RENTES RENTE: Det fantastiske med pensjonssparing er at tiden spiller på ditt lag gjennom rentes rente effekten. Men kan du binde pengene så lenge?

Pengegrep før nyttår 13: Bør du spare i IPS i år?

IPS gir en svært god avkastning i forhold til lignende spareformer, men har også noen betydelige ulemper. Og hva skjer med ordningen ved et politisk skifte?

Publisert – Sist oppdatert 30.12.2020

For å ta konklusjonen først: IPS (Individuell pensjonssparing) ble kraftig revidert og forbedret i 2017. Den har noen klare fordeler i form av høyere avkastning, men jeg mener du bør vurdere viktigheten av ulempene som jeg mener bankene underkommuniserer. Du bør uansett passe på at en del av din langsiktige sparing er ubundet.

Tåler du binding?

Hvorvidt du skal velge IPS, ASK eller andre spareprodukter for langsiktig sparing (over 10 år), er primært avhengig av hvor stor ulempe det er for deg å binde pengene. I en IPS får du nemlig ikke røre innskuddet før du er 62 år, og må fordele utbetalingene til du blir minst 80 år. Du får altså ikke rørt pengene, heller ikke om du skulle bli uføre eller oppleve samlivsbrudd. I BSU-ordningen kan man i verste fall bryte kontrakten, men tilbakebetale skattefradragene. En slik mulighet fins ikke for IPS. Derfor må du være helt sikker på at du kan låse disse pengene til du blir minst 62 år. Det passer ikke for alle.

Flere skattegulrøtter

Du får betalt for denne ulempen, spørsmålet du må stille deg er om betalingen er god nok. IPS har nemlig tre skattegulrøtter, sammenlignet med de andre kontotypene:

  1. Rentefritt lån: Du får 22 prosent skattefradrag i dag, som betales tilbake seinere.
  2. Lavere skatt: Avkastningen beskattes med 22 prosent (31,68 % i 2020 for ASK)
  3. Fritak: Innskuddet er fritatt for formuesskatt

Bra nok?

Blir dette god nok betaling for å binde pengene? La oss bruke et eksempel;

Nina (45) vil spare mer til pensjon. Familien har et boliglån med god sikkerhet og bankens beste rente. Ingen andre lån. Hun setter av 3 333 kroner per måned, dvs 40 000 kroner i året på en IPS-konto. Dermed får hun 8 800 kr tilbake på skatten neste år (22 %). Dette reinvesteres i IPS-kontoen påfølgende år, slik at hun i realiteten sparer 31 200 kroner i året fra år 2. Med rundt 20 års sparehorisont settes alt i aksjefond, med forventet årlig avkastning på 5,5 %, etter kostnader.

Etter 20 år kan hun forvente å ha en sparesaldo i IPS på 1 138 000 kroner, etter skatt. Alternativt kan hun putte samme nettobeløp på 30 800 kroner i en investeringskonto eller aksjesparekonto. Da blir saldoen 962 500 kroner etter skatt. Forskjellen er 175 500 kroner, eller 18 prosent. Begynner hun sparingen allerede som 35-åringen, vokser IPS-kontoen til hele 2 386 000 kroner, sammenlignet med 1 902 000 i en ASK.

Husk formuesskatten

Da har vi ikke tatt hensyn til at innskudd og saldo i en IPS også skjermes for formuesskatt. Betaler Nina formuesskatt, vil forskjellen mellom spareformene utgjøre hele 248 000 kr, eller 28 %! Sannsynligvis vil den reelle forskjellen ligge et sted imellom, siden mange begynner å betale formuesskatt mellom 40-årene og pensjonsalder.

Flere ulemper

Foruten bindingstiden har jo IPS noen andre ulemper:

  • Du får ikke skjermingsfradrag på aksjer og aksjefond. Liten betydning med dagens lave rentenivå, men det kan endre seg.
  • Kan heller ikke ta ut innskuddet ved uførhet, samlivsbrudd etc. Greitt nok at du kan binde penger slik økonomien din er i dag. Men hva om du skiller deg eller blir ufør? I sistnevnte tilfelle kan pengene utbetales som en årlig pensjon, men du hadde kanskje behøvd hele innskuddet til f eks ombygging av bolig eller lignende?
  • Egenandel sykehjem: Havner du på sykehjem på langtidsopphold kan kommunen kreve egenandel for på inntil 85 % av alle løpende inntekter, inkludert IPS-utbetalingene. Men ser vi på statistikken, skal man ikke legge altfor stor vekt på denne ulempen: Bare 8000 av 550 000 i gruppen 62-80 år er på sykehjem, ifølge SSB, dvs under 1,5 % Og 1,2 år er snittida for opphold på sykehjem.
  • Binder deg til utbetaling: Merk også at bindingstida i IPS ikke bare strekker seg til du blir pensjonist. Du må i tillegg fordele utbetalingen over minst ti år, og utbetalingene skal vare til du er minst 80 år. Med en ASK eller investeringskonto står du jo friere med utbetalingsperioden. Du kan f eks ta ut halve innskuddet fordi du vil flytte til bedre bolig , kjøpe ny bil eller lignende, og fordele resten over de kommende pensjonsårene. Sist, men ikke minst, vil du av enkelte banker bli ”overkjørt” i utbetalingsperioden ved at de velger en lavere risikoprofil for deg enn du ville gjort selv. Nordea flytter f eks sparingen din til en garantert portefølje m  10 % aksjer: 18 år med 10 prosent i aksjer virker voldsomt defensivt hvis du starter utbetalingen når du er 62. I tillegg pålegges du et gebyr i utbetalingsperioden. Dette styrer du bedre med en ASK eller investeringskonto, selv om lavere risiko i utbetalingsperioden slett ikke behøver være en ulempe.

 

  • Politisk risiko 1: Skifte av regjering kan bety skifte av IPS-regler. AP-nestleder Hadia Tajik vil ifølge Aftenposten «skrote skattefordelen av individuelle pensjonssparing» .

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/mRxEjg/arbeiderpartiet-vil-ta-fra-rike-pensjonister-og-gi-til-minstepensjonis

En slik skroting må selvsagt ha politisk flertall, og behandles gjennom et statsbudsjett., men det er ikke utenkelig. Isåfall kan 2021 bli det siste året med dagens IPS-regler.  Men hva vil gjøres med pengene som allerede står på konto? Vil man kunne ta dem ut? Vil man kunne sette inn nye innskudd, men uten skattefradrag? Hvis dagens IPS blir penset over på sparingens sidespor, blir den også et mindre attraktivt produkt for bankene, noe som øker risikoen for gebyrer etc.

  • Politisk risiko 2: I dag får du fradrag i alminnelig inntekt for innskuddet. Satsen er 22 % i 2020.. Dette fradraget må du betale tilbake når du blir pensjonist og utbetalingene starter. I mellomtida har du altså fått et rentefritt lån av staten som du kan reinvestere i IPS. I den gamle IPS-ordningen var den en betydelig usikkerhet knyttet til skattesatsen ved utbetaling. Den ble nemlig lagt på toppen av din øvrige pensjon, og du risikerte dermed toppskatt på IPS-pengene. Man fikk et fradrag på 28 %, men risikerte 40-50 % på utbetalingen. En dårlig deal. Nå, derimot, skal den beskattes som alminnelig inntekt, som i 2020 er 22 22 prosent fradrag på innskudd, 22 prosent beskatning ved utbetaling. Fair deal. Selvsagt kan denne skattesatsen endre seg om noen tiår, når pengene skal utbetales, men siden den er knyttet til den mye bredere skattesatsen for alminnelig inntekt, er slingringsmonnet betydelig redusert. Den politiske risikoen er tatt ned, men ikke eliminert, med andre ord.