Økningen i barnetrygd gjelder riktig nok bare for småbarn. Fra 1. september 2020 økte den ordinære barnetrygden for barn under 6 år fra 1 054 kroner til 1 354 kroner. Siden er den økt ytterligere, og gjorde et nytt, bittelite hopp fra 1. januar med 22 kroner. Nå er den 1676 kr.
Er barnet 6 år eller eldre, er imidlertid trygden fortsatt på 1054 kr.
Ikke alle bør spare
Mange ønsker å spare barnetrygden langsiktig. Det er vel og bra. Men du skal selvsagt ikke ha dårlig samvittighet om du ikke kan avse den drøye tusenlappen til sparing. Småbarnsfamilier i etableringsfasen har ofte høye faste utgifter, kanskje nykjøpt bil og høy boliggjeld.
Barnetrygden er jo tiltenkt de økte variable kostnadene man har som forelder. Det er vel og bra å sette av penger til barna, men pass på at det ikke skviser familieøkonomien og at dere må sette vanlige fritidsaktiviteter på pause.
Har du lån med høy rente, som forbrukslån eller billån, eller generelt høy gjeldsgrad, bør du heller vurdere ekstra nedbetaling enn barnesparing. Sørg for å ha en bufferkonto på plass. Deretter kan dere vurdere langsiktig sparing for barna deres:
Arveavgiften avskaffet
De siste årene har det skjedd viktige endringer for alle som sparer til barn og barnebarn. Dette er endringer som påvirker hvor smart det er å spare i eget – eller barnas navn:
- Arveavgiften ble avskaffet av regjeringen i 2014. Dermed må ikke barna betale arveavgift hvis du sparer i eget navn og seinere overfører til barna.
- Vergemålsloven sier at Staten skal være med å bestemme over pengene når barna har en viss formue (i eget navn) I 2013 ble ”fribeløpet” doblet. Nå blander ikke Fylkesmannen seg inn i sparingen før barnets formue overstiger 212 000 kroner (2 G).
Frafall av arveavgiften gjorde det enda mer gunstig å spare i eget navn. Her er fordelene og ulempene ved det alternativet:
Fordeler:
Lånekassen: Hvis barnets formue overstiger 454 075 kroner (2022), kuttes stipendet fra Lånekassen. Det vil si at stipendet, som er ”gratis” penger, omgjøres til lån. Dere kan unngå dette ved å spare i eget navn og heller overføre pengene etter at studiene er ferdige eller inntil formuesgrensa i Lånekassen er nådd.
Vergemålsloven: Har barnet over 212 000 i egen formue (2 G), skal Statsforvalteren være med på å bestemme hvordan pengene skal spares. Dere kan imidlertid i et gavebrev ved overføringen skrive at Fylkesmannen ikke skal forvalte midlene.
Obs: Førsteamanuensis Dag Jørgen Hveem i Handelshøyskolen BI påpeker at formelt sett skal all finansformue tas med i beregningen av om 2 G-grensen er overskredet. Eksempel: Per (16) har tjent 50 000 kr som han da disponerer selv. Så får han 180 000 i gave av mormor. Ifølge Statens sivilrettsforvaltning skal fylkesmannen nå forvalte både gaven på 180.000 kroner og de første 50.000. Selv om Pers bestemor bestemmer i gavebrev at de 180 000 skal forvaltes av Pers foreldre, vil fylkesmannen i utgangspunktet ha forvaltningsplikt for de 50 000 som Per har tjent selv! Men dette er altså forutsatt at pengene overføres til Per selv og ikke spares i foreldrenes navn.
Selvråderetten: Hvis sparingen skjer i barnets eget navn, er det lite som hindrer 18-åringen i å ta ut hele beløpet og svi det av på tidenes bursdagsfeiring. Sparer du, eller besteforeldrene i eget navn, kan du se an ”modenhetsnivået”, og eventuelt overføre pengene når hun skal kjøpe egen bolig og behøver egenkapital.
Ulempe:
Sparepengene inngår i boet ved foreldres skilsmisse, død eller konkurs. Som regel løser dette seg greit, det er sjelden at den ene ektefellen vil forfordele barna. Men hvis du eller din partner har en utfordrende økonomi, og står i fare for å måtte be om en frivillig eller offentlig gjeldsordning, kan du risikere at disse sparepengene går med i dragsuget, hvis de bare er satt på din sparekonto.
Spar i aksjer!
Det viktigste er imidlertid ikke i hvilket navn dere sparer pengene i, men at dere faktisk sparer. I tillegg bør dere velge en smart spareform. Ikke sett pengene i banken med 0 – 1 % sparerente. Da taper pengene verdi, justert for inflasjon og skatt:
Nominell rente: 0,35 %
– 22 % skatt: 0,08 %
– Inflasjon 1,50 %
= realrente e skatt: – 1,23 %
Svært mange setter til side barnetrygden. Ofte er det meningen at sparepengene skal stå urørt i over tjue år, for eksempel til barnet skal etablere seg. Med så lang tidshorisont er det fornuftig å spare en del i aksjefond:
Jada, aksjer er mer risikabelt enn å sette pengene i banken. Det svinger mer. Men på virkelig lang sikt «skal» aksjefondene i snitt ligge 2 – 4 prosentpoeng over sparerenta i bank. Nedturene på børsene skal altså være kortere og svakere enn oppturene. Og selv små prosenter blir store penger, takket være effekten av rentesrente.
Eksempel 1: Dere setter av 1000 kroner hver måned i 20 år. Vi forutsetter at bankrenta på sikt stiger til et mer ”normalt” leie. Med 3 prosent årlig snittrente i banken, får barnet ut 328 000 kroner etter tjue år. I et aksjefond vokser sparepengene til 462 000 kroner (6 % avkastning). Den «lille» prosentvise forskjellen gir altså 134 000 kroner ekstra.
Eksempel 2: Dere setter av 50 000 kroner når barnet er født. Etter 20 år er beløpet vokst til 93 500 kroner i banken. I et aksjefond med 6 prosent avkastning, vokser sparepengene til 160 300 kroner.
Utsetter skatten: Står pengene på bankbok, må dere som foreldre hvert år betale skatt av renteinntektene. I et aksjefond, derimot, betaler dere ikke skatt av gevinsten før andelene selges. Det gir en betydelig skattekreditt.
Hvordan spare?
Sats gjerne på brede, globale fond, iallfall med halvparten av pengene. Det fins flere gode indeksfond som kan benyttes, som DNB Global Indeks, Storebrand Indeks – Alle Markeder, eller KLP AksjeGlobal Indeks V. Indeksfond har gjerne 1-1,5 prosentpoeng lavere årlig gebyr enn aktive fond, og egner seg derfor godt til langsiktig sparing.
De siste åra av spareperioden bør penger gradvis overføres fra aksjefond til mindre risikable sparemåter, som rentefond eller sparekonto. Innløser du alt på en gang, blir du mer sårbar for børsenes opp- og nedturer. Et alternativ kan være kombinasjonsfond. Livssyklusfond eller alderstilpassede fond er skreddersydd for den som sparer penger til barn. I begynnelsen er fondene tungt vektet med aksjer, men etter hvert overføres sparepengene til tryggere obligasjoner.
OBS: Vær litt på vakt hvis fondene skifter eiere. I løpet av en spareperiode på 15 – 20 år er ikke det så usannsynlig. Det fins dessverre mange eksempler på fond som har gått fra bra til dårlig etter at de ble kjøpt opp og/eller de gode forvalterne forsvinner. Eventuelt at fondet er blitt så stort at det blir vanskeligere å manøvrere porteføljen raskt etter markedet. Stikkord: Skagen Fondene.
Hva med BSU?
En del foreldre og besteforeldre velger å sette penger inn på barna eller barnebarnas BSU-konto. Vel og bra, renta er jo god, men da får de som regel ikke nyte godt at det gode skattefradraget som BSU gir. Årsaken er at de unge gjerne tjener under frikortgrensa på 65 000 kroner. Da skal de ikke betale en øre i skatt eller avgifter. Det betyr at et skattefradrag fra BSU-innskuddet forsvinner i løse lufta, for det kan ikke overføres til senere år, når inntekten er høyere.
Hva med BSU 2.0?
Et godt alternativ er BSU 2.0 (eller BSU Start, Boligsparekonto mm, kjært barn har mange navn). Dette er en konto som ligner ordinær BSU, men hvor det er bankene selv som definerer reglene, ikke staten, og hvor du hos de fleste banker kan få samme gode rente uten å miste fremtidig skattefradrag.
Til slutt et lurt skattetips
Sparing i aksjefond vil forhåpentligvis gi solid gevinst, men den skal beskattes. Hvis dere overfører fondet til barna, slipper dere selv å skatte av gevinsten, barna overtar skatteforpliktelsen. Men det kan være smart av barna å selge fondene når de har lav inntekt. I alderen 17-25 år har man ofte en lav bruttoinntekt, for eksempel fordi man studerer, drar på loffen eller er i militæret. Selger barna fond eller aksjer i denne perioden, kan hele gevinsten bli skattefri!
Da bør du passe på følgende:
- Personer over 17 år kan ha inntil 58 250 kroner samlet i kapitalinntekter i året (tilsvarende personfradraget), uten at det utløser skatt på gevinsten.
- Hvis det er aksjegevinster, er fribeløpet litt mindre: 36 406 kr i gevinster. Justeringsfaktor på 1,6. Du sparer dermed inntil 11 539 kroner i skatt i år!
- Forutsetningen er at lønnsinntekten ikke overstiger 31 800 kroner (minstefradraget) det samme året.
- Kombinasjonen arbeidsinntekt og kapitalinntekt kan ikke overstige 90 050, summen av minstefradrag og personfradrag
Det er ikke slik at det blir skatt fra første krone straks kapitalinntektene bikker personfradraget på 58 250 kr, men det blir skatt på det overskytende.
Sjekk før jul
I desember vet du bedre hvor mye du har tjent i løpet av inneværende år og kan enkelt selge så mange fondsandeler før nyttår at du slipper gevinstskatten.
