Lær deg den geniale 4-prosentregelen

Men hvor mye må du spare opp? Det avhenger av flere forhold:

1. Hvilket forbruk skal du ha etter at du har spart opp nok?
2. Hvilken avkastning kan du regne med?

La oss forutsette at du fortsetter med samme forbruk som før.

Hvor mye kan du da trekke fra fondet ditt uten at kontoen går tom? Svaret er 4 prosent i året, ifølge den såkalte Trinity-studien, som først ble utført av tre finansprofessorer ved Trinity University  i USA. Den målte avkastningen i aksje og rentemarkedene fra 1925 – 1995 og viste at selv ikke under børskrisene på 1930- og 1980-tallet, ville et uttak på 4 prosent årlig tømme en konto for penger på mindre enn 33 år. Studien er senere oppdatert med tall frem til 2009.  Og ja, fire prosent er justert for forventet inflasjon, dvs en nettoavkastning.

Tømmer ikke kontoen

Ditt ”økonomisk frihet”- fond er altså stort nok når du kan trekke ut 4 prosent av fondet for å dekke ditt årlige forbruk.

Regelen ble kalkulert basert på historisk avkastning i aksje- og rentemarkedet. Studien viste at det ikke hadde forekommet en periode, selv ikke under børskrisene på 1930- og 1970-tallet, at et uttak på fire prosent per år ville tømme en konto for penger på mindre enn 30 år. Fordelingen i fondet er 50/50 aksjer i større selskaper og rentepapirer.

25 ganger årlig forbruk

Det betyr blant annet at du må spare opp 25 ganger årlig forbruk for å ha nok penger til “evig tid”. Bruker du 20 000 kroner hver måned, det vil si 240 000 kroner årlig, må du spare opp 6 millioner for å pensjonere deg tidlig. Umulig? Med 50 % sparerate klarer du målet innen 18 år.

Dette forstyrrer regnestykket:

• Formuesskatt: I Norge må man betale 1 % formuesskatt av skattemessig formue over 1,7 millioner kroner. Heldigvis får man 20 % skatterabatt for aksjefond. Det vil si at et aksjefond på 2 millioner kroner, har en skattemessig verdi på 1,6 millioner. Uansett fordrer dette en noe høyere rente enn 4 % for å kompensere for skatten, evt enda lavere forbruk når du bikker skattegrensa.
• Skatt på kapitalinntekt: Vi skatter for tida 22 % av kapitalinntekt og 37,84 % av aksjegevinster (minus evt skjermingsfradrag). Det vil være naturlig at sparing foregår delvis i en aksjesparekonto, slik at de første årenes uttak ikke beskattes, da man teknisk sett tar ut innskuddet, ikke avkastning, men etter hvert vil man også trekke inn kapitalskatten i regnestykket.
• Pensjon: Hvis det er slik at du slutter i jobben for å leve av fondskapitalen, taper du 18.1 % i årlig pensjonsinnskudd fra folketrygden, i tillegg til jobbepensjon. I Norge får vi en større andel av vår pensjon fra Folketrygden enn i USA. Det taler for en lavere rente enn 4 %.
• Lavere renter: Det fins nyere forskning som mener at 4 prosent er for optimistisk, gitt at vi er inne i en historisk lavrenteperiode. Derfor bør man fordele mer på aksjer og mindre på renter i fondet.
• Arv, andre lån: Får du forskudd på arv, vil du naturlig nok nå målet tidligere. De fleste har jo boliglån i tillegg. Det må jo nødvendigvis nedbetales ved siden av det du sparer i din frie fondskapital, altså kan det stjele av din sparerate inntil du har nedbetalt lånet helt.

PS: Takk til Lise Kristoffersen hos pengesnakk.no og Eivind Berg på eivindberg.no for svært nyttige innspill. Følg gjerne deres blogger! Det fins mange teorier og gode regnestykker bak prinsippet om økonomisk uavhengighet. Denne artikkelen er ment som et rammeverk for å forstå selve prinsippet, det vil si på ingen måte uttømmende. Jeg kommer tilbake med mer!