Kvinner sparer smartere på børsen enn menn

Menn sparer i snitt over dobbelt så mye som kvinner på landsbasis. Menn har i snitt plassert 51 399 kroner i aksjefond, mot kvinners 24 120 kroner.

Tallene er levert av Statistisk sentralbyrå for VFF og tar utgangspunkt i ligningstallene fra 2018.

Store forskjeller

Det samme viser en tidligere spørreundersøkelse gjennomført av Opinion for Verdipapirfondenes forening (VFF):

Ifølge VFFs undersøkelse er det 45 prosent menn som sparer i fond mot kvinners 34 prosent, men forskjellen har blitt mindre. Mens menn har økt fondssparingen med 2 prosentpoeng har kvinnene økt med 5 det siste året.

Spareavtaler

Når det gjelder spareavtaler, står menn for rundt 62 prosent av den totale sparingen. Her har kvinneandelen økt med ett prosentpoeng fra 2019, men de sparer fortsatt et mindre beløp hver måned enn mennene, ifølge VFF. Mens kvinner i snitt sparer 800 kroner per måned, sparer menn 1027 kroner i snitt.

Det er flere grunner til dette

* Lavere inntekt: En opplagt årsak er at kvinner i snitt tjener mindre enn menn. Tjener du mindre, sparer du mindre. Det er enkel matte. De første hundretusener du tjener, bruker du jo til livsopphold som boligkostnader, mat, drikke og andre faste familieutgifter.

* Finansminister: Undersøkelser viser at det likestillingen fortsatt er treg i fellesøkonomien: Mannen er oftere finansminister i familien, hans ansvar er lån, forsikring – og sparing. Kvinnen har ansvaret for husholdningsbudsjettet. Han setter av penger til langsiktig sparing og kjøp av varige eiendeler.

* Dårlige rollemodeller: Forskning fra professor Ellen Nyhus på Universitetet i Agder viser at foreldre snakker mer om økonomi med gutter enn jenter. Som foreldre reproduserer vi kjønnsforskjeller i økonomikunnskap!

Hvorfor det er viktigere for kvinner å spare:

• Lavere pensjon: Jo lavere pensjon du har fra folketrygd og jobben, jo større behov for egen sparing. Kvinner får i snitt ca. 25 prosent lavere pensjonsutbetalinger enn menn. Dette skyldes lavere lønn, mer deltid, at flere permisjoner bremser lønnsveksten, samt at kvinner er overrepresentert i bransjer med dårligere pensjonsordninger, som frisør, butikk, overnatting og skjønnhetspleie.
• Mer deltid: Dette punktet henger for så vidt sammen med forrige. Mer deltid = lavere pensjon. Heldigvis får man en viss opptjening i folketrygden for å være hjemme til og med det kalenderåret ditt yngste barn fyller fem år. Grensen går ved en årslønn på 4,5 G (449 361 kroner). Ifølge en forskningsrapport fra NIKK, betyr det at de fleste deltidsarbeidende kvinner faktisk får en like bra pensjon som om de jobbet heltid. Men tjener man godt over dette nivået, eller man er hjemme med eldre barn, vil redusert stilling eller ulønnet permisjon gi langt lavere pensjon. Derfor bør den jobber fulltid spare et månedlig beløp i ektefellens navn som omtrent tilsvarer tapt pensjonsopptjening.
• Dere lever lenger: Dagens eldre kvinner lever i gjennomsnitt til de er 84 år og menn 81 år, ifølge SSB. Det betyr at pensjonen må vare lenger.

Velg fond, ikke bank

Mange kvinner foretrekker lavrisiko sparing som bankinnskudd eller rentefond. Det kan være gode grunner for å velge sparing med lav risiko, hvis du for eksempel har bruk for pengene om få år. Men har du minst 5-10 års sparehorisont, bør de fleste velge høyere risiko – som aksjefond. Sparer du langsiktig til pensjon, får du godt betalt for å velge aksjefond.

Eksempel; Du er 35 år og setter 2 000 kr inn på en spareordning hver måned. Boliglånet har god sikkerhet og ved  å følge nedbetalingsplanen vil du bli gjeldfri før du blir pensjonist. Dette er langsiktig sparing med minst 10 års sparehorisont.

1. Du setter pengene på en sparekonto med langsiktig snittrente på 2 % rente. 1 075 000
2. Du setter pengene i et aksjefond med 5,5 % netto avkastning (etter kostnader). Når du blir 67 år har sparepengene vokst til 2 090 000 kr.

Du får altså èn hel million ekstra å rutte med når du blir pensjonist! (forskjellen krymper noe om vi tar hensyn til skatt og inflasjon)

Ta litt høyere risiko

Så steg 1 er rett og slett å la pengene jobbe for deg. Ta litt høyere risiko.

Men hvordan skal du spare? Kopier andre kvinner som allerede sparer i aksjer og fond, Det lønner seg:

Internettmegleren Nordnet har nemlig analysert hele kundebasen, 70 000 kunder, og funnet at kvinnelige sparere oppnår bedre avkastning på sin aksje- og fondsportefølje enn menn. I 2017 hadde kvinner flere prosentpoeng høyere avkastning på sin portefølje enn menn. I 2018 var avkastningen omtrent den samme.

Dette er på langt nær særnorsk. Det konkluderte også en større studie av Barber og Odean ved University of California på nittitallet. Av nyere studier kan nevnes Warwick Business School i England som har gjennomført en større studie av menn og kvinner som bruker Barclays’ Smart Investor service, samt en analyse av den amerikanske spareroboten Sigfigs over 360 000 porteføljer i 2015. Menn får dårlig betalt for sitt overmot i aksjemarkedet, er en felles konklusjon.

Nordnet har prøvd å finne ut hvorfor og peker på følgende trekk ved kvinnelige sparere:

• Går ikke i risikofella: Kvinner søker tryggere aksjer enn gutta. Kvinner unngår de mest risikable aksjene, som ofte viser seg å være dårlige investeringer. Topplisten blant kvinnelige sparere er Equinor, Norsk Hydro og NEL, mens mennene valgte NEL, Norwegian og Equinor. De to første er aksjer med svært store kurssvingninger.

• Holder gebyrene nede: Menn bytter aksjer og fond langt oftere enn kvinner, og det medfører kostnader til kurtasje og spread. Blant Nordnets kunder handler menn i gjennomsnitt ca 12 ganger i året, mens kvinner har 4 handler i året. Det er en påfallende stor forskjell.

• Unngår timing: Mange menn forsøker å time markedet, og det er en krevende oppgave hvor man har sannsynlighetene imot seg. Kvinner har en tendens til å putte fondene i en skuff og glemme dem. Dette kan være smart, siden kvinner dermed ikke blir så lett skremt av børsfall.

Tid, ikke timing

Jeg tror spesielt sistnevnte poeng kan være motiverende for en del kvinnelige nybegynnere i sparemarkedet. Nei, man må ikke ha utdanning innen økonomi, følge veldig godt med, eller gå inn og ut av markedet, for å lykkes som aksjesparer. Tvert om. Jeg trekker ofte frem følgende regnestykke fra investeringsdirektør Finn Øystein Bergh hos Pareto Securities for å vise dette poenget:

Han har tatt utgangspunkt i ni store korreksjoner på Oslo Børs siden 1983: Børskrakket i 1987, Gulfkrigen, dot com-boblen, finanskrisen i 2008 og så videre.

Tenk deg så to aksjesparere: Han ene, la oss kalle ham Anton, har vært ekstremt heldig. Han klarer alltid å kjøpe den dagen kursene treffer bunnen etter disse korreksjonene. Donald, derimot, kjøper alltid på hver eneste av disse ni håpløse toppene. Han må vel være uendelig mye verre stilt, ikke sant? Egentlig ikke! Selv uheldige Donald ville hatt en gjennomsnittlig avkastning på 8,4 prosent hvert år. Han blir riktig nok slått av Antons 11,0 prosent, men det er svært, svært mye bedre enn å ha pengene stående i banken.

Det viktigste er ikke timing, men tid, for å bli rik på børsen.