Alle spørsmål og svar | Send inn forslag på spørsmål og svar

Hva bør jeg gjøre med buffer når jeg har rammelån ?

Hei, jeg har rammelån og ønsker litt råd og veiledning rundt buffer og annen sparing når jeg har dette?

SVAR: Rammelån (eller fleksilån eller boligkreditt, som det kalles i noen banker) kom for alvor inn i bankenes lånetilbud tidlig på 2000-tallet og ble svært populært. I ordinære boliglån innvilges du vanligvis et lånebeløp med en nedbetaling via månedlige terminbeløp, enten som et serie eller annuitetslån.

Med et rammelån settes en øvre låneramme. Ifølge boliglånsforskriften kan den ikke settes høyere enn 60 % av boligverdien. Har du f eks et hus til 6 millioner, kan du ha en låneramme på 3,6 mill, selv om du egentlig bare har lånt 2,6 mill. Du har sånn sett en «buffer» på 1 mill. Den betaler du naturligvis ingen rente på. Du bestemmer selv i nettbanken om og hvor mye av bufferen du skal bruke. Du bestemmer også selv om du skal betale fast terminbeløp til banken eller mer ad hoc, såframt du er innenfor 60 %, altså

Dette gjør at mange synes det er litt unødvendig å ha en bufferkonto «ved siden av» på 1-2 månedslønner. La oss si at bufferkontoen er på 60 000 kr. Da er det jo fristende å sette dette inn på rammelånet i stedet for, og dermed spare rentekroner. Du kan jo enkelt «låne tilbake» pengene fra deg selv. Og dette er jo forsåvidt korrekt, selv om banken i prinsippet kan omgjøre lånet til et ordinært boliglån og gjøre en slik opplåning mer omstendelig.

Det er også slik at i dagens rentemarked kan man jo få like høy eller tilogmed høyere rente på en god sparekonto i en nisjebank (ootil 1,9 %) enn for et godt boliglån (1,4-1,6 %). Så det viktigste er kanskje å sørge for å ha bufferkontoen i en god bank. Men for all del, hvis du har god disiplin og oversikt, kan du gjerne bruke rammelånet som bufferkonto. Har du imidlertid trøbbel med å motivere deg til slik buffersparing, kan det være fornuftig å spare i en separat konto, slik at du ser at kontoen vokser og målet nås