HVILKET FOND BØR DU VELGE: Ikke se deg blind på avkastning. På lang sikt kan forskjeller i kostnader ha svært mye å si

Bør du velge aktivt fond eller indeksfond?

Langt flere bør investere langt mer i globale indeksfond fremfor aktive fond, viser analyser. Men aktive Norge-fond gjør det slett ikke så verst.

Publisert

Salget av indeksfond har hatt en voldsom vekst de siste årene, med en tredobling på seks år. Likevel er aktive fond i klar overvekst blant norske fondssparere med hele 84 % av fondsmidlene.

Forskning viser

Internasjonale undersøkelser viser at det sjelden lønner seg å velge aktive fond, når man justerer for kostnadsforskjellen.

Hva med norske data? Forbrukerrådet gjorde en grundig analyse i 2018 av forskjellene mellom disse fondstypene. I sommer ble denne analysen videreført, men bare for de globale fondene. De gikk gjennom totalt 73 aktive globale aksjefond og 10 globale indeksfond og analyserte hvordan de har prestert de siste 20 årene.

«Målt mot sine respektive referanseindekser har de aktive globale aksjefondene samlet sett gitt -1,43 % (negativ) årlig differanseavkastning siste 20 hele kalenderår samt første kvartal 2020.»

Hva med indeksfondene?

Indeksfondene har kun tapt 0,30 prosentpoeng årlig i forhold til sine indekser, viser Forbrukerrådets tall. Det er omtrent på samme nivå som årlig forvaltningshonorar. Her har rådet riktig nok bare 10 års historikk, fordi «relevante referanseindekser for flere av indeksfondene mangler bakover i tid i Morningstars database». De antar imidlertid at differanseavkastningen har vært den samme i hele måleperioden på 20 år.

Her kan du lese hele rapporten

Med andre ord kan man forvente å tape 1,1 % årlig på å velge aktivt

globalt fond fremfor indeksfond, om historien gjentar seg.

 

Hva med norske fond?

For de norske fondene er det derimot litt annerledes. Her har ikke Forbrukerrådet oppdaterte tall, så vi må støtte oss til analysen fra 2018:

«De aktive Norge-fondene (norske aksjefond) kommer derimot bra ut. Som gruppe har fondene gitt forbrukerne 0,86 prosent i positiv differanseavkastning. Når forbrukerne vurderer et Norge-fond, kan de derfor velge et aktivt fond. Likevel bør forbruker vektlegge prisen på aktive Norgefond mer enn historisk avkastning. Det er nemlig lite som understøtter at et spesifikt aktivt aksjefond med høyere historisk avkastning enn de øvrige i fondskategorien også gir høyere avkastning i neste periode».

Bedre enn indeks

Sagt med andre ord: Som gruppe gjør de aktive, norske fondene det bedre enn indeksfondene, men så var det dette med å treffe akkurat det riktige fondet, da. Det er ikke så lett. Å velge forrige års vinnerfond, er ingen vinnerstrategi. Likevel konkluderer Forbrukerrådet:

«Forbrukere kan – i tillegg til å plassere mesteparten i et globalt indeksfond – vurdere å supplere med et Norge-aksjefond, som da kan være et aktivt aksjefond.»

Men merk at risikoen, målt med standardavviket, det vil si hvor mye fondene svinger i avkastning, er betydelig høyere enn for de globale fondene.

Her er rapporten fra 2018 med resultatene fra Norge-fondene

Forbrukerrådet gir ingen forklaring på hvorfor disse fondene slår indeks. Jeg tror noe skyldes dyktige forvaltere i enkelte fond – som trekker snittet opp, at disse fondene ikke er «for» store, dvs at de kan manøvrere seg taktisk, samt at forvalterne sitter mye nærmere informasjonen i bedriften enn f eks en forvalter som investerer i globale selskaper. Det er relativt kort vei fra en finansdirektør eller IR-ansvarlig i et norsk AS til en fondsforvalter.

Argument mot indeksfond

Ser man primært på avkastning vs risiko, mener jeg derfor det er vanskelig å komme utenom indeksfond som en grunnmur i folks spareportefølje. Det fins imidlertid enkelte ulemper med fondstypen:

  • Høy USA-vekting: De mest populære globale indeksfondene har typisk 60-70 % vekting på den amerikanske børsen, og liten eller ingen vekting mot fremvoksende markeder, som Kina. Man kan fint velge andre indeksfond som har lavere vekting mot USA, eller rene indeksfond mot fremvoksende markeder, men dette bør man være klare over
  • Bærekraft: Hva med deg som ønsker å ekskludere visse typer selskaper eller satse på fornybar energi? Her er ikke tilbudet blant indeksfondene like bredt og tilgjengelig som for aktive fond, iallfall ikke via norske banker.
  • Demotiverende?: De færreste sparere er spesielt opptatt av fond eller aksjemarkedene. Men stadig flere engasjerer seg i slike valg, det ser jeg blant annet via sosiale medier. Indeksfond er imidlertid ingen klar trigger for slik interesse. De er fornuftige – og kjedelige.