IPS var ikke helt død

Det nye statsbudsjettet har en svært dårlig nyhet for IPS og to bittesmå positive

Publisert

Å si at det nye statsbudsjettet inneholder gode nyheter for IPS er vel å se glasset som halvfullt, for å si det forsiktig. For det er ingen som helst tvil om at AP/SP på mange måter har ødelagt ordningen:

  • De kutter årlig sparebeløp fra 40 000 kr til 15 000 kr. Det er en vits. Nær halvparten av BSU-kvoten, altså.

Forskjell på folk

Jeg vil minne stortingspolitikerne om at ikke alle har en like god pensjonsordning som dem. Det skulle for så vidt bare mangle, da de har landets desidert beste ordning.

Ganske mange vanlige folk har bare den lovpålagte minsteordningen hvor arbeidsgiver setter inn 2 % av lønna årlig på din pensjonskonto.

 

Næringsdrivende

I tillegg har vi titusenvis av næringsdrivende som må sørge for privat pensjonssparing selv. For disse har IPS vært en viktig tredje pilar. Nå vingestekkes den. Les gjerne hva spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet og informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge skriver om dette forslaget:

https://www.nordnet.no/blogg/langsiktig-sparing-krever-langsiktige-rammebetingelser/

https://www.finansnorge.no/blogger/blogg-staavi/ips-er-pensjonssparing-for-alle/

Jada, de snakker for sin syke mor, men har gode poenger likevel.

 

Indirekte positivt

Det er imidlertid to små positive nyheter for IPS-spareren, som kommer som en indirekte effekt av de mer generelle skattendringene:

  • Formuesskatten skjerpes: Den såkalte formuesrabatten på bla aksjefond skjerpes. I første omgang fra 45 til 35 prosent, men målet er at den bare skal være 20 %. Har du aksjefond til 500 000 kr, vil da den skattemessige verdien øke fra 275 000 kr til 400 000 kr. I tillegg øker selve skattesatsen fra 0,85 % til 0,95 %, mens fribeløpet øker til 1,65 mill. Dette favoriserer for så vidt IPS-sparing, siden innskuddet er fritatt for formuesskatt. Det inkluderer også det du har spart inntil nå, inkludert avkastning.
  • Skatten på aksjegevinster skjerpes: I dag er skatten 31,68 %, men regjeringen foreslår 35,2 % fra 2022. Utbetalinger fra IPS beskattes derimot med skattesatsen for alminnelig inntekt, som er 22 %, også neste år. Det gir en betydelig skatterabatt for avkastning på IPS-penger, hvis alternativet var aksjefond.

Du bør imidlertid ikke se deg blind på disse to fordelene. Fritak for formuesskatt er for så vidt gjeldende fra dag 1, men hva som blir gjeldende skattesats for uttak når du om 10, 20 eller 30 år skal ta ut pengene, er uvisst. Men akkurat de neste fire årene er beskatningen relativt lav. Og hvis vinden i tiårene fremover blåser i retning av mer skatt på kapitalinntekter og mindre på arbeids- og pensjonsinntekter (IPS blir beskattet som sistnevnte), er dette isolert sett bra for IPS. Time will show

 

Politisk risiko

Den største ulempen med IPS er politisk risiko. Du vet ikke hvor gunstig ordningen i sum blir, som følge av politikernes vingling. De kan bytte på reglene så mye de orker, men du er bundet til masten, det vil si til du blir over 62 år og kan ta pengene ut. For mange blir derfor aksjesparekonto et bedre alternativ. Da kan du selv styre uttak og innskudd.

 

For mer om fordelene og ulempene med IPS:

Når er IPS smartest ? 3/3