Også fondsmarkedet går i trender. Av de ti mest populære fondene solgt gjennom Nordnet i 2020, fant du ikke store «folkefond» som DNB Norge, Skagen Global eller Odin Norden, men Storebrand Fornybar, Handelsbanken Bærekraftig Energi, og DNB Miljøinvest. De to sistnevnte, samt DNB Grønt Norden var tre av de ti mest «klikkete» fondene hos Morningstar i fjor. Av såkalte ETF-er (børshandlete fond) hos Nordnet finner man de mest populære blant nisjefond innen «clean energy» og videospill.
To grønne blad
I januar gikk hele 74 prosent av nettokjøp inn i fondene med Sbankens høyeste etiske merking – to grønne blad. Kobler du også inn det miljømessige aspektet, så var 25 prosent av totalt nettokjøp i fond med både to grønne blad og lavkarbon-merking.
Hvorfor?
Se på avkastningen. Handelsbanken Bærekraftig Energi steg svimlende 127 prosent i løpet av 2020, DNB Miljøinvest økte med 66 prosent, mens Skagen Global «bare» klarte 10 prosent. Slik fantasiavkastning lokker til seg mange fondssparere, selv om «bærekraft», «miljø» og «fornybar energi» selvsagt også har mange andre aspekter ved seg som er attraktive enn ren avkastning. Mange velger etiske eller bærekraftige fond av flere hensyn enn mulig meravkastning.
Stri start på året
Såkalte fornybarfond fikk seg imidlertid en kilevink i starten av 2021, men har hentet seg opp igjen. Nevnte Handelsbanken er opp 4,8 % i skrivende stund (27 okt). Det er imidlertid langt bak brede globale fond, som DNB Global Indeks (+16 %) og verdifond som Skagen Focus ( + 20 %). At en rekke grønne fond har sakket litt av, kan nok forklares ved at de lange rentene har økt, noe som er en ulempe for vekstorienterte fond generelt. En annen forklaring er rett og slett at en korreksjon ofte forekommer etter kraftig oppgang. Folk tar gevinst.
Store forskjeller i risiko
Vær klar over at spisse bransjefond har vesentlig høyere risiko enn brede globale indeksfond. Svingningene i f. eks. Handelsbanken Bærekraftig Energi har vært om lag dobbelt så store som i et globalt indeksfond, målt ved standardavvik siste tre år. Et fond som Storebrand Fornybar Energi har kun 39 selskaper i porteføljen for tida, alle er fornybarselskaper. Et vanlig globalt indeksfond inneholder 1600 – 3 000 ulike selskaper fra 20-30 land, med en god blanding mellom verdi- og vekstselskaper.
Hva er et grønt fond?
Her fins ingen nøyaktig definisjon, Ingen fasit. Det er mer en sekkebetegnelse, men jeg mener at det kan være nyttig å dele grønne fond i fire undergrupper:
– Miljøteknologi: Fond som investerer i selskaper som bidrar til å redusere klimagassutslipp. Dette er gjerne selskaper som har teknologi eller tjenester som aktivt forbedrer klimaet, f eks energieffektivisering og sirkulærøkonomi.
Eksempler: Aksjer: Tomra (NO) og First Solar (US). Fond: DNB Miljøinvest eller Delphi Green Trends
– Fornybar: Fond som investerer i fornybar energi, som solenergi, vindkraft, hydrogen, eller i teknologi og infrastruktur som trengs for å ta i bruk og distribuere fornybar energi, som f eks solceller.
Eksempler: Aksjer: REC (NO), Vestas (DK). Fond: Handelsbanken Bærekraftig Energi og Storebrand Fornybar Energi.
– Lavkarbon: Fond med et forholdsvis vidt mandat, men som ekskluderer selskaper involvert i fossilt brensel, slik som kull, olje og naturgass eller selskaper med høye klimautslipp.
Eksempel: Aksjer: Storebrand (NO), Tesla (US). Fond: KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar eller DNB Global Lavkarbon
– ESG-fond: Investerer i selskaper som skårer høyt også på andre momenter enn E-en (miljø), dvs sosiale rettigheter og eierstyring.
Eksempler: DNB (NO) Novo Nordisk (DK). Fond: Storebrand Global Solutions eller Stars-fondene til Nordea
ESG, sa De?
ESG står for Environmental, Social, Governance. De omtales gjerne som bærekraftige fond. Grønne selskaper skårer gjerne høyt på miljø (E), men får de ansatte fagorganisert seg (S) og hva med eierstyring og aksjonærenes innsynsrett (G)? Summen av dette avgjør aksjens ESG-score. Satt litt på spissen, kan et grønt fond gjerne eie selskaper som gir et lavt klimautslipp, men som forbyr fagorganisering og gir aksjonærene liten makt. Det kan ikke et ESG-fond, eller bærekrafitg fond, gjøre.
Inkludere, ekskludere
Man skiller gjerne mellom fond som inkluderer og ekskluderer. Mens Lavkarbon-fond ekskluderer miljøverstinger, inkluderer Fornybar-fondene selskaper med positiv klimapåvirkning. Det gjør samtidig at investeringsuniverset til for eksempel DNB Global Lavkarbon er mye bredere enn et typisk fornybar-fond. Storebrand Fornybar har f eks Vestas (DK), Solaredge (USA) og Xinjiang Goldwind (Kina) på topp 3, mens DNB Lavkarbon har Apple, Facebook og Google på topplista.
Soft profil
I tillegg har man mange mer «vanlige» fond som har en veldig soft bærekraftprofil. De nøyer seg med å utelukke verstingselskaper, typisk ved å følge eksklusjonslisten til Oljefondet. KLP Aksjeindeks Global V og DNB Global Indeks er populære blant mine lesere, og er nær identiske globale indeksfond, men KLP har noe strengere kriterier for utelukkelse. KLPs fond har derfor lavere eksponering enn DNBs mot blant annet alkohol, gambling og termisk kull.
Svanen
Litt lenger ut på ESG-skalaen har vi fond som KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar. Det er et godt eksempel på et svanemerket, bredt globalt indeksfond som unngår visse selskaper innen definerte områder som fossil energi, våpen, tobakk, ikke-medisinsk cannabis, alkohol, pengespill og pornografi. I tillegg vekter man opp selskaper som skårer høyt på ESG. Mens KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar ekskluderer 14 % av selskapene i indeksen, er tilsvarende tall for KLP AksjeGlobal Indeks bare 6 %.
Topp ti
Dermed blir topp ti-plasseringene noe forskjellige fra andre globale indeksfond. Mest påfallende er at Apple (svak håndtering av korrupsjonsrisiko), Facebook (skårer lavt på ‘data privacy & security’) og Amazon (arbeidstakers rettigheter) ikke er på topplista. Men alle topp ti selskaper hos KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar er likevel blant de 20 største i verdensindeksen (MSWI)
Et grått Norden?
Det er også lett å la seg forvirre av navnet. Hos DNB Grønt Norden finner man for eksempel ikke utelukkende grønne aksjer, hvis man definerer det som selskaper med positiv klimapåvirkning, men også farmasiselskaper og banker. Nordiske, vel og merke, og med et lavt klimautslipp. Disse kvalifiserer ikke som grønne, men heller ikke svarte.
«Kan kalle det grå», som forvalter Øyvind Fjell sa i podcasten Pengepodden i fjor.
Så hvordan finner man disse fondene?
Morningstar.no: Du kan f eks kan du klikke på fanen ”Sustainability”, som gir en grundig evaluering av «ditt» fonds bærekraft. Det er brutt ned på bærebraft-score, ESG-fordeling og karbonmåltall. Bra, men ikke se deg blind på disse tallene. Det er både feilkilder, datagrunnlaget er ennå litt vagt, og det er en del fond uten score. Litt rart at f eks DNB Grønt Norden får bare to av fem «glober».
Nordnet: Her kan du krysse av «Lav Co2-risiko» i fondsoversikten. For å få markeringen med et grønt blad, må fondet ha en lav CO₂-risikoverdi og ha begrenset eksponering mot fossile brennstoff. I tillegg lar Nordnet deg klikke bort fond med «uønsket beholdning», for eksempel «dyretesting», «termisk kull», «palmeolje» eller «våpen». Fiffig. Du kan velge bort noen eller alle i denne boksen.
Sbanken: Ser ut til å bruke den samme «lav CO2-risiko» merkingen som Nordnet, men har i tillegg en etisk merking som er delt i fire: 1 eller 2 grønne blad som topp, deretter gult blad og rød varseltrekant. En rød trekant betyr at fondet ikke overholder, altså bryter med, minimumsstandard for bærekraft som kreves for ett grønt eller gult blad. Tilbyr også etisk «sparepakke», dvs en fem fond som med høy etisk merking som er fordelt på aktive og passive fond i ulike regioner og bransjer.
DNB: I Spareappen kan du klikke av om du ønsker etiske fond, som må være forholdsvis grovt kalibrert, siden 347 av i alt 441 fond passer inn.
Kron: Enkelte fondsplattformer, som Kron, pakker sammen flere bærekraftige fond i en pakke: Dels globale indeksfond med god ESG-rating, som KLP Global Mer Samfunnsansvar, dels aktive, målretta fond som investerer i miljøteknologi. Ulempen er litt høyere kostnader enn rene indeksfond, fordelen er at noen smartinger har evaluert disse fondene og skilt mellom grønne og grå fond.
Det finnes også en svanemerking av fond, men det er få norske og nordiske fond utenom KLP som har sertifisert seg på denne måten.
Høyere kostnader
Du bør også legge merke til at kostnadene varierer veldig mellom disse fondene. Du kan fint finne indeksfond med et bærekraftig element, men skal du ha fond som går mer målrettet mot selskaper med god miljøteknologi f eks, er det først og fremst aktive fond du må lete iblant. Det fins noe større utvalg blant spissa indeksfond hvis du kjøper såkalte ETF-er, dvs børshandlete fond. Her har jeg skrevet en guide om ETF-er.
Hva med forskning på ESG og avkastning?
Det foreligger fortsatt lite historisk forskning på effekten av ESG i avkastning. Morningstar gjennomførte riktig nok en studie for 2020 og fant at fond med høy ESG-score gjorde det bedre enn indeks enn fond med lavere ESG-rangeringer. 46% av fondene med høy ESG overgikk referanseindeksen, mens bare 30% av fondene som bare hadde 1 eller 2 kloder gjorde det samme.
EUs taksonomi
Det foregår et omfattende arbeid i EU for en bedre klassifisering av ESG i selskaper. EUs Sustainable Finance Disclosures Regulation (SFDR) – trådte i kraft 10. mars i år, og vil ventelig gjøre det enklere å klassifisere ESG-andelen hos ulike fond og forvaltere.
Hva med teknologifond?
En rekke teknologifond blir også nevnt i sammenheng med de grønne fondene. Men et rent teknologifond behøver ikke nødvendigvis være så veldig grønt. Bidrar for eksempel teknologiselskaper som Apple, Google og Facebook til lavere klimautslipp? Mobiler sendes jo gjerne på kryss og tvers over verdenshavene, mens Google og Facebook indirekte bidrar til økt handel og økt forbruk. Det fins også en rekke teknologiselskaper, ikke minst i Asia, som skårer lavt på både sosiale rettigheter og eierstyring. I et ordinært globalt indeksfond vil du uansett ha rundt 20 prosent plassert i teknologisektoren.
Ny tid for verdifond?
I 2021 har interessen såkalte verdifond økt kraftig. Dette er fond som investerer i trauste verdiselskaper med god inntjening, som Equinor, DNB og Johnson & Johnson.
Etter finanskrisen har vekstselskaper gitt langt bedre avkastning enn verdiselskaper. I november 2020 snudde trenden, men det er selvsagt usikkert om det vil vedvare. Mange forklarer dette med at de lange rentene begynte å bevege seg opp fra de historiske bunnivåene sommeren 2020. Med høyere renter vil fremtidige og usikre overskudd verdsettes lavere. Det skader vekstselskaper mer enn verdiselskapoer, som har god inntjening i dag.
Typiske verdifond inkluderer blant annet Skagen Focus, Nordea Stabile Aksjer Global Etisk, Storebrand Global Value. First Generator er eksempel på et norsk verdifond.
På Nordnet finner du en god analyse av verdifond fra spareøkonom Bjørn Erik Sættem
https://www.nordnet.no/blogg/hvilke-globale-verdifond-bor-du-velge/
