IPS:
Fordeler:
- De samme som investeringskonto (minus skattefinten)
- Få inntil 3 300 kroner i skatteutsettelse i spareåret (22 % av maks innskudd 15 000 kr)
- Fritak for formuesskatt
- Bare 22 % gevinstskatt ved salg, selv for aksje- og aksjefond.
Ulemper:
- Binder pengene til pensjon. Tidligst uttak ved 62 år.
- Utbetalingstiden er minimum 10 år, og skal vare til du er minst 80 år.
- Kan heller ikke tas ut ved uførhet, samlivsbrudd etc
- Politisk risiko: Skifte av regjering kan bety skifte av IPS-regler
- Egenandel sykehjem: Utbetaling fra IPS inngår som egenandel ved opphold på sykehjem.
IPS skiller seg ut fra de to andre kontiene pga bindingen til pensjon. Du får ikke rørt pengene før du blir pensjonist, heller ikke om du skulle bli uføre eller oppleve samlivsbrudd. I BSU-ordningen kan man i verste fall bryte kontrakten, men tilbakebetale skattefradragene. En slik mulighet fins ikke for IPS. Derfor må du være helt sikker på at du kan låse disse pengene til du blir minst 62 år. I tillegg må du tåle den betydelige politiske risikoen for at ordningen blir endret når regjeringer skifter.
Høy avkastning
Det er synd, for avkastningen er langt bedre enn de to andre kontiene, som følge av de store skattefordelene. Jeg har satt opp et regnestykke med 15 000 kr spart årlig, gitt 5,5 % avkastning, i hhv IPS og ASK. En 40-åring som sparer i 25 år fremover, vil ende opp med hele 261 000 kr mer i IPS, sammenlignet med ASK. Tar vi bort spart formuesskatt, faller forskjellen til 177 000 kr.
Konklusjon
Som du forstår, har de ulike kontiene ulike fordeler og ulemper. Det er ikke et spørsmål om enten/eller, men både og: Du kan bruke IPS til sparingen som er bundet til pensjon, aksjesparekonto til aksjer og aksjefond og investeringskonto til bredere spareprodukter, samt når du vil spare langsiktig med nedtrapping av risiko mot slutten av spareperioden.
Her er enda mer om IPS-ordningen:
