Arveavgiften er borte – men pass på de dyre arvefellene

Den 1 januar 2014 var arveavgiften en saga blott. Tidligere måtte man betale opptil 15 prosent i arveavgift. Et arveforskudd på 500 000 kroner fra bestefar kunne i verste tilfelle medføre 75 000 kroner til staten.

BSU med arveavgift

Nå er det derimot ingen avgift på arv ved dødsfall, eller ved gaver og forskudd på arv.

Her er noen eksempler som før kunne medført arveavgift:

• Mor og far låner barna penger rentefritt for boligkjøp. Før måtte man betale arveavgift av rentefordelen
• Bestemor gir barnebarna 27 500 kroner årlig i BSU-innskudd. Før måtte man betale opptil 15 prosent arveavgift.
• Far overfører 400 000 i aksjer til barna. Før måtte man betale opptil 10 % avgift.

Gjeninnføres avgiften?

Det betyr ikke at arveavgiften ikke kan bli gjeninnført i fremtiden. Mange fryktet et comeback etter regjeringsskiftet i høst, men det virker som om AP/SP er lite lystne på dette. Den nye regjeringen skal til høsten legge frem sitt første «egentlige» statsbudsjett. Det som ble banket gjennom før jul, var jo et revidert Erna-budsjett. SV er tilhenger av arveavgift og det kan bli en drakamp mellom partene om dette punktet. De har tidligere fremmet forslag om en modell med 5 millioner kroner i bunnfradrag pr. arving.

Mitt tips

Men AP/SP vet at denne avgiften er svært upopulær i folket, og vil ventelig stritte hardt imot. Mitt tips er at det ikke innføres i 2023, men at man åpner for en utredning og en mulig arveavgift med svært høye fribeløp.

Gaverush

Fjerning av avgiften i 2014 førte til et rush av overføringer av fast eiendom: I 2019 ble 16  138 av 181 371 eiendomsomsetninger overført som gave. Det utgjør en andel på 8,9 prosent. Før 2014 var den på bare 5,3 prosent, det vil si en økning på hele 68 %!

Pass på kontinuiteten

Likevel er det slett ikke sikkert at alle arvinger kommer like gunstig ut med de nye reglene. For samtidig med at arveavgiften falt bort, innførte regjeringen en innstramming i skattereglene ved arv. Velkommen til kontinuitetsprinsippet! Det kan føre til at du må betale langt mer i skatt enn du sparer i arveavgift med de nye reglene!

Før: Den skattemessige inngangsverdien ved overføringen ble normalt oppskrevet til verdien ved dødsfallet/gavetidspunktet. Ble huset kjøpt av din bestefar til 1 million, men er verdt 3 millioner ved dødsfallet, ja så var inngangsverdien din 3 millioner. Solgte du deretter huset til 3 millioner, ble det null gevinstskatt

Nå: Fra 1. januar 2014 ble det slik at du overtar arvelaters/givers inngangsverdi på flere typer eiendeler enn tidligere. Bestefars inngangsverdi på 1 million = din inngangsvedi. Det medfører en skattemessig gevinst på hele 2 millioner kroner i eksempelet ovenfor!

Unntaket

Heldigvis er det innført unntak for bolig, fritidsbolig og gårdsbruk/skogbruk som arvelater eller giver kunne solgt skattefritt. Var det hjemmeboligen bestefar solgte, vil gevinsten mest sannsynlig bli skattefri, hvis du selger før det er gått 12 måneder.

Sekundærbolig med skattesmell

Det er først og fremst ved overføring av sekundærbolig at skatten kan øke. Også ved overføringen av næringsvirksomhet innføres kontinuitetsprinsippet, noe som kan slå tilsvarende negativt ut.

Eksempel:

Dere kjøpte i sin tid en utleieleilighet til 1,5 millioner kroner. I dag er den verdt 4 millioner kroner. Urealisert gevinst er dermed 2,5 millioner kroner. Dersom dere selger boligen, gir dette en skatt på 550 000 kroner (kr 2,5 mill. * 22 %).

Hvis dere gir leiligheten bort til deres datter, vil hennes inngangsverdi være lik deres inngangsverdi, det vil si 1,5 millioner kroner. Hun slipper arveavgift, men hvis hun selger den rett etterpå, må hun altså betale 550 000 kroner i gevinstskatt. (PS: Husk at hun kan trekke fra kostnader som dere har hatt til dokumentavgift, oppussing, meklerhonorar etc)

Før: Overføringen utløser riktignok en arveavgift på kr 279 600, men inngangsverdien settes til 4 millioner og gevinstskatten blir dermed 0. Det vil si at hun sparte 270.400 kroner på å arve før 2014 (550 000 – 279 600).

Løsning: Du kan fortsatt selge bolig eller fritidsbolig skattefritt dersom du har oppfylt krav til bo- og eiertid. Hvis deres datter flytter inn i leiligheten og bor der i 12 måneder, forsvinner gevinstskatten. En nettogevinst på 550 000 kroner på ett år er jo fristende. Det tilsvarer en brutto årsinntekt på 800 000 kr! Bra betalt for å skifte bolig i tolv måneder!

Arvereglene består

Selv om arveavgiftsloven ble borte, består de vanlige arvereglene. Dermed er det fortsatt en del feller man kan gå i. I tillegg består reglene som begrenser hvor mye besteforeldre og foreldre kan dele ut av sine midler.

Arv til barna: Pass på pliktdelen

Det er fortsatt umulig her til lands å gjøre barn arveløse, selv ikke med testamente. Den såkalte pliktdelsarven i arveloven beholdes, men økes noe fra 2021, og knyttes til grunnbeløpet (G) i folketrygden. Det betyr at dere som barn skal arve 2/3 etter foreldrene. Og denne pliktdelsarven skal fordeles likt mellom alle barna.

Men, hvis dine foreldrene er formuende, kan de likevel stramme inn arven vesentlig til enkelte barn – gjennom testamente. Men aldri under 1,5 G (ca 1,6 milloner pr barn). Det betyr at en formue på 20 millioner kroner kan fordeles med 18,4 millioner til gullungen, mens uheldige deg får 1,6 million. Men aldri null, altså.

Pass på samboerfellen

Det er fortsatt bare samboere som har, har hatt eller venter felles barn, som har lovbestemt arverett etter hverandre. Samboere risikerer dermed å ikke arve en øre etter sin avdøde livspartner, selv om de har bodd sammen i titalls år. Det fikk blant annet samboeren til den svenske suksessforfatteren Stieg Larsson bittert erfare. Men selv med felles barn er arven begrenset til 4 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (G), det vil si bare rundt 425 000 kroner i 2022

Løsning: Dere kan tilgodese hverandre med et gjensidig testament. Det øker arveretten. I tillegg bør dere avklare hva man eier seg imellom. Dette kan du gjøre i en samboeravtale

Pass på uskiftefellen

Når man sitter i uskifte, har man tatt over boet til sin avdøde ektefelle uten å dele ut til de andre arvingene. Da kan man i utgangspunktet råde over hele formuen omtrent som sin egen økonomi, men det er fortsatt noen viktige begrensninger:

• Du kan ikke gi bort fast eiendom.
• Heller ikke andre store gaver kan gis bort uten samtykke fra arvingene.
• Begrensningen gjelder også billigsalg av større eiendeler, som for eksempel hytta
• Vurderingen av om en gave er stor eller ikke, kommer an på størrelsen i forhold til den totale formuen i uskifteboet. Et stort uskifte bo gjør det mulig å gi bort større gaver enn man kan hvis boet er lite.

Til slutt et lurt skattetips

Det er smart å spare i eget navn – ikke barnas. Da skjermes sparepengene fra støttekutt i Lånekassen og overformynderiet. At arveavgiften ble fjernet, gjorde det enda gunstigere å spare i eget navn. Men, ikke vent med å overføre aksjer eller aksjefond helt til barna skal etablere seg. Gjør det mens de fortsatt studerer. Da kan nemlig barna selge aksjene eller fondsandelene skattefritt – og reinvestere pengene i nye fond eller aksjer. Dette er fortsatt et lite kjent skattetriks – som kan spare dere for titusenvis av kroner.

• Personer over 17 år kan ha inntil 58 250 kroner samlet i kapitalinntekter i året (tilsvarende personfradraget), uten at det utløser skatt på gevinsten.
• Hvis det er aksjegevinster, er fribeløpet litt mindre: ca 36 400 kr i gevinster. Justeringsfaktor på 1,6. Du sparer dermed inntil 11 500 kroner i skatt i år!
• Forutsetningen er at lønnsinntekten ikke overstiger 31 800 kroner (minstefradraget) det samme året.
• Kombinasjonen arbeidsinntekt og kapitalinntekt kan ikke overstige 94 650, summen av minstefradrag og personfradrag
• Det er ikke slik at det blir skatt fra første krone straks kapitalinntektene bikker personfradraget på 58 250, men det blir skatt på det overskytende.

Sjekk før jul

I desember vet du bedre hvor mye du har tjent i løpet av inneværende år og kan enkelt selge så mange fondsandeler før nyttår at du slipper gevinstskatten.