NERVEPIRRENDE: Sjekk at du ikke vil tjene for mye i år, ellers risikerer du en dobbeltsmell fra staten

Ikke tjen for mye som student!

Som student risikerer å sitte igjen med kun 1 av hver 4 krone tjent!

Publisert

Gåte

Tenk deg at du tjener over 188 500 kroner i år. Hvor mye sitter du igjen med av den neste hundrelappen du tjener? Svar: 25!

75 kroner går altså tilbake til staten! Hvordan?

Forklaring

Dersom du tjener over 188 509 kroner (2020), kuttes først støtten fra Lånekassen. Og det er stipendet som ryker først! Hver måned blir støtten redusert med fem prosent av inntekt som overstiger fribeløpet. Ifølge en tidligere spørreundersøkelse fra DnB, svarte 17 prosent av studentene at de jobber mer enn 15 timer i uka. De står i fare for å få støttekutt.

Eksempel

Tjener du 200 000 kroner i år, og har fått støtte i ti måneder, blir over 5 700 kroner av stipendet ditt gjort om til lån. (200 000 – 188 509) x 5 % x 10 mnd.

Skatten på toppen

På toppen av dette må du selvsagt betale skatt, også på den delen av inntekten som førte til stipendkuttet:

Tjener du rundt 200 000 kroner, er skattesatsen 22,2 % (8,2 % + 22 % – minstefradrag) . Det vil si at nye 2 551 kroner går tilbake til staten: (200 000 – 188 509) x 22,2 %. Totalt mister du altså over 8 250 kroner av de ekstra 11 491 du tjener utover 188 509…

DN har tidligere skrevet om studenten Ida som fikk en lei overraskelse etter å ha tjent for mye på deltidsjobben.

 

OBS! Også kapitalinntekter som rente, leieinntekter og utbytte teller med. Men aksje- og fondsgevinster telles ikke, med mindre de realiseres mens du studerer. Så statens regler stimulerer til spekulering på børsen fremfor trygg banksparing….

Tips

Sparer i fond, kan det være en fordel å gjøre det i en aksjesparekonto. Da kan du selge aksjer, bytte fond etc uten at det går utover støtten, siden skatten utsettes helt til alle pengene tas ut av kontoen for godt.

Merk også at leieinntekter regnes brutto! Så selv om du netto går i minus på grunn av høye renteutgifter, fellesutgifter, og vedlikehold, tar ikke Staten hensyn til dette i det hele tatt !

Case: Kine-Helen

Kine-Helene måtte leie ut sin treroms leilighet på Nygårdhøyden i Bergen forrige høst. Hun regner med å få leieinntekter på 140 000 kroner i året. Men inntekten skal betjene boliglånet på to millioner kroner, samt fellesutgifter og vedlikehold.  Når rentene er betalt, vil hun sitte igjen med 70 000 kroner i året. Fratrukket fellesutgifter og vedlikehold, blir overskuddet enda mindre.

Likevel går Lånekassen ut fra hele leieinntekten på 140 000 kroner når de vurderer stipendkutt. Det betyr at hun kan bare tjene 48 000 kroner på sommerjobb etc før stipendet kuttes. For mange vil utleie bare gå i null. De er derfor avhengig av sommer- og deltidsjobb for å hverdagen som student til å gå opp. Men de risikerer altså at hver eneste krone som tjener, kutter stipendet med 50 øre.

Merk imidlertid at det er skattepliktige leieinntekter som regnes med. Leier du for eksempel bare ut ett rom i leiligheten du selv bor i, er dette skattefritt og skal heller ikke regnes med i stipendkuttet.

Hva med formuen?

Er formuen over 471 270 kroner, blir det nytt kutt. Er du enslig, blir stipendet ditt redusert med to prosent per måned av den delen av formuen som er over grensene. Merk at det er din skattemessige, ikke din reelle formue, som teller. En leilighet til 2 millioner, kan for eksempel ha en skattemessig verdi på bare 500 000. Er gjelda 1 200 000, vil du i selvangivelsen ha en negativ formue på 700 000. Men din reelle formue er jo 800 000. Så for formuen tar man utgangspunkt i nettotallene, mens inntektene regnes brutto. Forstå det den som kan….