POSITIVT, PÅ SIKT: På kort sikt kan børsen gi deg voldsomme verdifall., Men ha de lange brillene på i aksjemarkedet

Derfor bør du spare i aksjefond

De fleste rådgivere sier du ikke bør spare i aksjefond med mindre du har 5-10 års sparehorisont. Her får du vite hvorfor det er smart

Publisert

De siste årene har vi faktisk tapt penger på å ha dem i banken. Svært lav rente + inflasjon har gitt negativ realrente etter skatt.  Realrenta viser hvor mye ditt innskudd egentlig vokser med i løpet av ett år.

Eksempel:

Du har pengene trygt plassert i DNBs ”Superspar”-konto. Men hvor mye tjener du egentlig ?

 

Nominell rente:                      0,35 %

–          22 % skatt:                  0,08 %

–          Inflasjon                      2,00 %

= realrente e skatt:                 – 1,73 %

 

På ett år krymper egentlig dine sparepenger med 1,73 %. Hvis du i tillegg betaler formuesskatt, taper du hele 2,58 % det neste året!

 

Hva med ekstra nedbetaling?

Heller ikke nedbetaling av gjeld er særlig lukrativt i lavrenteperioder, som nå:

 

Nominell rente:                      1,60 %

–          22 % skatt:                  0,35 %

–          Inflasjon                      2,00 %

= realrente e skatt:                – 0,75 %

 

Hvorfor sier vi «5 -10 år»?

Samtidig når det globale aksjemarkedet nye rekorder, selv i usikre koronatider. Satte du penger i indeksfondet DNB Global Indeks, har du fått 13,2 prosent avkastning de siste tre årene. I snitt! Det er ekstremt høyt.

Å investere penger basert på hva vi ser i bakspeilet, er imidlertid sjelden lurt. Du bør ha lavere forventninger enn 13 %. Finansbransjen operer med en anbefalt årlig avkastningsstandard på 5,75 % for aksjer, nominelt. Det vil si at bankene ikke bør «love» at aksjemarkedet stiger mer enn 5,75 % årlig. I et billig indeksfond vil det tilsi en netto avkastning på 5,5 % til deg (fratrukket 0,25 prosentpoeng i årlig forvaltningsgebyr).

Det er likevel forlokkende, siden avkastningen fratrukket skatt og inflasjon ligger mellom 2-2,5 prosent, mens ordinær banksparing altså gir negativ realrente for tida.

 

Høyere risiko

Så hvorfor satser ikke alle alt på aksjefond? Fordi banken gir en risikofri avkasting. Du kan ikke tape innskuddet, som er garantert av Bankenes sikringsfond (inntil 2 mill per kunde). I aksjemarkedet, derimot, kan du fort oppleve 30-40 % fall på få måneder. Da høres jo selv 0,35 % sparerente forlokkende ut.

 

Snittet på 5,5 % er nettopp hva det er; et snitt. Det er svært sjelden du får nøyaktig denne avkastningen. Men dess lenger du har penger i aksjemarkedet, dess større sannsynlighet for å få meravkastning.

 

Hva vil det si?

Jeg har fått oversendt børsdata fra analyseselskapet Morningstar som viser hvordan den  brede MSCI World-indeksen har beveget seg fra 1972 til idag, dvs nær femti års historikk. Det er nettopp denne indeksen de fleste brede globale indeksfond kopierer. Jeg har sett på rullerende 1-, 5-, 10-, 15- og 20-årsperioder.

I enkelte år, som i 1974 og 2003 kunne man, hvis man eide aksjene i kun 12 måneder, risikert et tap på opptil 40 %. Men, som du ser, jo lenger man eier aksjene, jo mindre sannsynlighet for tap. Det er svært få femårsperioder som har gitt tap, enda færre tiårsperioder og ingen 15-årsperioder. De siste nær femti årene er det kun tiårsperiodene rundt finanskrisen som ga tap (2009-2011). Kjøpte du for eksempel aksjer rundt år 2000, kjøpte du på topp, og fikk med deg to store nedgangsperioder de neste ti årene, dvs både i 2001-2003 og 2008-2009.

Tidenes dårligste timing

Solgte du etter ti år, ville du fått et tap på investeringen. Men da snakker vi altså om tidenes dårligste timing på både kjøp og salg. For hvis du kjøpte i år 2000, men ikke solgte i 2010, og satt rolig i båten i ytterligere ti år, helt til i dag, ville du fått et solid pluss. Ved nyttår hadde du «tjent» 5 % i snitt, på tross av et dårlig timet kjøp og to solide nedturer.

 

Det er derfor vi sier at du minst bør ha 5-10 års tidshorisont på aksjefond, og aller helst over 10 år, for å være rimelig sikker på å få bedre avkastning enn sparerenta.