RENTES RENTE: Det fantastiske med pensjonssparing er at tiden spiller på ditt lag gjennom rentes rente effekten

Spare til pensjon: Hva passer DEG?

Det som er riktig pensjonssparing for en 30-åring kan være helt feil for en som har bikket 50. Sjekk hvordan du bør spare til din pensjon

Publisert

 

Pensjon er et godt eksempel på at one-size-fits-all tankegangen ikke passer i folks privatøkonomi. Hvorfor sier jeg dette? Blant annet fordi jeg stadig oftere blir kontaktet av noen-og-tyveåringer som lurer på om de ikke burde begynne med pensjonssparing! De er stressa. Avisene og bankene hamrer inn budskapet om at din pensjon blir for svak og de føler seg også truffet, selv om det er BSU og manglende boligsparing som burde bekymret dem mest.

 

Og her er dilemmaet i pensjonssparing for unge:

 

  1. Rentes rente

Dess tidligere du starter med pensjonssparing, jo mer får du ”gratis” av rentesrente-effekten. Setter du av 1000 kroner hver måned fra du er 25 til 35 år, og siden lar disse pengene bare stå på konto, blir du en rikere 65-åring, enn om du setter av 1000 kroner fra du er 35 år til 65 år!

 

  1. Behøver pengene

Men dilemmaet er jo at du trenger disse pengene til andre ting enn 30 års sparing når du er ung. Du må fylle opp BSU-en, du skal kjøpe din første bolig, du skal spare til din andre. En bufferkonto må på plass. Og kanskje får du barn?

 

Kort sagt: Hvis du låser penger til pensjon, det vil si forbruk i fremtiden, får du kanskje færre økonomiske muligheter i dag. Dette budskapet blir undervurdert av mange banker, etter min mening.

 

Når du er under 30 år, bør du prioritere sparing til bolig. Fylle opp BSU-kvoten på 25 000 kroner hvert år til du har spart opp hele makskvoten på 300 000 kr.

 

  • Bli kvitt dyre lån: Begynn med kredittkort og forbrukslån, deretter billån. Ikke nedbetal ekstra på studielån (se under).

 

  • Har du allerede kjøpt bolig? Prioriter å nedbetale boliggjelden til den er under 75 prosent av boligens markedsverdi. Flere banker senker nemlig renta når lånet er under 75 %. Du behøver uansett en buffer i boliglånet ditt, hvis boligprisene skulle synke. Sist, men ikke minst, skal du kanskje kjøpe større bolig om få år.

 

  • Har du en bufferkonto? Du bør ha 1-2 månedslønner relativt lett tilgjengelig for uforutsatte utgifter.

 

  • Penger til overs? Hvis du har gjennomført punktene over og har penger til overs hver måned, kan du gjerne sette dem til langsiktig sparing, som pensjon. Prioriter aksjefond,.

 

  • Studielån? Ikke nedbetal ekstra på studielånet, følg Lånekassens nedbetalingsplan. Ekstra penger kan heller settes på bolig- eller pensjonssparing.

 

Forskjell på pensjon

Husk også at det er forskjell på pensjon. Noen arbeidsgivere setter bare av 2 % av lønna i innskuddspensjon, mens andre høyner til 7 %. Noen har AFP, andre ikke. Noen har utsikter til høy lønnsvekst og god arv etc. Med andre ord er behovet for ekstra pensjonssparing svært individuelt og ikke bare avhengig av Folketrygdens utvikling.

 

Derfor bør du alltid starte med å sjekke hvor god pensjonsordning du har på jobben. Jobber man for eksempel i et oljeselskap, eller innen finans, er det svært mange som har en 7 %-ordning. Legger man muligheten for AFP oppå der, og et mål om å bli gjeldfri når man bikker pensjonsalder, er det slett ikke sikkert at du behøver ekstra, privat pensjonssparing. Hos denne gruppe pensjonister, kan disponibel inntekt etter skatt fort være like høy som tidligere arbeidsinntekt.

 

Styre selv

Svært mange arbeidstakere har mulighet til å selv bestemme hvordan jobbpensjonen skal spares. De kan ikke nødvendigvis velge fond, men bestemme fordelingen, for eksempel:

  • Høy risiko (80-100 prosent aksjeandel).
  • Moderat risiko (50 prosent)
  • Lav risiko (rundt 20 prosent aksjeandel)

 

Du kan tape titusenvis av kroner årlig hvis du lar jobbpensjonen stå passivt på 50/50 aksjer/renter.

 

Eksempel: 30 år, startlønn 400 000 kroner. 5 prosent innskuddspensjon. Pensjonsalder: 67 år, fordeler jobbpensjon betales over 15 år. Hensyntatt inflasjon og lønnsvekst.

 

Resultat: Hvis du setter pensjonspengene i en spareprofil med 50 % aksjer, får du utbetalt rundt 7800 kroner i jobbpensjon fra du er 67 år. Setter du dem derimot i 100 % aksjer, dobles nesten utbetalingen, til 12 300 kroner. Selv om forskjellen i avkastning er bare et par prosentpoeng, kan du altså få 4 500 kroner mer per måned når du blir pensjonist. I tillegg kommer utbetaling fra folketrygden.

 

Gjør det enkelt

Sist, men ikke minst: Gjør pensjonssparing enkelt. .Enkelte spareprodukter, som IPS, kan være litt vanskelig å skjønne for mange kunder. Men det er jo uansett ikke der man legger mesteparten av sparepengene. Så lenge man har over 10 års sparehorisont, skjønner jeg ikke helt hvorfor man skal kle pensjonssparing i en annen språkdrakt enn annen langsiktig sparing. Det kan selvsagt være motiverende for deg å skille sparing noe, og i så måte er aksjesparekonti et glimrende verktøy: Man kan for eksempel kalle ên konto for ”Pensjon”, en annen for ”Barnesparing” og en tredje for ”Drømmehytta”. For eksempel. Og for all del, det er godt mulig at risikoprofilen for ”Pensjon” kan være noe høyere enn for ”Drømmehytta”, som forhåpentligvis er et kortere mål.

 

Redd for å tråkke feil

Men prinsippet for all langsiktig sparing er jo en forholdsvis høy andel aksjefond.  Svært mange misforstår og tror pensjonssparing = spesielle spareprodukter med bindingstid og skjulte ulemper. De vet ikke hvor de skal begynne, og er redde for å tråkke feil. Ubunden pensjonssparing er i prinsippet ikke er ulik annen langsiktig sparing.

Og, fremfor alt, det er enkelt å komme igang! Altfor mange kunder tror nemlig at sparing er altfor vanskelig. Derfor sier jeg ofte til mine lyttere og seere: Bare start med en hundrelapp eller tusenlapp. Gå inn i nettbanken, trykk på sparing og vips, er du i gang. Det er mye enklere enn du tror!