Den kommunale eiendomsskatten brer om seg. I Oslo var heftig debatt om denne skatten før valget i 2015. Nå er den innført også her, det samme har skjedd i Sigdal, en av de største hyttekommunene i landet.
I 2015 hadde hele 355 av Norges 428 kommuner eiendomsskatt, ifølge SSB. Det er 14 flere enn i 2014. Til sammen fikk kommunene 9,6 milliarder i inntekter fra denne skatten i 2014, en økning på vel 8 prosent fra 2013. Med Oslos ”bidrag” i statistikken vil 2016 bli et nytt rekordår.
Vil skatte eneboliger
En del kommuner har bare skatt på verk og bruk, som det heter, det vil si eiendommer som huser industriproduksjon. Men den andelen krymper. Stadig flere kommuner vil også skatte vanlige boliger og fritidsboliger. Av de 355 kommunene i 2015 som hadde eiendomsskatt, er det 250 kommuner som har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer, en økning på 21 kommuner.
Så hva kan du som vanlig hus- eller hytteeier gjøre for å påvirke denne skatten? Fint lite, dessverre, selv om det er noen feller du bør holde deg unna.
Kommunene har nemlig et ganske stort handlingsrom når de fastsetter eiendomsskatten. Loven sier at skatten skal ligge mellom 2 og 7 promille, men den kan uansett ikke overstige 2 promille det første året. Men selve takstgrunnlaget og bunnfradraget kan kommunen i stor grad bestemme selv. Det kan gi ganske store utslag fra kommune til kommune.
Stort bunnfradrag
Ta for eksempel Oslo: Der tar man utgangspunkt i ligningsverdien av din bolig. I 2016 brukes verdier fra 2014. Ligningsverdien ganges først med 4. Da mener kommunen at man har et godt anslag for markedsverdien av din bolig. Deretter reduseres beløpet noe ved at verdien ganges med 0,8. Det betyr at gjennomsnittlig grunnlag er 80 prosent av markedsverdien. Så kommer et bunnfradrag på 4 millioner kroner. Med andre ord vil boliger med anslått markedsverdi under 5 millioner kroner ikke betale formuesskatt.
Slik blir eiendomsskatten for en bolig med ligningsverdi på 2 millioner:
Ligningsverdi: 2 000 000 x 4 = 8 000 000
Multiplisert med 0,8: (1 600 000)
Grunnlag 6 400 000
Bunnfradrag: 4 000 000
Skattegrunnlag: 2 400 000
Selve eiendomsskatten blir da 2 promille av 2,4 millioner kroner, dvs 4 800 kroner.
De neste årene kan skatten bli langt høyere, avhengig av hvor mye kommunen ønsker å øke multiplikatoren (men maksimalt opp til 7 promille), eventuelt senke bunnfradraget.
Ikke alle boliger har en ligningsverdi. I Oslo er det anslagsvis 22 000 boliger som behøver en egen taksering. Denne takseringen tar blant annet utgangspunkt i antall kvadratmeter, samt beliggenhet og utsikt. Siden dette er en utvendig befaring, vil den for enkelte boliger føles noe unøyaktig. Det er vanskelig å ta hensyn til om den er oppusset innvendig eller bare er et skall med stort renoveringsbehov på bad og kjøkken, for eksempel.
Normalt vil også alle nybygde boliger bli fritatt fra eiendomsskatt året etter ferdigstillelse. Det vil si at boliger som er ferdigstilt i 2016 fritas for eiendomsskatt i 2017, men vil få eiendomsskatt i 2018.
Klage?
Hvis du mener at taksten er satt for høyt, kan du for eksempel sjekke i eiendomsskattelisten hvilken takst husene i nabolaget har. Listen er offentlig tilgjengelig i tre uker etter at den er lagt ut.
Dersom du mener boligverdien er feil, må du først kontrollere selve opplysningene Skatteetaten har om din bolig:
* P-ROM (areal)
* Byggeår
* Boligtype
Ifølge Skatteloven er det ligningsverdien man kan klage på for å endre boligverdien, og bare hvis ligningsverdien for boligen du eier og bor i er mer enn 30 prosent av markedsverdien.
Eksempel fra Skatteetaten:
Skatteetatens boligverdi for boligen du eier og bor i er 2 millioner kroner, men du kan dokumentere at markedsverdien er 1,4 millioner kroner.
Skatteetatens fastsatte ligningsverdi finner du på selvangivelsen for 2014. I dette eksempelet er den 500 000 kr
Ligningsverdi i prosent av dokumentert markedsverdi: 500 000 / 1400000 * 100 = 35,7 prosent.
Dermed kan du klage siden ligningsverdien for din primærbolig overstiger 30 prosent av markedsverdien.
