Denne ordningen praktiseres noe ulikt fra borettslag til borettslag. I USBL er det f eks mulighet for nedbetaling to ganger per år; 15. mars og 15. september- minimum kr 100 000,- per nedbetaling, så fremt ikke all restgjeld skal nedbetales. I OBOS er minstesummen 60 000 kr.
Som regel er renta på fellesgjeld lavere enn den boligrenta som man har kunnet fremforhandle på egen boliggjeld. Men det fins også mange eksempler på dårlige renteavtaler i borettslag:
https://www.dinepenger.no/penger/renter/kan-tape-200-millioner-paa-binding-av-renten/24106036
Lavrisiko sparing
I tillegg er det mange unge kunder som gjennom fagforeningsavtaler har fått særdeles lave renter på egen boliggjeld. Atter andre har luksusproblemet at de har arvet penger eller på andre måter har penger tilgjengelig som de ikke vil ha høy risiko på. Da kan slik nedbetaling være et godt alternativ til å ha pengene oå en dårlig betalt sparekopnto.
Mer attraktivt?
Noen trekker frem at en lav fellesgjeld virker mer attraktivt for potensielle kjøpere ved salg. Men, husk at en kjøper av en andel med nedbetalt fellesgjeld, vil måtte finansiere mer av totalkostnaden ved kjøpet selv. Ok for kjøpere med god egenkapital, men har du lav egenkapital eller begrensede muligheter for å få personlig lån, vil lav fellesgjeld kunne ha motsatt effekt.
Er dette en typisk førstegangskjøper-leilighet, ville jeg nok prioritert egen gjeld fremfor fellesgjeld.
Selveier: Det er langt sjeldnere at et sameie tar opp fellesgjeld. Det er ingenting i veien for at man gjør dette, f.eks i forbindelse med rehabilitering, men det er en enklere prosess å få det til i et borettslag, både for beboerne og banken.
