HØSTE: Det fine med å spare er at du nyter godt av rentes rente-effekten. Men hvordan skal du lykkes med sparingen?

Hvor mye bør du spare?

Vi har spart rekordmye under koronakrisen. Bør du være fornøyd nok hvis du klarer å spare 10 % av inntekten din hver måned?

Publisert

Den såkalte spareraten føk rett til værs fra mars i år, viser nye tall fra SSB. Den viser hvor stor andel av din disponible inntekt (etter skatt) du sparer.

SSB anslår at den vil være 15 prosent i snitt for 2020. Det er nær en dobling fra 2019!

Av en tusenlapp utbetalt etter skatt, brukte du altså 850 kr, men sparte 150 kr.

Historisk høy!

«Så høy sparerate er ikke tidligere målt i inntekts- og kapitalregnskapet. Neste år anslår vi at spareraten faller til rundt 10 prosent, og videre til rundt 6,5 prosent mot slutten av prognoseperioden», skriver SSB i sin siste konjunkturrapport.

Det er ikke så rart at spareraten steg til værs. Konsumet falt jo som en stein under nedstengningen i mars. Fra første til andre kvartal falt konsumet med 10,8 prosent. SSB anslår et fall på 7 prosent som snitt for 2020.

I banken

Så hvor gikk pengene? Ifølge DN økte bankinnskuddene med 92 mrd (normalt 60 mrd). I tillegg nettokjøpte vi aksjer for 4,5 mrd kr og hadde også en moderat økning i kjøp av verdipapirfond.

Vår finansielle totalformue er nå på ufattelige 5220 milliarder kroner, det høyeste nivået noensinne for norske husholdninger, ifølge DN.

Men hva med deg?

Et av de vanligste spørsmålene jeg får er: Hvor mye bør man egentlig spare hver måned?

Jeg skulle jo ønske at jeg kunne fyrt av et universelt svar som kunne brukes av alle som spurte. Slik er det selvsagt ikke. Like lite som det fins et generelt svar på hvor mye lån man bør ta.

Svaret avhenger primært av inntekt, både når det gjelder gjeld og sparing. Men også familiestørrelse, sivilstand, formue, arv, pensjonsordning, og faste kostnader til barnehage etc spiller inn for å avgjøre om du er en god sparer eller ikke.

Høy sparerate

Det er jo selvsagt intuitivt at man kan sette av en større pott penger månedlig når man tjener mer. I absolutte termer. Men også relativt sett sparer vi mer når vi tjener mer. Spareraten øker.

Men hvis man spør folk om hvor mye de mener at de sparer, vil du kunne få to helt ulike svar fra to personer med samme sparerate! Årsaken er at vi definerer sparing ulikt. Og en økonom vil definere sparing annerledes enn andre. Ja, selv økonomer seg imellom kan være uenige i definisjonen!

Undervurderer egen sparing

Sannsynligvis undervurderer man faktisk egen sparing. Sagt på en annen måte: Man glemmer en rekke handlinger som en økonom ville regnet som sparing:

  • Putte penger i madrassen, syltetøyglass eller sparegris
  • plassere penger på bankkonto
  • investere i verdipapirer (aksjer, obligasjoner, fondsandeler)
  • bidra til pensjon (privat, tjenestepensjon eller offentlig styrt)
  • låne penger til andre
  • investere i varige konsumgoder, det vil si som varer lenger enn den gitte tidsrammen
  • tilbakebetaling av lån

(Kilde: SSB Økonomiske analyser 3/2011; Norske husholdningers sparing)

Mange glemmer for eksempel å inkludere avdrag på lån som sparing. Det er definitivt sparing. Gradvis blir boligen litt mindre bankens, og litt mer din.

10 prosent

Men tilbake til spørsmålet om sparerate. SSB foretok etter finanskrisen i 2008 en større analyse av nordmenns sparerate. Den gjennomsnittlige nordmann sparte om lag 21 300 kroner (2006-kroner) i året eller om lag 10 prosent av den disponible inntekten. De resterende 90 prosentene går altså til konsum. I dag skulle det tilsi rundt 26500 kr. Men inkluderer vi økning i boligprisene, som jo har vært betydelig det siste tiåret, blir sparingen løftet til hele 58 500 kr.

Kvinner sparer i gjennomsnitt mindre enn menn. Riktignok tjener de også i gjennomsnitt mindre, men ikke så mye mindre. Korrigert for inntekt er spareraten lavere for kvinner enn man kunne håpet.

I årene fremover forventer SSB altså et fall i spareraten, i tråd med bla fallende lønnsvekst. Men for 2021 er prognosen 10 prosent.

Er 10 prosent nok?

Å sette til side 10 % av inntekten burde være oppnåelig for de fleste, iallfall når man inkluderer avdrag på boliglån i denne raten. Har du høyere inntekt enn snittet, eller lavere kostnader, for eksempel fordi du ikke har barn, bør spareraten din være høyere.

Men la oss ta et konkret eksempel:

En familie med to barn på 3 og 7 år. Medianinntekten for en slik familie er ca 700 000 netto, ifølge SSB. Barna går hhv i barnehage og SFO. De har èn bil og eier egen bolig. Boliglån på 2,5 mill som gir 12 000 kr i månedlig terminbeløp. Øvrige boligkostnader er 2500 kr per mnd. Budsjettet til småbarnsfamilien basert på SIFOs Referansebudsjett:

 

Individspesifikke utgifter

Mat og drikke 6 672
Klær og sko 2 032
Personlig pleie 1 440
Lek og mediebruk 2 928
Reise (kollektivt) 1 840
Spedbarnsutstyr 0
Sum 14 912

Stordriftsfordel 20 % reduksjon

Husholdsspesifikke utgifter

Andre dagligvarer 580
Husholdningsartikler 610
Møbler 620
Mediebruk og fritid 2 410
Bil (drift og vedlikehold) 2 340
Barnehage 2 910
Aktivitetsskole (SFO) 2 998
Sum 12 468

Totalt forbruk

Totalt summert månedlig forbruk for hele husholdningen 27 380

 

 

Disponibel inntekt:               58 300

Forbruk                                 27 380

Boliglån:                                12 000

Andre boligkostn:                 2 500

Overskudd                             16 420

 

Familien har altså mulighet til å sette av over 16 000 kr hver måned, dvs en sparerate på 28 %. Legger vi til avdragene som betales på boliglånet, øker spareraten til hele 38 %, dvs godt over snittet på 10 %.

 

De fleste familier har ikke et like stramt budsjett som SIFO legger til grunn. Her er det ikke rom for mye uteliv, spenstige ferier eller dyre middager. Likevel sier det litt om potensialet som ligger hos de fleste av oss, hvis vi i en periode ønsker å spare maks for å oppnå et mål!

 

Du kan også sjekke din spareevne ved å gå inn på

http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Referansebudsjettet/Kalkulator

og bruke deres interaktive kalkulator, samt legge til dine boligkostnader