Har hun/han mistet jobb, må betale barnebidrag etc ? Heller ikke dette kan inkassoselskapet vite, og kan være forhold som de må vurdere før evt gjeldslettelser
Hva om man avregistrerer bilen og lar den stå i garasjen uten å selge den. Vil man da kunne få et ordinært boliglån om man er to gifte pensjonister med samlet pensjon på 420.000,-? Er det noe som kan forhindre oss i å fra å registrere bilen på nytt etter at vi har fått ordinært boliglån på 2 mill?
SVAR: Banken vil vurdere deres faste kostnader opp mot betjening av lån. Har dere avregistrert bil, og dermed sparer forsikring, avgifter + alle variable utg som drivstoff og bom, vil dette kunne gi dere mer penger til betjening av lån og følgelig høyere lån. Jeg antar imidlertid at banken her vil bruke skjønn for å avgjøre om bilen likevel skal tas med eller ikke. Den fremgår jo fortsatt i skattemeldingen etc, den har ikke forsvunnet fra bankens radar, så jeg vil anta at banken vil spørre hva bakgrunner er for en slik avregistrering.
Hei, jeg har rammelån og ønsker litt råd og veiledning rundt buffer og annen sparing når jeg har dette?
SVAR: Rammelån (eller fleksilån eller boligkreditt, som det kalles i noen banker) kom for alvor inn i bankenes lånetilbud tidlig på 2000-tallet og ble svært populært. I ordinære boliglån innvilges du vanligvis et lånebeløp med en nedbetaling via månedlige terminbeløp, enten som et serie eller annuitetslån.
Med et rammelån settes en øvre låneramme. Ifølge boliglånsforskriften kan den ikke settes høyere enn 60 % av boligverdien. Har du f eks et hus til 6 millioner, kan du ha en låneramme på 3,6 mill, selv om du egentlig bare har lånt 2,6 mill. Du har sånn sett en «buffer» på 1 mill. Den betaler du naturligvis ingen rente på. Du bestemmer selv i nettbanken om og hvor mye av bufferen du skal bruke. Du bestemmer også selv om du skal betale fast terminbeløp til banken eller mer ad hoc, såframt du er innenfor 60 %, altså
Dette gjør at mange synes det er litt unødvendig å ha en bufferkonto «ved siden av» på 1-2 månedslønner. La oss si at bufferkontoen er på 60 000 kr. Da er det jo fristende å sette dette inn på rammelånet i stedet for, og dermed spare rentekroner. Du kan jo enkelt «låne tilbake» pengene fra deg selv. Og dette er jo forsåvidt korrekt, selv om banken i prinsippet kan omgjøre lånet til et ordinært boliglån og gjøre en slik opplåning mer omstendelig.
Det er også slik at i dagens rentemarked kan man jo få like høy eller tilogmed høyere rente på en god sparekonto i en nisjebank (ootil 1,9 %) enn for et godt boliglån (1,4-1,6 %). Så det viktigste er kanskje å sørge for å ha bufferkontoen i en god bank. Men for all del, hvis du har god disiplin og oversikt, kan du gjerne bruke rammelånet som bufferkonto. Har du imidlertid trøbbel med å motivere deg til slik buffersparing, kan det være fornuftig å spare i en separat konto, slik at du ser at kontoen vokser og målet nås
Hei, lurer på om du har et råd. Kjøpt ny bolig for 3M som jeg deler 50/50 med samboer. Jeg skal sette inn 800K som egenkapital, samboer 0, så samboer skal betjene 1.5M lån alene. Mitt lån blir da på 700K. Lurer på hva som er lurt med resten av pengene jeg skal spare, fond eller bolig, eller annet? Jeg har cirka 20K i mnd jeg kan bruke på sparing, og kan enten holde boliglånet på 3K i mnd på 25 år, og sette 17K i fond, eller omvendt, å spare ned boligen på 5 år med 17K i boliglånbetaling og 3K i fond. Hva er smartest, med en lang sparehorisont? Er 30 år.
SVAR: Slik du stiller spørsmålet, forstår jeg det slik at du/dere ikke skal kjøpe ny bolig på velig mange år. Du har en lav gjeldgrad i forhold til sikkerhet, og hvis boliglånet er eneste lån, og du har en inntekt på snittet i Norge, er også gjeldsgrad i forhold til inntekt meget lav. Jeg ville derfor holdt nedbetalingen på 25 år og spart resten i aksjefond. Det er selvsagt andre momenter som må inn i vurderingen her, som jobbsikkerhet, familieplaner etc, så det kan uansett være lurt å få en second opinion hos din bank.
Angående mulighet for ordinært boliglån. Jeg har en bolig med verdi 9mill og den er gjeldfri og jeg har ikke fått ordinært boliglån før da jeg er pensjonist med eneste inntekt pensjon 400.000,-. Nå kan det synes som det er en mulighet, nemlig om jeg kjøper en bolig med leieinntekter. Da vil min inntekt brutto være 660.000,- og ifølge bankens lånekalkulator kan jeg da låne 3,2 mill til laveste boliglånsrente og jeg vil kunne bytte ut mitt seniorlån som koster over 4% rente til et lån på under 1,5% rente. Tror du Hallgeir at dette kan være en løsning for meg, da vil jeg kunne ha sikret meg et knall-lån og leieinntektene vil alene kunne betjene renter Og avdrag! Håper at du har mulighet til å si hva du synes og tenker om dette? Du skjønner jeg har et hus i kikkerten til 12,5 mill og jeg ble overrasket over at løsningen var så enkel. Da blir regnestykket bolig 12,5 mill egenkapital 9 mill og gjeld 3,5 mill og rente 1,5% . Naboen har nettopp solgt sitt hus til 10 mill og mitt er ihvertfall ikke mindre verdt. Hallgeir jeg er 67 år og pensjonist, det er gull verd å får råd ifra deg og Pengeverkstedet.
SVAR: Ja, det kan faktisk være en god mulighet, men jeg antar at du har flere grunner for å bytte bolig enn å bli kvitt Seniorlånet? Det er jo høye kostnader forbundet med denne transaksjonen, men isolert sett virker det jo svært lønnsomt å investere 3,5 mill for å få en løpende leie på 260 000 kr årlig. For jeg antar at dette er en bolig med en skattefri utleiedel? Jeg får imidlertid ikke helt regnestykke til å gå i hop, kanskje du kan sende mer info? For skal du øke belåningen med 3,5 mill for å kjøpe ny bolig, er det vel ingen ny kapital for å bli kvitt Seniorlånet? Og hvor stort er Seniorlånet på nå?
Angående Seniorlån. Jeg har et slikt lån med rente over 4%, siste fastrente på boliglån hos Sbanken er nå 1,49%. Hvordan skal vi kunne stole på banker som tar hele 2,54% overrente på våre seniorlån% ? Låner ikke bankene penger hos Norges Bank og underbetalte innskuddskunder, hvordan kan banker si seg fornøyd med 1,49% rente mens andre påstår de må ha og tar 4,04% rente. Jeg synes det er direkte kriminelt og dette må de styrende myndigheter gjøre noe med straks. Takk for ditt forrige svar Hallgeir og jeg synes Pengeverkstedet er flotte saker.
SVAR: Takk for hyggelig tilbakemelding! Det kan virke som om renta på Seniorlån har utviklet seg litt negativt i forhold til renta på mer ordinære boliglån. Det er synd, for produktet i seg selv er godt og utfyller et viktig hull i finansiering for eldre. Men, det blir litt feil å sammenligne fastrentesatser med Seniorlån. Fastrentemarkedet er litt annerledes enn det ordinære boliglånsmarkedet. Det er mer nærliggende å se på markedet for ordinære flytende boliglån. Og disse styres heller ikke primært av Norges Bank, men av rentene på innskuddskontiene og pengemarkedet.
De beste boligrentene er for tida på 1,25-1,4 %. Men, for å forsvare bankene litt, kan jeg forstår at renta på Seniorlån må ligge et stykke over dette nivået. Stikkord er bla mer administrasjon, lavere lånebeløp (og, dessverre lite «press» fra kundene). Et Seniorlån økes gjerne måned for måned, selv om det også kan tas opp som et engangsbeløp. Det er kanskje mer relevant å sammenligne med flytende renter for boliglån på under 1 mill. Der ligger nok rentene typisk på 1,6-2,0 i de beste bankene. Likevel, på tross av høyere adm.kostnad etc, mener jeg rentene på Seniorlån burde vært lavere, og håper økt oppmerksomhet om dette vil hjelpe, Vil uansett oppfordre kundene til å stille spørsmål direkte til bankene om rentesettingen på dette produktet de siste årene.
Angående seniorlån: Når banken innvilger det et slikt lån får du vite at renten vil svinge etter markedet, der renten stadig går opp og ned . Mitt spørsmål er kan virkelig banken gi blaffen i å følge renten ned? Kan de øke sine marginer for eget godt befinnende? Jeg hadde vært veldig glad for et svar, dette berører mange av dem i samfunnet som har dårligst råd og lavest betalingsevne.
SVAR: Ja, en bank kan i utgangspunktet la være å senke renta i tråd med det som ellers skjer i markedet og det Norges Bank gjør. Men konkurransen bankene imellom vil forhåpentligvis forhindre at banker tar altfor høye marginer. Det spesielle med seniorlån, er at relativt få banker tilbyr produktet, noe som kan få implikasjoner for rentekonkurransen. Jeg er ikke kjent med om bankene har senket renta på dette produktet mindre enn de gjør for sine ordinære boliglån, men manglende konkurranse kan nok gi slike utslag. Jeg skal følge dette opp og evt tipse medier om problemet.
PS: Med et seniorlån slipper du jo å betjene renter og avdrag, om du vil. Sånn sett kan man jo håndtere en høy rente med lav betjeningsevne, men bankene skal selvsagt ikke utnytte dette til egen fordel. Jeg mener at renteforskjellen mellom seniorlån og ordinære boliglån allerede var høy nok.
Hei! Det neste året begynner jeg å studere og vil ha mye studielån til over hver måned. Jeg lurer på hvor jeg skal plassere disse pengene. Jeg er usikker på om jeg får bruk for disse pengen de neste årene, så har en en sparehorisånt på 2-5 år. Planene er å investere 30% i fond og 70% i obligasjoner. Er dette en lur plan? Håper å høre fra dere!
SVAR: Ja, det virker fornuftig, men jeg ville kanskje redusert risikoen enda mer hvis du tror det bare blir 2 års sparing. Det fins fortsatt enkelte banker som tilbyr gode fastrenteinnskudd på 2 år, for eksempel, men da må du være sikker på at du ikke behøver pengene på 24 mnd. Jeg ville hatt en lav risiko på selve aksjefondene, dvs heller globale indeksfond enn regionale eller bransjefond
Hei, jeg har et spørsmål rundt boliglån. Nå som vi har vært i en pandemi som corona og fortsatt er rammet på en mildere måte en tidligere. Finnes det ikke noe regler for at man kan endre eventuelt lånebetingelsene? Grunnen til at jeg spør at verden kaller denne situasjonen for «grand major». Det er en betegnelse for at noe som ikke befolkningen kan noe for, men blir rammet av det som skjer. Hva med de som da har tegnet seg på fastrente finnes det ikke noe regler for å bryte en slik avtale uten å betale over eller underkurs.?
SVAR: Nei, det fins nok ingen slike regler ved utlån og iallfall ikke for fastrentekontrakter.
Er det lurt med et seniorlån som buffer dersom man trenger en buffer på en periode på 3 år og ikke har annen mulighet til spare denne buffer opp igjennom sparing ifra inntekt grunnet lav inntekt da den ene pensjonist forsørger hustru fram til hun får pensjon om 3 år. Denne buffer vil bli betalt tilbake når de 3 årene er gått. Er dette det dummeste man kan gjøre, men jeg får ikke vanlig lån grunnet inntekt ifra pensjon på knapt 400.000,- Har du noen gode råd Halgeir angående dette, vi er ganske så mye i villrede?
SVAR: Et seniorlån kan være et ok alternativ til dem som har for lav pensjon til å få økt sitt vanlige boliglån, men med god nok sikkerhet i en helt eller delvis nedbetalt bolig. Siden man ikke behøver å nedbetale et seniorlån, gis lånet også til dem med lav betjeningsevne. Rentene legges bare på lånet. Ulempen er en rente som er ca 1,5-2 prosentpoeng høyere enn vanlig boligrente. Men altså lang lavere enn usikra lån, som forbrukslån.
Sånn sett kan seniorlån være et alternativ som buffer. Du behøver jo ikke å «ta» av selve lånet før du evt har bruk for pengene. Det er ikke lurt å ta opp noen 10 000 i seniorlån, for så å flytte pengene over i en sparekonto (bufferkonto). Vent heller til du evt har bruk for pengene, og sjekk uansett muligheten først for å øke eget boliglån som en buffer.
Hvorfor kutter ikke bankene renta på byggelån, nå som renta har stupt som kraftig?
Svar: Godt spørsmål! Jeg mistenker nok at en del banker vil knipe inn på marginene på låneprodukter som ikke blir så ofte rangert, slik som byggelån, topplån, hyttelån etc. Der er konkurransen langt svakere. Derfor er det spesielt viktig at man er litt frempå, ringer banken for en forklaring. Ofte kan det være nok, og spesielt hvis du i forveien har sjekket hvilken rente du kan få i andre banker på byggelån
Jeg søker boliglån på nettet, men når det kommer til at jeg gir banken adgang til å innhente opplysninger i fra skatteetaten blir det bare kluss selv om jeg har logget meg inn med bankid med koder fra banken. Finnes det en enkel måte å gjøre dette på, jeg har fått ny pensjon og det er de tre siste måneder som har interesse for banken, ikke skattemeldinger ifra 2018. Kan jeg overføre mine skattetrekk direkte ifra skatteetaten til boliglångiveren?
SVAR: Virker som om det er en automatisert prosess som ikke funker fra bankens side, men ta kontakt på kundechat eller ring dem, så får du nok en sikker måte å overføre de nødvendige dokumenter på
Kan man søke om boliglån hver for seg dersom man er gift, eller blir man automatisk regnet som en søker uansett? Er det kanskje slik at man oppfordrer et ektepar til å skille seg for å kunne bli behandlet som en søker?
SVAR: Når man oppretter et boliglån for felles eid bolig, er det vanlig at en av dere står som hovedeier av lånet, den andre blir «medlåntaker». Det vil si at ansvaret er like stort på begge ved mislighold etc. Man kan nok søke om lån hver for seg. Separate lån gjør det noe enklere med riktig fordeling av gjeld og gjeldsrenter i selvangivelsen. Ulempen er at det kan gi doble etablerings- og termingebyr.
Jeg har boliglån i Statens Pensjonskasse (SPK). Jeg vet at boliglånet i SPK normrenta og at normrenta blir fastsatt etter den modellen som man kan lese om her: https://www.skatteetaten.no/satser/normrente-for-beskatning-av-rimelige-lan-hos-arbeidsgiver/. Når jeg følger «oppskriften» i lenken, kommer jeg frem til at den normrenten som blir fastsatt neste gang (begynnelsen av juli?) vil bli 1,418%. Stemmer egentlig regnestykket mitt? Og vil i såfall normrenta jeg har forsøkt å beregne, gjelde først fra 1. september? Alt godt!
Svar: Fra 1 juli blir den flytende renta i SPK satt ned til 2,178 %. Det stemmer at neste renteendring etter det vil være gjeldende fra 1.september. Da blir renta (normrenta) fastsatt ut fra renta fra de fem beste bankene på Finansportalen.no i perioden mai-juni. Merk imidlertid at dette er for ordinære boliglån på 1,5 mill innenfor 50 % av verdi, og uten krav til lokal tilhørighet, alder, grønn bolig eller fagorganisasjon. Det betyr at renta blir noe høyere enn det man ved første øyekast kan tro, fordi en rekke banker og lån lukes bort i denne beregningen. Beregningsperioden er ikke ferdig ennå, så vi vet ikke hva normrenten ender på, men den ligger an til å bli iallfall rundt 1,60 %, dvs noe over ditt anslag
I disse nullrente- og coronatiltaktider, hvilke muligheter har vi som sliter med dyre fastrente boliglån? Jeg er bundet med nesten 5% rente til neste år, etter snart 10 dyre renteår. Med den lave renten er det dyrt å løsrive seg fra binding, og banken er rigide. Føler at alle kunder bortsett fra oss får drahjelp i disse tider
Hei! Dessverre er det ikke så mye å gjøre med dette. Du kan selvsagt bryte avtalen, men da må du betale banken en kompensasjon (overkurs). Det skal normalt ikke svare seg å bryte avtalen for å gå over til flytende resten av løpetiden. For den besparelsen du får, skal (iallfall i teorien) tilsvare overkursen du betaler banken
Lønner det seg å nedbetale fellesgjelden på leiligheten?
Hei!
Det avhenger blant annet at renta på fellesgjelda. Som regel har den vært lavere enn den boligrenta som man har kunnet fremforhandle på egen boliggjeld. Men det fins også mange eksempler på dårlige renteavtaler i borettslag.
Noen trekker frem at en lav fellesgjeld virker mer attraktivt for potensielle kjøpere ved salg. Men, husk at en kjøper av en andel med nedbetalt fellesgjeld, vil måtte finansiere mer av totalkostnaden ved kjøpet selv. Ok for kjøpere med god egenkapital, men har du lav egenkapital eller begrensede muligheter for å få personlig lån, vil lav fellesgjeld kunne ha motsatt effekt. Er dette en typisk førstegangskjøper-leilighet, ville jeg nok prioritert egen gjeld fremfor fellesgjeld.
Angående seniorlån, jeg har fått nedsatt rente til 3,95%, gjeldende ifra 30.06. Synes du dette er godt nok med tanke på nullrente i fra Norges bank? Jeg har seniorlån i BNbank, vi med pensjoner på 400.000,- og lavere får ikke vanlige boliglån. Har ingen gjeld bortsett fra seniorlånet, men sitter på en stor enebolig gjeldfri på 8 millioner, ville gjerne ha noen gode råd ifra deg.
Hei!
Nei, det er ikke godt nok. Vanlig boligrente for lån under 2 mill innenfor 50 % av sikkerhet i BNbank er 1,89 % nom, dvs over 2 prosentpoeng lavere. Slike seniorlån har alltid vært priset høyere enn ordinære boliglån. Det skyldes blant annet noe høyere kostnader til administrasjon av ordningen, samt at man låner ut penger til dem som vanligvis har dårligere kredittscore grunnet lav pensjon. Imidlertid har man svært god sikkerhet for lånet, noe som deres eksempel viser. 3,95 % er bankens listepris for produktet, og jeg tviler nok på om denne banken lar deg prute ned renta, men det er mulig å prøve, ved å vise til at de altså tilbyr rente på 1,89 % for andre kunder med god sikkerhet. Du kan flytte lånet, men da må det gjøres til en annen bank som tilbyr Seniorlån og utvalget er ikke like godt som for vanlige boliglån. Enkelte av disse bankene, som Sparebanken Vest, har i tillegg regler om at de kun tilbyr lånet i sitt lokale nedslagsfelt. Derfor blir også rentekonkurransen så som så.
Alt i alt er Seniorlån er godt produkt fordi det kan gi bedre likviditet til kunder med god sikkerhet, men lav pensjon, siden man ikke må betjene lånet forløpende, slik som for ordinære lån. Ulempen er, slik ditt eksempel viser, at rentedifferansen har vokst seg litt stor med årene.
Hei, du skriver at 3 år er for kort tid å binde renta. Greit. Men, gitt at man ikke gjør det for forsikringen/tryggheten sin del, men for å få lavere rente (dvs man vil egentlig ha flytende) – da effektiv fastrente er 0,5% lavere enn flytende(1,95), samt at risikoen for at flytende rente havner under 1,45 eller lav og at den havner mye under 1,45 er veldig lav? Sånn sett kan det jo være lurt å binde renta mtp kortsiktig besparelse?
Svar: At 3års fastrente er 1,45 % tyder på at markedet forventer at flytende rente i snitt vil ligge under 1,45. Så selv om du får en umiddelbar rentebesparelse, skal den, iallfall i teorien, «forsvinne» ved at den flytende rente synker de neste årene. Så det fins egentlig ingen «gratis lunsj» i denne besparelsen. Markedet kan riktig nok ta feil, den flytende renta kan stige, og da har du gjort et godt valg. Men uansett synes jeg nok du har en litt for høy rente på ditt flytende boliglån. Det bør være mulig å få den ned mot 1,5 % hvis du har et lån over 2 mill med god sikkerhet
Hei! Jeg er student, og har etter første året ikke tatt opp studielån. Det jeg lurer på nå, er om jeg skal ta opp studielån til neste år, for så å sette pengene til å gå rett inn i en fondsportofølje med forskjellige fond med diversifisert risiko, eller om jeg skal la være. Har jobb og grei inntekt utenom, men studielånet har god rente, og lurer på om jeg ikke skal klare å oppnå bedre avkastning i ulike fond. Noen tanker angående studielån til sparing?
Hei Økonomistudenten
Jeg synes uansett at du kan ta opp studielån til neste år. Du behøver ikke å sette pengene i fond for at dette blir lønnsomt økonomisk. Studiestøtten er jo delt opp i stipend og lån. Stipendet er ditt til odel og eie og selve lånet er rentefritt helt til du skal i jobb. Så hvis du får avkastning på lånet, på bankbok eller fond, blir det et positivt regnestykke. Det er mulig du får redusert stipend siden du jobber ved siden av, i 2016 vil støtten gradvis avkortes hvis du tjener over 168 000 kr i løpet av året.
Et annet godt argument for å ta opp studielån, er at du kan bruke de sparte pengene som egenkapital når du skal kjøpe din første bolig.
Hvorvidt du skal sette lånet i fond eller i banken, avhenger av tidshorisonten. Hvis det bare er et par år igjen av studietida, og du skal bruke pengene etterpå som egenkapital til boligkjøp, ville jeg plassert dem trygt i banken. Fyll gjerne opp BSU-kvoten, såframt du har høy nok inntekt til å gjøre nytte av skattefradraget. Hvis du derimot ønsker å spare svært langsiktig, kan du gjerne sette dem i fond med diversifisert risiko. Selv om studierenta begynner å tikke når du begynner i jobb, er det sannsynligvis mest lønnsomt å la være å betale ned ekstra på dette lånet, siden renta ligger under de beste boligrentene og lånet inkluderer en svært god gjeldsforsikring, i tilfelle arbeidsledighet, lav inntekt, uførhet etc
Jeg har nedbetalt boliglånet til ca 65% av boligens verdi. Gjenværende gjeld er 5 600 000 kr. Jeg har ca 250 000 kr som jeg har muligheten til å investere, og tenker på følgende muligheter: 1. Nedbetale boliglånet ytterligere 2. Investere i fond 3. Investere i aksjer 4. Kjøpe en ny leilighet for utleie Hva anbefaler du?
Hei Raymon!
Svaret avhenger av tidshorisont på sparingen og inntekten din. For selv om du har god sikkerhet for lånet, du har jo 35 prosent egenkapital i boligen din, kan restlånet ditt være høyt i forhold inntekten din. Med 5,6 mill i lån kan det hende at din betjeningsevne er litt presset, iallfall hvis renten skulle stige på sikt. Siden jeg ikke vet noe om din eller familiens totalinntekt, er det derfor vanskelig å gi et godt råd.
Jeg ville være takknemlig for noen gode råd angående investeringer, sparing og evt. nedbetaling av gjeld. Vi er et ektepar i en alder av 81 og 76 år med en forholdsvis romslig pensjon til sammen, så lenge vi er to som får utbetalt pensjon. Vi har enn enebolig med en takst på ca 3,5 millioner kr og en gjeld 900 000,- kr. Banksparekontoen er 1,5 millioner kroner og investeringene våre i fond og aksjer lyder på ca 900 000,- kr. Spørsmålet blir da om det vil lønne seg å nedbetale gjelden av de oppsparte midlene i bank/investeringer? Jeg tenker da på gjelden som er fradragsberettiget i selvangivelsen. Noen alternative råd angående pengeplasseringer i forhold til bank ville jeg også se fram til også med hensyn til vår begrensede tidshorisont.
Hei Gunnar!
Jeg ville nok brukt av de oppsparte midlene til å betale ned hele boliggjelden. Jeg vil anta at boligrenta ligger 0,5 – 1 prosentpoeng over sparerenta på bankkonto, og dere vil også etter denne nedbetalingen ha en god buffer i oppsparte midler. Jeg ville nok sett på hvordan fordelingen på aksjer/fond er. Hvis dere har mye spart i rene aksjer, og eventuelt rene aksjefond, kan det være en ide med en gradvis utfasing ved at dere selger litt om litt og overfører til rentefond eller andre spareformer med lavere risiko, som følge av deres begrensede tidshorisont, som du skriver. Det kan være lurt å ta en samtale med banken om disse temaene, de kan håndtere det praktiske rundt et slikt nedsalg
Hei Jeg bor i selveierleilighet og har ca. 2 millioner l i lån, leiligheten har markedsverdi på ca. 3,2 millioner. Jeg er mellom jobber, og kunne tenke meg å ha minst mulig utgifter en periode på noen måneder, opp til et år. Er det veldig nøye om en betaler ned hele boliglånet mens en lever, når en ikke har barn som skal arve? Jeg kommer til å testamentere leilighet og gjeld til veldedig formål, er planen. Synes det er flaut å spørre banken om dette, i tilfelle de oppfatter meg som en useriøs kunde. Blir glad for ditt råd.
Hei Astrid!
Det er helt ok og ganske vanlig å be om avdragsfrihet i perioder av livet. Du har mer enn god nok «buffer» i form av ledig sikkerhet i din bolig, dvs at du har et lån som bare er ca 60 % av markedsverdien. Siden du ikke har arvinger, har du jo et mindre incitament for å nedbetale boligen. Det skjønner banken svært godt, og de har som regel vært gjennom lignende problemstillinger før. De vi overhodet ikke oppfatte deg som en useriøs kunde.
Mange banker tilbyr i dag en slags tilleggs BSU-ordning, kalt «BSU 2» eller lignende. Ordningen har blitt kritisert av Konkurransetilsynet (om jeg husker rett) fordi den vanskeliggjør bankbytte. Jeg opplevde selv «utfordringer» ved å overføre «BSU 2» til en ny bank. Jeg fikk beskjed av min daværende bank at det kun lot seg gjøre ved at jeg måtte godta et staffegebyr på 5% av beløpet på min «BSU 2» konto. Men jeg var i den heldige situasjonen at jeg hadde allerede kjøpt meg en bolig, og kunne dermed heller betale ned på boliglånet (i ett jafs) i min daværende bank med «BSU 2» pengene, og deretter flytte mine resterende kontoer til min nye bank. Slik slapp jeg unna straffegebyr. Men situasjonen ville jo ha vært annerledes om jeg ikke allerede hadde kjøpt en bolig da jeg ville foreta bankbyttet. Jeg leser at mange økonomer anbefaler sparing i «BSU 2». Hva er dine tanker rundt dette, siden det kan skape utfordringer ved bytte av bank?
Hei Marianne
Du kan jo fritt velge andre banker, selv om du lar BSU2-en ligge igjen i din gamle bank. Som regel er ikke den nye banken din så nøye på at du har overført absolutt alle spare- låne og lønnskonti fra din gamle bank for å akseptere deg som kunde. Men det er likevel en klar ulempe ved å velge BSU2, at du ikke kan flytte disse pengene så fritt som andre sparepenger. Men den svært gode renten på denne kontoen, overstiger ulempene, etter min vurdering, så jeg ville nok valgt BSU2 hvis jeg allerede har fylt opp årlig kvote på min vanlige BSU-konto og er rimelig sikker på at jeg skal bruke disse pengene på et boligkjøp om ikke altfor lenge.
Jeg og min kone har bestemt oss for å gjøre en innsats for å nedbetale gjeld. Vi har per idag en samlet inntekt på kr 950′. Huslån er på 2,9» (boligverdi ca 4,5»), og vi har studielån på i underkant av 600′. Vi har satt oss et hårete mål om å bli gjeldsfrie lenge før nedbetalingsplanen vår tilsier. Spare så mye vi klarer til nedbetaling av lån, og samtidig generere ekstrainntekter vi betaler ned gjeld med. Jeg er fan av snowball-teorien om at man betaler ned den minste gjelden først (i vårt tilfelle studielån) for å se fremgangen, og få en «mental seier». Økonomisk sett er det vel sikkert lurere å betale ned huslånet først, selv om det kan føles litt demotiverende å tenke på at det tar mange år før vi ser noe resultat av det. Hva er ditt tips til oss? 🙂
Hei Pål!
Ja, økonomisk sett er det nok gunstigere å fokusere på boliglånet, og la studielånet nedebetales etter Lånekassens plan. Studierenta vil i snitt ligge noe under boligrenta, selv om du har valgt den beste banken. Studierenta blir nemlig beregnet på en ny måte fra 1 mars i år: Den blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,50 prosentpoeng. Derfor skal det godrt gjøres å «slå» dette tilbudet, med mindre du får forhandlet deg til en særdeles god renteavtale for boliglånet ditt. I tillegg inneholder studielånet en gratis gjeldsforsikring som sikrer rentefritak bla ved arbeidsledighet, nye studier, lav inntekt etc.
Men, når det er sagt: Jeg ser absolutt motivasjonen ved snowball-teorien. Den kan jo gi dere et ekstra boost som dere ikke får like lett ved å betale ned «etter boka».
Hallgeir
Det er veldig fokus på boliglånsrenten. Forståelig nok da det som oftest et største utgiftsposten til veldig mange. Men leser aldri noe om Lånekassen sine renter. Flytende per i dag er 2,599%. Hvorfor settes ikke denne ned?
Svar: Bankene kan senke renta umiddelbart for lånekunder, hvis de ønsker. Øker lånerenta, må de riktig nok varsle seks uker i forkant. Derfor velger en del banker samme frist når rentene går motsatt vei. I Lånekassen er derimot både rentesettingen og tidsetterslepet politisk regulert. Bra når renta går oppover, dårlig når den går ned, som nå, Og spesielt ille når den stuper i store kutt, som nå.
Jeg har skrevet om problemet her:
Jeg vil gi et godt tips til alle som har vært gjennom samlivsbrudd ifjor med felles huslån som ble avsluttet og gjort opp (salg eller refinansiering/kjøpe ut den andre). Det er bare den personen i samboerforholdet som sto som hovedlåntaker (selv om man betalte 50/50 av lånet) , som får dette oppgitt til og i selvangivelsen (til fradrag). Den andre bør spørre om tallene fra banken eller eksen, og føre opp sin del av gjeldsrentene på selvangivelsen! For min del medfører det at jeg får 4000 kroner mer igjen på skatten. Dette har jeg ikke sett noe sted som tips til hva man bør sjekke før man skriver selvangivelsen. Kan du si noe om det og andre «feller» for eks-samboere? På forhånd takk.
SVAR: Det er helt riktig og et godt tips! Selv om man i fjorårets selvangivelse opplyste om at rentene og gjelden var fordelt på to personer, er det slett ikke sikkert at det i år er fordelt slik. Sannsynligvis er det også i år ført opp på bare den ene. Denne fellen kan for øvrig oppstå både som ektefelle og samboer.
Dersom man er i et forhold og har felles økonomi, har dette ikke så mye å si. Fradraget blir det samme uansett, selv om f eks den som er oppført med gjeld og renter tjener langt mindre enn den andre. Har man separat økonomi bør man fordele dette riktig seg imellom. Hvis ikke får den ene parten langt mer igjen på skatten enn hun/han skulle ha fått, på din bekostning. Og har det skjedd et samlivsbrudd, vil du naturlig nok ha enda mer å vinne på å fordele dette riktig i selvangivelsen (evt kan du også her gjøre dette opp mellom dere etter skatteoppgjøret ved å beregne hvor mye rentefradrag du gikk glipp av )
Jeg planlegger å kjøpe leilighet sammen med kjæresten min når vi er ferdig å studere til sommeren. Jeg har spart opp nesten 1 million, mens hun kun har spart opp rundt 50.000. Vi ønsker i prinsippet å eie 50-50 da kostnader ved vedlikehold, oppussing etc. blir enklere. Hvordan bør dette gjøres?
SVAR: Det er fornuftig at dere eier 50/50. Det vil sannsynligvis føre til mindre slitasje på økonomien i parforholdet og sørge for at begge får ta del i en evt videre prisoppgang. Hvis dere f eks kjøper en leilighet til 3 mill, vil det si at du bare behøver å låne 500 000, mens hun låner 1 450 000. Eierandelen står altså i forhold til hvor mye dere setter inn i boligen, uavhengig av om dette er lånefinansiert eller egenkapital.
Om hun derimot får aksept for et lån på 1 450 000 med bare 50 000 i egenkapital, er en annen skål, og er noe dere må ta opp med banken. Det er mulig at den vil ønske en løsning med deg som ansvarlig for deler av hennes lån, siden du har mer enn nok egenkapital for å tilfredsstille egenkapitalkravet på 15 % totalt. Men dette bør dere snakke med banken om
Hallgeir
For litt siden tok jeg kontakt med min bank (Danske bank) for å forsikre meg om at jeg kan bruke penger fra BSU-kontoen min til månedlige avbetalinger på boliglånet. Dette sa bankrepresentanten nei til, uten noen begrunnelse. Dette synes jeg var overraskende og lite fleksibelt. Jeg har lest litt rundt temaet i ulike økonomidiskusjonsforum på nett, og det virker som at de fleste banker tillater en praksis der BSU-penger brukes til avdrag på boliglånet. Hva tror du kan være årsaken til mitt nei fra Danske bank? Kan det være noen problemer knyttet til at BSU-pengene ved månedlige avbetalinger også vil dekke rentene på boliglånet? Er det kun avdrag på boliglån som kan dekkes av BSU-penger?
SVAR: Dette høres rart ut. Jeg ville tatt kontakt med Danske Bank igjen for å få en begrunnelse. Det skal ikke være noe i veien for å bruke BSU-pengene til nedbetaling av boliglån. Det vanligste er nok å gjøre det i en jafs, men det er tillatt å gjøre dette via månedelige avdrag (hvor også renter inngår). Men kanskje banken ikke kan håndtere en slik månedlig overføring fra BSU til boliglån teknisk? Kanskje det er grunnen? Hvis ikke, tror jeg den mest sannsynlige grunnen til avslaget, er at du opprettet BSU-kontoen ETTER at du kjøpte boligen. Her er nemlig rekkefølgen viktig. Hvis du opprettet BSU-kontoen etter kjøpet, kan du ikke bruke pengene på boligen du eier nå, men på en evt neste bolig du kjøper.
Hallgeir
Har kjøpt meg første bolig og tar over om noen måneder. I mellomtiden må jeg spare 11000 hver måned for å få klart egenkapitalen. Deg vil bety at jeg har lite penger igjen når jeg skal ta over boligen til å handle inn møbler, tv og slikt. Eier ingenting fra før av. Er det mulig å høre med banken om å få økt lånet til å kunne handle alt av hvitevarer, tv, sofa og slikt? Eller er det like greit å ta betalingsutsettelse / nedbetaling gjennom de ulike selskapene som de forskjellige butikkene tilbyr?
Hei Mia
SVAR: Hvis du fortsatt klarer å sette av 11 000 kr i måneden etter at du har spart opp nok egenkapital og overtatt boligen, kan du forsåvidt inngå en slik betalingsutsettelse med en butikk. Du får gjerne 9-12 mnd rentefri betalingsutsettelse, og har nok spart opp mer enn nok til å «cashe» ut summen før rentene begynner å løpe. Jeg ville imidlertid hørt med banken om det er mulig å få økt lånet og hvor mye det evt kan koste i form av gebyrer etc, og sammenligne med «butikk-alternativet»
Takk for alle dine fine artikler, podcaster og blogginnlegg. Jeg følger deg med stor interesse! Jeg har et spørsmål om bufferkonto vs. bruk av MasterCard Jeg vil si at jeg har solid kontroll på økonomien og sparingen min.
Jeg har et forholdsvis lite boliglån med belåningsgrad på ca 15 % og jeg sparer omtrent halvparten av inntekten min, ca 20.000,- som går til nedbetaling av lån og innskudd i aksjefond. Jeg har alltid vært påpasselig med å ha bufferkonto. Pr. nå er bufferen min på 50.000,- Men bør jeg heller sette disse 50.000,- inn på boliglånet (og spare 1500 i renter) og heller bruke MasterCard om det skulle dukke opp en uforutsett utgift?
Skulle jeg får en utgift på over 50.000,- så må jeg jo uansett refinansiere lånet eller finne de pengene på en annen måte. Blir utgiften på rundt 20.000,- så kan jeg betale det inn ved å droppe sparing i én måned. Skulle jeg, gud forby, få en uforutsett utgift på over 40.000,- vil jeg klare den ed å utelate sparing i to måneder. Men sjansen for å få en så stor utgift er heldigvis liten. Skjønner at dette ikke kan være et generelt råd all den tid mange mennesker har for mye kredittgjeld. Men i mitt tilfelle ser jeg ikke de helt store fellene ved å ordne seg på denne måten. Har du noen tanker om dette?
SVAR: Hei! Takk for hyggelig tilbakemelding! Ja, som du skriver er det ikke riktig å ha dette som et generelt råd, men i ditt tilfelle og med så god kontroll som du har med din økonomi, kan man nok bruke MC som en slik reserve. Men jeg har forsåvidt noen andre alternative forslag også:
Den flytende renten i Lånekassen vil fra 1. mai være 2,599 prosent.
Den flytende renta kommer sannsynligvis til å synke en del fra 1.juli, siden markedsrentene faller. Studierenta endres mye tregere enn ordinære renter, siden de fastsettes med et stort tidsetterslep.
Å binde renta vil vanligvis ikke lønne seg, dette gjelder både for studierenta og ordinære boligrenter. Det kan likevel være fornuftig i enkelte tilfeller, hvis du f eks har en forholdsvis sikker jobb, men høyt lån og frykter renteoppgang (rentene settes motsyklisk, dvs lave i økonomiske nedgangstider).
Jeg har et tap på Kr 600.000 på valutalån. Kan jeg dele dette tapet over flere år, da min inntekt er svært liten. På skatteseddelen er hele beløpet oppført på av skatteetaten..
Svar: Nei, du må føre det opp i året du har fått tapet. Men, heldigvis, blir effekten den samme som om du selv hadde delt opp tapet over flere år. Er inntekten din så lav at du ikke får «brukt opp» tapsfradraget i 2019-skatten, blir resten automatisk ført over til neste år. Og året etter det, hvis også 2020 gir deg et skattemessig underskudd. Dette kalles et fremførbart underskudd, og nå skjer overføringen av slike underskudd automatisk. Før måtte man selv huske på å føre det over til påfølgende år.
Vår datter skal snart etablere seg med sin første bolig. Vi ser for oss å hjelpe henne. Tenker en modell hvor vi betaler 1/3 av kjøpesummen. Når hun er i stand til å stå som 100 % eier går vi ut som eiere. Vi sitter med fondsandeler for ca.1.6 mill og sparer 13.500 pr med i fond. Bør vi innløsning fond og flytte noen av investeringene over i hennes bolig eller låne vår andel av hennes bolig ? Har omkring en mill. i lån i dag og inntekt felles på 1.3 mill. Sitter på boliger verdt 7.5 mill.
Hei Hans!
Jeg må ta et forbehold om at jeg ikke kjenner hele deres privatøkonomi, men ut fra det du skriver, ville jeg nok økt deres forholdsvis beskjedne lån i stedet for å selge andeler. Salget vil sannsynligvis utløse en gevinstskatt, du sparer en del på å heller utsette denne skatten. Men først og fremst begrunner jeg dette i at dere har en forholdsvis lav gjeld i forhold til inntekt og boligverdier. Det bør være mulig å øke lånet innenfor dagens låneramme uten å måtte betale nye gebyrer. Hvis banker krever dette, ville jeg vurdert å sjekke betingelsene i andre banker og forhandlet med dem om å nulle gebyret
Hei, En kollega har betalt ned all gjelden på leiligheten sin. I disse usikre tider kan det vel være smart å låne opp maksimalt på boligen for å sette pengene inn på en høyrentekonto i en annen bank?(boligverdi på ca 4.5mill) Fordeler jeg ser: – I nedgangstider/krakk så kan han kjøpe en eller to leiligheter til halv pris eller lignende, for å leie ut og selge på topp. Det blir omtrent det samme som å la være å betale ned mer enn nødvendig på boligen sin, om man har mye gjeld. Og heller sette alle ekstra penger inn på høyrentekonto i en annen bank. Fordeler jeg ser: – Tilfelle det blir dårligere tider kan det være smart å ha penger på konto tilfelle man får sparken og har problemer med å betjene lån og andre utgifter. – Tilfelle det blir dårligere tider så kan det jo tenkes at du selv jobber i ett stabilt firma med god lønn mens alle andre har dårlig råd. Kanskje bankene har så dårlig råd og sparer så mye at man ikke får låne ekstra til å pusse opp badet for eksempel. Har man god råd og penger på bok kan man jo bruke av de oppsparte pengene. (Slik jeg ser det så vil jo banken «glemme» om jeg var flink og betalte ned 50 tusen inn på lånet sist sommer. De vil jo ikke tenke at jeg var så flink og dermed låner meg ut de 50 tusen igjen kun basert på dette) Ser du flere fordeler eller ulemper ved dette? Er det dette du ville anbefalt folk?
Hei Odd Magnus!
Nei, jeg vil nok ikke anbefale denne løsningen. I beste fall vil du kunne låne penger til 2,6-3 % nominelt og plassere dem på bankkonto til 2-2,4%. Tapet vil nok ikke være fryktelig stort, men noe vil du nok tape. Det vil være mer fornuftig å heller låne opp mer på boligen når du ønsker å investere mer, enten det er i fond, utleieleilighet, eller oppussing. Det skal ganske mye til for at en bank nekter å låne opp på eksisterende låneramme. La oss si at du i sin tid lånte 2,5 mill for boligkjøpet. Nå er lånet nesten nedbetalt, lånerammen er fortsatt 2,5 mill og du vil nokså enkelt kunne låne opp uten å søke på ny eller betale nye gebyrer. Særlig hvis du har boligkreditt eller fleksilån, kan du jo styre dette selv i stedet for å gå veien om banken. Så det kan jo være et alternativ for deg for å lettere styre egen opplåning. Selvsagt kan jeg ikke gi noen garantier for at bankene i krisetider vil knipe så igjen på egen kreditt at også fleksilån blir omgjøres og man må inn i en ny kredittvurdering ved ny opplåning, men det er ikke veldig sannsynlig.
Hei vi ønsker å refinansiere. Har ikke noen krav på oss, men ønsker å få det bedre økonomisk. Hvordan skal man gå frem? Har endel ekstra gjeld. Men et hus som ikke har vært takstert etter bygging . Virker vanskelig for oss å få til. Dere har fått det til selv for de med krav . Hva er nøkkelen?
Hei
Nøkkelen er nok å spørre flere banker. På dette området opererer bankene med ulike risikomål og -målinger. Det fins ikke EN felles kredittvurdering for kunder som dere. Derfor ville jeg sjekket flere banker, f eks via anbudstjenester på nett. Ikke minst for å få lavest mulig rente. Men begynn med din nåværende bank, Hva skal til for at denne banken baker inn alle dine dyre lån inn i et billig boliglån. Ta en ny verdivurdering av boligen din, det gjør de fleste boligmeklere gratis. Men banken vil også se på deres betjeningsevne, for de overtar gjerne lån fra andre banker i denne operasjonen og vil være sikre på at dere klarer å betjene hele lånet. De er uansett godt sikret i ugangspunktet, siden et boliglån som regel er først i pantekøen, og får sine krav dekket inn ved problemer. Det er heller ikke slik at en slik operasjon nødvendigvis blir den mest lønnsomme for dere, hvis det betyr at dere får et nytt lån (med riktig nok lavere rente) som dere nedbetaler med mye lavere avdrag enn om dere hadde beholdt flere mindre lån med høye avdrag. Så det er viktig å øke avdragene for boliglånet hvis dere baker flere lån inn i dette. Hvis ikke går fort (rente)vinningen opp i spinningen
Hei!
Jeg er 29 år og har ca. 1,1 mill i bsu/boligsparekonto/aksjer/fond/høyrentekonto. Jeg har et boliglån sammen med min kone på ca. 1,8 mill. Vi eier en enebolig med ca. verdi 4,5 mill. Jeg eier 2/3, hun eier 1/3. Lånet har vi felles. Jeg tenker å betale ned hele min del av boliglånet den dagen jeg fyller 35 år, og BSU sparingen er slutt. Jeg har et studielån på ca. 260 tusen. Hver måned setter jeg av ca. 20-25 tusen til sparing (fond/høyrentekonto). Spørsmålet mitt er om jeg burde øke avdraget på studielånet. Jeg har et avdrag på 1200kr pr mnd. nå. Jeg ønsker ikke å sette av mer i fondssparing. Jeg kjøper allerede andeler for ca. 10 tusen pr mnd. Alternativ plassering (dersom jeg ikke øker avdraget) er rentekonto (1,9%). Burde jeg øke avdraget på studielånet (tatt rentefradrag og skatt i betraktning)?
Hei!
Nei, jeg ville ikke økt avdragene på studielånet. Rentefradrag/skatt spiller ingen rolle i denne avgjørelsen, men jeg tror ikke den flytende studierenten vil ligge så veldig mye over renten på de beste høyrentekontoene i tida fremover. Dermed er det lite å tjene på å flytte penger fra høyrentekonto til studielån. I tillegg inneholder studielånet en gratis gjeldsforsikring som er ganske formidabel: rentefrys ved arbeidsledighet, sykdom, videre utdanning etc.
I statsbudsjettet for 2016 ble det fastsatt en ny beregningsmåte for studielånsrenten.
Til og med 2015 ble rentesatsene i Lånekassen fastsatt på grunnlag av observasjon av ulike verdipapirer. Rentene som gjelder fra og med 1. mars 2016, blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng. Det nye beregningsgrunnlaget gjelder både flytende og fast rente i Lånekassen.
Nå ligger dette snittet nominelt på rundt 2, 7 % Fratrukket 0,15 pp ligger du 0,3-0,4 pp over de beste sparerentene.
Jeg har pådratt meg en veldig dyr forbruksgjeld på 600k i typisk «Luksusfellen» stil, men jobber nå hardt med å betale dette ned og har snudd situasjonen. Målet mitt er å bli gjeldsfri om to år og så starte sparingen til leilighet. Jeg har en årsinntekt på ca. 800-850k, og 120k stående på BSU konto. Vil det lønne seg å avvikle BSU kontoen, betale tilbake skattefordelene og bruke dette på å betale ned gjeld? Med tanke på hva rentekostnadene vil beløpe seg til ved å ikke bruke pengene på nedbetaling så vil det vel uansett lønne seg, men hvor mye vektlegger banken BSU når man skal kjøpe leilighet? Jeg blir 33 i år og vil ikke kunne få «Ung» boliglån når den tid kommer. Jeg har ingen sikkerhet eller familie som kan hjelpe. Hvordan bør jeg prioritere BSU?
Hei
Jeg ville nok valgt å ikke røre BSU-kontoen. Du skal ha svært høye rentekostnader for at det skal lønne seg å «sprenge» BSU-kontoen og bruke disse pengene til nedbetaling av forbrukslån. For det første må du betale tilbake skattefradragene på totalt 24 000 kr. I tillegg går du glipp av to års renteinntekter på BSU-en, totalt ca 7000 kr e skatt. Men de 24 000 kr må skattejusteres for å sammenligne med hva du alternativt kan spare på å betale ned forbruksgjeld. Svaret blir at du må minst spare 39 000 i renter på forbrukslånet før skatt, for at det skal lønne seg. Jeg tviler på at besparelsen er så høy. Jeg tror heller ikke at du kan få særlig «rabatt» ved å tilby bankene et kontantoppgjør, gitt din unge alder og at dette sannsynligvis er ikke-misligholdte lån? Det å ikke ha en BSU når du skal kjøpe din første bolig er ikke alfa og omega, men banken vil naturlig nok spørre hvorfor du ikke sparte BSU-kontoen din og vil muligens være noe skeptisk til at du brukte pengene til å nedbetale forbruksgjeld. Jeg ville derfor holdt på kontoen og faktisk prioritert innskudd også det siste året. Selv om du ikke kan få «ung» boliglån, som du skriver, er det flere banker som ikke setter alderskrav for lån til første bolig, bare at lånet går til, ja nettopp, første bolig. Så sjekk flere banker.
Hallgeir
Kan man forhandle renten på billånet, på samme måte som renten til boliglånet?
Hei
Ja, jeg ville absolutt prøvd det, selv om de muligens vil hevde at de er mer «låst» til rentesatsen, for eksempel fordi den tilbys gjennom en forhandler og ikke direkte fra bank, eller fordi beløpet er vesentlig mindre enn et boliglån. Men skal de lykkes i konkurransen, må du jo høre på gode argumenter, for eksempel ved at du kan vise til at de beste bankene tilbyr rente til 4,5 – 5% (DNB Saga og Skandiabanken). Viktig at du spør dem følgende spm:
1. Er dette en kampanjerente? Noen forhandlere tilbyr 2-3 % rente. Men betyr det at du da er forhindret fra å få andre rabatter som man kan få ved å ikke ta billån? Er dette et lokketilbud: Kommer banken til å sette opp renten etter 1 år eller 2? Hva vil da renten ligge på, gitt samme markedssituasjon som nå?
2. Det hjelper lite med en rente på 2 %, hvis det koster 5000 kr å etablere lånet og 50 kr hver gang du betaler (termingebyr) på lånet. Spør hva den effektive renta blir og bruk denne til å sammenligne rentesatser på f eks https://www.finansportalen.no/bank/lan-til-bilbatmccaravan/
Er det greit å gi rentefritt lån (Kr. 50.000,- pr år) under studietiden for deretter å gi gave (1xG,- fra hver av foreldrene) hvert år etter studietiden? Vår datter har fått Kr. 50.000,- for å betale inn dobbel BSU kvote. Hun får maks fradrag da hun jobber ved siden av studier, men ikke nok til å betale BSU selv.
Hei
Arveavgiften forsvant fra og med 2014, så det blir helt uproblematisk for dere å gi lån og gaver til deres datter. Det er jo ikke utenkelig at en eventuell ny regjering vil gjeninnføre avgiften, men foreløpig er det klar bane. Det eneste dere bør være oppmerksom på er at Lånekassen har en formuesgrense på 428 861 for 2020, dvs at den kutter støtten hvis formuen overstiger dette beløpet.
Jeg har søkt på nett etter detaljerte regler knyttet til bruk av penger på BSU-konto, uten å finne det jeg er ute etter. Jeg bor i borettslag der jeg betaler et månedlig beløp som dekker min del av borettslagets lån, kommunale avgifter og andre løpende utgifter som borettslaget har. Det jeg lurer på er om jeg kan bruke penger jeg har stående på BSU-konto til å betale den månedlige regningen jeg får fra borettslaget?
Hei
Hvis du opprettet BSU-kontoen FØR du kjøpte denne leiligheten, kan du bruke pengene til å nedbetale lånet. Men det månedlige beløpet som du nevner dekker også andre utgifter som du IKKE kan bruke BSU-pengene på. Her er det viktig å trå varsomt: Betaler du kommunale avgifter, din del av vaktmester etc av BSU-pengene, risikerer du å måtte betale tilbake hele eller deler av skattefradraget som du har fått i årenes løp! BSU skal altså brukes direkte til boligkjøp eller nedbetaling av lån, men ikke andre boligrelaterte utgifter som eks vedlikehold, oppussing eller strømutgifter.
Hei! Vi er et par i tredveårene med samlet inntekt på om lag 1,3 mill. kroner. Vi har en leilighet verdt i overkant av 5 mill. kroner, og boliglån på 3 mill med nedbetalingstid på 15 år. Bufferkontoen vår har vokst seg for stor og er på over 600 000 kroner. I tillegg sparer vi 5000 i måneden i globalt indeksfond – så langt om lag 100 000 kroner. Vi har trygge jobber. Spørsmålet er hva vi bør gjøre? Bør vi betale ned mer gjeld? Bør vi øke sparingen i fond? På den annen side, til tross for manglende avkastning, så føles det veldig trygt å ha mye kontanter tilgjengelig på sparekonto.
Hei!
Dere bør uansett overføre minst 500 000 av de 600 000 til nedbetaling av lånet. Jeg vil tro at renten på bufferkontoen er godt under det som dere betaler på boliglånet. Og hvis dere senere skulle ha behov for pengene, kan dere enkelt øke lånet igjen. Da behøver dere behøver ikke ny tinglysningsgebyr mm, dette er noe banken lett ordner, forhåpentligvis uten nytt behandlingsgebyr. Så hvis behovet for å ha penger relativt lett tilgjenglig er det viktigste, kan dere altså beholde fleksibilteten gjennom å betale ned på lånet. Men skal dere ha ekstra avkastning, kommer dere antakelig ikke utenom aksjefond. Og dere har en lav gjeldsgrad i forhold til inntekt, så jeg ville ikke vært så veldig urolig om jeg satte noe av de 500 000 i et bredt indeksfond
Hallgeir
Jeg har fått lån i en bank på 10 500 000,- Nkr For å få lånet har jeg måttet gi pantbrev i eiendom for 12 950 000,-d.v.s 2 450 000,- kr mer enn lånets störrelse og således 23,33% mer. Hva kan du tenke deg er grunden til at banken krever pant over lånesummen? Bankens svar er diffuse og utsvevende og jeg forstår de ikke. Har jeg värt en dårlig forhandler?
Hei!
Det kan være flere grunner til at banken vil ha pantebrev som er høyere enn lånet, og det behøver absolutt ikke være negativt at de har gjort dette. En av grunnene kan jo være at du enklere kan låne deg opp på eiendommen i banken senere uten å måtte ta omveien om et nytt pantedokument. En annen grunn kan være at de sikrer en god «buffer» for sitt krav, slik at de er mer sikre på at de får pengene tilbake ved et evt fremtidig tvangssalg (selv om dette er lite sannsynlig), fremfor andre kreditorer, som må legge sitt pant etter bankens høye 1. prioritetspant.
Jeg eier en ferieleilighet med min eks-mann (50/50) siden 2004, i Marbella (i sentr, ved promenaden, strand, utsikt). Kjøpte den , med alle kostnader i 2004 for 2,4 mill. Han ønsker nå å selge. Mitt svar til han var 1. ønsker å kjøpe deg ut for en rimeligst mulig penge 2. Hvis vi må selge begge to så ønsker jeg at vi venter kanskje et par år til , slik at det går litt bedre i spansk økonomi. Han vil ha et møte så fort som mulig. Mitt spørsmål er om jeg tør å ta sjansen på å kjøpe han ut, og til hvilken sum? Jeg er enslig, 58 år, to barn som har flyttet ut. Selvstendig næringsdrivende og tjener ca 700.000. Har ingen planer om å gå av tidlig med pensjon . Jeg har ingen (vanlig) pensjonssparing. 1)Eier leilighet til en verdi av ca 6 mill +) 2) eier 50 % av leiligheten i Marbella 3) Eier 50 % av en leilighet på Oslo Vest, som har en takst på 2,8 millioner. 4) Ca 350.000 i Skagen fond og DNB indeks Global 5) Ca 800.000 i Bank. 6) Har ca 970.000 Rammelån (oppad til 3 mill) Ser for meg at jeg ikke ønsker å betale han mer enn 1,5 mill. Hvor mye tør /kan jeg låne uten å slite de neste yrkesårene?
Hei!
Du har verdier for rundt 10 mill. 4 mill er utenom egen bolig, dvs feriebolig, utleiebolig? og 1 mill av dette er relativt likvid (bank/fond). I dag har du bare 970 000 og du kan enkelt låne opp 1,5 mill på rammelånet uten ny pant. Inntekten er også god og barna ute av redet. Så, basert på de opplysningene som du har gitt meg, og at du ikke skal pensjoneres med det første, ville jeg ikke vært altfor engstelig med å kjøpe ham ut for 1,5 mill. Jeg ville nok tatt et møte med banken din for å belyse alle forhold rundt din privatøkonomi og bla vurdert ulike typer uføreforsikringer (kritisk sykdom etc) siden du er selv næringsdrivende og derfor kan oppleve rask inntektsnedgang ved sykdom.
Jeg er blitt arbeidsledig, og jeg hadde dessverre ikke forhandlet rente med banken min før jeg mistet jobben. Jeg hadde 3,25% rente i 2014, som i høst ble senket til 3,00%. Gjennom fagforening har vi «tilbud» om gunstig boliglån på 2,25% rente. Men jeg har søkt om overføring av lån dit på nett, og fått avslag. Jeg har sunn økonomi, god kontroll på økonomien, og ingen som helst betalingsanmerkninger, lånet er på 1,5 mill og huset ble taksert til 4,25 mill i mars 2014. Kan du gi meg tips for hva jeg kan foreta meg for å få bedre låneforhold? Jeg er single med delt omsorg for ett mindreårig barn.
SVAR:Slik jeg forstår det, må du flytte lånet til en annen bank, som har avtalen med fagforeningen? Da kan dette bli vanskelig, siden du får en langt dårligere kredittscore som arbeidsledig. Men har du sjekket i egen bank. Ingen grunn til at du skal ha så høy rente der. Litt merkelig hvis de fastholder den høye renta som følge av at du er blitt arbeidsledig. Du har jo svært god sikkerhet og med sunn økonomi og null bet.anmerkninger bør banken være såpass smidig at de setter ned renta ned mot 2,25 % der også. Ok, i deres bøker er du nok en kunde med høyere risiko som følge av arbeidsledighet, og det er ikke sikkert at du ville fått lånet i dag om de hadde foretatt en ny kredittvudering, men du er jo allerede kunde der, og burde ikke bli straffet rentemessig av den nye situasjonen. Så ring dem og vis til den nye taksten og at tilsvarende boliglån gis ned mot 2 prosent i markedet
Jeg og min samboer har begge fast jobb i helsesektoren (100 % hver). Har en samlet nettoinntekt på 47,000 ,- i mnd. Vi har pr nå et leilighetslån på 1,9 mill, og der leiligheten vår er verdt 2,5 mill etter verdivurdering i oktober 2015. Pr nå har vi en flytende rente i sparebank1 på 2,2 %. Betaler pr idag (renter & avdrag) 14,000 i mnd på dette lånet. Vil det lønne seg å binde renta på hele/deler av lånet eller fortsatt ha flytende rente? Med tanke på at styringsrenten muligens(?) er ytterligere på vei ned så gjør dette meg usikker på om det er lurt å binde eller fortsatt ha flytende? På forhånd tusen takk for svar.
Svar: Du kan i dag binde renta i 3-5 år fremover for 2-2,3 %, som til og med lavere enn din egen flytende rente per i dag. Grunnen til at ”kort” fastrenter er så lave, er at man forventer videre fall i de flytende..
Det lønner seg svært sjelden å binde renta. Historisk har det lønt seg å velge flytende rente. Du har spart 0,5-1prosentpoeng årlig versus fastrente. Det betyr imidlertid ikke at forskjellen forblir så høy framover. Sagt på en annen måte: Du vil ikke tape så mye penger på å binde renta nå, som du risikerte for noen år siden. Hvorfor? Den flytende renta kan nok synke enda litt mer, men ”fallhøyden” er ikke lenger like stor.
Å binde renta bør ikke være et spørsmål om lønnsomhet, men om nattesøvn. Hvor mye er du villig til å betale for å bekymre deg litt mindre over renteutvikling og egen privatøkonomi. Som du skriver, kan det være fornuftig å binde halve lånet. Så har du en litt mer forutsigbar økonomi, og kan betale ned ekstra på den flytende delen, hvis du skulle få ekstra penger, arv etc i bindingsperioden. Ulempen med en slik løsning er at enkelte banker forlanger dobbelt opp med gebyrer for å håndtere to lån. Du kan uansett ikke forvente å tjene penger på et slikt alternativ vs å holde hele lånet flytende, og dere har jo en relativt grei gjeldsgrad og håndterer høy nedbetaling av lånet, men det det koker egentlig ned til et spørsmål om dere vil verdsette en mer forutsigbar privatøkonomisk fremtid de neste 5-10 årene.
Min samboer og jeg har felles boliglån. Hvis en samboeravtale viser at han står ansvarlig for hele lånet, kan vi da sette hele lånet over på ham og trekke fra gjeldsrentene vi har betalt?
Lene
SVAR: Ja, det er den reelle avtalen dere imellom som skal legges til grunn for hvor rentefradraget skal føres. Hvis dere har felles økonomi, vil det som regel ikke spille noen rolle hvem som får fradraget. Det går bare til fradrag i nettoinntekten (22 prosent) og reduserer ikke grunnlaget for toppskatt. Men hvis all gjeld føres på den ene parten, kan den andre risikere formuesskatt (ved skattemessig formue over 1,5 mill kr). Ektefeller unngår denne fellen automatisk via skatteberegningen, men samboere bør selv passe på.
Min ektefelle og jeg har i dag et boliglån på 850 000 kroner med 2.95 prosent i nominell rente. Vi betaler 6000 pr. måned, og lånet er nå nede i ca. 15 år. Men: Vi har fortsatt mulighet til å spare i BSU (fem år igjen for begge). Er det lønnsomt å gå ned i innbetalingssum på lånet og heller sette tilsvarende beløp inn på BSU-konto? Ivar
SVAR: Ingen tvil om at det du skisserer vil lønne seg. De aller fleste bør spare maks i BSU, det vil si at de bør fylle opp BSU-kvoten (300 000) før de når aldersgrensen på 34 år. BSU-renten høyere enn lånerenten i alle banker. I tillegg får du 20 prosent skattefradrag. Selv om lånerenten skulle stige, vil BSU-renten sannsynligvis øke tilsvarende. Ergo vil det være svært fornuftig.
Jeg er en gutt på 18 år som skal begynne på utdannelse snart. Jeg har spart opp 500 000. Jeg har 400 000 kroner på bankkonto. Hva skal jeg gjøre med de andre 100 000?
Andreas
SVAR: Med så høy formue risikerer du både stipendkutt fra Lånekassen og formuesskatt. I 2019 blir stipendet kuttet med 20 prosent for hver krone over 428 861. Det vil i ditt eksempel bety over 14 000 kroner årlig i redusert stipend! Lånekassen går ut fra din skattemessige formue, ikke din reelle. Bruker du pengene som egenkapital i kjøp av hybel, blir din skattemessige formue kraftig barbert. Alternativt kan du plassere noe av pengene i aksjefond. De har nemlig en formuesrabatt på 20 %, dvs at 500 000 kr blir 400 000 i skattemessig forstand, men det fordrer minst fem års sparehorisont
Jeg har nylig gått ut av en dyr fastrenteavtale. Det førte til at jeg måtte betale banken over 20 000 kroner i en slags rentekompensasjon. Rådgiveren i banken sa at jeg kunne trekke det fra på skatten. Stemmer det?
Line
SVAR: Ja, det er riktig. I neste års selvangivelse kan du føre opp denne såkalte overkursen i selvangivelsen. Dermed tar staten 22 prosent av tapet, dvs 4400 kr. Merk for øvrig at lånekunder som går ut av fastrenteavtaler med pluss, slipper å betale skatt av gevinsten.
Fikk nettopp årsoppgave fra banken og ser at vårt felles boliglån bare står oppført i min samboers navn. Lønner det seg å dele det på begge to siden jeg betaler toppskatt og hun tjener mindre enn meg?
Sigve
SVAR: Det har som regel ingenting å si, med mindre en av dere har over 1,5 mill kroner i skattbar formue og følgelig betaler formuesskatt. Selve rentefradraget blir på 22 prosent uavhengig av hvor mye dere tjener.
Har hatt et valutalån på en million kroner fra januar 2015 til september. Tapte omtrent hundre tusen kroner. Hvor mye kan vi skrive av på selvangivelsen?
Petter
SVAR: Siden du allerede har innfridd lånet, kan du føre opp hele valutatapet i post 3.3.7 i neste års selvangivelse. Det gir dere et skattefradrag på omtrent 22 000 kroner (dvs. 22 prosent av tapet på 100 000 kroner). Det er først når man betaler avdrag eller innfrir et lån, at valutatap eller -gevinst blir realisert og dermed skal fradrags- eller inntektsføres i selvangivelsen.
Kan jeg trekke fra lånerenter på et privat lån fra min far i selvangivelsen?
Torgny
SVAR: Ja. Før det opp i post 3.3.1.
Vi har nettopp fått ny takst på huset og kan nå låne det opp med 150 000 kroner og fremdeles ligge under 60 prosent. Vi refinansierer og bytter bank. Lånet skal brukes utelukkende til oppussing av huset. Synes du dette er en fornuftig investering? Vi har romslig økonomi.
Gunn
SVAR: Skattemessig er det iallfall gunstig. Selv om oppussingen øker boligens verdi med mer enn 150 000 kroner, slipper du skatt på hele gevinsten dersom du har bodd i boligen i ett av de siste to årene før salg. Husk også at du kan trekke fra utgifter ved refinansiering på skatten hvis det fører til lavere rente.
Jeg har et lån på 600 000 kroner, jeg jobber ikke og har ingen inntekt bortsett fra sommerjobb hvor jeg tjener vel 20 000 kroner. Kan jeg da trekke noe ifra på skatten pga. renteutgifter?
Thomas
SVAR: Lånet gir deg trolig et rentefradrag på 20 000–25 000 kroner i år. Før det opp i selvangivelsen. Med så lav inntekt får det ingen «effekt» i neste års selvangivelse, men når du får et slikt underskudd ett år, er dette framførbart i de ti påfølgende årene. Dette skjer automatisk
Vi er gift og har et boliglån på 750 000 kroner. Lånet står oppført på min kone. Jeg er samskyldig. Min kone har 80 prosent stilling og tjener brutto 250 000 kroner. Jeg har full stilling og tjener 350 000 kroner. Vil det lønne seg for oss å føre lånet over på meg?
Stian
SVAR: Nei, for de fleste ektefeller spiller det ingen rolle hvordan gjeld og renter er fordelt i selvangivelsen. Dere får lagt sammen formue og gjeld og beregnet formuesskatt ut fra samlet nettoformue. Men dersom den ene ektefellen har alminnelig inntekt som er lavere enn 55 550 kroner (2019 personfradraget), kan det være lurt å omfordele rentepostene. Dere kan for eksempel føre over renteinntekter på den som tjener minst, eller rentefradrag på den som tjener mest.
Jeg lot en takstmann ta en ny prisvurdering av huset mitt. Det kostet meg drøyt 3000 kroner. Men han nevnte at jeg kunne trekke fra utgiftene på skatten. Er dette riktig?
Trude
SVAR: Ja, heldigvis. Slik reduserer du regningen med 22 prosent til 2340 kroner. Men ikke bare det: Du kan også trekke fra andre gebyrer i forbindelse med refinansieringen, slik som nytt etableringsgebyr og tinglysingsgebyr. Vanligvis får du ingen fradrag for omkostninger som ikke går til banken, slik som tinglysingsgebyr eller utgifter til takstmenn. Men ingen regel uten unntak: «Finansieringsomkostninger, herunder omkostninger til takstmenn i forbindelse med konvertering av lån for å oppnå lavere rente, er fradragsberettiget som rentekostnad,» står det i Lignings-ABC som er oppslagsverket til alle på ligningskontoret. Med andre ord: Hvis ny takst fører til lavere rente, kan du trekke fra utgiftene på skatten
Kan jeg trekke fra etableringsgebyr på lån?
SVAR: Ja, dette er fradragsberettiget på linje med renter. Men også andre lånerelaterte gebyrer gir fradrag: behandlingsgebyr, formidlingsprovisjon,
fornyelsesprovisjon, portoomkostninger, innfrielsesgebyr og omkostninger/gebyr ved fravikelse av prioritet. Disse kostnadene likestilles med renter og gir 22 prosents skattefradrag.
Jeg har BSU-pengene i Sparebanken Sør, men har lest at de ikke gir særlig god rente. Er det mulig å skifte bank eller er pengene låst fordi man kan jo ikke røre BSU-pengene før man skal kjøpe bolig?
Runa
SVAR: Det er riktig at man ikke kan bruke BSU-pengene til annet enn boligformål. Ellers må du tilbakebetale skattefradragene som du har nytt godt av. Men du står helt fritt til å flytte selve kontoen. Du kan sammenlikne rentesatser på nettstedet norskfamilie.no eller finansportalen.no. Det enkleste er å ta kontakt med din nye bank, så ordner den resten.
Hei, leste med stor interesse artikkelen din om IPS. Har forsøkt å orientere meg om hvilken IPS-tilbyder jeg bør velge, synes det er vanskelig å forstå hvor mye de enkelte egt. koster, og hvor bra de er. Er dette noe du vil bruke tid på å svare på mon tro?
Svar: Jeg tror ingen banker krever eget gebyr for IPS, men det er noe forskjeller bankene imellom når det gjelder gebyrene (plattformavgiften) for å administrere dine fond. Men det utgjør jo ikke så store beløpene totalt per år siden maks kvoten bare er 15 000 kr årlig sparing i denne ordningen, så du kan jo starte i egen bank, hvis det er enklest for deg. Det skal være relativt enkelt å sette opp IPS-sparing der.
Nei, dessverre. Man får ikke slått sammen ytelsespensjon/fripoliser på samme måte som man nå kan gjøre med innskuddspensjon/pensjonskapitalbevis i egen pensjonskonto
Jeg har en fripolise i Storebrand fra et tidligere arbeidsforhold. Bør jeg la den stå urørt eller flytte den over til en avtale som de kaller investeringsvalg? Så vidt jeg forstår så er det vel da god sjanse for å få bedre avkastning, men også en liten risiko for å tape penger.
SVAR: Vent. Hvis du har en såkalt fripolise med rentegaranti, er Storebrand forpliktet til å gi en viss rente i årene fremover, på tross av at vi er i et nullrentemarked. Det er en gunstig avtale for deg, gitt null risiko. Ja, du har muligheter for en høyere avkastning om pengene kan investeres fritt, i f eks aksjefond, men null garanti. Om dette passer deg og din økonomi, er bla avhengig av risikoen i din øvrige sparing/pensjon, samt antall år før du blir pensjonist (få år igjen = favør av rentegaranti). Men, uansett ville jeg ventet noen måneder. Det er snakk om å innføre en kompensasjon for dem som vil overføre til investeringsvalg, men forslaget er blitt liggende hos departementet, men vil forhåpentligvis sendes på høring om få mnd. Uansett: Her er mer info om fordeler og ulemper ved å gi slipp på rentegarantien:
https://www.finansportalen.no/pensjon/bytte-til-fripolise-med-investeringsvalg
Ang. ips. kan man starte med et større beløp i Ips og benytte seg av 22% skattefradrag eller er det et maxbeløp man må folde seg til pr år. Har penger i fra et seniorlån, kan disse flyttes til Ips? Renten på Seniorlån er 4% Rentefradrag på Ips er 22%. Har pensjon på 400.000,- betaler skatt 80.000,- Om du forstår meg , i stedet for null rente i banken på innskudd, kan jeg på et vis i stedet satse på skattefradrag? Min alder er 67 År. Kan du gi meg råd her, husk 4% på Senior lån 22% skattefradrag 0 formue Max sparebeløp på IPS månedlig eller engangs. Takk for tidligere kjempeflotte svar.
SVAR: Jeg ville ikke brukt penger fra et Seimorlån til IPS eller andre investeringer. Renten på det lånet er rett og slett for høy i forhold til forventet netto avkastning. Men, når det gjelder spm om maksbeløp: Du er ikke låst til årlig sparing. Du kan f eks inv 10 000 i ett år, 40 000 det neste og 0 i det tredje året.
Ang en vanlig skattebetaler med en ordinær lønn. Den dagen denne blir 67 År og tar ut full pensjon, vil ikke hun eller han få sin pensjon beregnet ut ifra hva denne har betalt i skatt av sin egen lønn. Kan du Hallgeir gi litt informasjon om dette da flere pensjonister jeg kjenner føler at de er samfunnet til byrde selv om de hele sitt liv har bygget opp velferdssamfunnet og ikke belastet landet sitt. Jeg snakker om folketrygden og synes at det bør skrives litt og de som har betalt inn og trukket i lønnen sin for å ha en inntekt å leve av når de ikke får jobbe mer og er blitt gamle. Er det gått så langt at det bare er de dumme som jobber en vanlig jobb til pensjon og hver dag blir framstilt som byrder og belastninger. Har vi betalt inn til vår egen pensjon eller er vi ført bak lyset?
SVAR: Nei, pensjonen din blir ikke beregnet ut fra hvor mye skatt du betaler, men ut fra din inntekt. Som regel er det jo samsvar mellom disse to størrelsene. Men man skal jo ikke få lavere pensjon om man tidligere har hatt rett på fradrag som særfradrag eller foreldrefradrag og dermed betaler noe mindre skatt. Staten setter av tilsvarende 18,1 % av din lønn i pensjon for deg hvert år, i tillegg får du enten innskuddspensjon (private bedrifter) eller ytelsesespensjon (offentlig ansatt).
Angående IPS. Kan pensjonister spare i IPS, hvor mye og hvor lenge? Tar man noe risk ved det, dette er vel rent skattemotivert og man får skattefradrag. Er et skattefradrag like mye verd om man har høy pensjon eller lav. Lønner det seg å låne penger for å utnytte fordelen knyttet til IPS-Ordningen?
SVAR: Skattefradraget er 22 % uavhengig av inntekt (med mindre inntekten er så lav at man ikke får utnyttet skattefradrag, selvfølgelig). Husk dessuten at dette fradraget tilbakebetales (med 22 %) når man tar pengene ut igjen. Sånn sett er det mer en skatteutsettelse enn et fradrag.
Og ja, pensjonister kan også spare i IPS. Siden mange pensjonister betaler formuesskatt, og innskudd i IPS er fritatt for denne skatten, kan slik sparing være relevant. Men legg merke til at øvre aldersgrense for innskudd er 75 år. Utbetalingstiden er minst 10 år, men kan skje raskere hvis du har spart opp lite på IPS-kontoen.
Du bør uansett passe på at ikke pengene dine bindes opp i en spareprofil som ikke passer deg. Ofte vil bankene foreslå en profil med lav risiko, som følge av din alder, men det er ikke sikkert at det passer akkurat deg.
Angående mulighet for ordinært boliglån. Jeg har en bolig med verdi 9mill og den er gjeldfri og jeg har ikke fått ordinært boliglån før da jeg er pensjonist med eneste inntekt pensjon 400.000,-. Nå kan det synes som det er en mulighet, nemlig om jeg kjøper en bolig med leieinntekter. Da vil min inntekt brutto være 660.000,- og ifølge bankens lånekalkulator kan jeg da låne 3,2 mill til laveste boliglånsrente og jeg vil kunne bytte ut mitt seniorlån som koster over 4% rente til et lån på under 1,5% rente. Tror du Hallgeir at dette kan være en løsning for meg, da vil jeg kunne ha sikret meg et knall-lån og leieinntektene vil alene kunne betjene renter Og avdrag! Håper at du har mulighet til å si hva du synes og tenker om dette? Du skjønner jeg har et hus i kikkerten til 12,5 mill og jeg ble overrasket over at løsningen var så enkel. Da blir regnestykket bolig 12,5 mill egenkapital 9 mill og gjeld 3,5 mill og rente 1,5% . Naboen har nettopp solgt sitt hus til 10 mill og mitt er ihvertfall ikke mindre verdt. Hallgeir jeg er 67 år og pensjonist, det er gull verd å får råd ifra deg og Pengeverkstedet.
SVAR: Ja, det kan faktisk være en god mulighet, men jeg antar at du har flere grunner for å bytte bolig enn å bli kvitt Seniorlånet? Det er jo høye kostnader forbundet med denne transaksjonen, men isolert sett virker det jo svært lønnsomt å investere 3,5 mill for å få en løpende leie på 260 000 kr årlig. For jeg antar at dette er en bolig med en skattefri utleiedel? Jeg får imidlertid ikke helt regnestykke til å gå i hop, kanskje du kan sende mer info? For skal du øke belåningen med 3,5 mill for å kjøpe ny bolig, er det vel ingen ny kapital for å bli kvitt Seniorlånet? Og hvor stort er Seniorlånet på nå?
Jeg søkte skattemyndighetene om å få dele opp restskatt opp i tre innbetalinger. Fikk til svar at det at å dele opp i to innbetalinger var ok, men ved å dele opp i tre innbetalinger ville jeg få betalingsanmerkning. Jeg oppfatter betalingsanmerkning som en straff etter et mislighold. Jeg er veldig overrasket og skuffet over skattemyndighetene sin publikum service.
SVAR: Helt enig i at dette er lite smidig. Dessverre er nok de ansatte i bundet opp av de reglene som politikerne har påført innkrevingen.
Jeg har firmabil fra arbeidsgiver med full beskatning. Hvorfor er det ingen fordeler utover at jeg disponerer den fritt? Jeg betaler full skatt men får ikke pensjon e.l. på innbetalingen. Samtidig beregnes bilen med som inntekt når jeg blant annet skal beregne barnebidrag.
SVAR: Hei! Det blir beregnet en skattepliktig fordel som legges på toppen av din inntekt. Dette er standardsatser. Bruker du firmabilen svært lite privat, er det slett ikke sikkert at regnestykket går i pluss for din del. Men, selve den skattemessige fordelen av firmabil gir pensjonsgivende inntekt, men ikke feriepenger og den inngår heller ikke i sykepengegrunnlaget
Må jeg betale skatt av skadeoppgjør etter vannskade i kjeller. Ødelagt kjellerstue, boder, kombinertvaskerom og bad)?
Svar: Nei
Mine foreldre skal være medlåntakere slik at jeg får kjøpt meg leilighet. Ved er senere salg av leiligheten og eventuelt gevinst, må de da skatte av gevinsten siden de ikke har bodd der selv?
SVAR: Ja. De har bare opparbeidet seg eiertid (12 mnd), men ikke botid (minst 12 av de siste 24 mnd) før salg
Ang. ips. kan man starte med et større beløp i Ips og benytte seg av 22% skattefradrag eller er det et maxbeløp man må folde seg til pr år. Har penger i fra et seniorlån, kan disse flyttes til Ips? Renten på Seniorlån er 4% Rentefradrag på Ips er 22%. Har pensjon på 400.000,- betaler skatt 80.000,- Om du forstår meg , i stedet for null rente i banken på innskudd, kan jeg på et vis i stedet satse på skattefradrag? Min alder er 67 År. Kan du gi meg råd her, husk 4% på Senior lån 22% skattefradrag 0 formue Max sparebeløp på IPS månedlig eller engangs. Takk for tidligere kjempeflotte svar.
SVAR: Jeg ville ikke brukt penger fra et Seimorlån til IPS eller andre investeringer. Renten på det lånet er rett og slett for høy i forhold til forventet netto avkastning. Men, når det gjelder spm om maksbeløp: Du er ikke låst til årlig sparing. Du kan f eks inv 10 000 i ett år, 40 000 det neste og 0 i det tredje året.
Hei Hallgeir! Jeg er en Bitcoin-investor, men synes det er litt vanskelig å vite hva som er lurest å gjøre mtp. skatt. Er det lurest å kjøpe Bitcoin direkte, eller gjennom fond/produkter i Nordnet f.eks? Vet du om det finnes noen muligheter for å ta opp lån mot sine Bitcoin, og dermed unngå/utsette skatt på kapitalinntekter? Hadde vært kjempebra med en artikkel eller podcast om dette:)
SVAR: Belåning gjir ikke lavere beskatning av gevinster i Bitcoin. Du får riktig nok et rentefradrag, men for beregningen av kursgevinster er skattesatsen uansett den samme. Hvis man eier Bitcoin direkte, vil man måtte betale skatt ved realisasjon (evt få fradrag for tap). Man kan ikke utsette denne skatten ved å plassere dem i en aksjesparekonto. Et alternativ er å opprette et AS, men vinninga ved å utsette skatten går nok opp i spinninga ved kostnader i AS-et. Hvis skatt er viktig, kan du evt investere i Bitcoin indirekte, via ETF-er som er eksponert mot krypto generelt eller Bitcoin spesielt. Du har også ETF-er som er inv i selskaper innen blokkjedetekno, ikke bare selve valutaen. Så kan du handle disse via en investeringskonto i f eks Nordnet, som gir skatteutsettelse, dvs at du ikke betaler skatten før du tar ut pengene fra kontoen
Spørsmål ang. de nye BSU-reglene for oss som allerede er boligeiere: Jeg er 28 år og eier bolig uten lån. Jeg bor i boligen og har gjort det i mange år. Jeg er klar over at jeg er usedvanlig heldig stilt, og jeg forstår innstrammingen overfor boligeiere. Det jeg lurer på hvorvidt det likevel er lurt at jeg sparer inn maksimalt BSU-beløp før årsskiftet 2020/2021, siden jeg vil få fullt fradrag for året 2020? Det å sette inn 25 000 kroner nå før nyttår innebærer vel, slik jeg forstår det, at jeg er bundet til å ha dem stående inne på BSU-kontoen helt til mitt neste boligkjøp? Med en solid rente i 2020-målestokk, men alternativet er tross alt et fond. Hva vil du anbefale for en som meg? Sette i BSU for siste gang eller skygge unna? På forhånd hjertelig takk, dersom du har noen tanker om dette du vil dele.
SVAR: Ja, jeg ville absolutt fått med meg fradraget for 2020. Forutsatt at du skal bruke BSU-pengene til ditt neste boligkjøp. Hvis det er slik at du opprettet BSU-kontoen før du kjøpte boligen, kan du alternativt låne opp på boligen, og så bruke BSU-pengene til å nedbetale dette lånet etterpå. Det er jo en liten omvei, men en mulighet for å holde deg innenfor BSU-reglene når du skal bruke pengene. Du må gjerne holde BSU-innskuddet på konto så lenge du får den gode BSU-renta, med mindre det er mer fristende å spare de langsiktig i aksjefond
Jeg og dama giftet oss for ca 1 år siden. Før dette var vi kjærester i 5 år der vi bodde sammen i starten. Da hun hadde hovedkontor i Oslo kjøpte vi en leilighet der som hun bodde i. Nå har vi solgt hver vår leilighet der begge står med 50/50 I begge leilighetene. Hun har bodd i Oslo i 2 år og jeg i den andre i 5. Nå er begge solgt og vi har kjøpt hus sammen. Blir det skatt på overskuddet på en av leilighetene eller selger vi begge skattefritt?
SVAR: Hvis det er slik at dere har kjøpt en pendlerleilighet, er det faktisk mulig å selge både denne og hjemmeboligen skattefritt, selv om det bare er din kone som har bodd i pendlerboligen. Det er vanligvis ikke mulig å opparbeide seg botid i to boliger samtidig, med mindre den ene er pendlerbolig. Jeg ville uansett sjekket med skatteetaten, siden det er forhold knyttet til boligene som jeg ikke har oversikt over.
Leste artikkel om det å tjene for mye som student. Min sønn mistet retten til til tilbakebetaling av studielån på grunn av for høy formue. Han hadde ikke meldt flytting til Trondheim etter å ha kjøpt leilighet. Derfor ble leiligheten sett på som sekundærbolig. FormueVerdien av leiligheten var da så høy at han ikke fikk tilbakebetalt de 40% av studielånet.
SVAR: Takk for tipset. Dette oppstår som følge av at primærbolig verdsettes skattemessig til 25 % av boligverdien, mens en sekundærbolig verdsettes til 90 %. En leilighet til 3 millioner, som er belånt med 2 millioner, vil derfor gi nettoformue skattemessig på 700 000 som sekundærbolig, godt over Lånekassens grense for formue, men blir den definert som primærbolig, blir nettoformuen minus 1,25 millioner !!
Lånekassen bruker jo bare skattemeldingen, men det er fullt mulig å klage på ligningen. Det er slett ikke sikkert det går, men jeg ville prøvd, og vist til hans reelle bruk av boligen som primærbolig. Man kan enkelt bevise at han har brukt denne som sin primære bolig, selv om han (som de fleste studenter) ikke er folkeregistrert der. Hvis du får endret ligningen, ville jeg bedt om å få omgjort Lånekassens kutt, på bakgrunn av at skattemeldingen var feil
Skal jeg betale skatt av ektefelletillegg? Min kone har ingen inntekt, har ikke hatt det på 44år.
Hei! I utgangspunktet ja. Men ektefelletillegg som utbetales til mottaker av alderspensjon og AFP i både offentlig og privat sektor er skattefritt for de som allerede var mottakere av ektefelletillegget 31. desember 2010.
Hei Ved utleie av hytte gjelder at du må ha brukt hytten mer enn 5 år… Hva skjer om du leier hytten ut på åremål eller deler av året, og ette 3 år ønsker å selge hytten…Hva blir skatten? ( for bolig gjelder 1 av de 2 siste året)
Hei Per G
Kravet for skattefritt salg er at du har eid og brukt den som fritidseiendom i fem av de siste åtte årene. Dette regnes ikke sammenhengende. Det vil for eksempel si at du kan leie den ut til åremål i totalt tre år i den siste åtteårsperioden, og likevel få skattefritt salg, såframt du selv bruker den i fem av disse åtte årene. Du kan faktisk også leie den ut uten at dette går på bekostning av egen brukstid, såframt utleien er begrenset. Hvis du for eksempel leier den ut noen få uker om vinteren eller sommeren, og for øvrig bruker den selv i noen uker av året, vil dette året kunne inngå som del av din brukstid. Hvor grensen går for antall uker og dager, kan være greitt å rådføre seg med ditt ligningskontor. Bærer den preg av å være en utleiehytte, for eksempel ved at den leies ut på åremål, vil nok ligningskontoret hevde at perioden ikke kan regnes som din brukstid.
Hei! Jeg har i dag en privat låneavtale (rentefri) med min mor (hun har lånt av meg). Hun døde dessverre i år, og vi skal selge leiligheten hun hadde. Det er jo også dårlig marked nå, og vi får nok ikke igjen det vi har på låneavtalen i dag. Kan mellomlegget mellom lån og det vi får for leilighet føres som tap? F.eks har lån på 600 000 og en får 500 000 for leilighet, har da et tap på 100 000. Vi har også dekket inn kredittkortgjeld hun hadde, som også skal dekkes ved salg av leilighet og det som står igjen på konto. Det blir nok ikke noe igjen til arv etter at alle kostnader, husleie frem til salg og alt er gjort opp.
Hei Frode!
Når du arver en bolig, skal det ikke betales skatt av en eventuell gevinst som din mor hadde på boligen. Det foreligger heller ikke rett til å trekke fra tap, dessverre. Når man låner penger av hverandre som privatpersoner, kan man dessverre ikke trekke fra tap på fordring. Vilkåret for tapsfradrag i slike tilfeller, er blant annet at man får tapet som næringsdrivende, i virksomheten. Ved å overta til privat skifte, påtar du deg fullt ansvar for din mors gjeld. Det er derfor viktig at du ikke tar over til privat skifte før du er sikker på at boets eiendeler er større enn gjelden. Det kan være fornuftig å ta kontakt med en advokat for å vurdere om det lønner seg for dere med privat vs offentlig skifte. Der kan det også gis en vurdering av om deres private gjeld kommer foran andre kreditorer, for eksempel kredittkortgjelden.
Hallo Hallgeir! Jeg valgte i 2015 å realisere gevinst som følge av at jeg ville bytte fondsleverandør. Hadde dette året hatt frikort, og kun tjent 25′. Gevinst på 20′. Vil jeg da slippe skatt på gevinsten, som følge av at jeg ikke gikk over frikortgrensen? Og må jeg føre opp noe i selvangivelsen? Henviser til: http://www.dn.no/privat/privatokonomi/2013/07/21/slik-kan-barn-fa-skattefri-gevinst-i-aksjefond
Hei Henrik LG
Grattis, du slipper skatt, ja. Du kan egentlig ha kapitalinntekter (fondsgevinster, renteinntekter etc) på over 50 000 (2015) med null skatt, hvis du tjener under minstefradraget på 31 800. Men, og dette er viktig: Gevinsten skal føres opp i selvangivelsen. Normalt er det fondsforvalter selv som har rapportert inn tallene. Du bør bare sjekke at de stemmer. Hvis du har kjøpt fond fra en utenlands tilbyder, er det ikke alltid at dette er rapportert inn. Da må du selv føre inn tallene i selvangivelsen. Når skatteoppgjøret kommer, vil du se at det ikke er beregnet skatt på gevinsten og du slipper skatt dette året med såpass lav lønns- og kapitalinntekt.
Hei. Vi er noen som har en akjseklubb.. Hele formuen kommer på en person i selvangivelsen. Når vi skal gjøre endringer i denne posten med lik fordeling mellom medlemmene ,hvordan dokumenterer vi det? Skal vi referere til hverandres endringer?
Hei
Dere kan endre dette, men det bør da ligge en avtale i bunn som regulerer fordelingen dere imellom. Hvis ikke kan man jo spekulere i å fordele eiendelene f eks med en overvekt på den som ikke er i posisjon for formuesskatt. Det er sannsynligvis ikke nødvendig å legge ved denne avtalen, men informere under 5.0 tilleggsopplysninger om at man kan ettersende den, ved behov. Det er i så fall viktig at alle informeres om at den ene vil endre selvangivelsen, slik at alle fører opp sin del av aksjene. Du bør nok grunngi endringen, ved å vise til at de andre personene gjør tilsvarende endringer i sine selvangivelser, og legge til deres navn og pers.nr
Hei. Desember 2014 kjøpte jeg et oppussingsobjekt som jeg pusset opp for å bo i flere år. I august kom jeg inn på en skole i utlandet jeg ikke hadde regnet med, og måtte selge boligen med en gevinst på 770.000 etter fratrukket alle kostnader inkl. egenarbeid. Er det noen skattemessige fordeler jeg har enten som student eller fordi jeg «måtte» flytte? Eventuelt noen andre grunnlag? Mvh Student i utlandet
Hei
Du kan i visse tilfeller påberope deg såkalt botid i en bolig selv om du ikke kan bo der selv, grunnet f eks jobb eller studier i utlandet. Da foreligger det såkalt brukshinding. Det betyr til og med at du kan leie ut boligen, men likevel opparbeide deg botid, slik at gevinsten blir skattefri (må ha minst 12 mnd botid i siste 24 mnd). Forutsetningen for at ikke-bruk skal regnes som botid er at du verken kjente eller burde kjent til brukshindringen ved kjøpet av eiendommen.
Men i og med at du allerede har solgt, og jeg antar at du ikke bodde der i perioden før du solgte den, blir det dessverre skatt på gevinsten og ingen flere fradrag for kostnader (mekler, egenarbeid etc) enn de du selv nevner.
Jeg vil gi et godt tips til alle som har vært gjennom samlivsbrudd ifjor med felles huslån som ble avsluttet og gjort opp (salg eller refinansiering/kjøpe ut den andre). Det er bare den personen i samboerforholdet som sto som hovedlåntaker (selv om man betalte 50/50 av lånet) , som får dette oppgitt til og i selvangivelsen (til fradrag). Den andre bør spørre om tallene fra banken eller eksen, og føre opp sin del av gjeldsrentene på selvangivelsen! For min del medfører det at jeg får 4000 kroner mer igjen på skatten. Dette har jeg ikke sett noe sted som tips til hva man bør sjekke før man skriver selvangivelsen. Kan du si noe om det og andre «feller» for eks-samboere? På forhånd takk.
SVAR: Det er helt riktig og et godt tips! Selv om man i fjorårets selvangivelse opplyste om at rentene og gjelden var fordelt på to personer, er det slett ikke sikkert at det i år er fordelt slik. Sannsynligvis er det også i år ført opp på bare den ene. Denne fellen kan for øvrig oppstå både som ektefelle og samboer.
Dersom man er i et forhold og har felles økonomi, har dette ikke så mye å si. Fradraget blir det samme uansett, selv om f eks den som er oppført med gjeld og renter tjener langt mindre enn den andre. Har man separat økonomi bør man fordele dette riktig seg imellom. Hvis ikke får den ene parten langt mer igjen på skatten enn hun/han skulle ha fått, på din bekostning. Og har det skjedd et samlivsbrudd, vil du naturlig nok ha enda mer å vinne på å fordele dette riktig i selvangivelsen (evt kan du også her gjøre dette opp mellom dere etter skatteoppgjøret ved å beregne hvor mye rentefradrag du gikk glipp av )
Jeg har botid i leilighet fram til ultimo juli for å unngå gevinst av salg. Planen er å kjøpe leilighet i Oslo hvor jeg har kontor. Jeg pendler pt. fra Vestfold noen dager i uken. Kan jeg kjøpe leilighet i Oslo før botiden er oppfylt og ha den som leilighet nr. 2? Eller må jeg vente til botiden er oppfylt. Jeg er usikker på rekkefølgen og vil nødig miste gevinst av salg.
SVAR: Ja, med hensyn til botid skal det gå greitt å eie flere leiligheter, såframt du faktisk bor i leiligheten som du skal opparbeide deg nok botid i. Men hvis du selger den andre leiligheten etter 12 mnd, vil en evt gevinst bli skattepliktig, siden du bare har eid den i 12 mnd, og ikke bodd der (kravet til skattefrihet er at du har eid OG bodd i boligen i minst 12 av de siste 24 mnd).
Men pass på at du ikke tråkker feil når boligen legges ut for salg. Skjæringsdatoen er nemlig den datoen du har inngått bindende avtale om salg. Det vil normalt si samme dag som du aksepterer høyeste bud. Det er altså uvesentlig om kontrakten underskrives først noen uker senere, eller at den nye eieren overtar boligen flere måneder etterpå. Det er datoen for akseptert bud som gjelder.
Hvorvidt kjøpet har konsekvenser for din evt pendlerstatus, tror jeg heller ikke, men her sitter jeg ikke med nok info fra deg. Uansett ville jeg rådet deg til å be om råd fra ditt ligningskontor, så er du helt sikker, siden du da kan gi mer utfyllende informasjon.
Hallgeir
Følger podcasten og synes det er mye bra der, men jeg kunne gjerne tenkt meg mer informasjon knyttet til enkeltpersonsforetak. F.eks. angående pensjonssparing. Har sett og søkt på innskuddspensjon, men det virker som at alt jeg finner er knyttet til pensjon for ansatte. Hvordan fungerer innskuddspensjon, kan de syv prosentene betales en gang i året de gangene en vil, eller må det betales fast? Etter mye søking så blir jeg ikke noe klokere på det. Takk for mange gode tips på både podcast og på nett! 🙂
Svar: Takk! Det fins en supergod pensjonsordning for næringsdrivende! Regjeringen har også gjort den enda bedre de siste årene, slik at du kan sette av inntil 7 % av bruttoinntekten mellom 1 og 12 G. Så sent som i 2017 var grensa 4 %.
Du bør imidlertid ha en inntekt på over 7,1 G (ca 700 000) for at dette skal være virkelig lønnsomt. Har du lønn mellom 6 og 7,1 G (ca. 600 000 og 710 000 kroner) så er bildet mer nyansert, mens du nok bør droppe det for inntekt under 6 G.
For lønn inntil 7,1 G setter staten av 18,1 prosent av din lønn til pensjon i folketrygden. For lønn inntil 6 G har du en dekning som sikrer deg 66 prosent av lønn dersom du blir ufør. Når du setter av penger i egen pensjonsordning, synker din skattbare bruttoinntekt. Det gir det jo et skattefradrag på over 40 %, siden dette er inntekt som ellers hadde blitt beskattet med høy trinnskatt. Men er du allerede under 7,1 G, synker altså oppsparingen i Folketrygden samtidig, så dermed får du med ene hånda og gir bort med den andre, så og si.
Jeg har et tap på Kr 600.000 på valutalån. Kan jeg dele dette tapet over flere år, da min inntekt er svært liten. På skatteseddelen er hele beløpet oppført på av skatteetaten..
Svar: Nei, du må føre det opp i året du har fått tapet. Men, heldigvis, blir effekten den samme som om du selv hadde delt opp tapet over flere år. Er inntekten din så lav at du ikke får «brukt opp» tapsfradraget i 2019-skatten, blir resten automatisk ført over til neste år. Og året etter det, hvis også 2020 gir deg et skattemessig underskudd. Dette kalles et fremførbart underskudd, og nå skjer overføringen av slike underskudd automatisk. Før måtte man selv huske på å føre det over til påfølgende år.
Er det greit å gi rentefritt lån (Kr. 50.000,- pr år) under studietiden for deretter å gi gave (1xG,- fra hver av foreldrene) hvert år etter studietiden? Vår datter har fått Kr. 50.000,- for å betale inn dobbel BSU kvote. Hun får maks fradrag da hun jobber ved siden av studier, men ikke nok til å betale BSU selv.
Hei
Arveavgiften forsvant fra og med 2014, så det blir helt uproblematisk for dere å gi lån og gaver til deres datter. Det er jo ikke utenkelig at en eventuell ny regjering vil gjeninnføre avgiften, men foreløpig er det klar bane. Det eneste dere bør være oppmerksom på er at Lånekassen har en formuesgrense på 428 861 for 2020, dvs at den kutter støtten hvis formuen overstiger dette beløpet.
Hei, Jeg har kjøpt en nybygd bolig til 2,9 millioner kroner og gjort tilvalg på 50 000 kroner. Den boligen ferdigstilles snart. Får jeg offisiell inngangsverdi på 2 900 000 eller 2 950 000 kroner? For jeg har vel egeninteresse av at inngangsverdien blir høyest mulig, med tanke på eventuell beskatning/fradrag ved gevinst/tap, senere verdivurdering o.a.?
Hei !
Ja, du kan nok legge de 50 000 til inngangsverdien. Jeg antar at dette er påkostninger, dvs arbeid som gjør boligen bedre enn den var, og ikke vedlikehold (bringe boligen tilbake til samme standard). Husk også at eget arbeid som du gjør på fritiden på boligen, kan legges til kostprisen, men igjen: da må det være snakk om en påkostning, ikke vedlikehold og at arbeidet utføres av en amatør, ikke en snekker/rørlegger.
Jeg har bestemt meg for å slutte den trygge, sikre, fornuftige men samtidig gørrkjedelige umotiverende og uinspirerende faste jobben min som jeg har hatt i 10 år for å satse på musikk på heltid. Måten jeg har tenkt å overleve på er å gjøre trubadurjobber i helgene . På hverdagene er planen å sitte å jobbe i prosjektstudioet mitt, noe jeg forhåpentlig vil komme til å tjene majoriteten av pengene mine på på lang sikt. Det jeg trenger er tips og råd om økonomi. jeg går ifra å tjene ca 38000 kr brutto i måneden til kanskje 24000 hvis jeg er heldig, enkelte måneder kanskje bare halvparten. Jeg har allerede registrert enkeltmannsforetak som jeg har brukt på fakturajobber tidligere. Jeg vil bare vite om dere har noen tips og råd for hvordan jeg skal gjøre dette økonomisk. Skal jeg ta meg råd til å hyre regnskapsfører feks? Eller bør jeg gjøre det selv?
Hei
Ja, jeg ville nok hyret en regnskapsfører. Det er ikke fryktelig dyrt, og den viktigste jobben er ikke nødvendigvis at hun kan føre dine fakuraer og kvitteringer riktig, men at du kan spørre om råd og tips tl hvordan du unngår de vanligste fellene blant de som driver ENK. Nå er det jo ingen arbeidsgiver som trekker deg for skatt, f eks, det må du sørge for selv. Det er det mange som glemmer. Og hva med momsen, det er mulig at hoveddelen av din virksomhet går inn under det som er momsfritt, men kanskje du tar på deg oppdrag etterhvert som ikke er det, og derfor må du registrere deg i mva-registeret. Sånn ting er det kjekt å kunne spørre en erfaren regnskapsfører om. Enkelte kan fint klare seg uten, for eksempel hvis de har få bilag i virksomheten og har kjennskap til skatteregler, men i din virksomhet vil jeg etter hvert tro at du har ganske mange ulike inntekst- og utgiftskilder. Sjekk også om din kommune tilbyr kurs for den som vil starte for seg selv. Her i Oslo er det f eks kjempebra kurs med svært erfarne rådgivere
Dette gjelder en arvet tomt, ubebygd, som jeg arvet i 1974 da ingen av mine foreldre levde lenger, og jeg var 18 år. Jeg arvet tomta – på eget gnr og bnr, men det ble ikke innberettet noen «inngangsverdi». Dette er så lenge siden at jeg vet ikke om spørsmålet om skattemessig inngangsverdi var aktuelt en gang, det kan hende det kom seinere. Nå skal jeg selge tomta. Jeg håper å få en bra pris for denne tomta, men hvordan skal jeg dokumentere en «inngangsverdi» ? Det vil følges veldig urettferdig for meg hvis jeg må skatte av hele salgssummen.
Hei
Jeg ville sjekket med skattekontoret om det foreligger noen form for dokumenter i forbindelse med arveoverføringen. Tomten må jo ha hatt en verdi, spørsmålet er bare om dette er dokumentert. Vanligvis skal dette foreligge i arvepapirene. Jeg ville uansett hørt med skattekontoret om det er mulig å sette opp en skjønnsmessig inngangsverdi.
Og: hvis du selger en bolig, hytte, eller tomt som du eide før 1.1.1992, kan du oppregulere inngangsverdien etter fastsatte satser. Her finner du hvor mye du kan oppregulere den med:
http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/tema-og-fradrag/Bolig/Kjop-og-salg/Salg-mv-av-fast-eiendom/?chapter=3839
Var verdien f eks 100 000 kroner i 1974, kan du skrive opp inngangsverdien med 130 %. Ny inngangsverdi blir dermed 230 000 kroner. Verdien kan imidlertid ikke reguleres opp så mye at det blir et skattemessig tap på salget.
Hallgeir
Bror min og jeg eier ei familiehytte som vi bruker selv, samtidig som vi leier den ut av og til. Ifølge skattereglene skal da 85 % av leieinntektene ut over kr 10 000 beskattes med en skatteprosent på 27. Men nå eier vi hver vår halvdel av hytta og deler leieinntektene. Skal vi da trekke kr 10 000 fra hver vår halvdel av inntektene, og skatte av 85 % av det resterende. Eller skal vi trekke fribeløpet fra den totale leieinntekten og så dele beskatningen på to? Med andre ord: Gjelder skatteregelen for oss samlet, eller hver for oss?
Hei!
Slik jeg har forstått det. vil skattleggingen følge deg som skattyter og ikke eiendommen, dvs at dere får hvert deres fribeløp og skatter 85 % av det overskytende. Kravet til fribeløpet er at dere selv benytter hytta delvis, dvs at den ikke er en ren uteleiehytte, men det virker det jo ikke som den er i deres tilfelle.
Hallgeir
Jeg skal slutte i jobben til høsten, og har da krav på å få utbetalt det jeg har til gode i feriepenger for neste år. Men jeg lurer på om det er lurt å vente med å få disse feriepengene utbetalt til neste sommer, fordi da er de vel skattefrie?
Torjus
SVAR: Det er en myte at feriepenger er skattefrie, de er bare fritatt for forskuddsskatt. Til gjengjeld trekkes du for litt mer skatt i resten av året.
Får du utbetalt feriepenger som er opptjent samme år som du slutter, trekker man 50 prosent forskuddsskatt. Venter du til etter nyttår, slipper du dette trekket.
Regnestykket til slutt blir det samme, men dersom du får 50 prosent trekk, må du vente til skatteoppgjøret i juni før du får pengene tilbake (med renter).
Vi har en sønn på to år som gikk i barnehage halvparten av 2019. Vi betalte barnehagen med rundt 20 000 kroner. Resten av året var jeg hjemme et par dager, og så brukte vi svigermor som barnepasser i resten av uka. Kan jeg føre opp reisekostnadene for henting og bringing hos svigermor?
Tommy
SVAR: Ja. Dere får maksimalt 25 000 kroner i foreldrefradrag for ett barn. Siden barnehageavgiften bare er 20 000 kroner, har dere 5000 kroner «til gode». Før opp 1,56 kroner per kilometer hver dag dere kjørte sønnen deres til svigermor (tur-retur). Merk at det bare er kostnadene til ekstrakjøring som skal tas med. Hvis du for eksempel leverte barnet på vei til jobb, er det bare omveien om svigermor som skal føres opp, ikke hele avstanden mellom hjem og svigermor.
Min samboer og jeg har felles boliglån. Hvis en samboeravtale viser at han står ansvarlig for hele lånet, kan vi da sette hele lånet over på ham og trekke fra gjeldsrentene vi har betalt?
Lene
SVAR: Ja, det er den reelle avtalen dere imellom som skal legges til grunn for hvor rentefradraget skal føres. Hvis dere har felles økonomi, vil det som regel ikke spille noen rolle hvem som får fradraget. Det går bare til fradrag i nettoinntekten (22 prosent) og reduserer ikke grunnlaget for toppskatt. Men hvis all gjeld føres på den ene parten, kan den andre risikere formuesskatt (ved skattemessig formue over 1,5 mill kr). Ektefeller unngår denne fellen automatisk via skatteberegningen, men samboere bør selv passe på.
Jeg så at det fra nyttår er blitt slutt på en rekke skattefradrag for vedlikehold av egen bolig. Lurte på om det er noen regler for eldre hus? Er selv eier av to stk. det ene er fra 1887 og det andre fra 1919.
Terje
SVAR: Det avgjørende er ikke selve alderen på husene, men hvorvidt de er fredet/bevaringsverdige. For slike hus falt dessverre vedlikeholdsfradraget bort fra nyttår 2004/2005. Du kan sjekke med kommunen din om dine hus er innenfor denne kategorien.
Viser til artikkel om frynsegoder. Jeg jobber i avis og får avisen av arbeidsgiver. Dette er alltid blitt ført som inntekt og beskattet. Jeg abonnerer på en annen avis (som jeg betaler selv). Betyr det du skriver at jeg ikke skal skatte av den avisen jeg får av arbeidsgiver?
Gunnar
SVAR: Ja, i ditt tilfelle skal du slippe skatt på avisen som jobben betaler. Følgende står i Lignings-ABC: «Når ansatte med et spesielt informasjonsbehov selv holder abonnement på en dagsavis, kan avisabonnementer som dekkes av arbeidsgiver normalt unntas fra beskatning.» At man som ansatt i en avis har et «spesielt
informasjonsbehov», er nokså opplagt. Grunnen til at du likevel er blitt beskattet, er sannsynligvis at lønningskontoret og ligningskontoret ikke vet at du faktisk betaler for ei ekstra dagsavis selv. De går i utgangspunktet ut fra at du ikke gjør det. Det er lønningskontoret som innberetter fordelen til ligningskontoret, derfor er det enklest å begynne der. Merk at du enkelt kan korrigere tidligere skattemeldinger via Altinn.
PS: Fra og med 2019 er uansett fri avis blitt helt skattefritt, uavhengig av om du selve betaler en avis av egen lomme eller ikke
Jeg er 30 år (enslig) og har nå fått jobb i Stavanger. Oktober 2004 kjøpte jeg leilighet i Fredrikstad. Hvilke krav stilles til boforhold (losji, størrelse, varighet, selvstendig vs. uselvstendig leilighet o.l.) for at jeg skal kunne få fradrag for merutgifter i Stavanger, jeg tenker spesielt på fradrag på faktiske utgifter vedrørende losji i Stavanger (og kost og hjemreise)?
Thomas
SVAR: Siden du er enslig og har eid leiligheten i Fredrikstad i mindre enn tre år, kan ikke hybelen i Stavanger være større enn 30 kvadratmeter for at du skal bli definert som pendler og få skattefradrag. I tillegg kreves det hyppige hjembesøk.
Tommelfingerregelen tilsier at du reiser hjem minst hver tredje helg, men ligningskontoret skal ta hensyn til eventuelle begrensninger som spesielle arbeidsforhold, svak økonomi eller sykdom. Belønningen er at du kan trekke fra husleie og andre boligkostnader i Stavanger på skatten, pluss reiseutgiftene Fredrikstad–Stavanger. Men du kan ikke lenger få fradrag for kostutgifter, siden du kan lage mat i pendlerboligen.
Jeg ønsker å gi gaver til mitt lokale kommunale bibliotek og vil trekke dette av på skatten. Jeg har imidlertid fått beskjed om at siden biblioteket ikke står på en liste over godtatte organisasjoner som skatteetaten har lagd, så får jeg ikke skattetrekk. Kan dette stemme?
Martin
SVAR: Ja, dessverre. Man kan få hele 11 000 kroner i skattelette ved å gi pengegaver. Men da må organisasjonen som mottar gaven, oppfylle visse krav i skattelovens § 6-50, deriblant at den skal ha nasjonalt omfang. Det er primært frivillige organisasjoner og stiftelser som tilfredsstiller kravene. I tillegg er Den norske kirke tatt med i lovteksten. En annen fradragspost er tilskudd til organisasjoner som driver vitenskapelig forskning, deriblant Kreftforeningen. Da kan man trekke fra betydelig mer, inntil 10 prosent av inntekten. Et lokalt, offentlig eid bibliotek faller nok utenom i begge tilfeller.
Jeg har nylig gått ut av en dyr fastrenteavtale. Det førte til at jeg måtte betale banken over 20 000 kroner i en slags rentekompensasjon. Rådgiveren i banken sa at jeg kunne trekke det fra på skatten. Stemmer det?
Line
SVAR: Ja, det er riktig. I neste års selvangivelse kan du føre opp denne såkalte overkursen i selvangivelsen. Dermed tar staten 22 prosent av tapet, dvs 4400 kr. Merk for øvrig at lånekunder som går ut av fastrenteavtaler med pluss, slipper å betale skatt av gevinsten.
Når er fristen for å klage på skatteoppgjøret?
Trine
SVAR: I de fleste tilfeller kan du endre skattemeldingen selv om leveringsfristen er passert.
Sjekk om du kan endre selv eller om du må sende inn klage:
https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skatteoppgjor/klage-pa-skatteoppgjoret/?5907=0
Vi jobber på lager, og sliter ut mye tøy. Vi får ikke dekket klær av arbeidsgiver. Kan vi trekke fra noe på skatten?
Inger Lise
SVAR: I utgangspunktet ja, hvis dette er spesielle klær som er uegnet til privat bruk, slik som uniform/verneklær. Men slike kostnader går inn i minstefradraget som for de fleste er på maks 100 800 kr i 2019. Det er et «automatisk» fradrag som alle får og som skal dekke opp ulike jobbrelaterte kostnader. Har du kostnader som er høyere, kan du føre summen i post 3.2.2.
Jeg har eid en hytte i over ti år og brukt den selv, men vurderer nå å leie den ut. Det er et firma som er interessert i å leie. Hvis jeg gjør det for ett år og selger hytta etterpå, må jeg da skatte av gevinsten ved salg av hytta (siden jeg ikke har bodd i den det siste året)?
Irene
SVAR: Nei, det slipper du. Betingelsen for skattefritt salg av fritidseiendom er at du har eid hytta i mer enn fem år og brukt den i minst fem av de siste åtte årene.
I fjor solgte og kjøpte jeg bolig. Jeg mener å ha hørt at man kan trekke blant annet tinglysingsgebyrer, takstkostnader fra skatten. Stemmer dette? Hva med eierskiftegebyr? Vi flyttet riktignok innen kommunen, men er det noe av flyttekostnadene som er fradragsberettiget?
Kari
SVAR: Kostnader forbundet med kjøp/salg av bolig er fradragsberettiget dersom selve salget utløser skattepliktig gevinst. Men har du bodd der selv i minst 12 av de siste 24 månedene, slipper du gevinstskatt og kan heller ikke føre opp kostnader ved salget. Eierskiftegebyr kan trekkes fra dersom fremtidig salg utløser gevinstbeskatning. Byttet du bank i løpet av fjoråret for å få lavere rente, kan refinansieringskostnader som ny takst og nytt tinglysingsgebyr, trekkes fra. Flytteutgifter kan trekkes fra, i likhet med andre jobbrelaterte utgifter som arbeidstøy, verktøy, faglitteratur, etc. Men flytteutgiftene må ha sammenheng med overtakelse av ny stilling. Uansett må de samlede kostnadene overstige minstefradraget på 100 800 kroner. Har du brukt mer i fjor, kan du benytte post 3.2.2 Fradrag for faktiske kostnader.
I skattebilaget skriver dere at hvis besteforeldre passer barna, kan du trekke fra kjøring til og fra. Min kone er langtidssykemeldt, og vi får kontantstøtte. Barnet vårt har måttet være hos besteforeldrene hver gang jeg har vært på jobb. Så det blir jo mye kjøring i løpet av året. Gir det fradrag?
Jan
SVAR: Ja. Kontantstøtten er skattefri og hindrer dere ikke i å søke foreldrefradrag. I post 3.2.10 Foreldrefradrag kan dere søke fradrag for utgifter til pass og stell av barn. Fradraget er inntil 25 000 kroner for ett barn. Eksempler på utgifter som gir fradrag er barnehage, SFO, praktikant, dagmamma, etc. Så lenge dere ikke har «brukt opp» fradraget, kan dere sette opp utgifter for kjøring til barnepass, eksempelvis til besteforeldre. Da kan dere sette opp antall km ggr. antall dager ggr. 1,56 kr per km (2019). Eksempel: Bestefar bor 10 km fra hjemmet og passer barnet i 100 dager.: (2 x 10 km) x 1,56 x 100 = 3120 kroner i fradrag.
Jeg tror jeg kommer til å få en solid smell på skatten. Bør jeg betale inn restskatten allerede nå eller kan jeg vente? Jeg vil unngå strafferenten.
Torill
SVAR: Du slipper strafferente på restskatten hvis du betaler inn før 31. mai. Hvis ikke, må du betale i to omganger: 20. august og 24. september. Renta er bare 0,59 prosent, men siden den ikke kan trekkes fra på skatten og løper i en kort periode, er den effektive renta langt høyere.
Dette er et eksempel fra skatteetaten på hvor mye rentene på restskatt kan være:
Beregnet skatt – inntektsåret 2018: 100 000 kroner
Forskuddstrekk: 80 000 kroner
For lite betalt: 20 000 kronerRentetillegg 0,59 % fra 01.07.2018 til 20.8.2019 (416 dager) = 134 kroner
Å betale: 20 134 kroner
Fikk nettopp årsoppgave fra banken og ser at vårt felles boliglån bare står oppført i min samboers navn. Lønner det seg å dele det på begge to siden jeg betaler toppskatt og hun tjener mindre enn meg?
Sigve
SVAR: Det har som regel ingenting å si, med mindre en av dere har over 1,5 mill kroner i skattbar formue og følgelig betaler formuesskatt. Selve rentefradraget blir på 22 prosent uavhengig av hvor mye dere tjener.
Jeg arvet nylig en leilighet etter mine avdøde foreldre. Ønsker primært å leie den ut, men er usikker på om dette er ugunstig i forhold til eventuelle skatter. Jeg har blitt fortalt at dersom jeg overtar leiligheten for å leie den ut, må jeg betale skatt av salgsgevinst, i tillegg til ordinær arveavgift som betales nå. Stemmer dette?
Tom
SVAR: Nei. Arveavgiften ble opphevet i 2014, og det såkalte kontinuitetsprisnsippet ble innført. Som en følge av de nye reglene blir arvingens inngangsverdi oppregulert til markedsverdi ved overdragelsen. La oss si at verdien var 4 millioner kroner da du overtok den, men fem millioner da du vurderer å selge den. Da må du nok betale skatt av en eventuell salgsgevinst på 1 mill (eksl kostn) uavhengig av om du leier den ut eller ikke. Unntak: Hvis du selv flytter inn i boligen i minst et av de siste to årene før salg. Du kan for eksempel leie den ut i noen år før du flytter inn ett år før salget.
Jeg betaler min sønns barnehageplass gjennom direkte trekk på min bruttolønn. Vil dette medføre at jeg ikke kan trekke ut utgifter for barnepass på selvangivelsen når den tid kommer? Trenger jeg eventuelt dokumentasjon fra barnehagen på hva jeg har betalt?
Trond
SVAR: Har du utgifter til pass og stell av hjemmeværende barn under tolv år, kan du føre opp fradrag på inntil 25 000 kroner for ett barn og 40 000 kroner for to. Har du flere barn, øker maksgrensen med 15 000 kroner for hvert ekstra barn. Offentlige barnehager har som regel innrapportert dine barnehageutgifter til ligningsmyndighetene. Men ikke alle barnehager har plikt til å gjøre dette. Da må du selv føre opp kostnadene i post 3.2.10 når skattemeldingen kommer
Jeg er fast ansatt i offentlig helsesektor. Tar på eget initiativ videreutdanning som er nyttig og relevant til mitt yrke. I den forbindelse har jeg fått permisjon med lønn, men ingen økonomisk støtte for reise-, bo- og skolemateriellutgifter. Kan jeg få fradrag for disse utgiftene på skatten?
Studenten
SVAR: I utgangspunktet får du bare fradrag for kostnader til ajourhold eller vedlikehold av utdanningen din. Grunnutdanning, videreutdanning og spesialisering er ikke fradragsberettiget. Heldigvis finnes unntak. Blant annet når arbeidsgiver, som i ditt tilfelle, gir lønn under utdanningen. Men da må de totale årlige utgiftene overstige minstefradraget (108 000 kroner for de fleste i 2019). Da kan du søke fradrag i post 3.2.2 Faktiske kostnader. Da vil denne posten «erstatte» minstefradraget som alle automatisk får. I tillegg kan du føre opp reisekostnader mellom hjem og studiested, samt eventuelle merutgifter ved opphold utenfor hjemmet og besøksreiser hjem. Disse kostnadene kan føres opp i postene 3.2.7, 3.2.8 og 3.2.9.
Kan jeg ta ut litt og litt av BSU-pengene, eller må jeg ta ut alt på en gang?
Siv
SVAR: Du må gjerne fordele uttakene over flere år, men det må være knyttet til boligformål, som for eksempel nedbetaling av boliglån. Men selv om du bare tar ut et lite beløp fra kontoen, mister du retten til fortsatt sparing med skattefordel. Derfor bør du ikke røre kontoen før du har fylt opp BSU-kvoten eller må avslutte BSU-sparingen av andre grunner (alder etc.). Husk også at uttaket skal brukes til boligformål innen utgangen av det året du har foretatt uttaket.
Jeg har planer om å sette opp to boliger for leie ut. I og med at jeg ikke skal bo i dem selv, går jeg altså glipp av skattefordelen med å leie ut. Hvor mye skatt må man betale av leieinntektene? Hvor mye kan man trekke fra i renteutgifter? Blir leieinntektene å regne som vanlig lønnsinntekt, og skattes de deretter?
Bård
SVAR: Nei, heldigvis beskattes bare netto leieinntekter med 22 prosent, etter fradrag for relevante utgifter som møbelslitasje, strøm, forsikringer etc. Du skal sette opp et enkelt utleieregnskap når du leverer selvangivelsen. På www.skatteetaten.no kan du finne et skjema som du skal legge ved selvangivelsen ved utleie av fast eiendom (RF 1189, årsoppgjør ved utleie av fast eiendom). Det sier også noe om hvilke utgifter du kan trekke fra. Renteutgiftene trekkes imidlertid ikke fra i dette regnskapet, men føres i den vanlige posten for renteutgifter i selvangivelsen. Du kan føre opp alle renteutgifter i selvangivelsen, det gir 22 prosent fratrekk i skatten.
Skiftet jobb i sommer og flyttet fra Tromsø til Bergen. Måtte betale flere titusen kroner til flyttebyrået. Kan jeg trekke fra utgiftene på skatten?
Katrine
SVAR: Ja, men da må de totale utgiftene overstige minstefradraget, som er 100 800 kroner for de fleste i 2019. Da kan du sette opp utgiftene i post 3.2.2, faktiske kostnader. Det betyr at denne posten «erstatter» minstefradraget som alle automatisk får. Da kan det også være aktuelt å trekke inn andre jobbrelaterte utgifter som PC, arbeidstøy, fagbøker etc.
Har flyttet ut på landet og må bruke bil til og fra jobben siden kollektivt reisetilbud er så elendig. Kan jeg føre opp et høyere reisefradrag enn de som tar bussen?
Ida
SVAR: Nei, dessverre. Du kan bare trekke fra 1,56 kroner per kilometer uavhengig av om du tar buss, kjører egen bil, sykler eller sitter på med andre. Dersom samlet årlig reisestrekning overstiger 35 000 kilometer, synker satsen til 70 øre for de overskytende kilometerne, med mindre du kan dokumentere høyere kostnader.
Kan jeg trekke fra lånerenter på et privat lån fra min far i selvangivelsen?
Torgny
SVAR: Ja. Før det opp i post 3.3.1.
Jeg må flytte til England på grunn av jobben. Bør jeg selge huset hjemme i Bergen innen ett år for å unngå skatt av gevinsten?
Pål Erik
SVAR: Nei. Gevinst ved salg av bolig er skattefri dersom du har bodd i boligen i ett av de siste to årene. Du slipper imidlertid tolvmånedersregelen hvis det foreligger såkalt «brukshindring». Det vil si at du måtte flytte på grunn av ny jobb, utdannelse, dårlig helse eller du ble lagt inn på institusjon. Forutsetningen er at du ikke kjente tilbrukshindringen da du kjøpte boligen, og heller ikke kjøper ny bolig på det nye stedet. Du kan til og med leie ut gamleboligen din i flere år.
Vi har nettopp fått ny takst på huset og kan nå låne det opp med 150 000 kroner og fremdeles ligge under 60 prosent. Vi refinansierer og bytter bank. Lånet skal brukes utelukkende til oppussing av huset. Synes du dette er en fornuftig investering? Vi har romslig økonomi.
Gunn
SVAR: Skattemessig er det iallfall gunstig. Selv om oppussingen øker boligens verdi med mer enn 150 000 kroner, slipper du skatt på hele gevinsten dersom du har bodd i boligen i ett av de siste to årene før salg. Husk også at du kan trekke fra utgifter ved refinansiering på skatten hvis det fører til lavere rente.
Hvor lenge kan man spare på BSU (aldersbegrensninger) og hvor stort beløp er maksimalt i løpet av alle åra?
Hilde
SVAR: Du kan spare til og med det året du fyller 33 år. Du kan sette inn inntil 25 000 kroner årlig og totalt 300 000 kroner. Merk at vi her snakker om innskudd på maks 300 000 kroner. Saldoen på BSU-kontoen kan jo vokse seg over 300 000 kroner som følge av rentene. Men du kan likevel sette inn penger inntil innskuddsgrensen er nådd.
Skal kjøpe leilighet og bruke BSU-kontoen. Har ikke satt inn de 25 000 kr i år. Får jeg likevel fullt skattefradrag dersom jeg setter disse inn på denne kontoen, for deretter å avslutte kontoen i forbindelse med kjøpet?
Jeanette
SVAR: Nei, men dersom du kan vente med å avslutte kontoen til etter nyttår, får du skattefradrag for årets innskudd. Jeg vil ellers anbefale deg å spare opp BSU-kvoten på 300 000 kroner før du avslutter kontoen. Selv om det betyr høyere lån noen år framover, vil det mest sannsynligvis svare seg fordi du får et svært høyt skattefradrag (20 prosent) på innskuddene, og en veldig god BSU-rente. La din bankrådgiver regne ut hva du vil tape/tjene på dette for dine låne- og BSU-beløp.
Jeg har et lån på 600 000 kroner, jeg jobber ikke og har ingen inntekt bortsett fra sommerjobb hvor jeg tjener vel 20 000 kroner. Kan jeg da trekke noe ifra på skatten pga. renteutgifter?
Thomas
SVAR: Lånet gir deg trolig et rentefradrag på 20 000–25 000 kroner i år. Før det opp i selvangivelsen. Med så lav inntekt får det ingen «effekt» i neste års selvangivelse, men når du får et slikt underskudd ett år, er dette framførbart i de ti påfølgende årene. Dette skjer automatisk
På grunn av at jeg var i utlandet i vår, glemte jeg å føre opp reisefradrag i selvangivelsen. Er det for seint nå?
Åge
SVAR: Nei, dette er blitt enklere. Du «eier» skattemeldingen din i tre år. Selv om du får skatteoppgjøret som vanlig i juni, kan du i løpet av disse tre årene når som helst logge deg inn i Altinn og føre opp nye fradrag. Deretter sendes det ut en giro fra Skatteetaten direkte til deg
Den foreløpige beregningen av skatter og avgifter viser at jeg skal betale kr 9952 i restskatt. MEN: Jeg vet at flere av fradragspostene ikke er kommet med. Etter min beregning skal jeg ha ca. 4000 igjen på skatten. Disse rettelsene har jeg ført inn på siste side i selvangivelsen og levert. Skal jeg likevel betale summen på 9952 kroner som restskatt selv om jeg vet at beløpet er feil?
Stig
SVAR: Nei. Rundt 20. juni får du vite om du får penger tilbake eller må betale restskatt. Skylder du skatt, får du frist til august/september med å betale regningen. Hadde du betalt før 30. april, ville du riktignok sluppet strafferente på en
eventuell restskatt. Men er du rimelig sikker på at den endelige skatteberegningen viser penger til gode, kan du uansett slappe av med god samvittighet. Og så får du en liten tilgoderente med på kjøpet når du får utbetalingen i juni.
Jeg går på NHH og har fått et mindre stipend fra Fabrikkeier Martin Kleppe og hustrus legat for andre år på rad. Dette deles ut til studenter som har gått på St. Olav gymnas i Stavanger. Nå har jeg hørt at man skal skatte av enkelte stipender. Gjeldet det også for mitt stipend?
Tore
SVAR: Nei. De fleste utdannelsesstipend til studenter og skoleelever er skattefrie. Unntak: Dersom du får stipend for å ta en vitenskapelig grad etter endte studier, kan det bli skattlagt. Det samme gjelder dersom stipendet er så stort at «det er egnet til å bidra vesentlig til mottakers leveomkostninger i stipendperioden», som det heter i loven. Rene arbeidsstipend er også som regel skattepliktige, fordi det regnes som «fordel vunnet ved arbeid eller virksomhet».
Jeg har solgt min bolig, der jeg bodde i ca. 10 år. Hva slags utgifter kan jeg føre på selvangivelsen? Jeg betalte 50 000 kroner til megleren på boligen jeg solgte, og 40 000 kroner på den jeg kjøpte.
Temru
SVAR: Du kan dessverre ikke føre noen av utgiftene i forbindelse med salget i selvangivelsen. Siden du opplyser om at du selv har bodd i boligen før salget, er den sannsynligvis prosentlignet. Det gir null gevinstskatt, dermed kan du heller ikke føre opp kostnader. Når det gjelder kjøpt bolig: Du kan uansett ikke føre opp meglerkostnaden i årets selvangivelse. Dersom boligen er regnskapsliknet når du siden selger den, kan du trekke fra en del utgifter. Det kan jo hende at du leier den ut i et par år før du selger den. Men bor du i den selv før du selger den, blir det samme svar som for boligen du solgte i fjor.
Hvis man har kjøpt aksjer i 2018, må man da registrere disse på selvangivelsen? Eller må man først gjøre dette når man selger en aksje?
Terje
SVAR: Jo, du må registrere aksjene på selvangivelsen som formue, dvs. i post 4.1.7 (norske aksjer registrert i VPS). Du må også føre opp eventuelt mottatt utbytte i post 3.1.4, selv om utbytte er skattefritt. Først når du selger aksjene, må du rapportere tap eller gevinst. Er det snakk om et børsnotert selskap, vil beløpene sannsynligvis være forhåndsutfylt, men du bør sjekke at det stemmer.
Er det fortsatt slik at restskatt under 300 kroner ikke kreves inn? Da kan jeg vel betale inn restskatten min minus 299 kroner uten at kemneren reagerer?
Arne
SVAR: Nei, dessverre. Fra og med selvangivelsen for 2000 ble grensen nedjustert til 100 kroner. Skylder du for eksempel 5000 kroner, kan du nøye deg med å betale inn 4901 kroner.
Vi er gift og har et boliglån på 750 000 kroner. Lånet står oppført på min kone. Jeg er samskyldig. Min kone har 80 prosent stilling og tjener brutto 250 000 kroner. Jeg har full stilling og tjener 350 000 kroner. Vil det lønne seg for oss å føre lånet over på meg?
Stian
SVAR: Nei, for de fleste ektefeller spiller det ingen rolle hvordan gjeld og renter er fordelt i selvangivelsen. Dere får lagt sammen formue og gjeld og beregnet formuesskatt ut fra samlet nettoformue. Men dersom den ene ektefellen har alminnelig inntekt som er lavere enn 55 550 kroner (2019 personfradraget), kan det være lurt å omfordele rentepostene. Dere kan for eksempel føre over renteinntekter på den som tjener minst, eller rentefradrag på den som tjener mest.
Jeg har vært flere ganger hos tannlegen på grunn av kompliserte rotfyllinger. Tror jeg har betalt over 7000 kroner. Kan jeg trekke det fra på selvangivelsen?
Einar
SVAR: Sannsynligvis ikke. Mange skattytere kan tidligere kunnet trekke fra utgifter i posten «Særfradrag for store sykdomsutgifter», men det fordret at utgiftene kunne knyttes opp mot en sykdom. Hull i tennene er ingen sykdom. Men hvis du hadde en tannkjøttsykdom, og for eksempel behøver ny bro eller krone, kunne det gi skattefradrag.
Regner med å få igjen rundt regnet 42 000 kroner på skatten. Hvor mye renter blir det på dette? Er det en grei måte å spare litt ekstra penger på? Funker iallfall for meg å betale for mye og få igjen i begynnelsen av sommeren.
Tom
SVAR: Dersom du er blitt trukket for mye i skatt i løpet av året, får du bare 0,59 prosent av staten for tilgodebeløpet, det vil si 248 kroner for deg. Det tilsvarer egentlig en bankrente som er noe høyere, siden den er skattefri og på et kortere tidsrom, men likevel godt under 2 %, som du kan få i gode sparekonti,.
Jeg lot en takstmann ta en ny prisvurdering av huset mitt. Det kostet meg drøyt 3000 kroner. Men han nevnte at jeg kunne trekke fra utgiftene på skatten. Er dette riktig?
Trude
SVAR: Ja, heldigvis. Slik reduserer du regningen med 22 prosent til 2340 kroner. Men ikke bare det: Du kan også trekke fra andre gebyrer i forbindelse med refinansieringen, slik som nytt etableringsgebyr og tinglysingsgebyr. Vanligvis får du ingen fradrag for omkostninger som ikke går til banken, slik som tinglysingsgebyr eller utgifter til takstmenn. Men ingen regel uten unntak: «Finansieringsomkostninger, herunder omkostninger til takstmenn i forbindelse med konvertering av lån for å oppnå lavere rente, er fradragsberettiget som rentekostnad,» står det i Lignings-ABC som er oppslagsverket til alle på ligningskontoret. Med andre ord: Hvis ny takst fører til lavere rente, kan du trekke fra utgiftene på skatten
Hvis man bygger et nytt hus og leier ut hele huset de første årene, er dette lov? Hvor mye skatt må man betale på leieinntektene?
Lars
SVAR: Ja, det er fullt lovlig, men du må betale 22 prosent skatt av overskuddet, dvs. leieinntekter minus kostnader som strøm, vedlikehold, slitasje møbler etc. På www.skatteetaten.no kan du finne et skjema som du skal legge ved selvangivelsen ved utleie av fast eiendom (RF 1189: årsoppgjør ved utleie av fast eiendom). Det sier også noe om hvilke utgifter du kan trekke fra.
Kan jeg trekke fra etableringsgebyr på lån?
SVAR: Ja, dette er fradragsberettiget på linje med renter. Men også andre lånerelaterte gebyrer gir fradrag: behandlingsgebyr, formidlingsprovisjon,
fornyelsesprovisjon, portoomkostninger, innfrielsesgebyr og omkostninger/gebyr ved fravikelse av prioritet. Disse kostnadene likestilles med renter og gir 22 prosents skattefradrag.
Hvordan er reglene for å få trukket ifra for kost og losji på selvangivelsen? I dette tilfellet er jeg pårørende til min datter, som er innlagt på sykehus over lengre tid og må ha pårørende til stede. Jeg betaler kr 250 pr. døgn (hele kr 7500 pr. md.) på pårørenderom/hybelhus som leies ut av sykehuset !! I tillegg til dette kommer kost og reise, som er 50 mil en vei. Pluss tapt arbeidsfortjeneste. Dette kjennes på økonomien, og jeg håper det er muligheter for fratrekk på skatten.
Kjell
SVAR: Det er mulig at du kan få fradrag for noen av utgiftene under post 3.5.5: «Uvanlig store utgifter pga. sykdom mv.» Fradraget benyttes for direkte sykdomsutgifter som medisin, hjelpemidler og pleie. Men posten åpner også for fradrag for besøksreiser når det er forsørget barn som er varig syk. Lovens krav om «varig syk» er normalt til stede når tilstanden har vart i minst to år eller antas å vare i minst to år, som det heter på byråkratisk vis.
Du kan benytte særfradraget hvis utgiftene er over 6120 kroner årlig. Det vil jeg tro er tilfellet for deg. I utgangspunktet gjaldt grensen ved 9180 kr. Men: kan du godtgjøre at utgiftene har vært større, gis fradrag for faktiske utgifter uten øvre grense. Det holder i første omgang med legeerklæring og en oppstilling over utgiftene. Før opp alle direkte utgifter du har i forbindelse med besøkene, og legg ved et ark hvor du forklarer regnestykket. Det er svært viktig at du legger ved dette arket og ikke bare fører opp fradraget uten vedlegg. Dermed kan ikke ligningskontoret gi straffeskatt selv om de underkjenner fradraget.
Jeg sluttet i jobben i høst, men har ikke fått med meg feriepengene som jeg har tjent opp. Har jeg ikke krav på de pengene allerede nå? Eller er det lurt å vente med å få dem utbetalt til neste sommer fordi da er de vel skattefrie?
Tine
SVAR: Du har krav på å få utbetalt feriepengene så raskt som mulig. Ferieloven sier følgende: «Opphører arbeidsforholdet, skal alle opptjente feriepenger utbetales
siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, kan utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjør.»
Det er en myte at feriepenger er skattefrie, de er bare fritatt for forskuddsskatt. Til gjengjeld trekkes du for litt mer skatt i resten av året. Får du utbetalt feriepenger som er opptjent samme år som du slutter, trekker man 50 prosent forskuddsskatt. Venter du til etter nyttår, slipper du dette trekket. Regnestykket til slutt blir det samme, men dersom du får 50 prosent trekk, må du vente til skatteoppgjøret i juni før du får pengene tilbake (med renter).
Hei. Jeg lurte på om du kunne hjelpe meg? Min far har solgt det ene huset sitt, og ønsker å gi meg og min bror forskudd på arven. Beløpet han ønsker å gi er 100 000 kroner. Hvor mye må jeg betale i arveavgift?
Tore
SVAR: Ingenting, arveavgiften ble avskaffet i 2014! Det er imidlertid ikke gitt at den blir fredet for evig men inntil videre er det ingen avgift på arv.
Hjelp. Julen nærmer seg, men jeg har ikke mer penger på konto enn jeg bør ha. Vet at man ikke bør ta forbrukslån, men finnes det andre fikse måter å skaffe penger på? Har en mistanke om at jeg har betalt veldig mye i skatt i forhold til i fjor.
Lena
SVAR: Husk at de fleste arbeidsgivere trekker bare halvparten så mye skatt i desember som ellers i året. I tillegg er det ganske vanlig å få utbetalt lønnen litt tidligere, for eksempel 10. eller 15. desember. De fleste betaler inn litt for mye
skatt i løpet av året. Tilgodebeløpet får man utbetalt i juni. Har du behov for pengene allerede nå, kan du be ligningskontoret om å sende deg et nytt skattekort med lavere trekk. Lever det nye skattekortet til lønningskontoret i god tid før de kjører ut lønn neste måned.
Jeg er en student som sliter litt med for lite innbetalt skatt i forhold til årets lønn. Jeg leste en artikkel du skrev angående skattehull. Der kom det frem at lønn under 103 000 kroner ikke ble trukket mer enn 8,2 prosent i skatt. Finnes skattehullet ennå? Jeg har hittil i år tjent rundt 110 000, og har til nå trukket bare 9 prosent i skatt.
Ola
SVAR: Det er fortsatt slik at inntekt under 102 800 kroner ikke blir skattlagt for mer enn trygdeavgiften på 8,2 prosent. Dette fordi summen av to «usynlige» skattefradrag, personfradraget og nedre grense på minstefradraget, til sammen «dekker» lønnsinntekten opp til dette nivået . Det betyr at for hver ekstra krone du nå tjener, går 30,2 øre til staten. Med andre ord: skattetrekket ditt har vært omtrent korrekt fram til i dag, men nå bør du endre
Hei. Det finnes flere gode ukes- og månedsporteføljer å følge for norske aksjer (DnB, pareto, delphi [i dinepenger]), men finnes det noen tilsvarende for den amerikanske børsen som er tilgjengelig for folk?
SVAR: Nei, ikke det jeg kjenner til. Norske meglerhus har nok mer enn nok med å følge norske aksjer. Da jeg jobbet i Dine Penger på slutten av nittitallet innførte vi faktisk en utenlandsk portefølje, tror det var et mindre meglerhus som ga porteføljen, og jeg mener at de også åpnet for at folk kunne følge denne porteføljen gjennom dem. Du kan evt sjekke hva som ligger åpent av anbefalinger hos amerikanske meglerhus
Hei, leste med stor interesse artikkelen din om IPS. Har forsøkt å orientere meg om hvilken IPS-tilbyder jeg bør velge, synes det er vanskelig å forstå hvor mye de enkelte egt. koster, og hvor bra de er. Er dette noe du vil bruke tid på å svare på mon tro?
Svar: Jeg tror ingen banker krever eget gebyr for IPS, men det er noe forskjeller bankene imellom når det gjelder gebyrene (plattformavgiften) for å administrere dine fond. Men det utgjør jo ikke så store beløpene totalt per år siden maks kvoten bare er 15 000 kr årlig sparing i denne ordningen, så du kan jo starte i egen bank, hvis det er enklest for deg. Det skal være relativt enkelt å sette opp IPS-sparing der.
Skattefri gevinst ved salg av aksjefondsandeler, ungdom. Dette har du hatt et interessant innlegg om, men jeg sitter fortsatt igjen med spørsmål om hvordan dette skal føres i skattemeldingen. Eller er det sånn at det beregnes automatisk såfremt man er innenfor beløpsgrensene for inntekt/gevinst eller «mistes» fradraget hvis det ikke føres riktig i skattemelidngen.
SVAR: Det beregnes automatisk
Hei. Jeg har gjort om min pensjon til «Fripolise med investeringsvalg», da jeg kun hadde 2,14 fast avkastning hos min tidligere arbeidsgiver. Er fornøyd med rundt 5% avkastning med min nye avtale, og lurer derfor om det er lurt å gå for 70-80% høyrenteobligasjoner (Storebrand High Yield) og 20-30% aksjer (Storebrand Verdi)? Blir stressa av uroen i markedet, og ønsker å sover godt om natta, så håper dette kan være en god løsning. Er 50 år så har ca. 20 år igjen av denne sparingen. Børre
SVAR: Jeg går ut fra at denne fripolisen kun er en del av din jobbpensjon og at du muligens har en annen spareprofil på resten av pensjonssparingen din? Det er nemlig viktig å se hele sparingen din under ett. Husk også på at du allerede tjener opp 18,1 % av lønna på pensjon fra Folketrygden. Foketrygden er jo sparing med svært lav risiko, og kan sammenlignes med en statsobligasjon. Derfor er det mulig å ta noe høyere risiko på resten av sparingen. spesielt når du har 20 år igjen. Så på sikt ville jeg nok justert opp risikoen noe og f eks hatt 70 % i Storebrand Indeks Alle Markeder, f eks. Men hvis det er slik at du er usikker på markedene på kort sikt, er jo ikke din miks så dum, nei.
Kan man be om å ikke betale avdrag på lån og betale bare renter. Sette avdragene i aksjefond med opp mot 20%avkastning og betale ned med alt som står på fondskontoen feks en gang i året.
SVAR: Ja, men det fordrer at du ikke har lånt mer enn 60 % av boligens markedsverdi. Boliglånsforskriften tillater nemlig ikke at bankene gir avdragsfrihet til høyere belåning, slik man tidligere kunne, med mindre det er spesielle forhold som permittering, pandemi, samlivsbrudd etc.
Hvis du velger avdragsfrihet, ville jeg nok valgt en mye lenger horisont for aksjefondene enn å «gjøre opp» saldoen en gang i året. Man kan ikke forvente 20 % avkastning som norm. Det er ekstremt optimistisk, for å si det forsiktig, selv om vi har opplevd slike tall de siste årene i enkelte fond
Hei. Jeg har lest ditt innlegg om skattefri kapitalinntekt for ungdom. Forstår jeg deg rett at min sønn som blir 17 i år kan tjene 35000 på sommerjobb og i tillegg selge fond med gevinst opp til 34200 ((84250-35000)/1,44) uten å skatte av det? Og dette kan han gjøre hvert år fremover så lenge han er student eller har lav inntekt?
SVAR: Ja, det stemmer. Men grensene vil endre seg fra år til år i tråd med økningen i personfradraget. Dessuten er det ikke slik at du f eks kan ha inntil 84250/1,44 i skattefri gevinst hvis arbeidsinntekten er 0 ett år. Grensen for skattefri gevinst varierer etter arbeidsinntekt + andre inntekter og kostnader som din sønn måtte ha. I år hvor man sparer i BSU kan man f eks ha høyere arb.innt men likevel få skattefri gev. Variablene er mange, jeg anbefaler heller å benytte
https://skattekalkulator.app.skatteetaten.no/#/
for hvert enkelt år og sette inn hva man tror inntektene og fradragene kommer til å bli. Du kan gjerne sette det inn nærmere nyttår, for da vet man med større sikkerhet totalbeløpene
Jeg har en del fond i Sparebank 1, de bytter jeg på innimellom. Men kan det være riktig at det skal ta fra 5 – 9 virkedager (salg enda ikke gjennomført) før de får gjennomført et salg og pengene er tilgjengelige på min aksjesparekonto?
SVAR: Nei, det virker altfor lenge. Ifølge Spb1 (og de fleste andre handelsplattformer) vil det ta 0-2 døgn før salget gjennomføres (og kurs fastsettes), avhengig av når på døgnet du legger inn ordren. For Norge-fond kan du få sluttkurs samme dag, om ordre legges inn før børsen åpner. Men det kan ta fire til seks virkedager før du har pengene på konto.
Ang. ips. kan man starte med et større beløp i Ips og benytte seg av 22% skattefradrag eller er det et maxbeløp man må folde seg til pr år. Har penger i fra et seniorlån, kan disse flyttes til Ips? Renten på Seniorlån er 4% Rentefradrag på Ips er 22%. Har pensjon på 400.000,- betaler skatt 80.000,- Om du forstår meg , i stedet for null rente i banken på innskudd, kan jeg på et vis i stedet satse på skattefradrag? Min alder er 67 År. Kan du gi meg råd her, husk 4% på Senior lån 22% skattefradrag 0 formue Max sparebeløp på IPS månedlig eller engangs. Takk for tidligere kjempeflotte svar.
SVAR: Jeg ville ikke brukt penger fra et Seimorlån til IPS eller andre investeringer. Renten på det lånet er rett og slett for høy i forhold til forventet netto avkastning. Men, når det gjelder spm om maksbeløp: Du er ikke låst til årlig sparing. Du kan f eks inv 10 000 i ett år, 40 000 det neste og 0 i det tredje året.
Hei Hallgeir! Jeg er en Bitcoin-investor, men synes det er litt vanskelig å vite hva som er lurest å gjøre mtp. skatt. Er det lurest å kjøpe Bitcoin direkte, eller gjennom fond/produkter i Nordnet f.eks? Vet du om det finnes noen muligheter for å ta opp lån mot sine Bitcoin, og dermed unngå/utsette skatt på kapitalinntekter? Hadde vært kjempebra med en artikkel eller podcast om dette:)
SVAR: Belåning gjir ikke lavere beskatning av gevinster i Bitcoin. Du får riktig nok et rentefradrag, men for beregningen av kursgevinster er skattesatsen uansett den samme. Hvis man eier Bitcoin direkte, vil man måtte betale skatt ved realisasjon (evt få fradrag for tap). Man kan ikke utsette denne skatten ved å plassere dem i en aksjesparekonto. Et alternativ er å opprette et AS, men vinninga ved å utsette skatten går nok opp i spinninga ved kostnader i AS-et. Hvis skatt er viktig, kan du evt investere i Bitcoin indirekte, via ETF-er som er eksponert mot krypto generelt eller Bitcoin spesielt. Du har også ETF-er som er inv i selskaper innen blokkjedetekno, ikke bare selve valutaen. Så kan du handle disse via en investeringskonto i f eks Nordnet, som gir skatteutsettelse, dvs at du ikke betaler skatten før du tar ut pengene fra kontoen
Dnb Global Indeks er et eksempel på passivt forvaltet aksjefond. Men hvor ofte forandres porteføljen i fondet? Hvor ofte byttes selskaper ut og andre inn i fondet?
SVAR: DNB Global Indeks følger verdensindeksen MSCI WI, som består av ca 1600 selskaper, med hovedvekt på selskaper notert i USA. Dette er selskaper med forholdsvis høy markedsverdi, men hvis verdien over tid faller under indeksens krav, vil aksjen bli erstattet med en annen. Da vil følgelig også DNB Global Indeks gjøre det samme byttet. Det kan også hende at et indeksfond bytter ut aksjer som ikke er gått ut av indeksen, hvis f eks ikke selskapet tilfredstiller fondets krav til ESG (miljø, sosiale rettigheter, eierstyring). Det kan skje hvis et analyseselskap deklassifiserer selskapet. «Selskaper som ikke tilfredsstiller DNBs retningslinjer for ansvarlige investeringer vil holdes utenfor fondets investeringsområde», skriver fondet.
Spm ang BSU når du har bolig. Jeg lurer på skal jeg nebatele lånet med rente på 1,6 og spare BSU 2 år til med 2,8 rente. Selvom om jeg ikke får skattefordelen. Jeg har spart opp 300 000,- på BSU konto. Derfor lurer jeg på om det lønner seg å beholde BSU å få rente økningen i 2 år til, eller vil det være lurest å betale ned på bolig lånet?
SVAR: Jeg ville beholdt pengene på BSU-kontoen helt til banken etter renta ned pga oppnådd aldersgrense
Hei. Eg har aksjeparekonto. Der står markedsverdi og skattefritt uttak. Går eg på fondsnavn står det andeler, kostpris, markedsverdi,urealisert avkastning og % .Total sum på % er 304% .Hva betyr dette? Eg er 67 år og pensjonist . Kan eg ta ut beløpet under skattefritt uttak uten å betale skatt og bruke pengene på hva eg vil som f.eks oppgradering av småbruk/feristed eller stølshus. Det beløp som er igjen då på aksjekontoen svarer det for meg å la stå på kontoen eller ta det ut til bruk på som tidligere nevnt? Takk for svar
SVAR: Det spiller ingen rolle HVA pengene blir brukte til når det gjelder beskatningen. Jeg antar at 304 % henviser til den totale avkastningen i perioden du har eid aksjene/fondene. Det er isåfall imponerende, gratulerer! Er kostprisen f eks 100 000 og markedsverdien idag 404 000 kr, tilsier det en ren gevinst på 304 %
Reglene er slik at du kan ta ut hele innskuddet + skjermingsfradraget før det blir beregnet skatt. Heldigvis har bankene gjort det enkelt for oss: Det som står under «skattefritt uttaksbeløp» kan tas uten skatt. Det inkluderer altså innskudd + skjerming. Forskjellen mellom markedscverdi og skattefritt uttaksbeløp , er din skattemessige gevinst. Skattesatsen på aksjegevinster er 31,68%.
Jeg har for flere år tilbake kjøpt andeler i aksjefondene Eika Norge (kost kr. 13203.-, markedsverdi i dag kr 26446.-) og Skagen Global A (kost kr. 26535.- og markedsverdi kr. 34000.-). Hva bør jeg gjøre – opprette spareavtaler for fondene (har ikke det per i dag), eller avslutte for å investere i andre fond?
SVAR: Begge fond har dessverre underprestert i altfor lang tid. Så selv om du har fått en fin gevinst, er det ikke så imponerende når vi ser hva tilsvarende fond – og markedet – har klart. Dette gjelder spesielt Eika Norge. Har du aksjesparekonto, ville jeg nok byttet disse fondene med et globalt indeksfond, som DNB Global Indeks eller KLP AksjeGlobal Indeks V. Hvis du ikke har ASK, må du betale skatt ved fondsbyttet. Du får ikke utsatt skatten til du tar ut pengene for godt, slik man gjør med ASK. Jeg tror likevel jeg ville kvittet meg med Eika-fondet. De har gjort det elendig altfor lenge. Uansett bør du nok la spareavtalen gå til andre fond, som de nevnte indeksfondene
Jeg har noe sparing i fond-portefølje og noe ASK hos Sparebank1 og kan ikke flytte fondsporteføljen inn i aksjesparekonto da dette ble låst ved årsskifte. Er det fordeler/ulemper ved å la denne sparingen forbli utenfor ASK eller er det fornuftig å selge seg ut å kjøpe seg inn på nytt i ASK?
SVAR: Hvis dette er fond som du er fornøyd med og vil beholde helt til du selger dem for godt, har det ingen hensikt i å flytte dem over til ASK-en. Hvis du flytter disse fondene inn i ASK-en vil det skattemessig bli vurdert som et salg, selv om du ikke går veien om et faktisk salg, for deretter å føre over pengene til ASK. Det betyr at ditt investerte beløp i realiteten blir litt mindre, siden noe av pengene går til skatt. Derfor kan det være en fordel å holde fondene der hvor de er, slik at du får fordelen ved utsatt skatt
Spørsmål ang. de nye BSU-reglene for oss som allerede er boligeiere: Jeg er 28 år og eier bolig uten lån. Jeg bor i boligen og har gjort det i mange år. Jeg er klar over at jeg er usedvanlig heldig stilt, og jeg forstår innstrammingen overfor boligeiere. Det jeg lurer på hvorvidt det likevel er lurt at jeg sparer inn maksimalt BSU-beløp før årsskiftet 2020/2021, siden jeg vil få fullt fradrag for året 2020? Det å sette inn 25 000 kroner nå før nyttår innebærer vel, slik jeg forstår det, at jeg er bundet til å ha dem stående inne på BSU-kontoen helt til mitt neste boligkjøp? Med en solid rente i 2020-målestokk, men alternativet er tross alt et fond. Hva vil du anbefale for en som meg? Sette i BSU for siste gang eller skygge unna? På forhånd hjertelig takk, dersom du har noen tanker om dette du vil dele.
SVAR: Ja, jeg ville absolutt fått med meg fradraget for 2020. Forutsatt at du skal bruke BSU-pengene til ditt neste boligkjøp. Hvis det er slik at du opprettet BSU-kontoen før du kjøpte boligen, kan du alternativt låne opp på boligen, og så bruke BSU-pengene til å nedbetale dette lånet etterpå. Det er jo en liten omvei, men en mulighet for å holde deg innenfor BSU-reglene når du skal bruke pengene. Du må gjerne holde BSU-innskuddet på konto så lenge du får den gode BSU-renta, med mindre det er mer fristende å spare de langsiktig i aksjefond
Dersom endringene på BSU konto går gjennom, altså at man mister skattefradraget på sparing i BSU, bør man innløse BSU konto og betale ned på lån istedet ? Jeg har akkurat kjøpt min andre bolig og sparer fortsatt på BSU.
SVAR: Bare hvis BSU-renta faller under boligrenta. BSU-renta er gjerne dobbelt så høy som boligrenta i mange banker. Har du 200 000 på BSU-konto, kan du fort tjene nær 3000 rentekroner brutto på å ha dem på BSU i stedet for å betale ned lånet (1,4 % boligrenta, 2,8 % BSU)
Ingen banker har hittil sagt at de kommer til å redusere renta for kunder som ikke får skattefradrag lenger. Dermed kan du sannsynligvis beholde den gode renta til du bikker 34 år. Da setter som regel banken med renta til ordinær sparerente.
Er det lovlig å øke boliglånet for å invester i aksjer? Gitt at man har muligheten til å avbetale lånet samtidig som man har rom til å ta det opp fra bankens side? Veldig fin podcast, har vært en langsiktig lytter!
SVAR: Ja, banken spør vanligvis ikke hva du skal bruke pengene til.
Hei, jeg har rammelån og ønsker litt råd og veiledning rundt buffer og annen sparing når jeg har dette?
SVAR: Rammelån (eller fleksilån eller boligkreditt, som det kalles i noen banker) kom for alvor inn i bankenes lånetilbud tidlig på 2000-tallet og ble svært populært. I ordinære boliglån innvilges du vanligvis et lånebeløp med en nedbetaling via månedlige terminbeløp, enten som et serie eller annuitetslån.
Med et rammelån settes en øvre låneramme. Ifølge boliglånsforskriften kan den ikke settes høyere enn 60 % av boligverdien. Har du f eks et hus til 6 millioner, kan du ha en låneramme på 3,6 mill, selv om du egentlig bare har lånt 2,6 mill. Du har sånn sett en «buffer» på 1 mill. Den betaler du naturligvis ingen rente på. Du bestemmer selv i nettbanken om og hvor mye av bufferen du skal bruke. Du bestemmer også selv om du skal betale fast terminbeløp til banken eller mer ad hoc, såframt du er innenfor 60 %, altså
Dette gjør at mange synes det er litt unødvendig å ha en bufferkonto «ved siden av» på 1-2 månedslønner. La oss si at bufferkontoen er på 60 000 kr. Da er det jo fristende å sette dette inn på rammelånet i stedet for, og dermed spare rentekroner. Du kan jo enkelt «låne tilbake» pengene fra deg selv. Og dette er jo forsåvidt korrekt, selv om banken i prinsippet kan omgjøre lånet til et ordinært boliglån og gjøre en slik opplåning mer omstendelig.
Det er også slik at i dagens rentemarked kan man jo få like høy eller tilogmed høyere rente på en god sparekonto i en nisjebank (ootil 1,9 %) enn for et godt boliglån (1,4-1,6 %). Så det viktigste er kanskje å sørge for å ha bufferkontoen i en god bank. Men for all del, hvis du har god disiplin og oversikt, kan du gjerne bruke rammelånet som bufferkonto. Har du imidlertid trøbbel med å motivere deg til slik buffersparing, kan det være fornuftig å spare i en separat konto, slik at du ser at kontoen vokser og målet nås
Hei, lurer på om du har et råd. Kjøpt ny bolig for 3M som jeg deler 50/50 med samboer. Jeg skal sette inn 800K som egenkapital, samboer 0, så samboer skal betjene 1.5M lån alene. Mitt lån blir da på 700K. Lurer på hva som er lurt med resten av pengene jeg skal spare, fond eller bolig, eller annet? Jeg har cirka 20K i mnd jeg kan bruke på sparing, og kan enten holde boliglånet på 3K i mnd på 25 år, og sette 17K i fond, eller omvendt, å spare ned boligen på 5 år med 17K i boliglånbetaling og 3K i fond. Hva er smartest, med en lang sparehorisont? Er 30 år.
SVAR: Slik du stiller spørsmålet, forstår jeg det slik at du/dere ikke skal kjøpe ny bolig på velig mange år. Du har en lav gjeldgrad i forhold til sikkerhet, og hvis boliglånet er eneste lån, og du har en inntekt på snittet i Norge, er også gjeldsgrad i forhold til inntekt meget lav. Jeg ville derfor holdt nedbetalingen på 25 år og spart resten i aksjefond. Det er selvsagt andre momenter som må inn i vurderingen her, som jobbsikkerhet, familieplaner etc, så det kan uansett være lurt å få en second opinion hos din bank.
Vi har lyst til å kjøpe oss hytte på 3-5 års horisont. Vi er ferdigkjøpt i boligmarkedet og har belåning på under 50% av verdien på huset. Hvordan sparer vi smartest til hytte? Betale ned raskere på eksisterende lån med nom.rente 1,39%, spare i «høyrentekonto» hos Bluestep eller har du et bedre forslag?
SVAR: Med en tidshorisont på 3-5 år, ville jeg nok valgt lav risiko på sparingen, f eks obligasjonsfond, evt nedbetaling av lån/sparekonto. Med en såpass god boligrente, vil det antakelig for tida være mer å hente på å sette pengene på en høyrentekonto i en nisjebank a la Bluestep. Der er spennet 1.3-1,9 % nom.
Angående IPS. Kan pensjonister spare i IPS, hvor mye og hvor lenge? Tar man noe risk ved det, dette er vel rent skattemotivert og man får skattefradrag. Er et skattefradrag like mye verd om man har høy pensjon eller lav. Lønner det seg å låne penger for å utnytte fordelen knyttet til IPS-Ordningen?
SVAR: Skattefradraget er 22 % uavhengig av inntekt (med mindre inntekten er så lav at man ikke får utnyttet skattefradrag, selvfølgelig). Husk dessuten at dette fradraget tilbakebetales (med 22 %) når man tar pengene ut igjen. Sånn sett er det mer en skatteutsettelse enn et fradrag.
Og ja, pensjonister kan også spare i IPS. Siden mange pensjonister betaler formuesskatt, og innskudd i IPS er fritatt for denne skatten, kan slik sparing være relevant. Men legg merke til at øvre aldersgrense for innskudd er 75 år. Utbetalingstiden er minst 10 år, men kan skje raskere hvis du har spart opp lite på IPS-kontoen.
Du bør uansett passe på at ikke pengene dine bindes opp i en spareprofil som ikke passer deg. Ofte vil bankene foreslå en profil med lav risiko, som følge av din alder, men det er ikke sikkert at det passer akkurat deg.
Hei Hallgeir. jeg lurer på hvordan du hadde spart 10000 nok i mnd. med en 20 års tidshorisont mot pensjon?fond, hvis ja hvilke?du snakker mye om indexfond. noen spesielle eller kan jeg velge noen fra min husbank Sparebanken Vest?takk for hjelpen
SVAR: Skal du ha en mest mulig lettvint, men god og billig løsning, ville jeg satt hele eller det meste av beløpet i et globalt indeksfond. DNB Global Indeks eller KLP AksjeGlobal Indeks V er gode valg.
Dessverre tilbys ikke disse gjennom Sparebanken Vest. De har et litt slapt utvalg av fond utenom ODIN, selv om de tilbyr både Holberg og Alfred Berg som har flere svært gode aktive fondsalternativer. Men det er fort gjort å åpne en konto i feks SBanken som tilbyr gode priser på nevnte fond og har 466 fond tilgjengelig!
Vi er pensjonister (75 og 86år). Har lagt oss opp en buffer på noen hundre tusen. Pengene har vi nå på bank som jo er helt håpløst. Hva er reglene idag for hva evt. aldershjem tar av oss, og er det noe smart man kan gjøre for at ikke myndighetene tar for mye?! Aller helst ville vi nok prøvd å sette det i noe fast eiendom (hytte) men da må vi evt. låne en slant til. Du var forøvrig på visning da vi solgte vår hytte i Sigdal for ca. 10 år siden!! 🙂
SVAR: Hei! Var det i nærheten av Slokovannet? Vi endte til slutt opp ved Skareseter ovenfor Eggedal, veldig fornøyd med hytte i Sigdal!
Kommunen tar grovt fortalt 85 % av inntektene til den som får plass på aldershjem som egenandel for pleie og plass. Det er en ganske utbredt misforståelse at kommunen også overtar eiendeler og annen formue, men det er altså avkastningen, ikke selve saldoen, man tar en del av. Hvis man ønsker å skjerme avkastningen, kan det isolert sett være en fordel å flytte det over til spareformer som ikke gir en løpende, årlig avkastning, som bankrente, men f eks aksjefond. Om dette passer for øvrig for deres privatøkonomi, arveplanlegging og andre planer, er derimot ikke sikkert
Hvordan skal man vurdere pensjonssparing vs å spare i fond?
SVAR: Her er det ikke et enten/eller, men et både/og. Mye av pensjonssparingen vi har, foregår allerede i aksjefond. I en innskuddspensjon, f eks, kan du påvirke hvordan pengene dine forvaltes, og i enkelte tilfeller også velge konkrete fond.
Hvis du skal velge privat pensjonssparing, kan du f eks velge IPS, som er er bunden sparing, dvs at du ikke får lov til å ta ut pengene til du blir pensjonist, eller ubunden sparing, slik man gjør når man har fond i en aksjesparekonto eller fritt på en VPS- eller fondskonto. Da kan man ta ut pengene før pensjonsalder, om det blir nødvendig. Felles for alle disse er at det er smart å velge en høy andel av rene aksjefond, helst hovedvekt på billige, globale indeksfond, hvis man har over ti år igjen til pensjon
Hvordan skal man gå frem for å finne «riktig» fond å satse på? Har til nå gått etter de passive indeksfondene med lave kostnader, men er dette en fornuftig strategi – eller bør man kombinere litt?
SVAR: Det er helt ok å bare benytte seg av globale indeksfond med lave kostnader. Da får du en ganske god spredning av fondspengene til lavest mulig kostnad.
Det spørs litt på hvordan du ønsker fondssparingen din skal være. Vil det være aktiv, følge med på regioner og bransjer? Det liker jeg, og mange med meg, men det er ikke gitt at vi tjener mer av den grunn…
Ulempen med å bare benytte globale indeksfond, er at du bla får lav vekting i enkelte regioner og bransjer med utsikt til høy vekst, som fremvoksende markeder (Kina, Russland etc). Men det fins egne indeksfond også for mer skreddersydde strategier. Det er også mulig å følge de to alternativene som Dine Penger gir i hvert nr. Enten nr 1, som er å sette alt i en passivt globalt indeksfond, som Dnb Global Indeks eller alt 2, som inkluderer større regional spredning og flere gode, aktive fond.
Jeg har høyrentekonto hos Santander til 2,05% rent p.a. Jeg har også høyrente hos Nordax til 2,30% rente pr år. Forskjellen er at hos Santander legger de til renten hver måned mens hos Nordax kun ved årets slutt. Hva vil lønne seg å bruke på et betydelig sparebeløp? Tenker på rentes rente
SVAR: Det skal ikke ha noe å si, så lenge de to bankenes renter blir målt pro anno, dvs at de blir sammenlignet på samme måte
Hei Hallgeir! Jeg og min samboer venter barn i november iår. I den forbindelse har vi tenkt til å sette av 1,000 kr i måneden til sparing for barnet. Har tenkt på storebrand Indeks alle markeder som jeg selv sparer i idag. Er det lurt å sette dette i mitt navn? Planen er at han/hun får dette fondet ved 18 – 20 års alder. Øremerkede penger som skal gå til Bil, førerkort og en egenkapital til bolig. Tar gjerne imot dine synspunkter evt. andre sparetips med stor takk! En annen ting; Er det nødvendig å kjøpe en barneforsikring, hva er synet ditt på det? Takk for en god spalte og faglige svar!
Hei Alfred
Takk for hyggelige ord. Jeg heller nok mot å råde dere til å spare i eget navn, ikke barnets.
Det er mulig at rådet kan bli noe andeledes hvis arveavgiften gjeninnføres, men inntil videre er altså ikke arveavgiften en problemstilling her.
Ulemper med å spare i barnets navn:
Overformynderiet: Hvis sparebeløpet vokser over 2 G, dvs rundt 180 000 kr, kan Overformynderiet blande seg inn i forvaltningen. Det er ikke gitt at det er en ulempe, men det kan gi føringer på forvaltningen som dere er uenige i. Dere kan imidlertid i et gavebrev skrive at Overformynderiet ikke skal forvalte midlene, selv om beløpet er langt over 180 000 kroner, som er grensa for Overformynderiets forvaltningsplikt.
Lånekassen: En student med høy skattemessig formue (over 382 000 kroner i 2016) vil risikere støttekutt fra Lånekassa.
Ulemper med å spare i eget navn:
Skilsmisse: Den største ulempen er at pengene da kan inngå i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død, noe som kan føre til uenighet
Barneforsikring er en type forsikring som man gjerne kan tegne, men som ikke er en må-ha-forsikring. Det viktigste den skal gjøre, er å sikre barnet bedre økonomi ved evt uførhet og tap av arbeidsinntekt. I tillegg kan det være nyttig å ha «innebygd» dekning for kritisk sykdom/utvalgte sykdommer, som gjør det lettere økonomisk for dere å jobbe redusert hvis barnet får en av de på forhånd definerte diagnosene (eks kreft)
Hei. Jeg sitter med en post på Skagen Vekst som jeg har hatt siden midten av 90-tallet til en anslått verdi i dag på ca 80 000,-. Jeg tror det er en fordel å gå ut av Skagen, men min tanke er å selge f.eks 1/3 del – beholde 1/3 og plassere 1/3 et annet sted. F.eks. Nordea Stabile Aksjer Global Etisk, eller Alfred Berg Gambek. Lurer på hvor jeg skal henvende hen, og ønsker et godt råd hva som bør gjøres.
SVAR: Når det gjelder selve håndteringen av overføring av fondsandeler, kan du bare ta kontakt med f eks Nordea, så ordner de enkelt overføringen fra Skagen med din fullmakt. Husk at du muligens utløser noe gevinstskatt ved salg/overføring av disse andelene, men det kommer førstr med i selvangivelsen for 2016, dvs den som kommer i posten mars/april neste år.
Det kan være fornuftig å spre fondspengene noe, spesielt siden du har hatt dårlige erfaringer med Skagen Vekst over noe tid. Hvorvidt du skal selge deg ned i aksjefond, er litt avhengig av sparehorisont og din privatøkonomi for øvrig, men generelt har nordmenn for lite penger plassert i fond og aksjer
Hei! Jeg er student, og har etter første året ikke tatt opp studielån. Det jeg lurer på nå, er om jeg skal ta opp studielån til neste år, for så å sette pengene til å gå rett inn i en fondsportofølje med forskjellige fond med diversifisert risiko, eller om jeg skal la være. Har jobb og grei inntekt utenom, men studielånet har god rente, og lurer på om jeg ikke skal klare å oppnå bedre avkastning i ulike fond. Noen tanker angående studielån til sparing?
Hei Økonomistudenten
Jeg synes uansett at du kan ta opp studielån til neste år. Du behøver ikke å sette pengene i fond for at dette blir lønnsomt økonomisk. Studiestøtten er jo delt opp i stipend og lån. Stipendet er ditt til odel og eie og selve lånet er rentefritt helt til du skal i jobb. Så hvis du får avkastning på lånet, på bankbok eller fond, blir det et positivt regnestykke. Det er mulig du får redusert stipend siden du jobber ved siden av, i 2016 vil støtten gradvis avkortes hvis du tjener over 168 000 kr i løpet av året.
Et annet godt argument for å ta opp studielån, er at du kan bruke de sparte pengene som egenkapital når du skal kjøpe din første bolig.
Hvorvidt du skal sette lånet i fond eller i banken, avhenger av tidshorisonten. Hvis det bare er et par år igjen av studietida, og du skal bruke pengene etterpå som egenkapital til boligkjøp, ville jeg plassert dem trygt i banken. Fyll gjerne opp BSU-kvoten, såframt du har høy nok inntekt til å gjøre nytte av skattefradraget. Hvis du derimot ønsker å spare svært langsiktig, kan du gjerne sette dem i fond med diversifisert risiko. Selv om studierenta begynner å tikke når du begynner i jobb, er det sannsynligvis mest lønnsomt å la være å betale ned ekstra på dette lånet, siden renta ligger under de beste boligrentene og lånet inkluderer en svært god gjeldsforsikring, i tilfelle arbeidsledighet, lav inntekt, uførhet etc
Jeg har nedbetalt boliglånet til ca 65% av boligens verdi. Gjenværende gjeld er 5 600 000 kr. Jeg har ca 250 000 kr som jeg har muligheten til å investere, og tenker på følgende muligheter: 1. Nedbetale boliglånet ytterligere 2. Investere i fond 3. Investere i aksjer 4. Kjøpe en ny leilighet for utleie Hva anbefaler du?
Hei Raymon!
Svaret avhenger av tidshorisont på sparingen og inntekten din. For selv om du har god sikkerhet for lånet, du har jo 35 prosent egenkapital i boligen din, kan restlånet ditt være høyt i forhold inntekten din. Med 5,6 mill i lån kan det hende at din betjeningsevne er litt presset, iallfall hvis renten skulle stige på sikt. Siden jeg ikke vet noe om din eller familiens totalinntekt, er det derfor vanskelig å gi et godt råd.
Hei, Jeg er i slutten av 20-årene og har tenkt på pensjonssparing. Hva tror du om å sette av noen kroner hver mnd over mange år i et globalt/bredt indeksfond?
Hei!
Det kan være fornuftig, du får jo god hjelp av rentes rente effekten, men du bør først prioritere nedbetaling av dyrere lån (billån, forbrukslån, topplån) og at boliglånet ditt er på et fornuftig nivå, samt at du har råd til å fylle BSU-kvoten din de siste årene før du når aldersgrensa
Jeg ville være takknemlig for noen gode råd angående investeringer, sparing og evt. nedbetaling av gjeld. Vi er et ektepar i en alder av 81 og 76 år med en forholdsvis romslig pensjon til sammen, så lenge vi er to som får utbetalt pensjon. Vi har enn enebolig med en takst på ca 3,5 millioner kr og en gjeld 900 000,- kr. Banksparekontoen er 1,5 millioner kroner og investeringene våre i fond og aksjer lyder på ca 900 000,- kr. Spørsmålet blir da om det vil lønne seg å nedbetale gjelden av de oppsparte midlene i bank/investeringer? Jeg tenker da på gjelden som er fradragsberettiget i selvangivelsen. Noen alternative råd angående pengeplasseringer i forhold til bank ville jeg også se fram til også med hensyn til vår begrensede tidshorisont.
Hei Gunnar!
Jeg ville nok brukt av de oppsparte midlene til å betale ned hele boliggjelden. Jeg vil anta at boligrenta ligger 0,5 – 1 prosentpoeng over sparerenta på bankkonto, og dere vil også etter denne nedbetalingen ha en god buffer i oppsparte midler. Jeg ville nok sett på hvordan fordelingen på aksjer/fond er. Hvis dere har mye spart i rene aksjer, og eventuelt rene aksjefond, kan det være en ide med en gradvis utfasing ved at dere selger litt om litt og overfører til rentefond eller andre spareformer med lavere risiko, som følge av deres begrensede tidshorisont, som du skriver. Det kan være lurt å ta en samtale med banken om disse temaene, de kan håndtere det praktiske rundt et slikt nedsalg
Hei jeg er medeier i et firma ,vi er to aksjeeiere 50/50 .jeg er nå 70 og vil gå ut av firma. Likningverdien på aksjene er på kr.1,5 mil. Hva kan jeg selge de for? Omsetning er på 16 mil. Likningverdien er det samme som salgsverdi ?
Hei Odd
I børsnoterte aksjer skal ligningsverdien i selvangivelsen tilsvare markedsverdien. Men i et unotert selskap, slik som deres, forholder det seg nok anderledes. Der kan det være en stor forskjell mellom ligningsverdi og antatt salgsverdi. Eiendelene i firmaet kan være verdt langt mer enn de bokførte verdiene. Jeg ville tatt kontakt med regnskapsfører/revisor og spurt om hvordan det kan beregnes en fair salgsverdi. En slik verdi settes ikke bare ut fra omsetning, men overskudd, verdi av eiendeler, fremtidsutsikter etc. I mange tilfeller setter man slike vurderinger ut til en tredjepart, som et meglerhus eller advokatkontor med spesialisering innen bedriftsalg, men det kan være smart å begynne med revisor.
Hei Hallgeir, elsker podcasten deres. Godt selskap under trim og transport. Kan du anbefale ETFer eller fond rettet mot det Indiske markedet? Og er dette et marked du selv vurderer?
Hei Jørgen!
Takk for hyggelig respons på podcasten! Jeg ville nok sett på vurderinger av slike fond gjort på dinepenger.no og evt morningstar.no. Jeg finner vurderinger av ti ulike indiske fond, primært tilbudt av utenlandske fondsforvaltere, med unntak av ett fond fra Nordea. Dette er jo relativ smale fond, med betydelig risiko, så jeg ville nok ikke satset mer enn 10 % av fondspengene i dette markedet. Jeg går nok bredere, og har bla valgt Skagen Kon Tiki med noen av mine sparepenger, og får da en viss indisk eksponering, siden dette fondet investerer i mange ulike fremvoksende markeder, men med et relativt godt innslag i India.
Mange banker tilbyr i dag en slags tilleggs BSU-ordning, kalt «BSU 2» eller lignende. Ordningen har blitt kritisert av Konkurransetilsynet (om jeg husker rett) fordi den vanskeliggjør bankbytte. Jeg opplevde selv «utfordringer» ved å overføre «BSU 2» til en ny bank. Jeg fikk beskjed av min daværende bank at det kun lot seg gjøre ved at jeg måtte godta et staffegebyr på 5% av beløpet på min «BSU 2» konto. Men jeg var i den heldige situasjonen at jeg hadde allerede kjøpt meg en bolig, og kunne dermed heller betale ned på boliglånet (i ett jafs) i min daværende bank med «BSU 2» pengene, og deretter flytte mine resterende kontoer til min nye bank. Slik slapp jeg unna straffegebyr. Men situasjonen ville jo ha vært annerledes om jeg ikke allerede hadde kjøpt en bolig da jeg ville foreta bankbyttet. Jeg leser at mange økonomer anbefaler sparing i «BSU 2». Hva er dine tanker rundt dette, siden det kan skape utfordringer ved bytte av bank?
Hei Marianne
Du kan jo fritt velge andre banker, selv om du lar BSU2-en ligge igjen i din gamle bank. Som regel er ikke den nye banken din så nøye på at du har overført absolutt alle spare- låne og lønnskonti fra din gamle bank for å akseptere deg som kunde. Men det er likevel en klar ulempe ved å velge BSU2, at du ikke kan flytte disse pengene så fritt som andre sparepenger. Men den svært gode renten på denne kontoen, overstiger ulempene, etter min vurdering, så jeg ville nok valgt BSU2 hvis jeg allerede har fylt opp årlig kvote på min vanlige BSU-konto og er rimelig sikker på at jeg skal bruke disse pengene på et boligkjøp om ikke altfor lenge.
Hei, Vi sitter med over 1 mil i vanlig bank-konto. Nå, med så lave renter er det jo ikke lurt. Vi lurer på om det er lurt å legge heles summen i fond nå ? Jeg kjenner ikke verdens markedet og er redd for å oppleve det samme vi gjorde i 2000 da vi mistet over 70% av pengene våre. Er verdens markedet trygge nok nå for 1 mil investering av alle spare pengene i fond ? Hva slags fond i så fall. Disse pengene er ment som langsiktig sparing.
Hei Armin
Med 5-10 års sparehorisont ville jeg nok valgt aksjefond, ja. Men jeg ville nok snakket med banken om hele totaløkonomien og sett på når dere behøver pengene. Er det f eks en mulighet for at dere bytter bolig tidligere og har behov for hele eller deler av sparepengene da? Det viktigste er at du har lang sparehorisont og ikke lar deg skremme av noen nedturer. For de kommer, men jeg tror nok oppturene blir kraftigere og lenger. Jeg ville imidlertid valgt brede, globale fond, gjerne indeksfond, slik at du ikke er så sårbare for enkeltmarkeder eller regioner. Det kan høres som om du valgte litt for risikable fond i 200 hvis dere virkelig tapte 70 % av pengene.
Selv om du var maks uheldig, og traff toppen i 1999/2000 og ble med på hele nedturen i 2001-2002, samt skrellen i 2008, ville aksjeverdiene likevel vært 70 % høyere i dag, brutto, enn da du gikk inn i år 2000. Så langsiktighet kan lønne seg, men da må du i perioder tåle at verdiene i verste fall kan falle 40-50 % i løpet av ett år eller to
Hallo Hallgeir! Jeg valgte i 2015 å realisere gevinst som følge av at jeg ville bytte fondsleverandør. Hadde dette året hatt frikort, og kun tjent 25′. Gevinst på 20′. Vil jeg da slippe skatt på gevinsten, som følge av at jeg ikke gikk over frikortgrensen? Og må jeg føre opp noe i selvangivelsen? Henviser til: http://www.dn.no/privat/privatokonomi/2013/07/21/slik-kan-barn-fa-skattefri-gevinst-i-aksjefond
Hei Henrik LG
Grattis, du slipper skatt, ja. Du kan egentlig ha kapitalinntekter (fondsgevinster, renteinntekter etc) på over 50 000 (2015) med null skatt, hvis du tjener under minstefradraget på 31 800. Men, og dette er viktig: Gevinsten skal føres opp i selvangivelsen. Normalt er det fondsforvalter selv som har rapportert inn tallene. Du bør bare sjekke at de stemmer. Hvis du har kjøpt fond fra en utenlands tilbyder, er det ikke alltid at dette er rapportert inn. Da må du selv føre inn tallene i selvangivelsen. Når skatteoppgjøret kommer, vil du se at det ikke er beregnet skatt på gevinsten og du slipper skatt dette året med såpass lav lønns- og kapitalinntekt.
Hei. Vi er noen som har en akjseklubb.. Hele formuen kommer på en person i selvangivelsen. Når vi skal gjøre endringer i denne posten med lik fordeling mellom medlemmene ,hvordan dokumenterer vi det? Skal vi referere til hverandres endringer?
Hei
Dere kan endre dette, men det bør da ligge en avtale i bunn som regulerer fordelingen dere imellom. Hvis ikke kan man jo spekulere i å fordele eiendelene f eks med en overvekt på den som ikke er i posisjon for formuesskatt. Det er sannsynligvis ikke nødvendig å legge ved denne avtalen, men informere under 5.0 tilleggsopplysninger om at man kan ettersende den, ved behov. Det er i så fall viktig at alle informeres om at den ene vil endre selvangivelsen, slik at alle fører opp sin del av aksjene. Du bør nok grunngi endringen, ved å vise til at de andre personene gjør tilsvarende endringer i sine selvangivelser, og legge til deres navn og pers.nr
Svigers har solgt hus og kjøpt leilighet. De er gjeldfri og sitter nå med 2 MNOK på konto. Svigermor går av med (et lite) pensjon i år mens svigerfar fortsetter å jobbe i 5 år til med et årslønn på ca 1 MNOK. Hvordan mener du at de kan investere de 2 MNOK uten å ta alt for stor risiko?
SVAR: Det viktigste spørsmålet de bør stille seg er: Når og hva trenger vi pengene til? Skal de hjelpe barn eller barnebarn inn på boligmarkedet, eller skal de spe på egen pensjon, kjøpe hytte eller har de rett og slett ingen særlige behov på mellomlang sikt. Det første de bør gjøre er defor å beregne hvor høy pensjon de samlet sett får om fem år. De har såpass god inntekt frem til pensjon, at de nok ikke trenger pengene frem til da, særlig ikke siden de jo heller ikke betaler avdrag eller renter på lån. Men hva skjer med deres samla inntekt om fem år? Din svigerfar kan ha en topp 25 %-pensjonsordning på jobben. Eller han kan ha en 2 %-ordning. Så jeg ville nok sjekket dette via nav.no, evt (helst) i en samtale med en pensjonsrådgiver i banken. Bare husk at vedkommende også er en selger for banken, så dere bør ta rådene med det i bakhodet. Normalt ville jeg med 5-10 års sparehorisont anbefalt verdipapirfond, men kanskje fordelt på både renter og aksjer, hvis de ikke ønsker å ta så mye risiko
Hallgeir
Hei Hallgeir Jeg har rundt 100 000 kr i studielån som jeg ikke har tenkt å bruke (på lang sikt). Studielånet kommer til å øke med årene, men grunnet en sparsom økonomi vil jeg komme til å bruke minimalt av dette. For å kunne få avkastning på disse pengene lurer jeg på hvor jeg bør sette de. Det er jo per dags dato ikke lønnsomt å sette pengene i banken pga inflasjon, og jeg lurer derfor på om det kan være lønnsomt å sette deler av midlene i utenlandske banker og noe i fond. Håper på svar fra deg
Hei Student!
Det er jo godt mulig at du vil ha behov for disse pengene når du skal kjøpe din første bolig. Derfor ville jeg ikke nødvendigvis utsatt dem for så stor risiko. Oppspart studielån er like ok å bruke som egenkapital som «egne» sparepenger, for å tilfredsstille bankens krav om 15 % EK. Jeg ville nok ikke spekulert i valuta- og renteforskjeller i utenlandske banker ved å plassere dem der. Uansett er det svært få banker som gir særlig med renter på innskudd i utlandet heller…. Det er ikke bare i Norge vi sliter med negativ realrente på sparing, for å si det forsiktig. Jeg ville nok alt i alt beholdt fleksibiliteten og hatt pengene på en norsk sparekonto, men hvis du er helt sikker på at du ikke skal bruke dem på 5-
Takk for alle dine fine artikler, podcaster og blogginnlegg. Jeg følger deg med stor interesse! Jeg har et spørsmål om bufferkonto vs. bruk av MasterCard Jeg vil si at jeg har solid kontroll på økonomien og sparingen min.
Jeg har et forholdsvis lite boliglån med belåningsgrad på ca 15 % og jeg sparer omtrent halvparten av inntekten min, ca 20.000,- som går til nedbetaling av lån og innskudd i aksjefond. Jeg har alltid vært påpasselig med å ha bufferkonto. Pr. nå er bufferen min på 50.000,- Men bør jeg heller sette disse 50.000,- inn på boliglånet (og spare 1500 i renter) og heller bruke MasterCard om det skulle dukke opp en uforutsett utgift?
Skulle jeg får en utgift på over 50.000,- så må jeg jo uansett refinansiere lånet eller finne de pengene på en annen måte. Blir utgiften på rundt 20.000,- så kan jeg betale det inn ved å droppe sparing i én måned. Skulle jeg, gud forby, få en uforutsett utgift på over 40.000,- vil jeg klare den ed å utelate sparing i to måneder. Men sjansen for å få en så stor utgift er heldigvis liten. Skjønner at dette ikke kan være et generelt råd all den tid mange mennesker har for mye kredittgjeld. Men i mitt tilfelle ser jeg ikke de helt store fellene ved å ordne seg på denne måten. Har du noen tanker om dette?
SVAR: Hei! Takk for hyggelig tilbakemelding! Ja, som du skriver er det ikke riktig å ha dette som et generelt råd, men i ditt tilfelle og med så god kontroll som du har med din økonomi, kan man nok bruke MC som en slik reserve. Men jeg har forsåvidt noen andre alternative forslag også:
Følger podcasten og synes det er mye bra der, men jeg kunne gjerne tenkt meg mer informasjon knyttet til enkeltpersonsforetak. F.eks. angående pensjonssparing. Har sett og søkt på innskuddspensjon, men det virker som at alt jeg finner er knyttet til pensjon for ansatte. Hvordan fungerer innskuddspensjon, kan de syv prosentene betales en gang i året de gangene en vil, eller må det betales fast? Etter mye søking så blir jeg ikke noe klokere på det. Takk for mange gode tips på både podcast og på nett! 🙂
Svar: Takk! Det fins en supergod pensjonsordning for næringsdrivende! Regjeringen har også gjort den enda bedre de siste årene, slik at du kan sette av inntil 7 % av bruttoinntekten mellom 1 og 12 G. Så sent som i 2017 var grensa 4 %.
Du bør imidlertid ha en inntekt på over 7,1 G (ca 700 000) for at dette skal være virkelig lønnsomt. Har du lønn mellom 6 og 7,1 G (ca. 600 000 og 710 000 kroner) så er bildet mer nyansert, mens du nok bør droppe det for inntekt under 6 G.
For lønn inntil 7,1 G setter staten av 18,1 prosent av din lønn til pensjon i folketrygden. For lønn inntil 6 G har du en dekning som sikrer deg 66 prosent av lønn dersom du blir ufør. Når du setter av penger i egen pensjonsordning, synker din skattbare bruttoinntekt. Det gir det jo et skattefradrag på over 40 %, siden dette er inntekt som ellers hadde blitt beskattet med høy trinnskatt. Men er du allerede under 7,1 G, synker altså oppsparingen i Folketrygden samtidig, så dermed får du med ene hånda og gir bort med den andre, så og si.
Hei Jeg og samboer sparer barnetrygden på Kr 970 for vårt barn og skal legge av dette beløpet på sparekonto+ pengergaver fra bursdager og jul..fram til gullet vårt er 18 år. Er sparekonto lønnsomt eller fond hos Danske Bank Horisont
Svar: Nei, med så lang sparehorisont ville jeg mye heller valgt et aksjefond. Med dagens rente på sparekonto, risikerer du at sparepengene har lavere reell verdi om 15-20 år enn de har i dag. Hvis du med Danske Bank har mange ulike fond under paraplyen Horisont, deriblant Danske Invest Horisont Aksje, som er et ganske så gjennomsnittlig aksjefond. Du finner nok bedre fond, de ligger midt på treet
Hei, En kollega har betalt ned all gjelden på leiligheten sin. I disse usikre tider kan det vel være smart å låne opp maksimalt på boligen for å sette pengene inn på en høyrentekonto i en annen bank?(boligverdi på ca 4.5mill) Fordeler jeg ser: – I nedgangstider/krakk så kan han kjøpe en eller to leiligheter til halv pris eller lignende, for å leie ut og selge på topp. Det blir omtrent det samme som å la være å betale ned mer enn nødvendig på boligen sin, om man har mye gjeld. Og heller sette alle ekstra penger inn på høyrentekonto i en annen bank. Fordeler jeg ser: – Tilfelle det blir dårligere tider kan det være smart å ha penger på konto tilfelle man får sparken og har problemer med å betjene lån og andre utgifter. – Tilfelle det blir dårligere tider så kan det jo tenkes at du selv jobber i ett stabilt firma med god lønn mens alle andre har dårlig råd. Kanskje bankene har så dårlig råd og sparer så mye at man ikke får låne ekstra til å pusse opp badet for eksempel. Har man god råd og penger på bok kan man jo bruke av de oppsparte pengene. (Slik jeg ser det så vil jo banken «glemme» om jeg var flink og betalte ned 50 tusen inn på lånet sist sommer. De vil jo ikke tenke at jeg var så flink og dermed låner meg ut de 50 tusen igjen kun basert på dette) Ser du flere fordeler eller ulemper ved dette? Er det dette du ville anbefalt folk?
Hei Odd Magnus!
Nei, jeg vil nok ikke anbefale denne løsningen. I beste fall vil du kunne låne penger til 2,6-3 % nominelt og plassere dem på bankkonto til 2-2,4%. Tapet vil nok ikke være fryktelig stort, men noe vil du nok tape. Det vil være mer fornuftig å heller låne opp mer på boligen når du ønsker å investere mer, enten det er i fond, utleieleilighet, eller oppussing. Det skal ganske mye til for at en bank nekter å låne opp på eksisterende låneramme. La oss si at du i sin tid lånte 2,5 mill for boligkjøpet. Nå er lånet nesten nedbetalt, lånerammen er fortsatt 2,5 mill og du vil nokså enkelt kunne låne opp uten å søke på ny eller betale nye gebyrer. Særlig hvis du har boligkreditt eller fleksilån, kan du jo styre dette selv i stedet for å gå veien om banken. Så det kan jo være et alternativ for deg for å lettere styre egen opplåning. Selvsagt kan jeg ikke gi noen garantier for at bankene i krisetider vil knipe så igjen på egen kreditt at også fleksilån blir omgjøres og man må inn i en ny kredittvurdering ved ny opplåning, men det er ikke veldig sannsynlig.
Hei, jeg lurer på om det er hensiktsmessig å spare 100 kr/mnd i fond (over 3-5 år), da jeg snart er student eller om jeg burde «lagre» pengene på en høyrentekonto og først «investere» når jeg får en reell inntekt (da med høyre innskudd p/mnd i tillegg)?
Hei Tonning
Du må gjerne sette penger til side i fond selv om du har lav reell inntekt, du behøver ikke vente til den øker, hvis du f eks tenker på skattemessige hensyn. Men jeg ville nok prioritert sparing med lav risiko når du har såpass kort sparehorisont, siden du kanskje skal kjøpe leilighet om noen år? Da ville jeg nok prioritert BSU (men bare hvsi du tjener mer enn frikortet, ellers går du glipp av skattefradraget), evt andre spareordninger for boligsparing, som BSU 2.0 etc
Hvordan kan pensjonister beskytte sin formue mot overformynderiet i sitt testament for å allokere sine sparepenger av fond og aksjer i faste overføringer tilnærmet skjermingsfradraget frem til myndighetsalder?
Hei !
Det er først når barnebarnets formue bikker 2 G (180 000) at overformynderiet kobles inn. Men dere kan styre forvaltningen av midlene utenom overformynderiet ved å skrive et gavebrev samtidig med at dere gir pengegaven. Her finner dere et eksempel på hvordan et slikt brev kan settes opp:
http://www.dinepenger.no/penger/arv/slik-kan-gaver-til-mindreaarige-holdes-unna-staten/22574045
Jeg har pådratt meg en veldig dyr forbruksgjeld på 600k i typisk «Luksusfellen» stil, men jobber nå hardt med å betale dette ned og har snudd situasjonen. Målet mitt er å bli gjeldsfri om to år og så starte sparingen til leilighet. Jeg har en årsinntekt på ca. 800-850k, og 120k stående på BSU konto. Vil det lønne seg å avvikle BSU kontoen, betale tilbake skattefordelene og bruke dette på å betale ned gjeld? Med tanke på hva rentekostnadene vil beløpe seg til ved å ikke bruke pengene på nedbetaling så vil det vel uansett lønne seg, men hvor mye vektlegger banken BSU når man skal kjøpe leilighet? Jeg blir 33 i år og vil ikke kunne få «Ung» boliglån når den tid kommer. Jeg har ingen sikkerhet eller familie som kan hjelpe. Hvordan bør jeg prioritere BSU?
Hei
Jeg ville nok valgt å ikke røre BSU-kontoen. Du skal ha svært høye rentekostnader for at det skal lønne seg å «sprenge» BSU-kontoen og bruke disse pengene til nedbetaling av forbrukslån. For det første må du betale tilbake skattefradragene på totalt 24 000 kr. I tillegg går du glipp av to års renteinntekter på BSU-en, totalt ca 7000 kr e skatt. Men de 24 000 kr må skattejusteres for å sammenligne med hva du alternativt kan spare på å betale ned forbruksgjeld. Svaret blir at du må minst spare 39 000 i renter på forbrukslånet før skatt, for at det skal lønne seg. Jeg tviler på at besparelsen er så høy. Jeg tror heller ikke at du kan få særlig «rabatt» ved å tilby bankene et kontantoppgjør, gitt din unge alder og at dette sannsynligvis er ikke-misligholdte lån? Det å ikke ha en BSU når du skal kjøpe din første bolig er ikke alfa og omega, men banken vil naturlig nok spørre hvorfor du ikke sparte BSU-kontoen din og vil muligens være noe skeptisk til at du brukte pengene til å nedbetale forbruksgjeld. Jeg ville derfor holdt på kontoen og faktisk prioritert innskudd også det siste året. Selv om du ikke kan få «ung» boliglån, som du skriver, er det flere banker som ikke setter alderskrav for lån til første bolig, bare at lånet går til, ja nettopp, første bolig. Så sjekk flere banker.
Hallgeir
Hei 🙂 Jeg holder på å spare til egenkapital til kjøp av leilighet. Jeg sparer 7000kr i mnd og lurer på hvordan jeg bør spare? Jeg har ikke mulighet å spare i BSU, så tenker på Indeks fond eller aksjer. Problemet er at det er kort tidshorisont på sparingen, 2 til 3 år. Hva ville du gjort?
Hei
Med så kort tidshorisont ville jeg holdt meg borte fra aksjemarkdet. Du kan evt kjøpe et kombinasjonsfond med lav aksjeandel, men jeg ville nok prioritert en god sparekonto (bør forlange over 2 % rente) eller rentefond med lav risiko.
Hei Hallgeir! Jeg og kjæresten ønsker å spare til barne vårt på 8mnd til det blir voksent. Jeg har skjønt at så langt frem i tid, så er avkastningen på fond bedre enn i bank. Men kjæresten mener fond er så usikkert og vi kan miste alle sparte penger som er i fond. hun foretrekker sparing i bank. Er det egentlig mulig å «miste» sparte penger i fond? mvh
Hei Andreas!
I teorien kan man miste alle pengene som står i et fond, selv om man investerer i et bredt aksjefond med mange selskaper. Men da må i så fall alle selskaper/aksjer i fondet gå konk samtidig uten noe som helst i boet til aksjonærene. Dette er et dommedagscenario (bokstavelig talt) og følgelig har det bare en teoretisk interesse. Med 15-20 års sparehorisont er det svært, svært lite sannsynlig at dere vil tape penger. Sannsynligvis vil avkastningen ligge et godt stykke over bankboka, blant annet fordi dere slipper skatt av avkastningen underveis (utsatt skatt), noe som dere ikke unngår ved vanlig banksparing. Men dere må bare styre unna de mest risikofylte fondene. For eksempel under dot com-bølgen på begynnelsen av 2000-tallet var det rene internettfond som mistet 80-90 % av verdien på kort tid. Men velger dere brede, globale aksjefond, gjerne såkalte indeksfond som har lave kostnader, unngår dere slike opplevelser. De fleste banker kan tilbys slike fond, sjekk også på dinepenger.no for et godt utvalg
Hei!
Jeg har litt likviditet som skal brukes til boligkjøp om 6-12 mnd. Ville du hatt 100% i bank, eller gjort noen mindre og kortsiktige enkeltplasseringer i globale aksjefond? Er timingen ok nå, eller ville du ventet på noen spesifikke signaler? Banken gir trygghet, men også garantert tap med dagens lave renter, skatt på renter og formue, inflasjon mm. Takk for svar!
Hei!
Jeg ville absolutt valgt bank med så kort tidshorisont. Det er godt mulig at timingen for kjøp er god nå, men dette er svært vanskelig å si. Og selv 0-2 % rente kan være gull hvis alternativet er et videre fall på 10 % på børs
Jeg har ca 1 mill. i Santander etter salg av bolig, som jeg, i utgangspunktet, skulle bruke til egenkapital ved kjøp av ny, større bolig. Har sett på ulike typer prosjekter, men ikke kommet i havn på noe. Jeg bor i en liten selveierleilighet ved sjøen nå for å opparbeide meg 1års botid. Planen er å selge den ved oppnådd botid ultimo juli 2016. Antar jeg kan få en gevinst på ca 3-500.000 på den. Da jeg snart fyller 60, er jeg dog redd for at min egenkapital skal smuldre bort. Jeg har også tenkt å kjøpe i Oslo, men er redd for en nedgang i boligmarkedet. Så jeg er rett og slett veldig rådvill ift hva jeg skal gjøre. Jeg hadde også tenkt å kjøpe et utleieprosjekt, som jeg kunne ha glede av også når jeg blir pensjonist – altså utleie hvor jeg leier ut til turister i ferier – har drevet med det i mange år. Jeg har alltid funnet en løsning, men synes markedet er så urolig og uforutsigbart nå. Har du noen gode råd? Det er vel en dårlig løsning å ha de pengene i Santander stående for lenge? Med vennlig hilsen Rådvild
Hei!
Hos Santander kan du på høyrentekonto få over 2 % rente og hele innskuddet er sikret (inntil 2 mill per innskyter). Så du har valgt en av de beste bankene på høyrentekonto. Men jeg skjønner jo at det er frustrerende å se på at realrenten etter skatt likevel blir negativ for banksparing, ikke minst når man hensyntar evt formuesskatt. Skal du spare på sistnevnte skatt, er nok eiendom et av de få gangbare alternativene. Jeg kjenner imidlertid for lite av din øvrige privatøkonomi til å gå råd om hvorvidt du skal øke eksponeringen innen eiendom eller evt sette pengene i aksjefond. I så fall ville jeg nok valgt fond med noe lavere risiko, siden det ikke er så mange år før du når pensjonsalder
Hei! Jeg er 24 år, eier egen bolig (verdi rundt 2,9) med 2 mill i lån og har studielån på rundt 400.000. Jeg er nyutdannet og får utbetalt rundt 25.000 i mnd. Jeg har spart 150.00 på BSU og har 200.000 plassert i fond. Tidligere har jeg spart alt jeg har jobbet ved siden av studiene, men dette har jo økt betraktelig etter at jeg begynte i full jobb. Etter faste utgifter er betalt sitter jeg igjen med 13.000. Jeg lever sparsommelig og sparer egentlig ikke til noe spesielt. Tenker derfor å ha lang horisont på sparingen og ønsker å leve godt når jeg blir eldre. Har i dag fordelt sparingen på to aksjefond, et indeksfond og et rentefond (som fungerer som feks. sparing til ferie, uforutsette utgifter osv.) men føler at jeg fortsatt kan forvalte pengene mine bedre! Har du noen tips?
Hei
Det virker som om du har håndtert din privatøkonomi svært fornuftig. Godt gjort å ha spart såpass mye mens du studerer! Du har jo relativt grei margin på lånet i fohold til boligverdien (ca 70 % belåning), men en ganske høy gjeldsgrad i forhold til inntekt (selv om man tar hensyn til oppsparte midler). Jeg tror derfor at jeg ville prioritert nedbetalng av boliglånet med de ekstra 13 000 i måneden. Det gir en sikker avkastning på 2-2,5 % før skatt. Ikke all verden, men viktig at egenkapitalen i egen bolig er på et moderat nivå hvis du etterhvert skal bytte bolig. Det er jo ikke utenkelig at du skal bytte bolig om ikke så altfor mange år, og da er det en fordel at ikke for mye av sparepengene er bundet opp i aksjefond. Jeg ville nok uansett tatt en prat med banken om disse problemstillingene, siden jeg ikke har info om bla din fremtidige inntekt. Du har en relativt moderat inntekt i dag, men kanskje du er i en bransje hvor du kan forvente en større lønnsvekst? Det kan også ha betydning for din spare- og låneprofil. Jeg ville uansett ikke betalt ned ekstra på studielånet, prioriter boliglånet.
Jeg har søkt på nett etter detaljerte regler knyttet til bruk av penger på BSU-konto, uten å finne det jeg er ute etter. Jeg bor i borettslag der jeg betaler et månedlig beløp som dekker min del av borettslagets lån, kommunale avgifter og andre løpende utgifter som borettslaget har. Det jeg lurer på er om jeg kan bruke penger jeg har stående på BSU-konto til å betale den månedlige regningen jeg får fra borettslaget?
Hei
Hvis du opprettet BSU-kontoen FØR du kjøpte denne leiligheten, kan du bruke pengene til å nedbetale lånet. Men det månedlige beløpet som du nevner dekker også andre utgifter som du IKKE kan bruke BSU-pengene på. Her er det viktig å trå varsomt: Betaler du kommunale avgifter, din del av vaktmester etc av BSU-pengene, risikerer du å måtte betale tilbake hele eller deler av skattefradraget som du har fått i årenes løp! BSU skal altså brukes direkte til boligkjøp eller nedbetaling av lån, men ikke andre boligrelaterte utgifter som eks vedlikehold, oppussing eller strømutgifter.
Hei!
De siste par årene har jeg spart 1000 kr hver måned i fond. Jeg har valgt ulike fond som alle har bra terningkast på Dine Pengers oversikter. I den senere tid går de fleste av dem likevel i minus. Jeg har lang sparehorisont og har ikke tenkt til å gjøre noe med pengene jeg allerede har plassert i fond, jeg regner med at jeg vil få avkastning på dem etter hvert. Det jeg lurer på er om jeg bør fortsette spareavtalen, eller heller sette pengene i banken som i hvert fall gir noen prosents avkastning, og heller sette dem i fond når fondene går i pluss. Eller er det noen fordeler med å sette pengene i fond nå, selv om det ser ut til å slå negativt ut i den nærmeste tida?
Hei!
Det er litt rart med aksje- (og boligmarkedet): Mange føler seg roligere av å kjøpe når prisene stiger til all time high, og blir usikre når det går motsatt vei. Hvis man er positiv til disse markedene på lang sikt, burde man jo ønsket slike korreksjoner velkomne, for det gir jo mulighet til å gjøre gode kjøp? Fordelen med å kjøpe nå er jo at du får flere fondsandeler for den månedlige tusenlappen i dag enn du fikk for noen måneder siden.Vel, jeg skjønner selvsagt at stor markedsuro gir stor uro for fremtidige kjøp. Å «time» aksjekjøp er ekstremt vanskelig. Hvis dette er penger du kan ha stående i fond i mer enn 5-10 år, ville jeg ikke hatt noen problemer med å fortsette spareavtalen slik du gjør i dag, såframt resten av din privatøkonomi er i vater og du er på et moderat nivå med dine lån.
Hei! Vi er et par i tredveårene med samlet inntekt på om lag 1,3 mill. kroner. Vi har en leilighet verdt i overkant av 5 mill. kroner, og boliglån på 3 mill med nedbetalingstid på 15 år. Bufferkontoen vår har vokst seg for stor og er på over 600 000 kroner. I tillegg sparer vi 5000 i måneden i globalt indeksfond – så langt om lag 100 000 kroner. Vi har trygge jobber. Spørsmålet er hva vi bør gjøre? Bør vi betale ned mer gjeld? Bør vi øke sparingen i fond? På den annen side, til tross for manglende avkastning, så føles det veldig trygt å ha mye kontanter tilgjengelig på sparekonto.
Hei!
Dere bør uansett overføre minst 500 000 av de 600 000 til nedbetaling av lånet. Jeg vil tro at renten på bufferkontoen er godt under det som dere betaler på boliglånet. Og hvis dere senere skulle ha behov for pengene, kan dere enkelt øke lånet igjen. Da behøver dere behøver ikke ny tinglysningsgebyr mm, dette er noe banken lett ordner, forhåpentligvis uten nytt behandlingsgebyr. Så hvis behovet for å ha penger relativt lett tilgjenglig er det viktigste, kan dere altså beholde fleksibilteten gjennom å betale ned på lånet. Men skal dere ha ekstra avkastning, kommer dere antakelig ikke utenom aksjefond. Og dere har en lav gjeldsgrad i forhold til inntekt, så jeg ville ikke vært så veldig urolig om jeg satte noe av de 500 000 i et bredt indeksfond
Hallgeir
Min arbeidsgivar har siden 2008 rapportert inn 30 prosent stillingsprosent til tross for at jeg har hatt 100 prosent stilling hele tiden. Feilen ble oppdaget i år og Storebrand vil sende faktura til min arbeidsgiver på differansen . Men hva med meravkastningen ved 100 prosent kontra 30 . Har jeg krav på noe ovenfor arbeidsgiver her? Det burde jo bære en smal sak for Storebrand å regne ut differansen . Storebrand gjør ikke noe med dette, hva gjør jeg?
Hei Per
Dette er nok et ansvar som tilligger arbeidsgiver, så det er ikke så unaturlig at Storebrand ikke foretar seg noe her. Men, som du skriver, de kan jo være behjelpelige med å regne ut avkastningen på det du burde ha vært investert i. Jeg ville tatt det opp med arbeidsgiver og evt snakket med tillitsvalgt og fagforening, for dette virker iallfall urimelig for meg
Jeg sparer 1500 kr (mnd) i storebrand indeks alle markeder og har gjort dette i et år nå. Det jeg lurer på er om dette fortsatt er en smart løsning ift. urolighetene i kina, der fondet jeg sparer i satser mye. Ser fremdeles at fondet har høyt terningkast DP – terningen, men dog har ikke avkastningen dette året vært allverden, men jeg vet også at det kan svinge, og at når jeg har en såpass lang sparehorisont så kan jeg tåle mer svingningen og står bedre rustet til det. Sparehorisont på vel 40 år da dette er min form for privat pensjonssparing i tillegg til jobben sparer for meg gjennom KLP. Takk for svar!
Hei
Dette er et forholdsvis bra indeksfond. Ja, de sier at de skal satse i fremvoksende markeder, inkl Kina, men i realiteten har de bare 10 % av midlene investert i et slikt underfond, så jeg ville ikke mistet nattesøvnen av den grunn. Pengene er i all hovedsak investert i Usa og Eurosonen. Men du kan gjerne følge med på allokeringen fremover, for å se om de gjør valg som du oppfatter som svært risikofylte for dine sparepenger, men jeg kan ikke tenke med at dette fondet tar særlig store «bets» den ene eller andre veien. Så jeg tror du kan fortsette sparingen der.
Hallgeir
Hei, Jeg har tenkt å investere i egenkapitalbevis i sparebanker i stedet for aksjefond. Hvor finner jeg anbefalinger om hvilke sparebanker jeg bør satse på?
Hei!
De fleste meglerhus sender ut kjøps- og salgsanbefalinger med jevne mellomrom. Det er mulig du kan be om å bli satt på deres mailingliste. Men dekningen av grunnfondsbevis (egenkapitalbevis) er nok ikke like god og dedikert som f eks dekningen av de andre større børsnoterte selskapene. Den er noe bedre på større sparebanker som de største Sparebank1-bankene som SR-Bank og Spb1 Midt-Norge, samt Spb Vest, men manglende på småbankene
Hei!
En obligasjon er et verdipapir som viser at man har lånt ut penger til noen, for eksempel en bedrift eller staten. Fordelen med å spare i obligasjoner er at avkastningen over tid er at har liten samvariasjon med for aksjer eller eiendom. Sagt på enklere norsk: Selv om børsen stuper, kan verdien på obligasjoner stige.
Omsetningen av obligasjoner skjer via bankenes mekleravdelinger, men minsteinnskuddet kan være ganske høyt (over 100 000 kroner).
Det kan derfor være ganske dyrt og upraktisk å kjøpe obligasjoner. I stedet kan du kjøpe deg inn i et fond som investerer i slike verdipapirer. Når økonomien går tregt synker normalt rentene. Og da stiger verdien på obligasjoner som har en fast, høy rente. Men merk at det fins en rekke ulike obligasjonsfond, med svært variert risikoprofil, både de som investerer i trygge statsobligsjoner og de som investerer i høyrisiko-obligasjoner i selskaper som sliter med høy gjeld og manglende betjening av lån.
Vi har gunstig boliglån via arbeidsgiver. Sparer avdragene i et globalt, valutasikret aktivt aksjefond med relativt lave forvaltningskostnader (0,9 % p.a.). Gevinsten vil ikke være så stor på kort sikt, men på lang sikt tenker jeg fordelene veier opp ulempene. Pengene er heller ikke er bundet i boligen, dersom man skulle miste jobben eller få en endret livssituasjon. Tanken er å nedbetale lånet underveis med midlene fra fondene når rentes rente-effekten har gitt god meravkastning. Er det noen fallgruver med denne spareløsningen jeg har oversett annet enn at pengene ikke er knyttet til nedbetaling av lånet eller noen andre kommentarer knyttet til denne løsningen?
Hei Incognito!
Å bruke avdrag på fondssparing i stedet for nedbetaling av lån, kan absolutt ha noe for seg. Men det avhenger av hele din totaløkonomi: Hvor høyt er lånet i forhold til inntekten (gjeldsgrad) og, ikke minst, hvor høy er belåningsgraden. Jeg ville nok prioritert ordinære avdrag på lånet til belåningsgraden var 80 %, og helst noe under, før jeg begynte med denne type fondssparing. Selv om renta er svært lav. Ta gjerne en prat med banken og få en totalgjennomgang av soliditeteten i deres økonomi, inkl hva som skjer hvis en av dere skulle bli arbeidsledige etc. Selv om man selvsagt skal ha i bakhodet at banken tjener mest nettopp på en slik kombinasjon: høyere lån og sparing i bankens egne fond
Jeg fulgt med paa fondsbarometeret paa dine penger og andre nettsider i det siste. Jeg onsker aa spre risikoen ved aa kjope fond fra 5-6 forvaltere. Hva er da mest oekonomisk av aa kjope direkte fra forvalterne(delphi, Holberg etc) eller aa oprette en konto gjennom f. eks Nornet.
Hei
I de aller fleste tilfeller spiller det ingen rolle. Men du behøver ikke nødvendigvis åpne en investerings- eller fondskonto hos Nordnet, du kan også handle fond direkte via dem. Sjekk også Nordnets eget Superfond, hvis du vil sette penger i et billig indeksfond
Er en mann på snart 40 som for noen år siden startet med pensjonssparing i fond. Avkastningen på noen av fondene har så langt vært meget bra, og startbeløpet har økt med over 30%. Kan det være fornuftig å selge de fondene som har gått best, og «sikre» gevinsten? Da vil jeg jo bli mindre eksponert for en evt nedgang i fremtiden. Tenker å reinvestere disse midlene i fond, men på en måte «starte» på nytt. En gjør jo dette med aksjer, så tenkte det kunne være smart å gjøre det samme med fondsandelene mine. Eller tenker jeg feil?
Hei!
Enkelte bedrifter og investorer gjør slikt av skattemessige hensyn, men det er ikke like relevant for deg. Tvert imot, hvis du selger nå og utløser en gevinst, må denne skattes for i år, med mindre du har sparingen i en aksjesparekonto. Hvis den «forblir» i fondet, dvs at du ikke selger, utsetter du skatten på gevinsten og sparer rentekroner på skattebeløpet. Man selger gjerne en aksje fordi man mener at potensialet er tatt ut, at aksjen er overpriset vs andre aksjer som man heller kan kjøpe med salgspengene. Men med fond er det litt annerledes. De investerer jo i en rekke ulike selskaper, bytter underveis, og, hvis det er en dyktig forvalter, kan skape meravkastning over sikt. Så hvis du skal selge, må det være fordi du mener at forvalter har mistet teften, at hun/han har hat flaks og at denne flaksen er i ferd med å snu, eller at du har kjøpt et smalere fond som kun inv i en bransje eller en region (eks Kina) som du har mistet troen på. Hvis ikke, ville jeg nok beholdt pengene i fondet.
Ser at globale aksjefond stort sett er vektet ca 50-70% USA, 20-40 % Europa og 0-15% Asia/Afrika Osv. Blir det fortløpende vurdert hvor stor andel man skal ha i ulike regioner. Det er jo en av grunnene til at man investerer i globale aksjefond at man overlater til forvalter å avgjøre hvilke markeder som vil få best utvikling. Er også interessert i å høre hva du mener om risikoen med å kjøpe Globale fond med en tidshorisont på 5år
Hei !
Det er litt ulikt fra fond til fond. Noen forvaltes veldig aktivt, og det kan også bety at forvalter fra år til år vekter regioner forskjellig. I år har hun kanskje stor tro på Asia og har flere aksjer der enn hva indeksen skulle tilsi. Slike fond blir målt mot en indeks. Den er mer statisk, dvs at fordelingen mellom regioner er mer stabil. Dvs at forvalter «vedder mot» indeksen ved å f eks kjøpe flere aksjer i Asia enn det vektingen i indeksen skulle tilsi. Andre fond, derimot, velger slavisk å følge indeksen, dvs at den kjører samme vekting i regionene. Jeg mener at du bør ha minst 5 år for å kjøpe et globalt fond. Risikoen for tap reduseres noe ved å kjøpe brede globale fond vs nisjefond som rene Kina-fond eller bransjefond, men jeg synes uansett ikke du skal sette penger i aksjemarkedet med mindre de kan stå der i minst fem år
Jeg er 60 år Finnes det noe sted man kan finne ut hvor mye man får utbetalt i pensjon. Jeg har hatt flere ansettelses forhold hvor det i noen firma var tegnet ekstra pensjonsforsikring. Kan jeg ta ut pensjon fra 62 år? Spørsmål 2: Når kan en uføretrygdet på 62 år ta ut pensjon?
Svar: Gå inn på www.norskpensjon.no (krever MinID eller BankID)
Der får du en samlet oversikt og prognose over dine antatte pensjonsrettigheter både i folketrygden, fra private tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler.
Min kjære har fått en fiks idé om tvungen sparing: Å betale 50 prosent skatt hele året. Han mener nemlig at det vil gi ham den beste renten som er å få på markedet (han er ikke interessert i aksje- eller fondssparing.) Stemmer det? Vet du i så fall hva renten er sånn cirka?
Gro
SVAR: Nei, han har ikke lenger rett. Før kunne du få en svært god rente hos kemneren, godt over sparerenta i bankene. Så ble rentereguleringen gjort om. Renten på både restskatt og tilgodebeløp er 0,59 %, og selv om den er skattefri, er den godt under de beste sparerentene i bankene.
Om slik tvangssparing er fornuftig, avhenger også av andre forhold: For eksempel må dere huske at dette er låste penger fram til juni neste år. Derfor bør dere være rimelig sikre på at dere ikke trenger pengene til boligkjøp eller lignende før den tid. På en vanlig sparekonto kan dere ta dem ut når som helst.
Min ektefelle og jeg har i dag et boliglån på 850 000 kroner med 2.95 prosent i nominell rente. Vi betaler 6000 pr. måned, og lånet er nå nede i ca. 15 år. Men: Vi har fortsatt mulighet til å spare i BSU (fem år igjen for begge). Er det lønnsomt å gå ned i innbetalingssum på lånet og heller sette tilsvarende beløp inn på BSU-konto? Ivar
SVAR: Ingen tvil om at det du skisserer vil lønne seg. De aller fleste bør spare maks i BSU, det vil si at de bør fylle opp BSU-kvoten (300 000) før de når aldersgrensen på 34 år. BSU-renten høyere enn lånerenten i alle banker. I tillegg får du 20 prosent skattefradrag. Selv om lånerenten skulle stige, vil BSU-renten sannsynligvis øke tilsvarende. Ergo vil det være svært fornuftig.
Jeg er en gutt på 18 år som skal begynne på utdannelse snart. Jeg har spart opp 500 000. Jeg har 400 000 kroner på bankkonto. Hva skal jeg gjøre med de andre 100 000?
Andreas
SVAR: Med så høy formue risikerer du både stipendkutt fra Lånekassen og formuesskatt. I 2019 blir stipendet kuttet med 20 prosent for hver krone over 428 861. Det vil i ditt eksempel bety over 14 000 kroner årlig i redusert stipend! Lånekassen går ut fra din skattemessige formue, ikke din reelle. Bruker du pengene som egenkapital i kjøp av hybel, blir din skattemessige formue kraftig barbert. Alternativt kan du plassere noe av pengene i aksjefond. De har nemlig en formuesrabatt på 20 %, dvs at 500 000 kr blir 400 000 i skattemessig forstand, men det fordrer minst fem års sparehorisont
Kan jeg ta ut litt og litt av BSU-pengene, eller må jeg ta ut alt på en gang?
Siv
SVAR: Du må gjerne fordele uttakene over flere år, men det må være knyttet til boligformål, som for eksempel nedbetaling av boliglån. Men selv om du bare tar ut et lite beløp fra kontoen, mister du retten til fortsatt sparing med skattefordel. Derfor bør du ikke røre kontoen før du har fylt opp BSU-kvoten eller må avslutte BSU-sparingen av andre grunner (alder etc.). Husk også at uttaket skal brukes til boligformål innen utgangen av det året du har foretatt uttaket.
Skal kjøpe leilighet og bruke BSU-kontoen. Har ikke satt inn de 25 000 kr i år. Får jeg likevel fullt skattefradrag dersom jeg setter disse inn på denne kontoen, for deretter å avslutte kontoen i forbindelse med kjøpet?
Jeanette
SVAR: Nei, men dersom du kan vente med å avslutte kontoen til etter nyttår, får du skattefradrag for årets innskudd. Jeg vil ellers anbefale deg å spare opp BSU-kvoten på 300 000 kroner før du avslutter kontoen. Selv om det betyr høyere lån noen år framover, vil det mest sannsynligvis svare seg fordi du får et svært høyt skattefradrag (20 prosent) på innskuddene, og en veldig god BSU-rente. La din bankrådgiver regne ut hva du vil tape/tjene på dette for dine låne- og BSU-beløp.
Hvis man har kjøpt aksjer i 2018, må man da registrere disse på selvangivelsen? Eller må man først gjøre dette når man selger en aksje?
Terje
SVAR: Jo, du må registrere aksjene på selvangivelsen som formue, dvs. i post 4.1.7 (norske aksjer registrert i VPS). Du må også føre opp eventuelt mottatt utbytte i post 3.1.4, selv om utbytte er skattefritt. Først når du selger aksjene, må du rapportere tap eller gevinst. Er det snakk om et børsnotert selskap, vil beløpene sannsynligvis være forhåndsutfylt, men du bør sjekke at det stemmer.
Regner med å få igjen rundt regnet 42 000 kroner på skatten. Hvor mye renter blir det på dette? Er det en grei måte å spare litt ekstra penger på? Funker iallfall for meg å betale for mye og få igjen i begynnelsen av sommeren.
Tom
SVAR: Dersom du er blitt trukket for mye i skatt i løpet av året, får du bare 0,59 prosent av staten for tilgodebeløpet, det vil si 248 kroner for deg. Det tilsvarer egentlig en bankrente som er noe høyere, siden den er skattefri og på et kortere tidsrom, men likevel godt under 2 %, som du kan få i gode sparekonti,.
Jeg har BSU-pengene i Sparebanken Sør, men har lest at de ikke gir særlig god rente. Er det mulig å skifte bank eller er pengene låst fordi man kan jo ikke røre BSU-pengene før man skal kjøpe bolig?
Runa
SVAR: Det er riktig at man ikke kan bruke BSU-pengene til annet enn boligformål. Ellers må du tilbakebetale skattefradragene som du har nytt godt av. Men du står helt fritt til å flytte selve kontoen. Du kan sammenlikne rentesatser på nettstedet norskfamilie.no eller finansportalen.no. Det enkleste er å ta kontakt med din nye bank, så ordner den resten.
Spørsmål ang. de nye BSU-reglene for oss som allerede er boligeiere: Jeg er 28 år og eier bolig uten lån. Jeg bor i boligen og har gjort det i mange år. Jeg er klar over at jeg er usedvanlig heldig stilt, og jeg forstår innstrammingen overfor boligeiere. Det jeg lurer på hvorvidt det likevel er lurt at jeg sparer inn maksimalt BSU-beløp før årsskiftet 2020/2021, siden jeg vil få fullt fradrag for året 2020? Det å sette inn 25 000 kroner nå før nyttår innebærer vel, slik jeg forstår det, at jeg er bundet til å ha dem stående inne på BSU-kontoen helt til mitt neste boligkjøp? Med en solid rente i 2020-målestokk, men alternativet er tross alt et fond. Hva vil du anbefale for en som meg? Sette i BSU for siste gang eller skygge unna? På forhånd hjertelig takk, dersom du har noen tanker om dette du vil dele.
SVAR: Ja, jeg ville absolutt fått med meg fradraget for 2020. Forutsatt at du skal bruke BSU-pengene til ditt neste boligkjøp. Hvis det er slik at du opprettet BSU-kontoen før du kjøpte boligen, kan du alternativt låne opp på boligen, og så bruke BSU-pengene til å nedbetale dette lånet etterpå. Det er jo en liten omvei, men en mulighet for å holde deg innenfor BSU-reglene når du skal bruke pengene. Du må gjerne holde BSU-innskuddet på konto så lenge du får den gode BSU-renta, med mindre det er mer fristende å spare de langsiktig i aksjefond
Leste artikkel om det å tjene for mye som student. Min sønn mistet retten til til tilbakebetaling av studielån på grunn av for høy formue. Han hadde ikke meldt flytting til Trondheim etter å ha kjøpt leilighet. Derfor ble leiligheten sett på som sekundærbolig. FormueVerdien av leiligheten var da så høy at han ikke fikk tilbakebetalt de 40% av studielånet.
SVAR: Takk for tipset. Dette oppstår som følge av at primærbolig verdsettes skattemessig til 25 % av boligverdien, mens en sekundærbolig verdsettes til 90 %. En leilighet til 3 millioner, som er belånt med 2 millioner, vil derfor gi nettoformue skattemessig på 700 000 som sekundærbolig, godt over Lånekassens grense for formue, men blir den definert som primærbolig, blir nettoformuen minus 1,25 millioner !!
Lånekassen bruker jo bare skattemeldingen, men det er fullt mulig å klage på ligningen. Det er slett ikke sikkert det går, men jeg ville prøvd, og vist til hans reelle bruk av boligen som primærbolig. Man kan enkelt bevise at han har brukt denne som sin primære bolig, selv om han (som de fleste studenter) ikke er folkeregistrert der. Hvis du får endret ligningen, ville jeg bedt om å få omgjort Lånekassens kutt, på bakgrunn av at skattemeldingen var feil
Hei! Det neste året begynner jeg å studere og vil ha mye studielån til over hver måned. Jeg lurer på hvor jeg skal plassere disse pengene. Jeg er usikker på om jeg får bruk for disse pengen de neste årene, så har en en sparehorisånt på 2-5 år. Planene er å investere 30% i fond og 70% i obligasjoner. Er dette en lur plan? Håper å høre fra dere!
SVAR: Ja, det virker fornuftig, men jeg ville kanskje redusert risikoen enda mer hvis du tror det bare blir 2 års sparing. Det fins fortsatt enkelte banker som tilbyr gode fastrenteinnskudd på 2 år, for eksempel, men da må du være sikker på at du ikke behøver pengene på 24 mnd. Jeg ville hatt en lav risiko på selve aksjefondene, dvs heller globale indeksfond enn regionale eller bransjefond
Hei! Jeg er student, og har etter første året ikke tatt opp studielån. Det jeg lurer på nå, er om jeg skal ta opp studielån til neste år, for så å sette pengene til å gå rett inn i en fondsportofølje med forskjellige fond med diversifisert risiko, eller om jeg skal la være. Har jobb og grei inntekt utenom, men studielånet har god rente, og lurer på om jeg ikke skal klare å oppnå bedre avkastning i ulike fond. Noen tanker angående studielån til sparing?
Hei Økonomistudenten
Jeg synes uansett at du kan ta opp studielån til neste år. Du behøver ikke å sette pengene i fond for at dette blir lønnsomt økonomisk. Studiestøtten er jo delt opp i stipend og lån. Stipendet er ditt til odel og eie og selve lånet er rentefritt helt til du skal i jobb. Så hvis du får avkastning på lånet, på bankbok eller fond, blir det et positivt regnestykke. Det er mulig du får redusert stipend siden du jobber ved siden av, i 2016 vil støtten gradvis avkortes hvis du tjener over 168 000 kr i løpet av året.
Et annet godt argument for å ta opp studielån, er at du kan bruke de sparte pengene som egenkapital når du skal kjøpe din første bolig.
Hvorvidt du skal sette lånet i fond eller i banken, avhenger av tidshorisonten. Hvis det bare er et par år igjen av studietida, og du skal bruke pengene etterpå som egenkapital til boligkjøp, ville jeg plassert dem trygt i banken. Fyll gjerne opp BSU-kvoten, såframt du har høy nok inntekt til å gjøre nytte av skattefradraget. Hvis du derimot ønsker å spare svært langsiktig, kan du gjerne sette dem i fond med diversifisert risiko. Selv om studierenta begynner å tikke når du begynner i jobb, er det sannsynligvis mest lønnsomt å la være å betale ned ekstra på dette lånet, siden renta ligger under de beste boligrentene og lånet inkluderer en svært god gjeldsforsikring, i tilfelle arbeidsledighet, lav inntekt, uførhet etc
Vi har en datter som studerer i Bergen, hun har til høsten 4 år igjen av studiet. Vi tenker på å kjøpe en tre-roms, hvor hun kan leie ut et rom. Antatt leie inntekt pr. mnd er ca kr 5000. Vi bor i dag i en enebolig og har i tillegg en leilighet i Oslo sentrum, som to av våre barn deler med to andre. Vi har gjeld på ca 1,35 mill. Har også ca 1,6 mill i banken. Samlet bruttoinntekt er på 2mill. Hva er ditt råd? Bør vi kjøpe eller skal hun fortsette å betale over kr 6000 i mnd for et rom i et bofelleskap med 6 andre?
Hei
Ut fra det du beskriver, har dere en solid økonomi med positiv netto finansformue. Det kan derfor virke fornuftig å kjøpe en slik leilighet med rom for ekstra utleie. Hvis det skulle vise seg å bli en pen verdistigning på boligen, kan dere vurdere om den skal overdras til deres datter slik at hun kan bo der det ekstra året som kreves for at gevinsten skal bli skattefri.
Jeg og min kone har bestemt oss for å gjøre en innsats for å nedbetale gjeld. Vi har per idag en samlet inntekt på kr 950′. Huslån er på 2,9» (boligverdi ca 4,5»), og vi har studielån på i underkant av 600′. Vi har satt oss et hårete mål om å bli gjeldsfrie lenge før nedbetalingsplanen vår tilsier. Spare så mye vi klarer til nedbetaling av lån, og samtidig generere ekstrainntekter vi betaler ned gjeld med. Jeg er fan av snowball-teorien om at man betaler ned den minste gjelden først (i vårt tilfelle studielån) for å se fremgangen, og få en «mental seier». Økonomisk sett er det vel sikkert lurere å betale ned huslånet først, selv om det kan føles litt demotiverende å tenke på at det tar mange år før vi ser noe resultat av det. Hva er ditt tips til oss? 🙂
Hei Pål!
Ja, økonomisk sett er det nok gunstigere å fokusere på boliglånet, og la studielånet nedebetales etter Lånekassens plan. Studierenta vil i snitt ligge noe under boligrenta, selv om du har valgt den beste banken. Studierenta blir nemlig beregnet på en ny måte fra 1 mars i år: Den blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,50 prosentpoeng. Derfor skal det godrt gjøres å «slå» dette tilbudet, med mindre du får forhandlet deg til en særdeles god renteavtale for boliglånet ditt. I tillegg inneholder studielånet en gratis gjeldsforsikring som sikrer rentefritak bla ved arbeidsledighet, nye studier, lav inntekt etc.
Men, når det er sagt: Jeg ser absolutt motivasjonen ved snowball-teorien. Den kan jo gi dere et ekstra boost som dere ikke får like lett ved å betale ned «etter boka».
Hallgeir
Det er veldig fokus på boliglånsrenten. Forståelig nok da det som oftest et største utgiftsposten til veldig mange. Men leser aldri noe om Lånekassen sine renter. Flytende per i dag er 2,599%. Hvorfor settes ikke denne ned?
Svar: Bankene kan senke renta umiddelbart for lånekunder, hvis de ønsker. Øker lånerenta, må de riktig nok varsle seks uker i forkant. Derfor velger en del banker samme frist når rentene går motsatt vei. I Lånekassen er derimot både rentesettingen og tidsetterslepet politisk regulert. Bra når renta går oppover, dårlig når den går ned, som nå, Og spesielt ille når den stuper i store kutt, som nå.
Jeg har skrevet om problemet her:
Jeg flytter til Oslo denne høsten for å begynne å studere og står da overfor et dilemma angående bosituasjonen min. Alternativene er å leie en leilighet kontra å ta opp et boliglån. Jeg har nok egenkapital til å ta opp et boliglån, men vet ikke hvor lønnsomt dette vil være i lengden når leieprisene er så lave som de er. Hva ville du anbefalt meg?
SVAR: Eie slår fortsatt leie, iallfall i min kalkulator, selv om boligprisene i Oslo har steget såpass markant de siste årene og leieprisene ikke helt har fulgt opp. Men det er en del kostnader ved å kjøpe og selge bolig: meklerkostn, annonsering, evt dok.avg etc. Du bør derfor iallfall ha over tre års perspektiv på handelen, helst over fem, for at det skal lønne seg, med mindre vi får en videre prisoppgang. Jeg kjenner heller ikke godt nok din totaløkonomi, hvor lett du kan få jobb i bransjen du utdanner deg til etc. Det er derfor mange ting som taler for å leie, og jeg tror du skal ta en tur til banken for å få avklart alle sider med spørsmålet knyttet til akkurat din økonomi i årene fremover.
Hei Hallgeir Jeg har rundt 100 000 kr i studielån som jeg ikke har tenkt å bruke (på lang sikt). Studielånet kommer til å øke med årene, men grunnet en sparsom økonomi vil jeg komme til å bruke minimalt av dette. For å kunne få avkastning på disse pengene lurer jeg på hvor jeg bør sette de. Det er jo per dags dato ikke lønnsomt å sette pengene i banken pga inflasjon, og jeg lurer derfor på om det kan være lønnsomt å sette deler av midlene i utenlandske banker og noe i fond. Håper på svar fra deg
Hei Student!
Det er jo godt mulig at du vil ha behov for disse pengene når du skal kjøpe din første bolig. Derfor ville jeg ikke nødvendigvis utsatt dem for så stor risiko. Oppspart studielån er like ok å bruke som egenkapital som «egne» sparepenger, for å tilfredsstille bankens krav om 15 % EK. Jeg ville nok ikke spekulert i valuta- og renteforskjeller i utenlandske banker ved å plassere dem der. Uansett er det svært få banker som gir særlig med renter på innskudd i utlandet heller…. Det er ikke bare i Norge vi sliter med negativ realrente på sparing, for å si det forsiktig. Jeg ville nok alt i alt beholdt fleksibiliteten og hatt pengene på en norsk sparekonto, men hvis du er helt sikker på at du ikke skal bruke dem på 5-
Den flytende renten i Lånekassen vil fra 1. mai være 2,599 prosent.
Den flytende renta kommer sannsynligvis til å synke en del fra 1.juli, siden markedsrentene faller. Studierenta endres mye tregere enn ordinære renter, siden de fastsettes med et stort tidsetterslep.
Å binde renta vil vanligvis ikke lønne seg, dette gjelder både for studierenta og ordinære boligrenter. Det kan likevel være fornuftig i enkelte tilfeller, hvis du f eks har en forholdsvis sikker jobb, men høyt lån og frykter renteoppgang (rentene settes motsyklisk, dvs lave i økonomiske nedgangstider).
SVAR: Godt spørsmål! Jeg vil påstå at i mange tilfeller kan du enkelt gjøre en minst like god jobb selv. Er dette penger som skal stå i ro i lang tid, setter du dem enkelt i et globalt indeksfond, evt i en litt større portefølje, men her kan du også evt få råd fra Nordnets rådgivere. Men det er spesielt to «cases» en formuesforvalter som Formue eller Søderberg kommer til nytte: 1. Hvis du er en uerfaren investor som potensielt kan skvette en del av at fondene dine synker i verdi ved store børsfall (for det kommer du til å oppleve, stol på meg), kan det rett og slett ha en verdi å ha en rådgiver som kan holde deg litt i hånda og snakke deg ut av dårlige valg. Ikke dermed sagt at du for enhver pris skal sitte rolig i båten i enhver situasjon, men du kan iallfall få større trygghet i hvilke valg du tok da du satte porteføljen. 2. Juridisk bistand: Kanskje skal du fordele noe av formuen på arvinger. Har dere dine/hennes/begges barn? Det kan komplisere overføringer. Skal du et holdingsselskap eller står kapitalen fritt på deg privat? Skal midlene flyttes på? Hva blir isåfall skatten? Slike spørsmål har disse selskapene spisskompetanse på. Ikke dermed sagt at du ikke kan få svar på dette gjennom banken din, for der har de også private banking som kan bistå deg.
Hei! Det er mye snakk om å forhandle rente med banken. Men når en har en (gunstig) fastrenteavtale på deler av lånet, så kan man vel ikke forhandle rente på den andre delen av lånet før denne har løpt ut, eller?
SVAR: Jo, absolutt! Banken vet riktig nok at det er lite trolig at du flytter lånet når halvparten er låst. Men det vet jo at du har muligheten til å «låse det opp», dvs gå ut av fastrenteavtalen og få overkurs/underkurs, og så flytte alt videre. Og de ønsker uansett ikke en misfornøyd kunde, så din flytende rente bør være konkurransedyktig.
Jeg har med stor interesse innleggene dine her «Hva lønner seg? Nedbetale lån eller spare i fond?» og «Tjen penger på rentefond» Der skriver du «Det er ingen vits i å spare i pengemarkedsfond, lavrisiko obligasjonsfond eller andre spareordninger med lav forventet risiko og avkastning hvis du fortsatt har lån. Det er mer lønnsomt å betale ned lånene.» Gjelder det også obligasjonsfond (Investment Grade) med 2-6 års rentebinding?
SVAR: Nei, ikke nå iallfall. Der vil nok sannsynligvis avkastningen overstige lånerenta, selv om differansen nok ikke er svært stor.
Hei. Dette grenser til næring fremfor privatøkonomi, men på vegne av kornbønder som meg har jeg en case: Som kornbonde får jeg hele årets inntekt som en pott på høsten som jeg skal forvalte klokt og spise av frem til neste høst. MVA og skatt får jeg låne av staten frem til oppgjøret året etter som en liten bonus oppå denne potten. Det gjør at jeg store deler av året har flere hundre tusen stående på konto i påvente av betaling av mva, skatt, og fremtidige driftsutgifter. Spørsmålet mitt er om man kan gjøre noe klokt med disse pengene i mellomtiden fremfor å bare ha de stående på bok?
SVAR: Det er jo fristende, men jeg ville nok valgt høyrentekonto eller pengemarkedsfond. Å ta høy risiko med disse pengene (f eks aksjefond) kan selvsagt gi god avkastning, men også potensiale for store nedturer på så kort sikt. Du kan jo få rundt 5,20 % om du binder pengene i 6 mnd. Det er svært bra. Og rett rundt 5 % om du har det flytende.
Jeg skal kjøpe bolig i løpet av 2025, må bare finne den rette. Hvor bør jeg plassere mine 5 millioner som jeg har i egenkapital frem til jeg finner drømmeboligen?
SVAR: Med lav risiko. Du får pt drøyt 5 % i pengemarkedsfond. Alternativt kan du få rundt 5,20 % i enkelte banker om du binder innskuddet i 6 mnd. Det er meget bra. Sjekk mer her. https://pengeverkstedet.no/verktoy/sparekonto/
Du bør nok da fordele innskuddet over 2-3 banker, siden garantien for innskudd er maks 2 mill. Sjekk også hvor høy rente din bank gir på BSU 2.0 og husk at du kan benytte vanlig BSU i år med skattefradrag hvis du ikke har avsluttet kontoen. Med det er jo bare 27 500 for 2024.
Hei, jeg har som privatperson lånt penger til et selskap som ikke kan gjøre opp for seg, pengene er tapt, kan jeg trekke det fra på skatten?
SVAR: Nei, dessverre. Ikke som privatperson. Når man låner penger av hverandre som privatpersoner, kan man dessverre ikke trekke fra tap på fordring. Vilkåret for tapsfradrag i slike tilfeller, er blant annet at man får tapet som næringsdrivende, i virksomheten
Hei! Vi er ganske grønne på investeringer, men har begynt smått med globalt indeksfond. Vi har ca 150.000 kr på konto som skal gå til nytt kjøkken i huset vårt. Jeg ønsker å få mest mulig ut av pengene og tenkte at man kunne investert de i globalt indeksfond noen måneder og tatt de ut når vi skal pusse opp. Det er ingen hast med oppussinga, da vi skal reise en del første halvår av 2024 og er det er dårlig marked kan vi fint vente litt. Mannen min mener at det er for risikofylt for så kort tid.. er det egentlig det? På forhånd takk for svar!
SVAR: Her er jo nok helt ening med mannen din. For aksjefond bør man ha minst fem års sparehorisont, helt mer enn 10 år. Da øker man sannsynligheten for å få en bedre avkastning enn risikofri rente. Satser du på bare noen få mnd, kan du selvsagt være heldig og treffe planken, men historisk sett har det vært flere perioder hvor børsene har stupt 30-40 % på bare noen få uker. Og da forsvinner store deler av oppussinga. Nei, ha pengene heller i et pengemarkedsfond og få rundt 5 % rente. Vil du ha høyere risiko, kan høyrentefond være et alternativ, der får man pt rundt 10 %, men jeg vil nok helst anbefale minst 1-2 års sparehorisont i sistnevnte fond
Med en svak krone (som fort kan styrke seg og skape negativ verdi på fond/aksjer), høy inflasjon som kan forårsaker resesjon (og mest sannsynlig vil det innen 2025) – er virkelig rentefond stedet å være? Er ikke f.eks. 1 års risikofri fastrente på 5,4% ganske attraktivt? Sparing i indeks virker ikke optimalt med svak krone/høy evaluering akkurat nå?
SVAR: Rentefond er en bred sekkepost, og om du virkelig mener at vi har nådd rentetoppen, kan du tjene bra på å velge et obligasjonsfond med lang løpetid, 5-7 år. Dvs et fond som binder mye av lånepapirer på dagens høye rentenivå. 5,4 % risikofri rente neste 12 mnd er også et attraktivt, vil jeg hevde.
Hei Hallgeir. Jeg sparer i indeksfondet KLP AksjeGlobal Indeks P. Pengene står nå hos Sbanken fordi jeg så langt har funnet ut at denne plattformen har laveste forvaltningshonorar og plattformavgift, men vet du om noen tilbydere som har ennå lavere gebyrer og avgifter? Har forsøkt å kikke litt rundt, men det er ikke så enkelt å få en god oversikt.
SVAR: Det aller billigste er å spare direkte hos KLP, som ikke har plattformavgift, men de tilbyr da bare sine egne fond. Hvis du derimot ønsker en bank/plattform med mange ulike fond å velge imellom, er vel Sbanken det beste valget, evt Nordnets egne indeksfond eller Kron.
Vi er et godt par som har leid ut en leilighet i mer enn 10 år. Nå bot jeg heltid i leiligheten mens min kone bor og jobber 22 mil unna. Begge har postadresse og folkeregistrert adresse her.
SVAR: Hvis du lurer på om du kan få skattefri gevinst hvis du selger leiligheten, er svaret ja. Såframt en av dere faktisk bor der i minst 12 mnd før salget, skal det være ok
Kan jeg bruke min egen (gammel) BSU til mitt barn for etablering av eiendom? Jeg kommer ikke til å kjøpe ny bolig, men ønsker å gi hele beløpet til kjøp av bolig for mitt barn.
SVAR: Forstår jeg det riktig hvis du allerede har en bolig, men den er nedbetalt? Du må nok gå veien om opplåning. Du kan ikke overføre BSU-en til neste generasjon, men du kan låne opp igjen på egen bolig, overføre disse pengene som arv, og så bruke BSU-en til å nedbetale ditt nye lån. Da mister du ikke skattefradragene du fikk i spareperioden.
Hei. Det finnes flere gode ukes- og månedsporteføljer å følge for norske aksjer (DnB, pareto, delphi [i dinepenger]), men finnes det noen tilsvarende for den amerikanske børsen som er tilgjengelig for folk?
SVAR: Nei, ikke det jeg kjenner til. Norske meglerhus har nok mer enn nok med å følge norske aksjer. Da jeg jobbet i Dine Penger på slutten av nittitallet innførte vi faktisk en utenlandsk portefølje, tror det var et mindre meglerhus som ga porteføljen, og jeg mener at de også åpnet for at folk kunne følge denne porteføljen gjennom dem. Du kan evt sjekke hva som ligger åpent av anbefalinger hos amerikanske meglerhus
Hei, leste med stor interesse artikkelen din om IPS. Har forsøkt å orientere meg om hvilken IPS-tilbyder jeg bør velge, synes det er vanskelig å forstå hvor mye de enkelte egt. koster, og hvor bra de er. Er dette noe du vil bruke tid på å svare på mon tro?
Svar: Jeg tror ingen banker krever eget gebyr for IPS, men det er noe forskjeller bankene imellom når det gjelder gebyrene (plattformavgiften) for å administrere dine fond. Men det utgjør jo ikke så store beløpene totalt per år siden maks kvoten bare er 15 000 kr årlig sparing i denne ordningen, så du kan jo starte i egen bank, hvis det er enklest for deg. Det skal være relativt enkelt å sette opp IPS-sparing der.
Hei. Er ny i aksjemarkedet, og lurer på følgende: 75% Storebrand Kort Kreditt og 25% Storebrand HYield, er et ok for 2023? Hva er sjansen for at High Yield fond stuper i fremtiden (i 2023)? PS! Mer opptatt av sikkerhet og grei avkastning, enn stor usikkerhet og høy avkastning.
SVAR: Du har valgt rentefond med varierende risiko. High Yield låner jo ut penger til selskaper med lav kredittrating, dvs langt høyere risiko enn Stb Kort Kreditt. Likevel er nok totalrisikoen for disse valgene lavere enn for et vanlig aksjefond. Noen høyrentefond har måttet stenge salg i perioder med mye uro. Men dette har primært vært mindre fond. Men dette er nok den største risikoen ved high yield: At det i perioder er så mange som vil selge, at du ikke kommer deg ut. Hvis du er mer langsiktig, har dette mindre betydning. Jeg har uansett stor tro på rentemarkedet i 2023, så valget ditt er slett ikke dårlig, hensyntatt at jeg tolker deg slik at du uansett ikke ønsker rene aksjefond eller aksjer?
Hei Hallgeir. Jeg eier en bolig som er verdt ca 8-8,5 mill, og har lån på 1,35 mill. I tillegg har jeg 3,7 mill oppspart i fond. Nå har jeg bunnet renta til 1,45% effektiv rente, frem til juni 2023. Spørsmålet er om det lønner seg å betale ned lånet når bindingen av renta går ut ved å realisere fond? Jeg vil da spare det samme per mnd inn på fondskonto som jeg nå betaler i lån for å «betale tilbake» uttaket av fond, men vil slippe høyere rente på ca 3,80%. Jeg er 51 år gammel og sparer til pensjon. Hva tror du vil lønne seg til slutt?
SVAR: Har du et langt tidsperspektiv, vil nok avkastningen i aksjefond overstige boligrenta di. Og du har jo en så solid økonomi, med en solid positiv finansformue. at du nok med fordel kan holde på den faste fondssparingen din i stedet for å øke nedbetalingen av gjeld. Litt avhengig av gjenværende løpetid på lånet ditt, men har du 15 års gjenværende løpetid, vil terminbeløpet ditt øke med et par tusenlapper i sommer når renteavtalen går fra lav fastrente til 4-5 % flytende.
Vi eier et rekkehus På Nesoddtangen og en leilighet i Oslo. Vi planlegger å flytte til vårt rekkehus på Nesodden i løpet av januar 2023. Vi vil bo på Nesodden ca 1 år for å vurdere om vi vil bo på Nesodden eller i Oslo. Vi er klar over at vi må ha en botid på 1 år for at rekkehuset skal kunne selges skattefritt.
SVAR: Jeg er usikker på om det mangler et spørsmål her? Men det er riktig at dere må ha 12 mnd botid for å selge skattefritt. Vær oppmerksom på at botiden regnes fra innflytting til bindende bud er akseptert. Så hvis dere f eks raskt finner ut at dere ikke vil bo på Nesodden, og planlegger salg etter 10-11 mnd, men med overtakelse etter 12-13 mnd, risikerer dere skatt, da det ikke er overtakelsen som er skjæringsdato, men altså budaksept. Dette kan jo også være relevant for evt salg av leiligheten i Oslo, hvis dere bestemmer dere for å flytte til Nesodden for godt
Har ingen gjeld. Men har ganske mye på sparekonto i banken. Kan jeg gi min søster en gave på kr 1,5 millioner i Desember for å slippe formueskatt ? For så igjen få tilbake gaven fra min søster i Januar ? Min søster vil ikke få formueskatt grunnet gaven. Er dette lovlig, ulovlig eller i en gråsone ? ….Takk for fine sider !
SVAR: Takk! Det er ikke ulovlig å gi gaver for å unngå formuesskatten. Men du gir jo ikke egentlig bort pengene, hvis det hele tiden er intensjonen at de skal tilbakebetales. Da skal de egentlig føres opp som en fordring på din skattemelding, og din nettoformue blir uendret. Sorry….
Vi kjøpte en leilighet sammen med vår datter, som hun skulle bo i sammen med en venninne. Vi tenkte at jeg skulle eie 10%, da jeg ikke bor der, og tror at jeg må skatte av den delen ved et salg. Nå som rentene er blitt høyere har ikke min datter bruk for hele rentefradraget da hun ikke har så høy inntekt (er student). Stemmer det at jeg må skatte av en evt. fortjeneste av salget, eller er det en slags brukshindring at min datter bor der. Tror det er flere foreldre som kommer i denne posisjonen nå, hvis de må hjelpe barna inn på boligmarkedet. Setter stor pris på svar, da jeg ikke har funnet noe om dette andre steder. Mvh Elisabeth
SVAR: Ja, du må skatte av din del av gevinsten, men den realiseres ikke før du selger. Og skattesatsen er «bare» 22 %, etter fratrekk for din del av kostnader som dokumentavgift, annonsering og meklerhonorar etc. Du kan selvsagt velge å gi bort din andel til din datter, da vil ikke gevinsten beskattes så lenge hun altså bor og eier der i 12 av de siste 24 mnd før salg.
PS: Husk at ubrukt rentefradraget nå overføres til neste år, såkalt fremførbart underskudd i skattemeldingen. Så selv om hun ikke får brukt opp hele rentefradraget i år pga høy rente og lav inntekt, vil det overskytende overføres til seinere år
Teller kapital jeg har investert i aksjer på EPK i beregningen min av formue?
Svar: Nei, opparbeidet pensjon i Folketrygden og OTP teller ikke med i din skattemessige formue
Hei. Jeg har en ansatt som jeg ønsker å hjelpe, men han har ikke oversikt selv over hva han skylder. Vi har funnet kr.585.000,- på gjeldsregisteret i usikret gjeld. Hvordan kan jeg være sikker på at dette er all gjeld han har? Hvordan finner vi evt alt han skylder?
SVAR: Gjeldsregisteret er en god start, men gir ikke oversikt over f eks inkassogjeld og statlig gjeld (restskatt f eks) Han kan selv logge inn på inkassoregisteret.com for å få ut inkassosaker, og så bør han kontakte Statens Innkrevingssentral for å finne evt statlig gjeld
Hei. I nettbanken kan man se sitt regnskap basert på forbruk. Men det inkluderer jo feks ikke detaljer av forbruk tilknyttet mastercard og amex i andre banker.. vi som feks bruker amex og mastercard mye for å få fordeler, finnes det da en tjeneste som lar deg samle alle banker og kredittkort i én løsning, slik at man ser det reelle, detaljerte forbruket sitt (per kategori) måned for måned?
SVAR: Ja, det fins en del tjenester og nettbanker som lar deg samle bankdata også fra andre banker. Tror bla SBanken lar deg gjøre det. Samt Horde
Skattefri gevinst ved salg av aksjefondsandeler, ungdom. Dette har du hatt et interessant innlegg om, men jeg sitter fortsatt igjen med spørsmål om hvordan dette skal føres i skattemeldingen. Eller er det sånn at det beregnes automatisk såfremt man er innenfor beløpsgrensene for inntekt/gevinst eller «mistes» fradraget hvis det ikke føres riktig i skattemelidngen.
SVAR: Det beregnes automatisk
Kan boligselgerforsikring som en gjerne oppretter i forbindelse ved salg av bolig trekkes fra på skatten?
SVAR: Ikke hvis salget er skattefritt. De fleste som selger sin primærbolig, får skattefritt salg, siden de har eid og bodd i boligen i minst 12 av de siste 24 mnd. Hvis du derimot må skatte av gevinsten, f eks fordi du selger en utleiebolig, kan du trekke fra alle omkostninger, slik som kjøps- og salgskostnader som dokumentavgift, annonsering, boligselgerforsikring mm
Hei. Jeg har gjort om min pensjon til «Fripolise med investeringsvalg», da jeg kun hadde 2,14 fast avkastning hos min tidligere arbeidsgiver. Er fornøyd med rundt 5% avkastning med min nye avtale, og lurer derfor om det er lurt å gå for 70-80% høyrenteobligasjoner (Storebrand High Yield) og 20-30% aksjer (Storebrand Verdi)? Blir stressa av uroen i markedet, og ønsker å sover godt om natta, så håper dette kan være en god løsning. Er 50 år så har ca. 20 år igjen av denne sparingen. Børre
SVAR: Jeg går ut fra at denne fripolisen kun er en del av din jobbpensjon og at du muligens har en annen spareprofil på resten av pensjonssparingen din? Det er nemlig viktig å se hele sparingen din under ett. Husk også på at du allerede tjener opp 18,1 % av lønna på pensjon fra Folketrygden. Foketrygden er jo sparing med svært lav risiko, og kan sammenlignes med en statsobligasjon. Derfor er det mulig å ta noe høyere risiko på resten av sparingen. spesielt når du har 20 år igjen. Så på sikt ville jeg nok justert opp risikoen noe og f eks hatt 70 % i Storebrand Indeks Alle Markeder, f eks. Men hvis det er slik at du er usikker på markedene på kort sikt, er jo ikke din miks så dum, nei.
Hvis jeg låner penger av familie og venner, eks. tilsammen 1,5 til 2 millioner, for å ta opp lån i bank for å kjøpe bolig. Hva er regler rundt skatt for långiver(e) når de blir betalt tilbake?
SVAR: Dere må føre lånet opp i skattemeldingen. Du fører lånet opp under gjeldsposten og rentene under rentekostnader. Dermed får du «tilbake» 22 % av rentekostnadene på skatten. Hvis du ikke fører dem opp, får du null tilbake.
Samtidig må venner og familie føre opp lånet som fordring og rentene under renteinntekter. Det betyr samtidig at de betaler 22 % skatt av inntektene, samt at lånet inngår som del av deres skattemessige formue
Hei, leste nettopp ditt innlegg «Egen pensjonskonto på 1-2-3», i den forbindelse ser jeg at jobben min benytter seg av «Gjensidige Pensjonsforsikring AS», som har en pris på forvaltning 0,35% og det samme er Kompensasjonssatsen. Mitt spørsmål er da følgende; 1 – Hvorfor koster dette 0,35% når jeg ser at gjensidige tilbyr 0,18% på finansportalen? 2 – vil det lønne seg for meg å bytte, eller vil jeg miste noen fordelers osv? Takk for en veldig fin nettside! Vh Raymond
SVAR: Takk! For å få 0,18 % via Gjensidige, må du plassere alle pengene i det globale indeksfondet KLP AksjeGlobal Indeks. De tilbyr også en rekke andre spareprofiler, f eks Kombinert Pensjonsprofil Offensiv Privat, som har en langt høyere avgift. Jeg antar at din pensjonsprofil er et kombinasjonsfond med en blanding av aktive og passive aksjefond og rentefond. Disse pensjonsprofilene er som nesten alltid noe dyrere enn et globalt indeksfond. De siste 5-10 årene har et globalt indeksfond gjort det bedre enn nær samtlige av pensjonsprofilene (selv profiler med 80 og 100 % aksjeandel). Mye av forklaringen er aksjeandelen, men også at pensjonsprofilene er valutasikret, noe som ikke har lønt seg de siste 5-10 årene.
Alle EPK-kunder kan faktisk hoppe ut av standard pensjonsprofil og over i et globalt indeksfond, dersom de velger dagens pensjonsleverandør som selvvalgt leverandør. Da vil de få differansen mellom standard kompensasjonssats og ny forvaltningskostand som et ekstra innskudd på pensjonskontoen. Jeg antar at du gjerne kan bytte profil til den billigste til Gjensidige, og så få utbetalt differansen mellom 0,18 og 0,35 %. Alternativt kan man velge en ny pensjonsleverandør – med enda billigere globalt indeksfond eller som tilbyr et stort fondsutvalg. Men anbefaler at du begynner med å sjekke hva som er mulig med dagens leverandør
Tidligere sparte jeg i BSU, BSU 2 og sparekonto, men jeg knakk BSU og BSU 2 da jeg kjøpte første bolig (sommer 2021). Nå lurer jeg på hvordan jeg skal spare videre. Jeg har begynt så vidt med fond, men har økonomi til å spare mer her hvis det er det som er best. Tilleggsinfo: Jeg har ikke en IPS-konto. Jeg er i kulturbransjen og har ikke spesielt gode pensjonsvilkår eller spesielt god lønn. Hvordan bør jeg spare? De langsiktige sparemålene er pensjon og, større leilighet om kanskje 3-5 år. Ikke barn. Høy utdanning. Ca. 1 750 000kr i boliglån og ca. 300 000 i studielån.
SVAR: Siden du skal ha en større og presumptivt dyrere leilighet om bare 3-5 år, ville jeg nok valgt litt lav risiko på sparingen. Dvs ikke så mye i aksjer eller aksjefond. Du opplyser ikke hvor høy inntekt du har, bare at den ikke er spesielt høy. I tillegg har du samlet drøyt 2 mill i lån. Det vil si at du med en inntekt på 500 000 kr, og netto gjeld på 2 mill, har lite å gå på før du stanger hodet i den såkalte 5-gangeren. Derfor er det kanskje viktigere å sikre en stødig avkastning på pengene du setter av, enn å ta sjanser. Ellers kan du risikere å måtte utsette boligplanene noen år, hvis du møter en børskorreksjon på veien. Derfor: Sjekk aller først om du har mulighet til å starte BSU 2.0 igjen. De aller aller fleste banker vil si at du bare får en mulighet til dette, men her er ikke banken bundet av statlige regler. De bestemmer selv hvordan BSU 2.0 skal praktiseres. Enkelte banker gir nemlig over 3 % for disse pengene, og det er jo suverent. Hvis vi snakker mer henimot 5 enn 3 års sikt, kan du jo alltids sikre 70 % i rentefond eller en god sparekonto/BSU 2.0 og resten i et indeksfond. Da har du laget et såkalt kombinasjonsfond med lav risiko. Er det mer 3 årshorisont, ville jeg nok droppet aksjefondet helt
Kan man la være med å betale strømregninga, har de lov å stenge strømmen? Har ikke nok penger!
SVAR: Nei, hvis regningen bare blir liggende ubetalt, vil den etter hvert gå til inkasso og i verste fall blir strømmen kuttet. Men det er ikke selve strømselskapet som kutter strømmen. Du har jo to betalinger: èn til strømselskapet (kraftleverandør) og èn til nettleier. Sistnevnte kan kutte strømmen din. Men ikke strømselskapet. Men de kommer til å si opp avtalen med deg, så overføres du til noe som heter leveringspliktig kraft fra din nettleverandør (den er dyr!) og hvis du heller ikke betaler den, kan strømmen kuttes, etter gitte regler.
Stenging av strømmen må f eks utsettes hvis det er fare for liv, helse, eller betydelig tingskade ved stenging.
Betaler du ikke nettleie og/eller leveringspliktig kraft, vil ikke en enkelt, forsinket innbetaling bety at strømmen stenges
Du skal i forkant ha mottatt skriftlig varsel til din fakturaadresse, samt å bli varslet personlig. Stengingsvarsel kan sendes i samme brev som purring/inkassovarsel.
Uansett er det viktig å få en dialog med kreditor underveis. De vet godt at mange sliter med fakturaen og kan tilby utsettelse, delbetaling etc. Det er mye bedre enn å stikke hodet i sanden og la alt bare løpe til inkasso. Jeg vet at dette ikke er enkelt, men prøv å ta kontakt med dem og forklar situasjonen. Det kan også være hjelp å få hos NAV i en del tilfeller.
Jeg begynte å spare litt i fond i høst, men kan se langt etter noe avkastning fra noen av fondene, tilsammen 0,13%. Best har et aktivt fond prestert. Hva er alt dette snakket om hvor bra avkastning fond gir?
SVAR: Sparing i aksjefond er smart på lang sikt. På kort sikt kan du derimot oppleve både lav avkastning, og negativ avkastning. Det har vært 1-årsperioder hvor den har stupt 20-30 %. Men oppturene har vært lengre og sterkere enn nedturene, noe som har gitt god gevinst for den som er langsiktig.
Er det slik at privat gjeld mellom ektefeller skal føres i skattemeldingen? Eller er det valgfritt? Evt hvilke konsekvenser kan det få dersom slik gjeld ikke føres opp?
SVAR: Ektefeller lignes jo felles, så sånn sett er det ikke viktig at det føres opp, siden nettoen blir 0. Men står helt fritt til å fordele innskudd, gjeld etc mellom seg, uavhengig av hvem som faktisk skylder hva til hvem. For ektefeller, altså
Kan man be om å ikke betale avdrag på lån og betale bare renter. Sette avdragene i aksjefond med opp mot 20%avkastning og betale ned med alt som står på fondskontoen feks en gang i året.
SVAR: Ja, men det fordrer at du ikke har lånt mer enn 60 % av boligens markedsverdi. Boliglånsforskriften tillater nemlig ikke at bankene gir avdragsfrihet til høyere belåning, slik man tidligere kunne, med mindre det er spesielle forhold som permittering, pandemi, samlivsbrudd etc.
Hvis du velger avdragsfrihet, ville jeg nok valgt en mye lenger horisont for aksjefondene enn å «gjøre opp» saldoen en gang i året. Man kan ikke forvente 20 % avkastning som norm. Det er ekstremt optimistisk, for å si det forsiktig, selv om vi har opplevd slike tall de siste årene i enkelte fond
Renteoppgang på utlån er jo allerede i gang men om det kommer til å øke på for de som har noen kroner på sparekonto tviler jeg på. Hva tenker du om dette ?
SVAR: Jeg tror bankene vil se sitt snitt til å øke avansen på innskuddskunder (innskuddsmarginen). Den var svært høy for et par år siden, men ble satt under press da rentene falt i 2020. Det ble jo begrenset hvor mye bankene kunne senke disse rentene når de nærmet seg null. Derfor kommer de nok heller ikke til å stige like mye som utlånsrentene. Men jeg er samtidig like sikker på at noen banker vil gi deg gode sparerenter fremover, og øke disse. Det gjelder spesielt nisjebanker innen forbruksfinansiering, som benytter innskudd fra privatpersoner som billig funding i stedet for å låne i pengemarkedet. Følg dermed med på topplistene på rentebarometerne
Hei, jeg har et husbanken på kr 280000 med rente 0.8. Betaler kr 4100 i avdrag hver mnd og snaut 200 i renter. Bør jeg betale ut dette lånet og heller sette disse 4300 i fond hver mnd? Grunnen til jeg ikke har gjort det tidligere er godfølelsen med ha disse ca 300000 i buffer, men på en måte er de vell en buffer om de står i fond også?
SVAR: Nja, en buffer er gjerne penger som du kan få ut på kort tid til uforutsatte utgifter, uten risiko for dårlig timing.
Din rente er så lav at jeg ikke ville kvittet meg med lånet. Hvis jeg forstår deg riktig, har du ca 300 000 på konto og 280 000 i gjenstående lån? Og vurderer å cashe ut de siste 280 000 med sparepengene?
Ser man på lønnsomheten, vil du faktisk tjene på å beholde lånet, men flytte pengene til en bank som gir best mulig rente. Pt kan du få opptil 1,15 % rente i den beste banken, dvs en renteforskjell på 0,35 pp i din favør. Fullstendig risikofritt.
En bufferkonto på 300 000 er imidlertid altfor mye for de fleste, og du kan med fordel se deg om etter alternative spareformer. Men for å få bedre avkastning, må du ta høyere risiko. En mulighet er jo å kjøre så lave avdrag som mulig, og kjøre det overskytende på fond, men jeg ville tatt en prat med banken din for å avklare behovet for buffer og hvor lang tidshorisont du kan ha på slik fondssparing
Er student og tjener rett under 60 000 i året. Vet det er ugunstig å spare i BSU da, fordi man ikke får nytte av skattefradraget. Siden det er gunstig rente på BSU, er det likevel langsiktig smart å spare i BSU når jeg i flere år fremover ikke kommer til tjene over frikortgrensa?
SVAR: Det er riktig at du ikke får utnyttet skattefradraget når du tjener under frikortgrensa. Ingen skatt = bortkastet skattefradrag, siden BSU-fradraget er blant få fradrag man ikke får overført til neste år. Men dette betyr nok ikke all verden. Det er svært få som fyller opp BSU-kvoten på 300 000 før de kjøper sin første bolig. Og når du har kjøpt bolig, får du ikke lenger BSU-fradrag. Med andre ord gjør det ikke så mye om du «kaster bort» fradraget i år med lav inntekt, fordi du uansett ikke får makset antall fradrag. Og renta er svært god, som du påpeker, så du kan gjerne spare i BSU i år med lav inntekt. Eller BSU 2.0, som ofre har samme gode rente, men uten faren for å kaste bort fradrag
Har flyttet et større beløp fra aksjefond til aksjesparekonto. Ved uttak fra aksjesparekontoen vil det påløpe skatt på overskudd. Noe spesielt en bør tenke på ved et slikt uttak?
SVAR: Fordelen med aksjesparekonto er at skatten belastes ikke før du tar ut selve gevinsten for godt. Putter du f eks 100 000 i en ASK, og verdien stiger til 120 000, kan du ta ut hele det opprinnelige innskuddet på 100 000 før skatten skal betales. Hadde du tatt pengene ut fra en vanlig fondskonto, ville det blitt beregnet en viss skatt fra første uttak (i vårt eksempel ville 16 667 kr av uttaket på 100 000 være skattepliktig). Det vil vanligvis være en fordel med en slik utsettelse av skatten så lenge som mulig, for da har du mer penger investert lenger. Men samtidig må du jo faktisk huske på at du rent faktisk må ha penger til å betale skatteregningen som til slutt kommer.
Ta vårt eksempel: Når du tar ut de siste 20 000, blir det full skatt med 31,68 % på den biten når du tar pengene ut fra ASK-en for godt, dvs drøyt 6000 kr. Hadde den siste biten stått i en fondskonto, ville du «bare» betalt drøyt 1000 kr i skatt, fordi du allerede hadde betalt 5000 kr tidligere (forutsatt ingen ytterligere verdiøkning).
Hvordan er skattereglene for arvet bolig ved videresalg? Om man selger bolig innenfor et år etter arv, vil man da måtte betale skatt av evt. gevinst og hvordan beregnes gevinsten?
SVAR: Dere overtar arvelaters skatteposisjon, som det heter. Så hvis arvelater kunne solgt boligen skattefritt, fordi hen eide og bodde i boligen før overføringen, kan også dere selge den skattefritt. Men da må salget (aksept av bindende bud) skje innen 12 måneder, som det ville gjort for arvelater
Er alle høyrentekontoer trygge? Beste rente jeg har funnet er i en bank kalt TF Bank Norge NUF, anbefalt av finansportalen. Innskudd opptil 1 050 000 SEK er sikret gjennom den svenske innskuddsgarantiordningen, mens alt overskytende opp til 2 mill. NOK er dekket av den norske innskuddsordningen. Effektiv rente er 1,80. Har investert i aksjefond, men ønsker å ha noe sparing i bank (i tilfelle ragnarok). Har dere ellers forslag til sparing med 10-15 års horisont, som er «trygg»? På forhånd takk for svar.
SVAR: Jeg har ikke ustede et «trygghetsbevis» for alle høyrentekontoer. Men jeg har vel ennå ikke sett noen som ikke er medlem av enten den svenske eller norske sikringsordningen. TF Bank er vel banken som tidligere gikk under navnet BB Bank. De er medlem i den norske sikringsordningen, så dine innskudd inntil 2 mill NOK er sikret. Men siden de også er med i den svenske, og har hovedsete i Sverige, vil det rent teknisk først være dekket av den svenske som dekker den første millionen. Den svenske er, som EUs, noe dårligere enn den norske
Selge hus innad i familie til under markedsverdi. Har ikke bodd der på over 12 måneder. Er det da fullt lov og skriva av fradrag/tap på skatt når hus frivillig selges godt under kjøpssum/markedsverdi?
SVAR: Nei, da vil nok myndighetene fort reagere. Når slike salg påvirker skatteberegningen, skal det gjøres til markedsverdi
Jeg søkte skattemyndighetene om å få dele opp restskatt opp i tre innbetalinger. Fikk til svar at det at å dele opp i to innbetalinger var ok, men ved å dele opp i tre innbetalinger ville jeg få betalingsanmerkning. Jeg oppfatter betalingsanmerkning som en straff etter et mislighold. Jeg er veldig overrasket og skuffet over skattemyndighetene sin publikum service.
SVAR: Helt enig i at dette er lite smidig. Dessverre er nok de ansatte i bundet opp av de reglene som politikerne har påført innkrevingen.
Vi sparer penger i fond for barnet vårt på min ASK konto. Den dagen når vi skal overføre fond til barnet, ønsker vi at barnet skal overta skatteforpliktelsen, istedenfor vi selv skatte av gevinsten. Hvordan å gjøre det i praksis? Må man da opprette en separat ASK konto for barnet?
SVAR: Dere kan overføre ASK-en som arveforskudd til deres barn. Da overtar hen skatteforpliktelsen
Hei. Jeg har lest ditt innlegg om skattefri kapitalinntekt for ungdom. Forstår jeg deg rett at min sønn som blir 17 i år kan tjene 35000 på sommerjobb og i tillegg selge fond med gevinst opp til 34200 ((84250-35000)/1,44) uten å skatte av det? Og dette kan han gjøre hvert år fremover så lenge han er student eller har lav inntekt?
SVAR: Ja, det stemmer. Men grensene vil endre seg fra år til år i tråd med økningen i personfradraget. Dessuten er det ikke slik at du f eks kan ha inntil 84250/1,44 i skattefri gevinst hvis arbeidsinntekten er 0 ett år. Grensen for skattefri gevinst varierer etter arbeidsinntekt + andre inntekter og kostnader som din sønn måtte ha. I år hvor man sparer i BSU kan man f eks ha høyere arb.innt men likevel få skattefri gev. Variablene er mange, jeg anbefaler heller å benytte
https://skattekalkulator.app.skatteetaten.no/#/
for hvert enkelt år og sette inn hva man tror inntektene og fradragene kommer til å bli. Du kan gjerne sette det inn nærmere nyttår, for da vet man med større sikkerhet totalbeløpene
Jeg har en del fond i Sparebank 1, de bytter jeg på innimellom. Men kan det være riktig at det skal ta fra 5 – 9 virkedager (salg enda ikke gjennomført) før de får gjennomført et salg og pengene er tilgjengelige på min aksjesparekonto?
SVAR: Nei, det virker altfor lenge. Ifølge Spb1 (og de fleste andre handelsplattformer) vil det ta 0-2 døgn før salget gjennomføres (og kurs fastsettes), avhengig av når på døgnet du legger inn ordren. For Norge-fond kan du få sluttkurs samme dag, om ordre legges inn før børsen åpner. Men det kan ta fire til seks virkedager før du har pengene på konto.
Jeg har firmabil fra arbeidsgiver med full beskatning. Hvorfor er det ingen fordeler utover at jeg disponerer den fritt? Jeg betaler full skatt men får ikke pensjon e.l. på innbetalingen. Samtidig beregnes bilen med som inntekt når jeg blant annet skal beregne barnebidrag.
SVAR: Hei! Det blir beregnet en skattepliktig fordel som legges på toppen av din inntekt. Dette er standardsatser. Bruker du firmabilen svært lite privat, er det slett ikke sikkert at regnestykket går i pluss for din del. Men, selve den skattemessige fordelen av firmabil gir pensjonsgivende inntekt, men ikke feriepenger og den inngår heller ikke i sykepengegrunnlaget
Takk for en fin blogg. Hva skjedde med Businessfellen? Oppdaget den først nå, fint program. Forresten så lurte jeg på om du vil skrive om en teori jeg har. Min teori er at det er dumt å betale ned på lånet, det vil si om du ikke går dor fristelsen å bruke av pengene. La oss si du har 100k du kan betale ned på huslånet. Hvis du har billigste husleiebanken, og oppretter en konto i den høyeste rentede banken hvor du setter inn pengene, så vil du potensielt kunne tjene litt på rentene. Eller mulig du må betale en tusenlapp i året. Jeg mener det er verdt de tusen kronene likevel, fordi du da står friere økonomisk. Hvis du mister jobben, så har du enda penger på konto som du kan bruke av. Eller hvis det skjer et krakk og alle rundt deg mister jobben, og bankene strammer inn, så kan du fortsatt pusse opp badet for pengene. Hvis du betaler ned på lånet i disse to tilfellene, så er det slett ikke sikkert du får låne de tilbake et halvt år senere, sant?
SVAR: Takk for hyggelig tilbakemelding! Businessfellen fikk dessverre bare en sesong. Et veldig givende prosjekt å jobbe med, fordi grûndervirksomhet og den lille butikken på hjørnet fortjener støtte og oppmerksomhet. Men det er dessverre ikke så mange tv-konsepter som kommer over seeer-kneika til sesong 2, og vi var vel ikke helt der, tror jeg. Men hvem vet, forhåpentligvis kan den komme tilbake
Rent intuitivt vil nok mange si at du tar feil. Det vil jo ikke svare seg å holde penger på en konto med lavere rente enn boligrenta. Jeg forutsetter her at du allerede har en bufferkonto, slik at de 100 000 er tilleggskapital. Men jeg mener at du har et godt poeng. Som du påpeker, er det slett ikke sikkert at det er så lett å øke belåningen hvis du mister jobb eller bankene kommer i en kredittskvis. Da kan det være fornuftig å betale den lille forskjellen mellom en god sparerente og god boligrente. Kall det en forsikringspremie. Men det avhenger jo bla av lånetypen du har. Har du f eks et fleksilån/rammelån/boligkreditt, kan du selv låne opp ved behov, såframt du er innenfor lånerammen. La oss si at du har kredittramme på 3 mill, som er 60 % av boligens verdi. Du har pt 2,2 mill i lån. Da ville jeg nok brukt de 100´til ekstra nedbetaling og heller lånt dem tilbake ved behov. Bankene har riktig nok mulighet til å revurdere kredittrammen med gitte tidsintervaller, dvs forlenge avdragsfriheten (siden et rammelån per def er avdragsfritt, dvs du selv som bestemmer avdragene), så man har ikke nødvendigvis en slik ramme til evig tid og særlig ikke om det skulle komme en finanskrise med boligprisfall.
Min far har blitt testamentert hele min ene tantes formue. Hun har ingen livsarvinger. Min far vil gjerne gi sin andre søster sønner en gave, altså en gave til nevøene. Hvor mye kan han gi og vil det bli beregnet avgift på disse gavene?
SVAR: Arveavgiften ble avskaffet i 2014, så det vil uansett ikke beregnes noe avgift på gaven. Man kan for øvrig gi gaver til hvem man vil (unntak for uskiftet bo)
Man kan ha rett til fradrag på skatten ved omvei til barnehagen. Kan man skrive opp hele distansen til barnehage dersom man har hatt hjemmekontor?
SVAR: Ja, slik jeg forstår det, må det være mulig. Stikkordet er «merkostnader» i transport på vei fra jobb til barnehagen, og når jobb = hjemmekontor, må hele distansen tolkes som merkostnad, og du gjør jo faktisk denne distansen to ganger daglig, tur/retur! Men hele forutsetningen for at fradraget skal ha en effekt, er jo at du ikke har «brukt opp» foreldrefradraget på f eks barnehageavgiften. Er den f eks 33 000 og dere har ett barn, er jo fradraget maks 25 000 og avgiften fyller hele fradraget slik at det ikke er rom for mer. Men har dere f eks to barn, hvor ett er i barnehagen, mens det andre er under 12, men har slutta i SFO, har dere totalt 40 000 maks som fradrag, selv om alle kostnader skulle tilskrives den yngste
Har man rett på fradrag for valutatap på vanlig nedbetaling med avdrag og renter på lån i euro
Svar. Ja
Hei! I januar 2020 flyttet min eks samboer ut av vår felles bolig. Vi hadde felles huslån, som fra februar 2020 ble betalt av meg alene. Vi la ut huset for salg i januar 2020, men vi fikk ikke solgt. Han skaffet seg en leilighet og betalte leie for den. Jeg stod for alle utgifter som tilhørte boligen. Jeg kjøpte han ut i oktober 2020, fordi vi ikke gikk solgt. Når skattemeldingen nå kom, stod ikke han som medeier på boligen, men han mener nå at han skal få utbetalt skattefradraget på lånet vi hadde sammen. Stemmer dette? Selv om det var jeg som betalte på det?
Svar: Nei, hvis du har betalt rentene, skal du også ha fradraget. Forstår jeg deg riktig, er både bolig og renter ført opp på deg på skattemeldingen, og som samboer (rettere sagt eks-samboer) kunne han uansett ikke ført over rentene på seg med mindre det forelå en eksplisitt avtale om dette i forkant
Hei. Min søster og jeg arvet vår pappa leilighet for noen år siden. Pappa leier nå leiligheten av oss som vi nå har solgt. Pappa skal ha ny leilighet som min søster og jeg blir med på å finansiere basert på salg av vår leilighet. Hvordan er skattereglene på dette om man overfører hele eller deler av salgsum i ny leilighet?
SVAR: Hva man skal bruke salgssummen til, har dessverre ingen betydning for spørsmålet om hvor mye skatt man må betale for salget. Hvorvidt dere skal skatte av salget, er avheng av hvor raskt dere solgte boligen. Hvis det var slik at deres far kunne ha solgt boligen skattefritt ved overføringen, ville dere også få skattefrihet ved salget, men bare hvis det ble gjennomført seneste 12 mnd seinere.
Må jeg betale skatt av skadeoppgjør etter vannskade i kjeller. Ødelagt kjellerstue, boder, kombinertvaskerom og bad)?
Svar: Nei
Myter om gjeld – i Nettavisen i dag anbefaler dere å kvitte seg med boliggjeld fordi bare en liten del er fradragsberettiget, samt at formuesskatten er forsvinnende liten. Men poenget er jo at andre investeringsformer (aksjer, fond, og ikke minst kjøp av ekstra bolig) gir en MYE høyere gevinst enn boligrenta. Hvorfor kommenterer dere ikke det, som er det klart mest vanlige argumentet?
SVAR: Ja, det er jo nettopp poenget: Gjeld er ikke lønnsomt i seg selv, men gjør det mulig for deg å investere mer penger i nettopp fond, aksjer – eller bolig. Som forhåpentligvis gir deg bedre avkastning enn nedbetaling av lånet. Vi kommenterer den vanlige misforståelsen om at det lønner seg å ha litt lån igjen, selv om du strengt tatt ikke behøver det, dvs at du kanskje har 300 000 i restlån og 300 000 på sparekonto, fordi du misforstår skattesystemet. Dette kommenterer vi jo også i artikkelen du refererer til:
For eksempel kan det lønne seg på sikt om du sparer i aksjefond i stedet for å betale ned mer på boliglånet.
– Lån er ikke lønnsomt i seg selv, men det er det du gjør med pengene som kan gjøre det lønnsomt, for eksempel investerer i aksjer eller aksjefond, sier Kvadsheim.
– Har du derimot penger stående på en bankkonto eller bruker penger du penger på unødvendig forbruk i stedet for å betale ned på gjelden din, er det ikke lønnsomt, sier Sandmæl.
Hei! Jeg har akkurat solgt fast eiendom og fått oppgjør for dette. Jeg har boliglån i banken. Kan jeg på noen måte forhandle med banken for å få redusert den totale gjelden (avdrag og renter) mot at jeg bruker det meste av dette oppgjøret for å betale ned på dette lånet? 🙂
SVAR: Nei, du kan ikke krympe boliglånet ditt mer enn det du betaler det ned med. Hvis jeg forstår deg riktig: Si at du har solgt eiendom for 500 000 kr. Du har et boliglån på 1,5 mill. Bruker du salgssummen til å nedbetale boliglånet, blir ny lånesaldo 1 mill. Du får ikke f eks 100 000 i rabatt for å komme med pengene. Men bare send meg et nytt spm hvis jeg har misforstått deg
Nei, dessverre. Man får ikke slått sammen ytelsespensjon/fripoliser på samme måte som man nå kan gjøre med innskuddspensjon/pensjonskapitalbevis i egen pensjonskonto
Jeg har en fripolise i Storebrand fra et tidligere arbeidsforhold. Bør jeg la den stå urørt eller flytte den over til en avtale som de kaller investeringsvalg? Så vidt jeg forstår så er det vel da god sjanse for å få bedre avkastning, men også en liten risiko for å tape penger.
SVAR: Vent. Hvis du har en såkalt fripolise med rentegaranti, er Storebrand forpliktet til å gi en viss rente i årene fremover, på tross av at vi er i et nullrentemarked. Det er en gunstig avtale for deg, gitt null risiko. Ja, du har muligheter for en høyere avkastning om pengene kan investeres fritt, i f eks aksjefond, men null garanti. Om dette passer deg og din økonomi, er bla avhengig av risikoen i din øvrige sparing/pensjon, samt antall år før du blir pensjonist (få år igjen = favør av rentegaranti). Men, uansett ville jeg ventet noen måneder. Det er snakk om å innføre en kompensasjon for dem som vil overføre til investeringsvalg, men forslaget er blitt liggende hos departementet, men vil forhåpentligvis sendes på høring om få mnd. Uansett: Her er mer info om fordeler og ulemper ved å gi slipp på rentegarantien:
https://www.finansportalen.no/pensjon/bytte-til-fripolise-med-investeringsvalg
Mine foreldre skal være medlåntakere slik at jeg får kjøpt meg leilighet. Ved er senere salg av leiligheten og eventuelt gevinst, må de da skatte av gevinsten siden de ikke har bodd der selv?
SVAR: Ja. De har bare opparbeidet seg eiertid (12 mnd), men ikke botid (minst 12 av de siste 24 mnd) før salg
Ang. ips. kan man starte med et større beløp i Ips og benytte seg av 22% skattefradrag eller er det et maxbeløp man må folde seg til pr år. Har penger i fra et seniorlån, kan disse flyttes til Ips? Renten på Seniorlån er 4% Rentefradrag på Ips er 22%. Har pensjon på 400.000,- betaler skatt 80.000,- Om du forstår meg , i stedet for null rente i banken på innskudd, kan jeg på et vis i stedet satse på skattefradrag? Min alder er 67 År. Kan du gi meg råd her, husk 4% på Senior lån 22% skattefradrag 0 formue Max sparebeløp på IPS månedlig eller engangs. Takk for tidligere kjempeflotte svar.
SVAR: Jeg ville ikke brukt penger fra et Seimorlån til IPS eller andre investeringer. Renten på det lånet er rett og slett for høy i forhold til forventet netto avkastning. Men, når det gjelder spm om maksbeløp: Du er ikke låst til årlig sparing. Du kan f eks inv 10 000 i ett år, 40 000 det neste og 0 i det tredje året.
Hei Hallgeir! Jeg er en Bitcoin-investor, men synes det er litt vanskelig å vite hva som er lurest å gjøre mtp. skatt. Er det lurest å kjøpe Bitcoin direkte, eller gjennom fond/produkter i Nordnet f.eks? Vet du om det finnes noen muligheter for å ta opp lån mot sine Bitcoin, og dermed unngå/utsette skatt på kapitalinntekter? Hadde vært kjempebra med en artikkel eller podcast om dette:)
SVAR: Belåning gjir ikke lavere beskatning av gevinster i Bitcoin. Du får riktig nok et rentefradrag, men for beregningen av kursgevinster er skattesatsen uansett den samme. Hvis man eier Bitcoin direkte, vil man måtte betale skatt ved realisasjon (evt få fradrag for tap). Man kan ikke utsette denne skatten ved å plassere dem i en aksjesparekonto. Et alternativ er å opprette et AS, men vinninga ved å utsette skatten går nok opp i spinninga ved kostnader i AS-et. Hvis skatt er viktig, kan du evt investere i Bitcoin indirekte, via ETF-er som er eksponert mot krypto generelt eller Bitcoin spesielt. Du har også ETF-er som er inv i selskaper innen blokkjedetekno, ikke bare selve valutaen. Så kan du handle disse via en investeringskonto i f eks Nordnet, som gir skatteutsettelse, dvs at du ikke betaler skatten før du tar ut pengene fra kontoen
Dnb Global Indeks er et eksempel på passivt forvaltet aksjefond. Men hvor ofte forandres porteføljen i fondet? Hvor ofte byttes selskaper ut og andre inn i fondet?
SVAR: DNB Global Indeks følger verdensindeksen MSCI WI, som består av ca 1600 selskaper, med hovedvekt på selskaper notert i USA. Dette er selskaper med forholdsvis høy markedsverdi, men hvis verdien over tid faller under indeksens krav, vil aksjen bli erstattet med en annen. Da vil følgelig også DNB Global Indeks gjøre det samme byttet. Det kan også hende at et indeksfond bytter ut aksjer som ikke er gått ut av indeksen, hvis f eks ikke selskapet tilfredstiller fondets krav til ESG (miljø, sosiale rettigheter, eierstyring). Det kan skje hvis et analyseselskap deklassifiserer selskapet. «Selskaper som ikke tilfredsstiller DNBs retningslinjer for ansvarlige investeringer vil holdes utenfor fondets investeringsområde», skriver fondet.
Spm ang BSU når du har bolig. Jeg lurer på skal jeg nebatele lånet med rente på 1,6 og spare BSU 2 år til med 2,8 rente. Selvom om jeg ikke får skattefordelen. Jeg har spart opp 300 000,- på BSU konto. Derfor lurer jeg på om det lønner seg å beholde BSU å få rente økningen i 2 år til, eller vil det være lurest å betale ned på bolig lånet?
SVAR: Jeg ville beholdt pengene på BSU-kontoen helt til banken etter renta ned pga oppnådd aldersgrense
Hei. Eg har aksjeparekonto. Der står markedsverdi og skattefritt uttak. Går eg på fondsnavn står det andeler, kostpris, markedsverdi,urealisert avkastning og % .Total sum på % er 304% .Hva betyr dette? Eg er 67 år og pensjonist . Kan eg ta ut beløpet under skattefritt uttak uten å betale skatt og bruke pengene på hva eg vil som f.eks oppgradering av småbruk/feristed eller stølshus. Det beløp som er igjen då på aksjekontoen svarer det for meg å la stå på kontoen eller ta det ut til bruk på som tidligere nevnt? Takk for svar
SVAR: Det spiller ingen rolle HVA pengene blir brukte til når det gjelder beskatningen. Jeg antar at 304 % henviser til den totale avkastningen i perioden du har eid aksjene/fondene. Det er isåfall imponerende, gratulerer! Er kostprisen f eks 100 000 og markedsverdien idag 404 000 kr, tilsier det en ren gevinst på 304 %
Reglene er slik at du kan ta ut hele innskuddet + skjermingsfradraget før det blir beregnet skatt. Heldigvis har bankene gjort det enkelt for oss: Det som står under «skattefritt uttaksbeløp» kan tas uten skatt. Det inkluderer altså innskudd + skjerming. Forskjellen mellom markedscverdi og skattefritt uttaksbeløp , er din skattemessige gevinst. Skattesatsen på aksjegevinster er 31,68%.
Jeg har for flere år tilbake kjøpt andeler i aksjefondene Eika Norge (kost kr. 13203.-, markedsverdi i dag kr 26446.-) og Skagen Global A (kost kr. 26535.- og markedsverdi kr. 34000.-). Hva bør jeg gjøre – opprette spareavtaler for fondene (har ikke det per i dag), eller avslutte for å investere i andre fond?
SVAR: Begge fond har dessverre underprestert i altfor lang tid. Så selv om du har fått en fin gevinst, er det ikke så imponerende når vi ser hva tilsvarende fond – og markedet – har klart. Dette gjelder spesielt Eika Norge. Har du aksjesparekonto, ville jeg nok byttet disse fondene med et globalt indeksfond, som DNB Global Indeks eller KLP AksjeGlobal Indeks V. Hvis du ikke har ASK, må du betale skatt ved fondsbyttet. Du får ikke utsatt skatten til du tar ut pengene for godt, slik man gjør med ASK. Jeg tror likevel jeg ville kvittet meg med Eika-fondet. De har gjort det elendig altfor lenge. Uansett bør du nok la spareavtalen gå til andre fond, som de nevnte indeksfondene
Jeg har noe sparing i fond-portefølje og noe ASK hos Sparebank1 og kan ikke flytte fondsporteføljen inn i aksjesparekonto da dette ble låst ved årsskifte. Er det fordeler/ulemper ved å la denne sparingen forbli utenfor ASK eller er det fornuftig å selge seg ut å kjøpe seg inn på nytt i ASK?
SVAR: Hvis dette er fond som du er fornøyd med og vil beholde helt til du selger dem for godt, har det ingen hensikt i å flytte dem over til ASK-en. Hvis du flytter disse fondene inn i ASK-en vil det skattemessig bli vurdert som et salg, selv om du ikke går veien om et faktisk salg, for deretter å føre over pengene til ASK. Det betyr at ditt investerte beløp i realiteten blir litt mindre, siden noe av pengene går til skatt. Derfor kan det være en fordel å holde fondene der hvor de er, slik at du får fordelen ved utsatt skatt
Er det mulig å annonsere på pengeverkstedet.no?
Svar: Ja, jeg vil ha annonsører og samarbeidspartnere som er nyttige for leserne. Bare å sende en epost til hkvadsheim@gmail.com
Spørsmål ang. de nye BSU-reglene for oss som allerede er boligeiere: Jeg er 28 år og eier bolig uten lån. Jeg bor i boligen og har gjort det i mange år. Jeg er klar over at jeg er usedvanlig heldig stilt, og jeg forstår innstrammingen overfor boligeiere. Det jeg lurer på hvorvidt det likevel er lurt at jeg sparer inn maksimalt BSU-beløp før årsskiftet 2020/2021, siden jeg vil få fullt fradrag for året 2020? Det å sette inn 25 000 kroner nå før nyttår innebærer vel, slik jeg forstår det, at jeg er bundet til å ha dem stående inne på BSU-kontoen helt til mitt neste boligkjøp? Med en solid rente i 2020-målestokk, men alternativet er tross alt et fond. Hva vil du anbefale for en som meg? Sette i BSU for siste gang eller skygge unna? På forhånd hjertelig takk, dersom du har noen tanker om dette du vil dele.
SVAR: Ja, jeg ville absolutt fått med meg fradraget for 2020. Forutsatt at du skal bruke BSU-pengene til ditt neste boligkjøp. Hvis det er slik at du opprettet BSU-kontoen før du kjøpte boligen, kan du alternativt låne opp på boligen, og så bruke BSU-pengene til å nedbetale dette lånet etterpå. Det er jo en liten omvei, men en mulighet for å holde deg innenfor BSU-reglene når du skal bruke pengene. Du må gjerne holde BSU-innskuddet på konto så lenge du får den gode BSU-renta, med mindre det er mer fristende å spare de langsiktig i aksjefond
Hei! Jeg trenger rådgivning i forhold til et privat lån. Prøver å søke på nett og finne ut hvem som hjelpe med spørsmålene mine, men finner ikke ut av det. Jeg har lånt 1.000.000 kr av mannen til min søster for å kjøpe bolig i Oslo. Spørsmålet er hvordan vi gjør det i forhold til renter og avdrag – og skattemeldingen. Han ønsker ikke renter og avdrag på dette lånet, da han ikke trenger det. Det vi ønsker å gjøre er at den dagen leiligheten selges, får han 20% av overskuddet, da han uoffisielt «eier» 20% av boligen. Jeg har lest meg frem til at for det første bør vi ha låneavtale – det er helt greit. For det andre bør jeg betale normrente til han, og vi begge bør føre dette opp i våre skattemeldinger, slik at han fører renteinntekter og jeg fører renteutgifter (og får skattefordel). Blir dette riktig? Finnes det en løsning hvor jeg ikke betaler renter og avdrag – ettersom han egentlig ikke ønsker at jeg skal det?
SVAR: Det er helt greitt at du ikke betaler renter og avdrag, også med tanke på skattemeldingen. Dette med normrente er nok noe som henger etter fra da man betalte arveavgift. Da kunne fordelen av lav eller null rente blant arvinger være avgiftspliktig. Nå er arveavgiften opphevet, og uansett er jo ikke du en livsarving av din svoger. Fint at dere skriver låneavtale, og han bør også føre opp lånet som en såkalt fordring i sin skattemelding, samtidig med at du fører opp lånet under gjeld i din skattemelding. Det har nok ingen konsekvenser for din skatt, men hvis han allerede betaler formuesskatt, vil det jo bli et ulovlig grep for å senke skatten hvis han låner deg pengene uten å føre det opp. Da forsvinner jo 1 mill fra hans formue, som gir 8500 kr i spart skatt.
Når boligen selges, og han overtar 20 % av gevinsten, er denne skattepliktig for ham (minus kostnader som annonsering, dokumentavgift mm) mens den er skattefri for deg hvis du har bodd og eid boligen i minst 12 av de siste 24 mnd før salget
Min sambuer har en del inkassosaker hvor hovedstolen enten er på null eller med småbeløp under 10 000. Men rentene i hver enkel sak ligger på 12 000 til 90 000. Hvordan er best å gå frem for å kvitt rentene og betale minst for å å få hans bemerkninger vekk?
SVAR; Det fins ingen fasit på hva som er «riktig» beløp for å bli kvitt krav. Det avhenger av både kravets art (er det feks et lån eller en tjeneste) og skyldmers økonomi. Er det f eks relativt nye krav, og skyldner har fast inntekt og jobb, samt eiendom, kan det være vrient å få særlig «rabatt» på kravet. I motsatt fall har vi gamle krav med høye inkassokostnader og en skyldner med lav, usikker inntekt, ingen eiendom og hvor man tidligere har prøvd å få lønnstrekk uten å lykkes. Da vil man som regel godta et langt lavere oppgjør. Gjennomgående er det nok lettere for selskapene å godta lavere renter enn kutt av salærer.
Det viktige er uansett at dere forteller om hele det økonomiske bildet, inkassoselskapet har jo ingen oversikt over alt din samboer skylder, dette må dere fortelle selskapet. Har hun/han mistet jobb, må betale barnebidrag etc ? Heller ikke dette kan inkassoselskapet vite, og kan være forhold som de må vurdere før evt gjeldslettelser
Hei. Leste et interessant innlegg her på siden din rundt aksjer og stipend. Jeg har i den forbindelse følgende spørsmål: Jeg har i løpet av året jobbet mye ved siden av studiene mine og foreløbig ligger jeg et stykke over stipendgrensen. Jeg har videre en del aksjer på ASK som har tapt seg en del det siste året. Jeg lurer dermed på om del er mulig å redusere inntekten min, for å få stipend, med å selge aksjene og stenge den aksjesparekontoen?
SVAR: Nei, dessverre. Det virker som om Lånekassen går ut fra brutto arbeidsinntekter og kapitalinntekter, uten å ta hensyn til fradrag. Kjøper man f eks en leilighet før studiene, flytter til studiestedet og leier den ut, blir hele leieinntekten inkludert i beregningen, men ikke rentekostnaden. En merkelig regel
Dersom endringene på BSU konto går gjennom, altså at man mister skattefradraget på sparing i BSU, bør man innløse BSU konto og betale ned på lån istedet ? Jeg har akkurat kjøpt min andre bolig og sparer fortsatt på BSU.
SVAR: Bare hvis BSU-renta faller under boligrenta. BSU-renta er gjerne dobbelt så høy som boligrenta i mange banker. Har du 200 000 på BSU-konto, kan du fort tjene nær 3000 rentekroner brutto på å ha dem på BSU i stedet for å betale ned lånet (1,4 % boligrenta, 2,8 % BSU)
Ingen banker har hittil sagt at de kommer til å redusere renta for kunder som ikke får skattefradrag lenger. Dermed kan du sannsynligvis beholde den gode renta til du bikker 34 år. Da setter som regel banken med renta til ordinær sparerente.
Gitt dagens renteklima: lønner det seg å ta opp mer boliglån for å investere det i et globalt indeksfond med meget lang sparehorisont?
SVAR: I utgangspunktet kan man nok forsvare å låne opp på boliglån på globale indeksfond. Et lån med rente 1,4-2 %, mot forventet avkastning på 5-6 % årlig. Men du må selvsagt ta en solid sjekk av egen privatøkonomi, gjeldsgrad, sårbarhet for permitteringer, fremtidige boligkjøp, grad av buffer etc.
Jeg skal få/arve huset etter min onkel. Lurte på hva jeg vil få av utgifter i den forbindelse? Han har bodd der hele livet, så ikke noe lån på det.
SVAR: Nei, arveavgiften bla avskaffet i 2014, så du behøver ikke betale noe i forbindelse med selve arven, Men, du må muligens betale dokumentavgift, hvis du skal tinglyse eiendommen på deg. De som har krav på arv etter arvelovens alminnelige regler får fritak for dokumentavgift, men slik jeg forstår deg, er det her snakk om arv fra nålevende onkel, dvs gave/forskudd på arv? Isåfall er det ikke fritak for dokumentavigft, som blir 2,5 % av markedsverdien
Er det lovlig å øke boliglånet for å invester i aksjer? Gitt at man har muligheten til å avbetale lånet samtidig som man har rom til å ta det opp fra bankens side? Veldig fin podcast, har vært en langsiktig lytter!
SVAR: Ja, banken spør vanligvis ikke hva du skal bruke pengene til.
Har overtatt halvparten av en femmannsbolig i 2016 etter min mor. Har leiet den ut til nå. Har begynt å selge de 2,5 leilighetene som hun eide. Må jeg skatte for noe her?
SVAR: Ja, det vil jeg tro, selv om jeg ikke har alle opplysninger om bolig over overdragelsen. Du trer inn i din mors skatteposisjon ved overtagelsen,. Hvis det er snakk om en utleiebolig som du overtok, vil skatten beregnes ut fra forskjellen mellom din mors inngangsverdi og salgssum, eksl kostnader ved kjøp(salg og evt påkostninger
Hei! Med dagens lave fasterente. Hva tenker du om å låne f.eks 2 mill,b etale ned nåværende lån (ca 1mill rente 1,7 % ) og investere resten i rente/obligasjonsfond? Lån tilsvarer ca 25% av boligens verdi.Oppsparte midler plassert i enkeltaksjer, fond ++ tilsvarende ca 2,5 gangen av nåværende lån. Hva tenker du om dette? Verdt risikoen?
SVAR: Nei. Eller sagt på en annen måte: Du tar jo en forholdsvis lav risiko om du investerer disse pengene i rente/obligasjonsfond, og «belønningen» er sannsynligvis en såpass lav avkastning at jeg ikke ville tatt bryderiet.
Du kan selvsagt investere i obligasjonsfond med langt høyere risiko/junk bonds etc som kan gi høyere avkastning, men med din lave gjeldsgrad ville jeg nok heller økt inv i aksjefond med disse pengene. En tiårs fastrente ned mot 2,00 %, lav gjeldsgrad og god nok buffer i annen sparing kan tale for å en slik investeringsstrategi i ti år. Men jeg ville nok altså ikke puttet dem i rentefond
Jeg har en bolig verdt 30 mill. Lånet er på ca 8 mill. Dvs under 30% belåning. Inntekten min er for lav til å få / flytte dette lånet til en annen bank, uten medlåner (som jeg har i dag). Jeg har ingen problemer med å betjene lånet i dag. Hva skal til for at banken gir meg / lar meg beholde lånet uten medlåner?
SVAR: Sikkerheten er iallfall særdeles god. Egenkapitalen er jo formidabel. Men boliglånsforskriften nekter bankene å låne mer enn 5 ganger inntekten. Du må altså ha en bruttoinntekt på 1,6 mill for å ikke komme i konflikt med forskriften. Samtidig skal du kunne betjene lånet også ved en renteoppgang på fem prosentpoeng, og ikke bare med dagens (lave) rente. Bankene kan riktig nok gjøre unntak i 10 prosent av lånevolumet per kvartal. Jeg vil tro det kan være enklere for banken å bruke dette unntaket for en kunde (som deg) som allerede har vist at han/hun kan betjene lånet, enn en helt ny kunde med ny kredittvurdering. Likevel skal det nok holde hardt. Sagt på en annen måte: Banken har nok få incitamenter for å fri medlåntaker for ansvaret. Risikoen vil jo isolert sett øke for banken, uten at den vil kunne ta seg betalt for den økte risikoen. Samtidig vil den selvsagt beholde fornøyde kunder, og inntjening fra et lån på 8 mill, er jo viktig (dvs beholde deg som kunde).
Med mindre du tjener like under 1,6 mill, vil jeg tro der blir vanskelig å flytte lånet til en ny bank, men jeg ville nok likevel trukket frem muligheten for å flytte lånet i samtaler med nåværende bank. Å miste 8 mill fra en kunde som har vist at hun/han fint kan betjene lånet, er surt.
Hei, lurer på om du har et råd. Kjøpt ny bolig for 3M som jeg deler 50/50 med samboer. Jeg skal sette inn 800K som egenkapital, samboer 0, så samboer skal betjene 1.5M lån alene. Mitt lån blir da på 700K. Lurer på hva som er lurt med resten av pengene jeg skal spare, fond eller bolig, eller annet? Jeg har cirka 20K i mnd jeg kan bruke på sparing, og kan enten holde boliglånet på 3K i mnd på 25 år, og sette 17K i fond, eller omvendt, å spare ned boligen på 5 år med 17K i boliglånbetaling og 3K i fond. Hva er smartest, med en lang sparehorisont? Er 30 år.
SVAR: Slik du stiller spørsmålet, forstår jeg det slik at du/dere ikke skal kjøpe ny bolig på velig mange år. Du har en lav gjeldgrad i forhold til sikkerhet, og hvis boliglånet er eneste lån, og du har en inntekt på snittet i Norge, er også gjeldsgrad i forhold til inntekt meget lav. Jeg ville derfor holdt nedbetalingen på 25 år og spart resten i aksjefond. Det er selvsagt andre momenter som må inn i vurderingen her, som jobbsikkerhet, familieplaner etc, så det kan uansett være lurt å få en second opinion hos din bank.
Ang. Fripolise. Jeg har en fripolise som jeg har hatt i 25 år, men beløpet utbetalt ifra denne har ikke beveget seg noe som helst! Hallgeir blir jeg lurt trill rundt, kan jeg gjøre noe med dette, på meg virker det som regelrett svindel. Dette gjelder Dnb Liv, kan jeg kreve noen erstatning, er jeg alene imot storkapitalen, eller er det mange som meg?
SVAR: Dessverre blir en del av avkastningen fra fripoliser spist opp av til dels høye adm.kostnader. Bankene har nok sitt på det rene, siden dette fremgår av avtalen inngått. En annen mulighet er at pengene er satt i rentepapirer for å kunne gi en avtalt rentegaranti. Det er mulig å samle slike fripoliser og pensjonskapitalbevis, men hvis det er en fripolise med rentegaranti, vil nok ingen banker ta imot den, siden den ble gjort på et tidspunkt med langt høyere rentenivå
Vi har lyst til å kjøpe oss hytte på 3-5 års horisont. Vi er ferdigkjøpt i boligmarkedet og har belåning på under 50% av verdien på huset. Hvordan sparer vi smartest til hytte? Betale ned raskere på eksisterende lån med nom.rente 1,39%, spare i «høyrentekonto» hos Bluestep eller har du et bedre forslag?
SVAR: Med en tidshorisont på 3-5 år, ville jeg nok valgt lav risiko på sparingen, f eks obligasjonsfond, evt nedbetaling av lån/sparekonto. Med en såpass god boligrente, vil det antakelig for tida være mer å hente på å sette pengene på en høyrentekonto i en nisjebank a la Bluestep. Der er spennet 1.3-1,9 % nom.
Jeg og dama giftet oss for ca 1 år siden. Før dette var vi kjærester i 5 år der vi bodde sammen i starten. Da hun hadde hovedkontor i Oslo kjøpte vi en leilighet der som hun bodde i. Nå har vi solgt hver vår leilighet der begge står med 50/50 I begge leilighetene. Hun har bodd i Oslo i 2 år og jeg i den andre i 5. Nå er begge solgt og vi har kjøpt hus sammen. Blir det skatt på overskuddet på en av leilighetene eller selger vi begge skattefritt?
SVAR: Hvis det er slik at dere har kjøpt en pendlerleilighet, er det faktisk mulig å selge både denne og hjemmeboligen skattefritt, selv om det bare er din kone som har bodd i pendlerboligen. Det er vanligvis ikke mulig å opparbeide seg botid i to boliger samtidig, med mindre den ene er pendlerbolig. Jeg ville uansett sjekket med skatteetaten, siden det er forhold knyttet til boligene som jeg ikke har oversikt over.
Angående IPS. Kan pensjonister spare i IPS, hvor mye og hvor lenge? Tar man noe risk ved det, dette er vel rent skattemotivert og man får skattefradrag. Er et skattefradrag like mye verd om man har høy pensjon eller lav. Lønner det seg å låne penger for å utnytte fordelen knyttet til IPS-Ordningen?
SVAR: Skattefradraget er 22 % uavhengig av inntekt (med mindre inntekten er så lav at man ikke får utnyttet skattefradrag, selvfølgelig). Husk dessuten at dette fradraget tilbakebetales (med 22 %) når man tar pengene ut igjen. Sånn sett er det mer en skatteutsettelse enn et fradrag.
Og ja, pensjonister kan også spare i IPS. Siden mange pensjonister betaler formuesskatt, og innskudd i IPS er fritatt for denne skatten, kan slik sparing være relevant. Men legg merke til at øvre aldersgrense for innskudd er 75 år. Utbetalingstiden er minst 10 år, men kan skje raskere hvis du har spart opp lite på IPS-kontoen.
Du bør uansett passe på at ikke pengene dine bindes opp i en spareprofil som ikke passer deg. Ofte vil bankene foreslå en profil med lav risiko, som følge av din alder, men det er ikke sikkert at det passer akkurat deg.
Angående mulighet for ordinært boliglån. Jeg har en bolig med verdi 9mill og den er gjeldfri og jeg har ikke fått ordinært boliglån før da jeg er pensjonist med eneste inntekt pensjon 400.000,-. Nå kan det synes som det er en mulighet, nemlig om jeg kjøper en bolig med leieinntekter. Da vil min inntekt brutto være 660.000,- og ifølge bankens lånekalkulator kan jeg da låne 3,2 mill til laveste boliglånsrente og jeg vil kunne bytte ut mitt seniorlån som koster over 4% rente til et lån på under 1,5% rente. Tror du Hallgeir at dette kan være en løsning for meg, da vil jeg kunne ha sikret meg et knall-lån og leieinntektene vil alene kunne betjene renter Og avdrag! Håper at du har mulighet til å si hva du synes og tenker om dette? Du skjønner jeg har et hus i kikkerten til 12,5 mill og jeg ble overrasket over at løsningen var så enkel. Da blir regnestykket bolig 12,5 mill egenkapital 9 mill og gjeld 3,5 mill og rente 1,5% . Naboen har nettopp solgt sitt hus til 10 mill og mitt er ihvertfall ikke mindre verdt. Hallgeir jeg er 67 år og pensjonist, det er gull verd å får råd ifra deg og Pengeverkstedet.
SVAR: Ja, det kan faktisk være en god mulighet, men jeg antar at du har flere grunner for å bytte bolig enn å bli kvitt Seniorlånet? Det er jo høye kostnader forbundet med denne transaksjonen, men isolert sett virker det jo svært lønnsomt å investere 3,5 mill for å få en løpende leie på 260 000 kr årlig. For jeg antar at dette er en bolig med en skattefri utleiedel? Jeg får imidlertid ikke helt regnestykke til å gå i hop, kanskje du kan sende mer info? For skal du øke belåningen med 3,5 mill for å kjøpe ny bolig, er det vel ingen ny kapital for å bli kvitt Seniorlånet? Og hvor stort er Seniorlånet på nå?
Hei Hallgeir. jeg lurer på hvordan du hadde spart 10000 nok i mnd. med en 20 års tidshorisont mot pensjon?fond, hvis ja hvilke?du snakker mye om indexfond. noen spesielle eller kan jeg velge noen fra min husbank Sparebanken Vest?takk for hjelpen
SVAR: Skal du ha en mest mulig lettvint, men god og billig løsning, ville jeg satt hele eller det meste av beløpet i et globalt indeksfond. DNB Global Indeks eller KLP AksjeGlobal Indeks V er gode valg.
Dessverre tilbys ikke disse gjennom Sparebanken Vest. De har et litt slapt utvalg av fond utenom ODIN, selv om de tilbyr både Holberg og Alfred Berg som har flere svært gode aktive fondsalternativer. Men det er fort gjort å åpne en konto i feks SBanken som tilbyr gode priser på nevnte fond og har 466 fond tilgjengelig!
Hei Hallgeir! Har ca. 150 000 kr som jeg har spart opp gjennom årene. Dette er penger jeg skal fortsette å spare til jeg blir pensjonist. Har satt ca. 60% av pengene i et globalt indeksfond, og 40% i et nordisk indeksfond. Skal jeg fortsette å spare på denne måten, eller skal jeg spare alt på et indeksfond? Og da kanskje et globalt indeksfond.
SVAR: Det fins mange gode grunner for å holde noe av sparingen i Norden. Jeg nok mer skeptisk til dem som splitter 50/50 på global og Norge, siden vi har mer enn nok av vår privatøkonomi knyttet til norske forhold, men blander du med svenske, danske og finske, begynner det å ligne noe. Så, behold gjerne Norden, selv om jeg kanskje ville gått ned et hakk, og hatt 25/75 i favør av globale.
Hei Hallgeir! Er det mulig at indeksfond er inne i en boble grunnet økt etterspørsel, eller finnes det innebygde mekanismer i denne typen fond som forebygger bobler? Jeg planlegger å flytte bolig innen 2-3 år og er veldig usikker på hvor sparingen min bør plasseres i denne perioden, har enn så lenge alt i kontanter. Sitter stor pris på svar 🙂
SVAR: Nei, indeksfond er ikke en boble, isolert sett. Et bredt globalt indeksfond er jo bare et fond som følger verdensindeksen. Hvis man mener indeksfondet er en boble, må man mene at hele denne indeksen, og følgelig de fleste av de 1500-2000 selskapene som inngår i indeksen, har en oppblåst verdi. Det er jo selvsagt mulig å hevde noe slikt, men da er det altså børsen i en boble og ikke bare indeksfondet.
Jeg ville imidlertid ikke plassert så mye av pengene mine i aksjemarkedet med så kort horisont som 2-3 år. Da ville jeg foretrukket et pengemarkedsfond, evt 20-30 % i et indeksfond og resten i et pengemarkedsfond/sparekonto
Hei! Dersom man har nok til å betale innskuddet for en bolig (og sånn sett ikke trenger finansieringsbevis), må man da likevel søke om finansieringsbevis for fellesgjelden? Mvh Lise
SVAR: Nei, du skal jo ikke ta opp et lån i en bank for å finansiere fellesgjelden, den betales via de månedlige felleskostnadene (husleien).
Angående Seniorlån. Jeg har et slikt lån med rente over 4%, siste fastrente på boliglån hos Sbanken er nå 1,49%. Hvordan skal vi kunne stole på banker som tar hele 2,54% overrente på våre seniorlån% ? Låner ikke bankene penger hos Norges Bank og underbetalte innskuddskunder, hvordan kan banker si seg fornøyd med 1,49% rente mens andre påstår de må ha og tar 4,04% rente. Jeg synes det er direkte kriminelt og dette må de styrende myndigheter gjøre noe med straks. Takk for ditt forrige svar Hallgeir og jeg synes Pengeverkstedet er flotte saker.
SVAR: Takk for hyggelig tilbakemelding! Det kan virke som om renta på Seniorlån har utviklet seg litt negativt i forhold til renta på mer ordinære boliglån. Det er synd, for produktet i seg selv er godt og utfyller et viktig hull i finansiering for eldre. Men, det blir litt feil å sammenligne fastrentesatser med Seniorlån. Fastrentemarkedet er litt annerledes enn det ordinære boliglånsmarkedet. Det er mer nærliggende å se på markedet for ordinære flytende boliglån. Og disse styres heller ikke primært av Norges Bank, men av rentene på innskuddskontiene og pengemarkedet.
De beste boligrentene er for tida på 1,25-1,4 %. Men, for å forsvare bankene litt, kan jeg forstår at renta på Seniorlån må ligge et stykke over dette nivået. Stikkord er bla mer administrasjon, lavere lånebeløp (og, dessverre lite «press» fra kundene). Et Seniorlån økes gjerne måned for måned, selv om det også kan tas opp som et engangsbeløp. Det er kanskje mer relevant å sammenligne med flytende renter for boliglån på under 1 mill. Der ligger nok rentene typisk på 1,6-2,0 i de beste bankene. Likevel, på tross av høyere adm.kostnad etc, mener jeg rentene på Seniorlån burde vært lavere, og håper økt oppmerksomhet om dette vil hjelpe, Vil uansett oppfordre kundene til å stille spørsmål direkte til bankene om rentesettingen på dette produktet de siste årene.
Leste artikkel om det å tjene for mye som student. Min sønn mistet retten til til tilbakebetaling av studielån på grunn av for høy formue. Han hadde ikke meldt flytting til Trondheim etter å ha kjøpt leilighet. Derfor ble leiligheten sett på som sekundærbolig. FormueVerdien av leiligheten var da så høy at han ikke fikk tilbakebetalt de 40% av studielånet.
SVAR: Takk for tipset. Dette oppstår som følge av at primærbolig verdsettes skattemessig til 25 % av boligverdien, mens en sekundærbolig verdsettes til 90 %. En leilighet til 3 millioner, som er belånt med 2 millioner, vil derfor gi nettoformue skattemessig på 700 000 som sekundærbolig, godt over Lånekassens grense for formue, men blir den definert som primærbolig, blir nettoformuen minus 1,25 millioner !!
Lånekassen bruker jo bare skattemeldingen, men det er fullt mulig å klage på ligningen. Det er slett ikke sikkert det går, men jeg ville prøvd, og vist til hans reelle bruk av boligen som primærbolig. Man kan enkelt bevise at han har brukt denne som sin primære bolig, selv om han (som de fleste studenter) ikke er folkeregistrert der. Hvis du får endret ligningen, ville jeg bedt om å få omgjort Lånekassens kutt, på bakgrunn av at skattemeldingen var feil
Angående seniorlån: Når banken innvilger det et slikt lån får du vite at renten vil svinge etter markedet, der renten stadig går opp og ned . Mitt spørsmål er kan virkelig banken gi blaffen i å følge renten ned? Kan de øke sine marginer for eget godt befinnende? Jeg hadde vært veldig glad for et svar, dette berører mange av dem i samfunnet som har dårligst råd og lavest betalingsevne.
SVAR: Ja, en bank kan i utgangspunktet la være å senke renta i tråd med det som ellers skjer i markedet og det Norges Bank gjør. Men konkurransen bankene imellom vil forhåpentligvis forhindre at banker tar altfor høye marginer. Det spesielle med seniorlån, er at relativt få banker tilbyr produktet, noe som kan få implikasjoner for rentekonkurransen. Jeg er ikke kjent med om bankene har senket renta på dette produktet mindre enn de gjør for sine ordinære boliglån, men manglende konkurranse kan nok gi slike utslag. Jeg skal følge dette opp og evt tipse medier om problemet.
PS: Med et seniorlån slipper du jo å betjene renter og avdrag, om du vil. Sånn sett kan man jo håndtere en høy rente med lav betjeningsevne, men bankene skal selvsagt ikke utnytte dette til egen fordel. Jeg mener at renteforskjellen mellom seniorlån og ordinære boliglån allerede var høy nok.
BSU har blitt uklart for meg. Mange jeg kjenner sparer til barna i BSU. Jeg trodde at det ikke lønte seg fra barnets perspektiv da man mister noe av sjangsen til å spare på skatten selv når man begynner å tjene penger. Men er det slik at det er flere typer BSU nå?
SVAR: Dessverre er det mange som ikke klar over at de «kaster bort» skattefradraget når de sparer til mindreårige barn eller barn/barnebarn som ikke har høy nok skattepliktig inntekt. Da er det bedre å spare i produkter som BSU 2.0, BSU + etc, som er bankenes egne boligsparekonti, uten skattefradrag, men med samme gode rente. Så kan du vente med selve «hoved»-BSU-en til de får høy nok skattepliktig inntekt. Man må jo tjene over 55 000 kr før man skatter, og først da får man bruk for skattefradraget
Hei, jeg lurer på om det er smart å låse renten via lånekassen (3, 5, 10 år) siden de er historiske lave for tiden? Tror du rentesatsen går videre ned?
Svar: Neste mulighet for å binde studierenta blir i perioden 10-17 august. Selve rentesatsene er ikke klare enda, så jeg kan komme tilbake med en konkret anbefaling på bloggen i august, men det er lite som tyder på at det vil bli spesielt lønnsomt. Så da faller det igjen ned på vurderingen om du trenger forutsigbarheten som rentebinding gir? Hvis ikke, ville jeg nok holdt meg til flytende rente, men jeg kommer altså tilbake til dette i august
Hvordan skal man gå frem for å finne «riktig» fond å satse på? Har til nå gått etter de passive indeksfondene med lave kostnader, men er dette en fornuftig strategi – eller bør man kombinere litt?
SVAR: Det er helt ok å bare benytte seg av globale indeksfond med lave kostnader. Da får du en ganske god spredning av fondspengene til lavest mulig kostnad.
Det spørs litt på hvordan du ønsker fondssparingen din skal være. Vil det være aktiv, følge med på regioner og bransjer? Det liker jeg, og mange med meg, men det er ikke gitt at vi tjener mer av den grunn…
Ulempen med å bare benytte globale indeksfond, er at du bla får lav vekting i enkelte regioner og bransjer med utsikt til høy vekst, som fremvoksende markeder (Kina, Russland etc). Men det fins egne indeksfond også for mer skreddersydde strategier. Det er også mulig å følge de to alternativene som Dine Penger gir i hvert nr. Enten nr 1, som er å sette alt i en passivt globalt indeksfond, som Dnb Global Indeks eller alt 2, som inkluderer større regional spredning og flere gode, aktive fond.
Hei, jeg har en fastrente på mitt studielån hos Lånelassen på ca 3.1%, med ca 9 års bindingstid igjen. Jeg ser det i perioden fra juli er en betydelig lavere flytende rente, mens fastrenten enda ikke er publisert, men vel også blir en god del lavere. Med tanke på det etterslepet som ligger i beregningen av renter i lånelassen, tror du det vil være gunstig for meg å løse inn fastrenten til overkurs i juni da dette beregnes mot en høyere rente en det som vil komme i august, og tegne ny 10 års binding i august (evt holde meg til flytende)?
SVAR: Det er på flytende rente det er et betydelig etterslep, ikke på fastrenter. Så tilbudet som gis på nye fastrenter nå i juni er ikke nødvendigvis så mye høyere (enn lavere) enn neste tilbud i august. Men kan du ikke be om å få beregnet en overkurs, og legge det inn som nytt spørsmål her, så kan jeg vurdere det konkrete tilbudet?
Jeg søker boliglån på nettet, men når det kommer til at jeg gir banken adgang til å innhente opplysninger i fra skatteetaten blir det bare kluss selv om jeg har logget meg inn med bankid med koder fra banken. Finnes det en enkel måte å gjøre dette på, jeg har fått ny pensjon og det er de tre siste måneder som har interesse for banken, ikke skattemeldinger ifra 2018. Kan jeg overføre mine skattetrekk direkte ifra skatteetaten til boliglångiveren?
SVAR: Virker som om det er en automatisert prosess som ikke funker fra bankens side, men ta kontakt på kundechat eller ring dem, så får du nok en sikker måte å overføre de nødvendige dokumenter på
Jeg har høyrentekonto hos Santander til 2,05% rent p.a. Jeg har også høyrente hos Nordax til 2,30% rente pr år. Forskjellen er at hos Santander legger de til renten hver måned mens hos Nordax kun ved årets slutt. Hva vil lønne seg å bruke på et betydelig sparebeløp? Tenker på rentes rente
SVAR: Det skal ikke ha noe å si, så lenge de to bankenes renter blir målt pro anno, dvs at de blir sammenlignet på samme måte
Jeg ser litt på boliger og sendte også et spørsmål til deg for noen dager siden. Jeg lurer på om du kunne skrive litt om bolig? Jeg er ikke så opptatt av boligen utenom det å ha tak over hodet, og jeg tror det må være flere som meg, selv om jeg har forstått det slik at for veldig mange nordmenn er bolig veldig viktig som en måte å uttrykke identitet på ( stemmer det?). Men hvis man nå går utifra at man vil kjøpe bolig bare fordi man må ha et sted å bo: tak over hodet, ikke for mye støy og ikke så mye vedlikehold. Det er så mange leiligheter å velge mellom og ulike eierformer, borettslag, aksjeleilighet, selveier og husleien kan variere mye, og så har man dokumentavgift. Hvordan lage en beregning på hvilken leilighet som er den økonomisk beste alle de økonomiske forhold tatt i betraktning?
SVAR: Takk for interessant problemstilling. Ja, jeg har planer om å legge ut en artikkel om forskjeller mellom selveier og borettslag snart. En av de store fordelene med andelsleilighet, er at man slipper med et langt lavere gebyr ved kjøp enn selveier, hvor man må ut med 2,5 % dok.avg. Merk imidlertid at hvis du kjøper en helt ny leilighet, vil normalt dok.avgiften være laaangt lavere.
Når det gjelder forskjeller i husleie. Merk at dette er ofte pga at du betaler ned fellesgjeld via husleien. Det viktigste er å skrelle vekk slike ting, å se på hva du egentlig betaler av fellesutgifter som vaktmester, bredbånd, kommunale avgifter etc. Også her kan det være store forskjeller. Kanskje har sameiet eller borettslaget store fellesarealer som må vedlikeholdes, men som for deg er uinterssante, som svømmebasseng eller bakgård etc.
Kan man søke om boliglån hver for seg dersom man er gift, eller blir man automatisk regnet som en søker uansett? Er det kanskje slik at man oppfordrer et ektepar til å skille seg for å kunne bli behandlet som en søker?
SVAR: Når man oppretter et boliglån for felles eid bolig, er det vanlig at en av dere står som hovedeier av lånet, den andre blir «medlåntaker». Det vil si at ansvaret er like stort på begge ved mislighold etc. Man kan nok søke om lån hver for seg. Separate lån gjør det noe enklere med riktig fordeling av gjeld og gjeldsrenter i selvangivelsen. Ulempen er at det kan gi doble etablerings- og termingebyr.
Jeg har boliglån i Statens Pensjonskasse (SPK). Jeg vet at boliglånet i SPK normrenta og at normrenta blir fastsatt etter den modellen som man kan lese om her: https://www.skatteetaten.no/satser/normrente-for-beskatning-av-rimelige-lan-hos-arbeidsgiver/. Når jeg følger «oppskriften» i lenken, kommer jeg frem til at den normrenten som blir fastsatt neste gang (begynnelsen av juli?) vil bli 1,418%. Stemmer egentlig regnestykket mitt? Og vil i såfall normrenta jeg har forsøkt å beregne, gjelde først fra 1. september? Alt godt!
Svar: Fra 1 juli blir den flytende renta i SPK satt ned til 2,178 %. Det stemmer at neste renteendring etter det vil være gjeldende fra 1.september. Da blir renta (normrenta) fastsatt ut fra renta fra de fem beste bankene på Finansportalen.no i perioden mai-juni. Merk imidlertid at dette er for ordinære boliglån på 1,5 mill innenfor 50 % av verdi, og uten krav til lokal tilhørighet, alder, grønn bolig eller fagorganisasjon. Det betyr at renta blir noe høyere enn det man ved første øyekast kan tro, fordi en rekke banker og lån lukes bort i denne beregningen. Beregningsperioden er ikke ferdig ennå, så vi vet ikke hva normrenten ender på, men den ligger an til å bli iallfall rundt 1,60 %, dvs noe over ditt anslag
I disse nullrente- og coronatiltaktider, hvilke muligheter har vi som sliter med dyre fastrente boliglån? Jeg er bundet med nesten 5% rente til neste år, etter snart 10 dyre renteår. Med den lave renten er det dyrt å løsrive seg fra binding, og banken er rigide. Føler at alle kunder bortsett fra oss får drahjelp i disse tider
Hei! Dessverre er det ikke så mye å gjøre med dette. Du kan selvsagt bryte avtalen, men da må du betale banken en kompensasjon (overkurs). Det skal normalt ikke svare seg å bryte avtalen for å gå over til flytende resten av løpetiden. For den besparelsen du får, skal (iallfall i teorien) tilsvare overkursen du betaler banken
Lønner det seg å nedbetale fellesgjelden på leiligheten?
Hei!
Det avhenger blant annet at renta på fellesgjelda. Som regel har den vært lavere enn den boligrenta som man har kunnet fremforhandle på egen boliggjeld. Men det fins også mange eksempler på dårlige renteavtaler i borettslag.
Noen trekker frem at en lav fellesgjeld virker mer attraktivt for potensielle kjøpere ved salg. Men, husk at en kjøper av en andel med nedbetalt fellesgjeld, vil måtte finansiere mer av totalkostnaden ved kjøpet selv. Ok for kjøpere med god egenkapital, men har du lav egenkapital eller begrensede muligheter for å få personlig lån, vil lav fellesgjeld kunne ha motsatt effekt. Er dette en typisk førstegangskjøper-leilighet, ville jeg nok prioritert egen gjeld fremfor fellesgjeld.
Hei, du skriver at 3 år er for kort tid å binde renta. Greit. Men, gitt at man ikke gjør det for forsikringen/tryggheten sin del, men for å få lavere rente (dvs man vil egentlig ha flytende) – da effektiv fastrente er 0,5% lavere enn flytende(1,95), samt at risikoen for at flytende rente havner under 1,45 eller lav og at den havner mye under 1,45 er veldig lav? Sånn sett kan det jo være lurt å binde renta mtp kortsiktig besparelse?
Svar: At 3års fastrente er 1,45 % tyder på at markedet forventer at flytende rente i snitt vil ligge under 1,45. Så selv om du får en umiddelbar rentebesparelse, skal den, iallfall i teorien, «forsvinne» ved at den flytende rente synker de neste årene. Så det fins egentlig ingen «gratis lunsj» i denne besparelsen. Markedet kan riktig nok ta feil, den flytende renta kan stige, og da har du gjort et godt valg. Men uansett synes jeg nok du har en litt for høy rente på ditt flytende boliglån. Det bør være mulig å få den ned mot 1,5 % hvis du har et lån over 2 mill med god sikkerhet