Verdipapirfondenes Forening (VFF) la frem fersk månedsstatistikk før helgen som viser at nordmenn nettotegnet verdipapirfond for 2,3 milliarder i juli – nesten halvparten av oppgangen på fem milliarder hittil i år.
1,6 mrd i aksjer
Aksje- og kombinasjonsfond økte med cirka 1,6 milliarder, mens rundt 800 millioner endte i ulike typer rentefond.
Rundt 1,7 millioner (40 %) nordmenn har nå penger plassert i aksjefond, ifølge VFF)
Andelen som sparer fast har også økt, og fordeler seg slikt på spareavtaler:
20 prosent sparer mellom 500-1000 kroner.
22 prosent sparer mellom 1000-2000 kroner
27 prosent sparer mellom 2000 – 5000 kroner
14 prosent svarer at de sparer over 5000 kroner i måneden, og det er denne andelen som har økt mest det siste året.
Menn sparer mer
Det er fortsatt slik at menn sparer mer og tåler mer risiko i sparingen. Mens 45 prosent av menn oppgir at de sparer i aksjefond, er det bare 34 prosent av kvinnene som svarer det samme. Her kan det muligens ligge noen statistiske skjevheter, siden felles sparing oftere står registrert på mannen, men selve spørsmålet er rettet mot ”personlig sparing”. Setter vi disse tallene sammen med annen statistikk, kommer vi uansett ikke bort fra at menn sparer mer, noe som blant annet kan forklares i forskjeller i inntekter.
Kjipt paradoks
Dette er også det litt kjipe paradokset i vår private sparing: Menn har i snitt høyere inntekt og bedre pensjonsordninger, noe som trekker opp pensjonen fra både jobb og Folketrygden. Kvinner burde derfor spart mer privat, men også på dette området er det altså mannen som setter av mest.
Flere unge sparer
Det er gruppa 40-49 år som har flest fondssparere (50 %), men blant de under 30 år, opplyser hver tredje at de har penger plassert i aksjefond.
Dette er litt overraskende, synes jeg. For i denne aldersgruppa finner du mange som ønsker å bygge opp egenkapital til boligkjøp. Skal man låne penger til bolig, krever bankene at du stiller opp med minst 15 % selv. Resten kan du låne av banken, hvis du tilfredsstiller de andre lånekravene. Skal du kjøpe leilighet til to millioner kroner, må du altså hoste opp 300 000 kr selv.
For høy risiko?
Jeg ville derfor trodd at mer av sparingen skjedde i mer fleksible og mindre risikofylte spareordninger, som BSU, BSU 2.0 eller ordinære sparekonti. Å spare til boligkjøp via aksjefond er vel og bra hvis du har lang sparehorisont, helst minst 5-10 år. Men mange i denne aldersgruppa vil spare relativt intensivt og kort for å kjøpe sin første bolig. Da er ikke aksjefond like egnet, for du kan få negativ avkastning i enkelte perioder. Det er mulig at den store børsoppgangen de siste årene har gjort mange litt (farts)blinde for risikoen.
Sparer du mindre i fond?
Ok, så er vi blitt flinkere og setter av mer til aksjefond. Men det gjelder kanskje ikke deg? Ikke fortvil, det er slett ikke sikkert at du gjør noe feil. Du bør egentlig ha en rekke andre ting på stell i privatøkonomien før du setter av penger i aksjefond. Her er liste over mulige prioriteringer:
- Kvitt deg først med dyr gjeld!
Ingen som har forbrukslån eller billån, bør spare på andre måter enn å nedbetale disse dyre lånene. Begynn med de dyreste lånene først:
- Kredittkortgjeld
- Forbrukslån
- Billån
- Spar opp en bufferkonto
Spar opp et beløp på 1-2 netto månedslønner hos banken med best sparerente. Dessverre mangler svært mange reserver til uforutsatte utgifter. I SSBs årlige levekårsundersøkelse svarte 16 % at de ikke klarer en ekstra utgift på 10 000 kroner! Da måtte de i så fall ta opp lån, få hjelp fra andre, eller selge eiendeler.
Og: Andelen er høyere blant kvinner (19 %) enn menn (14 %) og de unge under 24 år er klart verst stilt (27 %)
- Betal ned til 75 %
Har du lånt 85 % av boligkjøpet, er det gunstig å betale ned lånet så mye at du får rente tilsvarende 75 prosent sikkerhet. Da synker renta i mange banker med 0,5-1 prosentpoeng. Å ha en reserve i boligen din er viktig. Det kan komme en tid hvor du enten må øke lånet eller be om avdragsfrihet. Da er det viktig at boliglånet er godt innenfor verdien av boligen din. Synker boligprisene, synker sikkerheten din. Da er det viktig at du har noe å gå på før lånet overstiger ny markedsverdi.
- Så, nå kan du spare i aksjefond.
Har du oppfylt punktene over, kan du begynne sparing i aksjer. Aksjefond gir normalt høyere avkastning enn nedbetaling av boliglån, men betyr også risiko. Du bør ha en tidshorisont fem-ti år, minst. Begynn med såkalte indeksfond. De følger slavisk indeksen på en utvalgt børs eller aksjekurv, og har langt lavere kostnader enn såkalte aktive fond.
PS: Hva med pengemarkedsfond?
Det er ingen vits i å spare i pengemarkedsfond eller andre spareordninger med lav forventet risiko og avkastning hvis du fortsatt har lån. Det er mer lønnsomt å betale ned lånene.