Skattedebatten i Norge er nesten utelukkende blitt en debatt om formuesskatt. Egentlig litt rart, da formuesskatten bare utgjør en liten prosentandel av totale skatteinntekter i Norge. Staten får rundt 35 milliarder i skatt av vår formue, mens skatte- og avgiftsinntektene fra privatpersoner har bikket 700 milliarder!
Prinsippet er at alt du eier skal skattlegges som formue. Men det fins et hav av unntak fra denne regelen:
- For det første er det jo bare nettoformuen som skal skattlegges. Eiendeler minus gjeld.
- For det annet er det slett ikke alle eiendeler som verdsettes til markedsverdi. Det meste av innbo, f eks, settes til 0.
- For det tredje har man et solid bunnfradrag. Man betaler bare formuesskatt hvis nettoformuen overstiger 1,76 millioner i 2025. Er man gift, blir det dobbelt bunnfradrag, det vil si 3,52 millioner totalt. Samboere lignes imidlertid ikke felles, så der bør man være obs for kunder som har skjev fordeling i skattemeldingen av felles formue.
Eiendom
Før hadde nesten all eiendom en stor skatterabatt. Slik er det ikke lenger, men primærboligen er fortsatt fritatt for en betydelig formuesskatt, siden den verdsettes til maks 25 % av markedsverdien.
Eksempel: Du eier et hus som har en markedsverdi på 10 millioner kroner. Skattemessig verdi av huset er imidlertid 2,5 millioner. I tillegg har du aksjer, kontanter og så videre med en skattemessig verdi på 2 millioner kroner. Total gjeld er på tre millioner. Netto skattemessig verdi blir 1,5 millioner.
Det er godt under bunnfradraget på 3,4 millioner, ergo null formuesskatt.
Ulik verdsetting
Det er imidlertid ikke all fast eiendom som verdsettes til bare 25 prosent av egentlig verdi. I 2022 ble det innført et nytt nivå for primærboliger med en verdi på over 10 millioner kroner. Her skal den delen av boligen som overstiger 10 millioner kroner i omsetningsverdi verdsettes til 70 prosent. Det betyr samtidig at stadig flere kunder i storbyene, og især Asker, Bærum og Oslo, har fått en stor økning av formuesskatten som følge av prisvekst på primærboligen.
Eksempel: Ektepar med enebolig på Grefsen i Oslo.
Verdi 2020: 12 millioner.
Verdi 2025: 15 millioner.
Annen netto skattemessig formue: 0.
Formuesskatt 2020: 0.
Formuesskatt 2025: 26 000 kr.
Hve med sekundærboligen?
Såkalte sekundærboliger verdsettes til 100 prosent av markedsverdien. Før var skatterabatten betydelig, nå er den visket ut. Skillet mellom en primær- og en sekundærbolig går primært på hvor man har sitt egentlige hjem, det vil si hvor du er folkeregistrert. Du kan aldri ha mer enn én primærbolig. Eier man flere boligeiendommer, vil disse bli vurdert som sekundærboliger, med unntak av fritidseiendommer. En typisk sekundærbolig kan være en utleieleilighet.
Slik vurderes andre eiendeler
Børsnoterte aksjer og aksjefond: Det er en viss rabatt å få på børsen. Nå verdsettes børsnoterte aksjer og aksjefond til 80 prosent av markedsverdien ved årsskiftet. Skatterabatten var imidlertid mye høyere tidligere (45 %) og har gradvis blitt satt opp under den rødgrønne regjeringen.
Ikke børsnoterte aksjer: De blir verdsatt til 80 prosent av aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Komplisert? Ja, i realiteten betyr det at aksjene bare settes til en brøkdel av faktisk verdi. 100.000 kroner kan dermed krympe til 10.000 kroner ligningsmessig. Men man bør aldri kjøpe unoterte aksjer primært for å spare formuesskatt, men kan være en tilleggsfordel ved denne type investeringer.
Innbo: Normalt blir det null i formuesskatt for alle gjenstander man har i boligen, med mindre man har spesielt dyr kunst, smykker eller lignende. Verdien skal settes til salgsverdien som brukt. I praksis settes den skattemessige salgsverdien til 10 prosent av forsikringsverdien. I tillegg er de 100.000 kronene i skattemessig salgsverdi skattefrie. Derfor skal det ganske mye til før det overstiger fribeløpene.
Bil: Her er det egne regler, man finner normalt igjen verdien i skattemeldingen, og den varierer hovedsakelig på alder.
Båter: Er båten verdt under 50.000 kroner, føres den sammen med resten av innboet. Er den verdt over dette beløpet, føres den normalt opp med 75 prosent av forsikringsverdien.
Kontanter: Blir vurdert til 100 prosent med et bunnbeløp på 3 000 kroner.
Pensjon: Verken folketrygden eller jobbpensjonen (OTP) blir skattlagt som formue, på tross av at beløpet etter hvert kan utgjøre flere millioner kroner. Det skattlegges først når pengene tas ut. Dette er jo et argument mot å ta ut pensjon tidlig. Da forsvinner «skatteamnestiet» for disse pengene, men det kan jo være andre fordeler med tidlig pensjon.
Ett unntak
Opp gjennom årene har finansnæringen lansert en rekke produkter som skal redusere formuesskatten. Nå er det i hovedsak bare én igjen;
IPS: Pengene som står på IPS-kontoen er fritatt for formuesskatt. Maks årlig kvote har blitt barbert ned fra 40 000 kr til 15 000 kr, men økes til 25 000 kr fra 2026. Det gjør ordningen langt mer interessant for flere kunder.
Noen myter
Til slutt kan jeg avlive et par myter, som jeg ofte får spørsmål om:
- Nei, man sparer ikke formuesskatt ved å ta ut pengene fra banken før nyttår og setter dem inn rett etterpå. Man snyter på skatten. De skal jo føres opp som kontanter i skattemeldingen.
- Nei, du får ikke høyere formuesskatt ved å kvitte deg med siste rest av gjelden din. En del tror det er smart å ha lite grann gjeld igjen, selv om de har mer enn nok på konto til å slette alt. De tror de går glipp av verdifulle skattefradrag.
