SNART FERIE: Feriepengene kan brukes med god samvittighet, men hvorfor ikke spare en liten del av dem?

Dette bør du gjøre med ferie- og skattepengene

I juni får nordmenn rekordmye penger utbetalt i feriepenger. Her er rådene for å få mest mulig ut av pengene, hvis du ønsker å spare noe av potten.

Publisert – Sist oppdatert 02.06.2021

I sommer kan man virkelig bruke feriepengene med god samvittighet. Det siste året har svært mange nordmenn spart langt mer enn de egentlig ønsket. Hvorfor? Umulig å dra på utenlandsferie og umulig å dra kortet på restauranter, museer, barer og cafeer. Iallfall i deler av året, for deler av landet. Derfor har den såkalte spareraten vært rekordhøy, over 15 % i 2020.

Rekordstor pott

I år får vi utbetalt en rekordhøy pott i feriepenger, antakelig over 150 milliarder kroner! Feriepengene skal i utgangspunktet utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Det mest vanlige er at det utbetales i juni. Flere bedrifter utbetaler junipengene tidligere enn de andre lønningsmånedene.

I tillegg kommer skattepengene. 2,7 millioner skattytere får tilbake til sammen 32,4 milliarder kroner. I snitt er dette 12 000 kroner tilbake på skatten. Det nye i år er at disse pengene utbetales fortløpende etter at du leverte skattemeldingen. Noen fikk derfor skattepengene allerede i slutten av mars, de fleste får dem 1-2 uker at de leverte skattemeldingen. Leverte du skattemeldingen på papir, søkte utsettelse, er (eller gift med) selvstendig næringsdrivende, må du vente lenger på skatteoppgjøret og -pengene.

Hvordan brukes pengene?

Heller ikke denne sommeren vil mange reise utenlands på ferie. Bare 3 av 20 planlegger utenlandsferie ifølge en fersk undersøkelse fra DNB. Det er heller ikke slik at «alle» skal til Lofoten, Stryn eller Åndalsnes i sommer. Det kan fort bli en ny «staycation» for en del nordmenn. Derfor har jeg noen råd til deg som faktisk planlegger å spare litt av feriepengepotten i år.

Lottopenger?

Det er litt annerledes med skattepengene. Mange ser nærmest på skattepengene som en Lotto-gevinst. De velger kanskje å ha et litt høyere skattetrekk enn nødvendig, for å få denne lille ”bonusen” før sommeren . Eller de vil forsikre seg om at de ikke går på en restskattesmell. Uansett bruker mange disse pengene helt annerledes enn for eksempel feriepengene, selv om begge deler egentlig er lønn. Med et snittbeløp på 12 000 kr er det jo ikke et ubetydelig bidrag i manges økonomi.

Planlegg litt

Det er smart å ha en plan for slike beløp, spesielt for skattepengene. Jeg mener man bør spare en del hvis man kan. Det er smart å ha bestemt beløpet på forhånd. Ingen plan = pengene forsvinner fort i det store sluket. Det er ikke sikkert at feriepengene eller skattepengene rekker til å bytte ut den gamle jolla på hytta. Men det kan jo være første steg på veien! Vær mest mulig konkret når du setter til side penger på en konto (eller i fond). Gi gjerne kontoen navn etter sparemålet: Bufferkontoen, Scooter-kontoen. Sett et mål for hvor stor saldoen på kontoen skal bli

1. Fyll den bufferkontoen!

Å ha en sparekonto med et par månedslønninger er på mange måter grunnmuren i folks privatøkonomi. Dessverre er det altfor mange som mangler det. Dessverre er det mange av oss som mangler en slik buffer. I en undersøkelse fra Finans Norge i 2017 svarte 25 % at de ikke makter å betale en uforutsatt utgift på 25 000 kroner. I SSBs årlige levekårsundersøkelse svarte 16 % at de heller ikke klarte en utgift på 10 000 kroner! Da måtte de i så fall ta opp lån, få hjelp fra andre, eller selge eiendeler.

Andelen er høyere blant kvinner (19 %) enn menn (14 %) og de unge under 24 år er klart verst stilt (27 %). Det er ikke unaturlig, siden det er færre fulltids arbeidstakere i denne gruppen. Men selv blant dem mellom 25 og 44 år, er andelen relativt høy: Hver femte sier at de ikke klarer en slik utgift! Min erfaring fra Luksusfellen er at det økonomiske uføret ofte starter med den ene, høye regningen som kom litt brått på. Man bruker opp lønna hver eneste måned – på faste regninger, bolig, impulskjøp ferier, uteliv. Svært lite eller ingenting blir spart. Så kommer den altfor høye regningen fra bilverkstedet – eller tannlegen – eller fartsboten. Pandemien har vist hvor viktig det er å ha en reserve i privatøkonomien – hvis man for eksempel skulle bli midlertidig permittert.

God starthjelp

Å sette av noen hundrelapper hver måned for å bygge opp en slik buffer, er vel og bra. Men ikke alle klarer det. Hvorfor ikke bruke noe av skatte- eller feriepengene som en god start for bufferen. Har man allerede satt av 5-10 000 på en slik konto, kan det bli lettere å fortsette sparingen. For mange kan det være lurt å skjule denne kontoen i nettbanken, slik at den ikke dukker opp i oversikten på førstesiden. Da blir den lettere stående urørt.

2. Tilbud fra inkassoselskapene

Hvis man sliter med inkassokrav, mislighold av lån og ubetalte regninger, er jo skatte- og feriepengene en gyllen mulighet til å kvitte seg med rotet. Heller det enn et nytt forbrukslån for å få oversikt i privatøkonomien – selv om det skulle tilsi ferie i hagen i stedet for Spania. Den samlede potten i juni er såpass stor at den kan rette opp manges privatøkonomi. Dette vet også inkassoselskapene. Derfor nærmest overbyr dem hverandre i juni for å få feriepengene inn på nettopp deres inkassokrav. Jeg har sett eksempler på 25-50 % reduksjon av krav i juni, eller sletting av gebyrer og/eller renter hvis du betaler inn hovedkrav.  I følge tall fra Lindorff fjernet nordmenn faktisk over 680 millioner kroner i inkassogjeld i juni 2018.

3. BSU

Ingen spareordning kan måle seg med BSU, når du tar hensyn til at den er risikofri, har en rente som er 3-4 ganger så høy som en vanlig sparekonto + gir deg skattefradrag! Du kan sette inn inntil 27 500 kr i den ordinære BSU-kontoen hvert år. Har du større beløp? Sjekk om banken din tilbyr en såkalt BSU 2.0 – konto (noen kaller dem BSU Pluss eller andre navn). Like god rente, men uten skattefradrag. Selv om du allerede har kjøpt bolig, og dermed ikke får skattefradrag lenger i BSU, kan det svare seg å sette penger på en slik konto – og få opptil 3 % rente. Noen banker, som OBOS og Nordea godtar også store engangsinnskudd.

4. Høy eller lav risiko?

Heldigvis har de fleste kunder en grei bufferkonto – og sliter ikke med inkassokrav. For dem kan feriepengene gi mulighet for å spare litt mer. Men hvordan?

Jo høyere risiko du tar, jo bedre avkastning kan du få. Men det er slett ikke sikkert at høy risiko er tingen for kunden Kanskje vil det fungere godt med en kombinasjon: en del penger på sparekonto, en del i aksjefond. Her er noen alternativer, rangert fra lav til høyere risiko (og ditto forventet avkastning).

Høyrentekonto

Ønsker du null risiko og muligheten for å ta ut pengene på kort varsel, velger du vanlig banksparing.

BSU

Boligsparing for Ungdom (BSU) er uten tvil landets beste spareordning. For det første kan du trekke 20 prosent av sparebeløpet fra på skatten. For det andre får du mye bedre rente enn på vanlige sparekonti.

Nedbetale lån

Å nedbetale lån gir markedets beste risikofrie avkastning. For tiden gir det 1 -2 prosent sikker avkastning for godt sikrede boliglån – enda mer på billån. Skal du betale gjeld, begynner du med de dyreste lånene:

  • Kredittkortgjeld
  • Forbrukslån
  • Billån

Vent med studielånet til slutt. På sikt vil studielånsrenten være lavere enn boliglånsrenten. I tillegg har studielånet en gratis, innebygget «gjeldsforsikring» som mange glemmer å ta med i betraktning.

Pusse opp

Hvis du skal selge boligen din om ikke så altfor lenge, kan det lønne seg å bruke noen kroner på oppussing. Det er imidlertid viktig å ta en prat med en mekler om hvilke grep som lønner seg. Oppussing av kjøkken og bad, bytte av elektrisk anlegg eller drenering, er viktig, men kostbart, og slett ikke sikkert at du får igjen ved salg av bolig kort tid etterpå. Du eksluderer gjerne en kjøpergruppe som selv ønsker å pusse opp bad og kjøkken i stedet for å ta over din smak. Men maling, nye lister, eventuelt ta bort vegg mellom kjøkken og stue for bedre romfølelse, kan gi god valuta for pengene. Hvis dette hever standarden og gir økt pris på boligen, slipper du å betale skatt av denne gevinsten, såfremt du har bodd i boligen i et av de siste to årene.

Pengemarkedsfond

 Dette er fondene med lavest risiko. De fungerer i praksis omtrent som en sparekonto, men risiko og avkastning er normalt litt høyere enn vanlig sparerente.

Obligasjonsfond

Fordelen er at avkastningen over tid har liten samvariasjon med for eksempel aksjer eller eiendom. På norsk: Selv om børsen stuper, kan verdien på obligasjoner stige.

Kombinasjonsfond
Kombinerer aksjer og rentepapirer. I enkelte fond er aksjeandelen noenlunde fast, for eksempel 50 prosent, mens andre fond opererer med en mer flytende grense, hvor aksjeandelen flyttes i takt med forvalterens forventninger til utviklingen på børsen.

Aksjefond

De siste årene har aksjefond gitt svært god avkastning. Kunder bør imidlertid ikke forvente mer enn 2-4 prosentpoeng bedre «rente» i et aksjefond sammenliknet med en god sparekonto. Men over tid vil selv små prosenter utgjøre en stor forskjell. Det skyldes ikke minst den «magiske» rentes rente-effekten. Opprett gjerne en aksjesparekonto

Utsatt skatt

Verdt å vite om skatt på sparing: Står pengene på bok, må du betale skatt av renteinntektene hvert år. I et aksjefond, derimot, betaler du ikke skatt av gevinsten før andelene selges. Utsettelsen gir en betydelig skattekreditt.