UROLIG: Det fins tryggere spareformer enn aksjefond, selv om jeg mener du bør tåle litt risiko for sparepenger med 5-10 års sparehorisont

Tryggere havn for sparepengene

Blir du svimmel av børsuroen? Tror du brexit og handelskriger vil føre kursene nedover? Dette kan du gjøre når markedet er ruglete og alternativet er en sparekonto med negativ rente?

Publisert

Mange risikoaverse personer godter seg når børsen svinger. Dette er deres time, nå kan de skryte av at ”pengene ligger trygt og godt på sparekonto” Men blir det lønnsomt? I lengden? De siste årene har vi faktisk tapt penger på å ha dem i banken. Svært lav rente, kombinert med stigende inflasjon har gitt negativ realrente etter skatt.  Realrenta viser hvor mye ditt innskudd egentlig vokser med i løpet av ett år når vi tar hensyn til skatt og inflasjon.

Eksempel:

Hilde har satt sparepengene på sparekonto hos DNB. ”Belønningen” er 1,00 prosent på ordinær sparekonto, omtrent det samme som de øvrige storbankene. Men hva sitter hun egentlig igjen med?

Nominell rente:                        1,00 %

  • 22 % skatt: 0,22 %
  • Inflasjon 2,00 %

= realrente e skatt:             – 1,22 %

På ett år får altså Hildes mindre igjen for pengene hun har på konto, på tross av at banken gir henne rente. Hvis hun i tillegg betaler formuesskatt, blir «avkastningen» – 2,07 %

 

Her er alternativene for deg som vil ha høyere avkastning, men helst unngår enkeltaksjer eller aksjefond:

 

  1. ØKE SKATTETREKKET?: Tidligere kunne du faktisk få en ganske god rente ved å trekke deg selv for ekstra skatt i løpet av året. Nå er derimot reglene for renteberegning endret. Du får bare styringsrenten, fratrukket 22 prosent. Selv om denne renten er skattefri, vil det nok være mest lønnsomt å bli trukket riktig og heller bruke en god sparekonto.
  2. BYTT BANK: Hvorfor i alle dager skal du ta til takke med 1 prosent rente når du kan få mer enn dobbelt så bra betalt i mange andre banker? Har du 100 000 kroner på konto, tjener du nær 1 100 kroner etter skatt på å bytte til en bank som tilbyr 2,5 prosent rente. Sjekk lister over de beste bankene på finansportalen.no. En telefon til din nye bank er alt du behøver for å bytte.
  3. FASTRENTEINNSKUDD: Binder du pengene, får du litt høyere rente. Forskjellen er imidlertid svært liten for tida, siden markedet ikke forventer særlig renteoppgang i årene fremover. Sjekk gjerne med egen bank, det er ikke alltid at fastrentesatsene annonseres i nettbanken.
  4. BOLIGSPAR: I DNB kan du for eksempel sette inn penger på Barnas Boligkonto, som er et tilbud for barn mellom 0-18 år. Ulempen er at pengene må brukes til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån, og det gis. Fordelen er en knallbra rente, ofte tre ganger så høy som ordinær sparerente i banken.
  5. BSU: Boligsparing for Ungdom (BSU) er landets beste spareordning, uten tvil. For det første kan du trekke 20 prosent av sparebeløpet rett fra skatten. For det andre tilbyr bankene langt bedre rente på BSU-kontoen enn vanlige sparekonti. Du må riktignok være under 34 år og du kan spare maks 25 000 kroner i året til du har satt av totalt 300 000 kroner. Pengene må gå til boligformål, for eksempel nedbetaling av boliglån.
  6. NEDBETALE LÅN: Å nedbetale lån gir markedets beste risikofrie avkastning. For tida gir det 2,5-3,5 prosent sikker avkastning (1.8-2,5 prosent etter skatt) for godt sikra boliglån og enda mer for billån. Det er ingen vits i å spare i pengemarkedsfond hvis du fortsatt har lån. Det er mer lønnsomt å betale ned lånene.

Begynn med de dyreste lånene:

1. Kredittkortgjeld

  1. Forbrukslån
  2. Billån

Vent med studielånet til slutt. På sikt vil studierenta være lavere enn boligrenta. I tillegg har studielånet en gratis, innebygget “gjeldsforsikring” som mange glemmer.

Har du lånt 80 av boligkjøpet, er det gunstig å betale ned lånet så mye at du får rente tilsvarende 60 prosent sikkerhet. Da synker renta i mange banker med 0,5-1 prosentpoeng.

  1. PENGEMARKEDSFOND: Dette fondet «fungerer» omtrent som en sparekonto, selv om det normalt går to-tre dager ekstra å få ut pengene. Både avkastning og risiko er litt høyere enn sparerenta, iallfall sammenliknet med storbankenes sparekonti. Velg gjerne et fond med lave kostnader. Hvis du er en ivrig shopper av bankenes beste tilbud på sparekonto, tviler jeg sterkt på om du får særlig høyere fortjeneste ved å gå i pengemarkedsfond.
  2. OBLIGASJONER: En obligasjon er et verdipapir som viser at man har lånt ut penger til noen, for eksempel en bedrift eller staten. Fordelen med å spare i obligasjoner er at avkastningen over tid er at har liten samvariasjon med for aksjer eller eiendom. Sagt på enklere norsk: Selv om børsen stuper, kan verdien på obligasjoner stige. .

Omsetningen av obligasjoner skjer via bankenes mekleravdelinger, men minsteinnskuddet kan være ganske høyt (over 100 000 kroner).

  1. OBLIGASJONSFOND: Det kan være ganske dyrt og upraktisk å kjøpe obligasjoner. I stedet kan du kjøpe deg inn i et fond som investerer i slike verdipapirer. Når økonomien går tregt synker normalt rentene. Og da stiger verdien på obligasjoner som har en fast, høy rente.
  2. PUSSE OPP? Hvis du skal selge boligen din om ikke så altfor lenge, kan det lønne seg å bruke noen kroner på oppussing. Snakk gjerne med en boligmekler om hvilke grep som lønner seg. Hvis dette hever standarden og gir økt pris på boligen, slipper du å betale skatt av denne gevinsten, såframt du har bodd i boligen i et av de siste to åra. I tillegg gir slike boliginvesteringer lavere formuesskatt.
  3. GARANTIKONTO: Den «fungerer» omtrent som bankens høyrentekonto, men sparingen skjer i et forsikringsselskap (Storebrand, DNB Liv). Renta avhenger av hvor dyktig selskapet er til å plassere pengene, som investeres i en miks av obligasjoner, aksjer og eiendom. Problemet er bare at det årlige forvaltningsgebyret ofte er omtrent like stort som garantert rente, slik at netto garantert rente egentlig bare er null. I tillegg går du glipp av det såkalte skjermingsfradraget som reduserer gevinstskatten hvis du sparer i ordinære aksjefond. Alt i alt er dette en spareform som passer for svært få, etter vår mening, selv om det synkende rentenivået har gjort dette alternativet noe mer attraktivt de siste par årene.
  4. HEDGEFOND Disse fondene har fått et ufortjent dårlig rykte etter Terra-skandalen. Problemet med hedgefond er at det er en stor sekkepost for en rekke svært ulike fond: fra lavrisiko til høyrisiko. Et vanlig aksjefond kan bare investere i aksjer, mens et hedgefond kan sette pengene i aksjer, opsjoner, valuta, råvarer og rentepapirer. Likevel har mange hedgefond lavere risiko enn aksjefond. De kan for eksempel tjene penger når aksjemarkedene faller. Ulempen er at du normalt ikke kan forvente like høy avkastning som i et aksjefond når markedene går oppover. I tillegg er det vanligvis høye minsteinnskudd, fra 500 000 og oppover.  Du bør ikke kjøpe hedgefond som et alternativ til aksjefond, men heller som et supplement, hvis du bygger opp en litt større spareportefølje. Da kan riktig valg av hedgefond føre til en lavere risiko, totalt sett.
  1. KOMBINASJONSFOND Dette er en sekkepost hvor pengene settes i en kombinasjon av aksjer og rentepapirer. I enkelte fond er aksjeandelen indikert i navnet, for eksempel DNB Aktiv 30 (normalt 30 % aksjeandel), mens andre fond opererer med en mer flytende grense, hvor aksjeandelen flyttes etter hvor stor tro forvalter har på børsen fremover. Årsgebyret avhenger av aksjeandelen i fondene, men kan variere fra 0,75 prosent-2,25 prosent.
  2. EIENDOMSFOND Flere forvaltere kjøper nærings- og boligeiendom for pengene, og lånefinansierer innskuddet ditt (gearing). Avkastningen har vært svært varierende og kostnadsstrukturen er uklar. En annen ulempe er at det kan ta tid å selge seg ut av fondet. Flere prospekter som vi har vurdert, forventer 10-15 prosent årlig avkastning på innskutt egenkapital. Det er i overkant optimistisk. Du bør være mer enn fornøyd med halvparten.