Lei av 3 % rente på "høyrentekonto". Nå får du langt bedre rente på pengemarkedsfond med lav risiko
Akkurat nå er kanskje såkalte pengemarkedsfond spesielt attraktive. Årsaken er at rentene i pengemarkedet har steget markant de siste par årene. Men smitten over på vanlige sparekontoer er lang. I et pengemarkedsfond kan du få glede av renteoppgangen umiddelbart. De gir deg for tida 4-5 % rente. Storbankens sparekonti gir usle 3 %.
Sekkepost
Vi bruker gjerne sekkeposten rentefond om både pengemarkeds- og obligasjonsfond. Vi deler gjerne risikoen i rentefond i tre deler:
– Kredittrisiko: Risikoen for at låntaker ikke betaler tilbake penger til fondet. Det er en litt forenklet analyse, siden fondet ikke låner penger direkte, men selger og kjøper selve rentepapirene. Du kan finne fondets kredittrisiko ved å se hvilken gjennomsnittlig kredittrating det har. Den går fra AAA til D, hvorav AAA, AA, A og BBB regnes som sikre obligasjoner og kalles ofte for investment grade. Har du kort tidshorisont (1-2år) bør du nok ha hovedvekt på investment grade fond, men er tidshorisonten 2-5 år, tåler du nok fond med lavere kredittrating,.
– Renterisiko: Når renten i markedet faller, øker verdien (kursen) på en obligasjon med fast rente. I pengemarkedsfond, som har investert i rentepapirer med kort løpetid, er renterisikoen lavere enn obligasjonsfond som eier obligasjoner med 2-5 års løpetid.
– Likviditetsrisiko: Får fondet solgt rentepapirene det eier? Under finanskrisen i 2008/2009 ble det en betydelig likviditetsrisiko i rentepapirer. Det ble nesten umulig å stille kurser i disse papirene og enda verre å selge dem, siden kjøperne forduftet. Man kan selvsagt velge å holde en obligasjon til forfall, men det fordrer jo at også andelseierne holder seg rolig og ikke må ha penger ut av fondet. Store fond har gjerne noe høyere likviditetsrisiko enn små.
PENGEMARKEDSFOND
Dette fondet «fungerer» omtrent som en sparekonto, selv om det normalt går to-tre dager ekstra å få ut pengene. Både avkastning og risiko er litt høyere enn sparerenta, iallfall sammenliknet med storbankenes sparekonti. Fondet plasserer dine penger i rentepapirer med kort løpetid og er gjerne delt inn i fire grupper:
- Pengemarkedsfond med lav risiko: Disse fondene investerer i de korteste rentepapirene (korte papirer har lavere risiko). I tillegg tar de liten kredittrisiko ved å sette penger i rentepapirer utstedt av det offentlige (stat, kommune, statsforetak) og banker.
- Pengemarkedsfond: Også disse fondene investerer i de korteste rentepapirene, men de kan ta litt mer risiko gjennom rentepapirer utstedt av private foretak som industriselskaper og lignende.
- Internasjonale pengemarkedsfond: Fond som investerer i rentepapirer i annen valuta enn norske kroner og som ellers oppfyller kravene som gjelder for pengemarkedsfond.
- Høyrentefond (high yield): Investerer i kredittobligasjoner hvor konkursrisikoen er langt høyere. Avkastningen har historisk vært høyere, men svingningene er store, nærmest som aksjefond i perioder, men faller vanligvis ikke så mye når markedet kollapser. Likevel kan det i perioder være vanskelig å komme ut av slike fond.
Ulempen med pengemarkedsfond
Man er noe mer utsatt for risiko. Innskudd i norske banker er dekket av et sikringsfond, som gir deg tilbake innskudd inntil to millioner kroner, hvis banken går konk. En tilsvarende sikkerhet fins ikke for et pengemarkedsfond, selv om risikoen for å tape alle pengene er mikroskopisk. Hvis du er en ivrig shopper av bankenes beste tilbud på sparekonto, tviler jeg også sterkt på om du får særlig høyere fortjeneste ved å gå i pengemarkedsfond. Det har normalt heller ingen hensikt i å spare langsiktig i ordinære pengemarkedsfond hvis du samtidig har lån. Da vil du få en høyere avkastning ved å betale ned lånene.
OBLIGASJONSFOND
En obligasjon er et verdipapir som viser at man har lånt ut penger til noen, for eksempel en bedrift eller staten. På denne måte låner man altså penger ut til staten, kraftverket etc, mot en gitt rente i et gitt antall år. Du kan imidlertid selge obligasjonen før forfall, men da er kursen avhengig av det generelle rentenivået og antall år til forfall. Når økonomien går tregt synker normalt rentene. Og da stiger verdien på obligasjoner som har en fast, høy rente.
Obligasjonsfondene er inndelt i grupper etter hvor lang bindingstid rentepapirene i fondet har:
- Obligasjonsfond 0-2: Fond som vanligvis investerer i relativt korte rentebærende verdipapirer. Skiller seg fra pengemarkedsfond ved at de kan investere i rentepapirer lengre enn ett år.
- Obligasjonsfond 2-4: Investerer i middels lange rentebærende verdipapirer.
- Obligasjonsfond 4+: Lange rentebærende verdipapirer.
- Internasjonale obligasjonsfond: Portefølje bestående av rentebærende verdipapirer i utenlandsk valuta, eller en kombinasjon av norsk og utenlandsk valuta.
I Norge er de fleste obligasjonsfond som blir solgt til vanlige fondssparere av 3 års varighet, risikoklasse 2. Fond som har investert i internasjonale obligasjonsfond har hatt en høyere avkastning de siste årene, men det kommer også av valutaeffekten.
Fordeler med rentefond:
I tillegg til lavere risiko enn aksjefond og stabil avkastning:
Svinger i utakt med aksjemarkedet: Fordelen med å spare i obligasjoner er at avkastningen over tid er at har liten samvariasjon med aksjer eller eiendom. Sagt på enklere norsk: Selv om børsen stuper, kan verdien på obligasjoner stige.
Mulig å rebalansere: Tenk at du har 20 % rentefond og 80 % i aksjefond. Når børsene faller vil andelen aksjefond falle mer enn verdien av rentefondene. La oss si at fordelingen blir 30/70. Når man rebalanserer, selger man rentefond og kjøper aksjefond, slik at fordelingen går tilbake til det opprinnelige. Snur aksjemarkedet, får man effekten av å ha kjøpt aksjefond på «billigsalg». Så selger man ned når børsene stiger og andelen bikker f eks 90/10. En slik rebalansering krever jo litt oppfølging av deg, men er nokså vanlig blant en del pensjonskasser, oljefondet, og proffe investorer.
Ta ned risiko: Når du nærmer det uttak fra fondsporteføljen din, for eksempel fordi du skal pensjonere deg og vil ha tilskudd til pensjon, er det en fordel om du kan ta ned risikoen gradvis. Èn måte å gjøre dette på er å bytte aksjefond med rentefond i årene før uttak. Dette gjør du enkelt i en investeringskonto, men har du aksjesparekonto, må du gå i cash, eventuelt selge aksjefond, ta ut penger og sette dem inn igjen i rentefond utenfor kontoen.
Velg «riktig» fond
Hvis du primært ønsker å trygge fondsporteføljen, at avkastningen skal svinge mindre, kan det passe bra med et fond som investerer i statsobligasjoner eller obligasjoner med høy kredittrating (investment grade). I den andre enden av skalaen på renterisiko, finner du høyrentefond. Svinger mer, ga svært god avkastning i 2019, og kan også fungere stabiliserende i forhold til aksjefondene