UROLIG: Det fins tryggere spareformer enn aksjefond, selv om jeg mener du bør tåle litt risiko for sparepenger med 5-10 års sparehorisont

Tryggere havn for sparepengene?

Blir du svimmel av børsuroen? Tror du høy inflasjon og ny smitte vil føre kursene nedover? Dette kan du gjøre når markedet er ruglete og alternativet er en sparekonto med negativ rente?

Publisert – Sist oppdatert 28.11.2021

Mange risikoaverse personer godter seg når børsen svinger. Dette er deres time, nå kan de skryte av at ”pengene ligger trygt og godt på sparekonto” Men blir det lønnsomt? I lengden?

Tap i banken

De siste årene har vi faktisk tapt penger på å ha dem i banken. Svært lav rente, kombinert med stigende inflasjon har gitt negativ realrente etter skatt.  Realrenta viser hvor mye ditt innskudd egentlig vokser med i løpet av ett år når vi tar hensyn til skatt og inflasjon.

Eksempel:

Nina har pengene trygt plassert i landets største bank. Belønningen er 0,20 prosent på deres ”Superspar”-konto. Men hvor mye tjener hun egentlig ?

Nominell rente:                     0,20 %

–          22 % skatt:                 0,04 %

–          Inflasjon                     2,00 %

= realrente e skatt:              – 1,84 %

På ett år krymper egentlig Hildes sparepenger med 1,84 %. Hun får mindre igjen for dem enn han fikk året før, på tross av at banken gir ham rente. Hvis hun i tillegg betaler formuesskatt, taper hun hele 2,69 % det neste året.

SJEKKLISTE

Men, før du hiver deg over fondsuniverset er det tre ting jeg vil be deg sjekke:

  1. Har du dyr gjeld? Du skal ikke sette en krone på et eneste fond før du har kvittet deg med dyr gjeld. Altfor ofte møter jeg folk som er blitt prakket på spareavtaler hos banken, på tross av at de både har billån – og til og med kredittkortgjeld. Et typisk billån har kanskje 3-5 % rente, mens kreditt- og forbrukslån kan gå over 20 %. Å nedbetale disse lånene, i stedet for å sette dem i fond, gir da 3-5%, eller over 20 %, sikker avkastning på pengene.
  2. Har du lav sikkerhet? A. Ikke spar i fond før du har et boliglån innenfor 75 % av takst. Da har du sannsynligvis bankens laveste boligrente, og har en god buffer av egenkapital. B. Ikke sett en øre i olavrisiko pengemarkedsfond  (se under) før du har kvittet deg med all boliggjeld. Det er lite sannsynlig at slike fond over tid vil kunne gi bedre avkastning enn ekstra nedbetaling av gjeld.
  3. Nei, gjeld lønner seg ikke! Altfor ofte blir jeg møtt med påstanden: Jeg kan, men vil ikke kvitte meg med all gjeld. Da taper jeg jo blant annet hele rentefradraget. Det kan jo ikke være smart? Jo. Fordi gjeld er aldri lønnsomt i seg selv. Rentefradraget er jo ikke 100 %, men 22 %. Det betyr at du selv må ut med 78 % av rentepengene. Gjeld er jo bare ”lønnsom” i kraft av hva den muliggjør: et boligkjøp, en aksjeinvestering. Men det er aldri lurt å ha gjeld hvis pengene bare forblir på bankkonto.
  4. Vent med studielånet til slutt: På sikt vil studierenta være lavere enn de flestes boligrente. I tillegg har studielånet en gratis, innebygget “gjeldsforsikring” som mange glemmer.

Her er alternativene for deg som vil ha høyere avkastning, men helst unngår enkeltaksjer eller aksjefond:

  1. ØKE SKATTETREKKET?: Tidligere kunne du faktisk få en ganske god rente ved å trekke deg selv for ekstra skatt i løpet av året. Nå er derimot reglene for renteberegning endret. Du får bare styringsrenten, fratrukket 22 prosent. Det siste året har det gitt 0 i rente! Selv om denne renten er skattefri, og styringsrenta på vei opp, vil det nok være mest lønnsomt å bli trukket riktig og heller bruke en god sparekonto.
  2. BYTT BANK: Hvorfor i alle dager skal du ta til takke med 0,2 prosent rente når du kan få mer enn dobbelt så bra betalt i mange andre banker? Har du 100 000 kroner på konto, tjener du nær 1 100 kroner etter skatt på å bytte til en bank som tilbyr over 1 prosent rente. Å bytte sparekonto er noe av det enkleste som fins. Sjekk lister over de beste bankene her: https://pengeverkstedet.no/verktoy/sparekonto/
  3. FASTRENTEINNSKUDD: Binder du pengene, får du litt høyere rente. Forskjellen er imidlertid svært liten for tida, siden markedet ikke forventer særlig renteoppgang i årene fremover. Sjekk gjerne med egen bank, det er ikke alltid at fastrentesatsene annonseres i nettbanken.
  4. BOLIGSPAR: I Nordea kan du for eksempel sette inn penger på Boligsparekonto. Ulempen er at pengene må brukes til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån. Fordelen er en knallbra rente, ofte 5-6 ganger så høy som ordinær sparerente i banken.
  5. BSU: Boligsparing for Ungdom (BSU) er landets beste spareordning, uten tvil. For det første kan du trekke 20 prosent av sparebeløpet rett fra skatten. For det andre tilbyr bankene langt bedre rente på BSU-kontoen enn vanlige sparekonti. Du må riktignok være under 34 år og du kan spare maks 27 500 kroner i året til du har satt av totalt 300 000 kroner. Pengene må gå til boligformål, for eksempel nedbetaling av boliglån.
  6. PENGEMARKEDSFOND: Dette fondet «fungerer» omtrent som en sparekonto, selv om det normalt går to-tre dager ekstra å få ut pengene. Både avkastning og risiko er litt høyere enn sparerenta, iallfall sammenliknet med storbankenes sparekonti. Velg gjerne et fond med lave kostnader. Hvis du er en ivrig shopper av bankenes beste tilbud på sparekonto, tviler jeg sterkt på om du får særlig høyere fortjeneste ved å gå i pengemarkedsfond.
  7. OBLIGASJONER: En obligasjon er et verdipapir som viser at man har lånt ut penger til noen, for eksempel en bedrift eller staten. Fordelen med å spare i obligasjoner er at avkastningen over tid er at har liten samvariasjon med for aksjer eller eiendom. Sagt på enklere norsk: Selv om børsen stuper, kan verdien på obligasjoner stige. .

Omsetningen av obligasjoner skjer via bankenes mekleravdelinger, men minsteinnskuddet kan være ganske høyt (over 100 000 kroner).

  1. OBLIGASJONSFOND: Det kan være ganske dyrt og upraktisk å kjøpe obligasjoner. I stedet kan du kjøpe deg inn i et fond som investerer i slike verdipapirer. Når økonomien går tregt synker normalt rentene. Og da stiger verdien på obligasjoner som har en fast, høy rente.
  2. PUSSE OPP? Hvis du skal selge boligen din om ikke så altfor lenge, kan det lønne seg å bruke noen kroner på oppussing. Snakk gjerne med en boligmekler om hvilke grep som lønner seg. Hvis dette hever standarden og gir økt pris på boligen, slipper du å betale skatt av denne gevinsten, såframt du har bodd i boligen i et av de siste to åra. I tillegg gir slike boliginvesteringer lavere formuesskatt.
  3. HEDGEFOND Disse fondene har fått et ufortjent dårlig rykte etter Terra-skandalen. Problemet med hedgefond er at det er en stor sekkepost for en rekke svært ulike fond: fra lavrisiko til høyrisiko. Et vanlig aksjefond kan bare investere i aksjer, mens et hedgefond kan sette pengene i aksjer, opsjoner, valuta, råvarer og rentepapirer. Likevel har mange hedgefond lavere risiko enn aksjefond. De kan for eksempel tjene penger når aksjemarkedene faller. Ulempen er at du normalt ikke kan forvente like høy avkastning som i et aksjefond når markedene går oppover. I tillegg er det vanligvis høye minsteinnskudd, fra 500 000 og oppover.  Du bør ikke kjøpe hedgefond som et alternativ til aksjefond, men heller som et supplement, hvis du bygger opp en litt større spareportefølje. Da kan riktig valg av hedgefond føre til en lavere risiko, totalt sett.
  4. KOMBINASJONSFOND<: Dette er en sekkepost hvor pengene settes i en kombinasjon av aksjer og rentepapirer. Risiko og avkastning avhenger derfor av miksen. Det fins to hovedtyper: 1. Fast aksjeandel. DNB Aktiv 30 har for eksempel 30 % aksjeandel, mens Nordea Plan 80 har 80 %, men kan variere mellom 65-95 %. 2. Livssyklusfond: Fond som Holbergs Utsikt 2040 har forholdsvis høy aksjeandel i dag (83 %), men trapper den gradvis ned til 20 % i år 2040. Årsgebyrene avhenger av aksjeandelen i fondene, men kan variere fra 0,5 prosent-2 prosent. Forbrukerrådet foretok i 2019 en kritisk analyse av disse fondene , hvor konklusjonen var at du burde gå etter de billigste fondene
  5. EIENDOMSFOND Flere forvaltere kjøper nærings- og boligeiendom for pengene, og lånefinansierer innskuddet ditt (gearing). Avkastningen har vært svært varierende og kostnadsstrukturen er uklar. En annen ulempe er at det kan ta tid å selge seg ut av fondet. Flere prospekter som vi har vurdert, forventer 10-15 prosent årlig avkastning på innskutt egenkapital. Det er i overkant optimistisk. Du bør være mer enn fornøyd med halvparten.
  6. FOLKEFINANSIERING: Ønsker du å ta høyere risiko i lånemarkedet, kan du plassere penger i lånebasert folkefinansiering. Vi har i hovedsak to muligheter:Person til person:Ideen til låneplattformer som Kredd og Perx er å matche innskudd fra kunder med dem som behøver et usikret lån i en periode. Rentenivået skal ligge lavere enn for vanlige forbrukslån og kredittvurderingen skal være strengere enn hos de spesialiserte forbrukslånsbankene. De er altså ikke banker, men låneplattformer, og det er faktisk du (sammen med andre innskytere) som tegner låneavtalen med låntakerSiden starten har den årlige totale snittavtakstningen hos Kredd vært på 6,5%* etter tap, ifølge selskapet selv. Blir lånet misligholdt, vil det relativt fort overtas av et inkassoselskap, men risikoen er naturlig nok langt høyere enn i et fond hvor pengene lånes ut til stater og store industriselskaper.

    Aktører: Kredd og Perx

    Person til bedrifter

    Denne låneplattformen fungerer på et lignende vis, men her låner du til småbedrifter og/eller prosjekter. Kameo har for eksempel spesialisert seg på prosjekter fra boligutviklere eller utleieselskaper av mindre skala. Nåværende prosjekter varierer i rente fra 8-13 %. Funding Partner i større grad finansierer butikker, turistbedrifter og grundervirksomhet, for å nevne noe.

    Aktører: Funding Partner, Monner, Kameo

 

Annonse