Renteoppgangen har gitt økt popularitet for rentefond, i særedelseshet pengemarkedsfond (lav risiko) og høyrentefond.
Vi bruker gjerne sekkeposten rentefond om både pengemarkeds- og obligasjonsfond. De kan grovt sett deles inn i tre kategorier:
- Pengemarkedsfond/Likviditetsfond: Lav risiko. Investerer i rentepapirer med kort bindingstid (maksimalt 1 år), fra enten solide selskaper med høy kredittrating, eller stat og kommuner. Har gjerne ordet «Likviditet» etter seg, f eks KLP Likvididet
- Medium risiko. Investerer i rentepapirer, med rentebinding over ett år. I Norge er de fleste obligasjonsfond som blir solgt til vanlige fondssparere av 3 års varighet. Internasjonale obligasjonsfond har hatt en høyere avkastning de siste årene, men det kommer primært av kronesvekkelsen.
- Høyrentefond/High yield-fond. Høyest risiko. Investerer i rentepapirer med høyere risiko. Kalles gjerne «høyrente», «high yield», eller «kreditt», slik som Holberg Kreditt, Kraft Høyrente eller First High Yield.
Hva passer deg?
Pengemarkedsfond passer godt til sparing på kort og mellomlang sikt – som et alternativ til banksparing. Obligasjonsfond passer for deg med litt lenger sparehorisont – avhengig av risikoprofilen på disse fondene, mens det nok er en fordel med to års horisont ved høyrentefond.
Det er en klar sammenheng mellom hvilken risiko du tar, og hva du kan forvente i rente. Pengemarkedsfond med lav risiko gir nå en løpende rente på 4–5 prosent, mens et høyrentefond kan gi over 10 prosent. Det er ekstremt godt betalt for en risiko som ligger under aksjefond, men denne forskjellen kan variere.
Fordeler med rentefond:
- Banken skviser sparekunder: Den såkalte innskuddsmarginen i bankene øker sterkt. Det betyr at banken sitter igjen med stadig mer av profitten av økte renter – på bekostning av privat- og bedriftskunder. Denne marginen var riktig nok svært lav under pandemien, men eier du et rentefond, vil du sitte igjen med mer av profitten.
- Tidsetterslep i banken: I tillegg går det gjerne over seks uker fra sentralbanken øker rentene til du får høyere innskuddsrenter fra banken. Bankene har riktig nok ingen varslingsfrist når rentene øker til gunst for kundene, men bruker gjerne den samme seksukersfristen som gjelder for økning av boligrentene.
- Rebalansering: La oss si du har 20 % rentefond og 80 % i aksjefond. Hvis børsene faller en del, kan fordelingen av dine fond bli 25/75. Når man rebalanserer, selger man i dette tilfellet rentefond og kjøper aksjefond, slik at fordelingen går tilbake til det opprinnelige. Snur aksjemarkedet, får man effekten av å ha kjøpt aksjefond på «billigsalg». Det er slik bla Oljefondet jobber.
- Svinger i utakt med aksjemarkedet: Fordelen med å spare i rentefond er at avkastningen over tid er har liten samvariasjon med aksjer. Sagt på enklere norsk: Selv om børsen stuper, kan verdien på dine rentefond stige.
Lavere skatt: Fordel nr 1?
Men den kanskje største fordelen er lavere skatt! Forskjellen i beskatning mellom rentefond og aksjefond har økt voldsomt de siste ni årene. Før 2014 betalte du stort sett 28 % skatt både på aksjegevinster og renter. Ingen forskjell. Men med skattereformen i 2014 kom behovet for å øke den såkalte utbytteskatten, slik at lønn og mottatt utbytte i et AS skulle likestilles i større grad. Dermed økte også gevinstskatten på aksjer. I årene etterpå har forskjellen mellom aksjer og renter økt gradvis. I 2022 økte den rødgrønne regjeringen skatteskruen enda mer. Nå betaler du 37.84 % på aksjegevinster og utbytte, men bare 22 % på renter.
HVILKEN RISIKO TAR DU?
Vi deler gjerne risikoen i rentefond i tre deler:
– Kredittrisiko: Risikoen for at låntaker ikke betaler tilbake penger. Du kan finne fondets kredittrisiko ved å se hvilken gjennomsnittlig kredittrating det har. Den går fra AAA til D, hvorav AAA, AA, A og BBB regnes som sikre obligasjoner og kalles ofte for investment grade. Har du kort tidshorisont (1-2år) bør du nok ha hovedvekt på investment grade fond, men er tidshorisonten 2-5 år, tåler du nok fond med lavere kredittrating,.
– Renterisiko: Når renten i markedet faller, øker verdien (kursen) på en obligasjon med fast rente. I pengemarkedsfond, som har investert i rentepapirer med kort løpetid, er renterisikoen lavere enn obligasjonsfond som eier obligasjoner med 2-5 års løpetid.
– Likviditetsrisiko: Får fondet solgt rentepapirene det eier? Under finanskrisen i 2008/2009 ble det en betydelig likviditetsrisiko i rentepapirer. Det ble nesten umulig å stille kurser i disse papirene og enda verre å selge dem, siden kjøperne forduftet. Man opplevde noe av det samme våren 2020. Man kan selvsagt velge å holde en obligasjon til forfall, men det fordrer jo at også andelseierne holder seg rolig og ikke må ha penger ut av fondet.
