SKATTEFINTE: Hvis du skal ta ned risikoen i investeringskontoen din, kan det være smart å gjøre det før nyttår fremfor rett etterpå.

Når bør du velge investerings- fremfor aksjesparekonto ? 2/3

Investeringskontoen gir deg et større fondsutvalg, men har en liten skatteulempe i forhold til ASK.

Publisert – Sist oppdatert 07.03.2021

Dette er den andre av tre artikler om forskjeller mellom ASK, IPS og investeringskonto. Første del finner du her:

Hva skal du velge? Aksjesparekonto, investeringskonto, IPS? 1/3

 

En investeringskonto er egentlig et forsikringsprodukt. Derfor forvaltes det f eks av DNB Liv, ikke DNB Bank. Det betyr samtidig at du betaler en (bitteliten) forsikringspremie og at det faktisk er livselskapet, ikke du, som eier fondene eller aksjene. I Nordnet og DNB kalles det Investeringskonto, mens Nordea og Storebrand kaller det Fondskonto (som ikke må forveksles med ordinær Aksje- og fondskonto. Litt forvirrende…)

Lik beskatning

Før var det større forskjeller i skatteregler for ASK og investeringskontoer. Sistnevnte ble gunstigere beskattet med 22 % gevinstskatt. Det er det slutt på. Begge får 31,68 % på gevinsten, begge får skjermingsfradrag og utsatt skatt på utbytte.

Fordeler:

  • De samme som ASK
  • Men i tillegg: Kan ha pengemarkedsfond, obligasjoner, aksjer utenfor EØS med mer
  • Det betyr også mer aktiv allokering og endring: Flytte fra aksjer til renter og tilbake.
  • Kan gjøre en skattefinte før nyttår som senker gevinstskatten*
  • Renteinntekt hos enkelte leverandører via utlån av aksjer på kontoen.

Ulemper:

  • Marginalt dyrere pga forsikringskostnad. Er du 50 år med 400 000 i saldo, er årskostnaden rundt 11 kr.
  • I tillegg har enkelte tilbydere (små) gebyrer. Nordea krever 0,3 % for saldo 0-10 mill.
  • Eier ikke kontoen juridisk, lavere vern ved konkurs i livselskapet
  • Aksjer i eget selskap kan som regel ikke stå her.
  • Må skatte av uttak fra kr 0, ikke som ASK, hvor du kan ta ut hele innskuddet først.

Eksempel: Hvis du tar ut 10 % av saldoen, må du betale skatt av 10 % av gevinsten. Eier du fond for 300 000 hvorav 100 000 er gevinst, og du vil ta ut 150 000 kr, må du skatte av 50 000 kr. I en ASK ville du kunne ta ut hele innskuddet på 200 000 kr, før skatt ble beregnet.

Men: Hvis du for eksempel skal realisere fondsgevinster mens du har lav inntekt, siden lav arbeidsinntekt kan gi skattefri kapitalinntekt, er det jo en fordel at gevinsten tas ut fra første krone. Med en aksjesparekonto må du gjøre et mye større uttak for å utnytte dette skattehullet.

Skattefinten ved investeringskonto

Som du sikkert vet, beskattes renteinntekter med 22 %, mens aksjegevinster med 31,68 %. Men hva med en konto hvor innestående er en miks av de to spareformene? Aksjeandelen på din investeringskonto beregnes hvert år den 1. januar:

Beholdning per 1. jan.            Skattesats på realisert gevinst

0-20% aksjeandel                   22 %

80-100% aksjeandel               31,68 %

20-80% aksjeandel                 Faktisk andel blir benyttet

 

Første måletidspunkt var 1 januar 2019. Skattesatsen for uttak bestemmes som et snitt av aksjeandelen i årene du har eid kontoen.

Eksempel: 1.1.2020 hadde du en aksjeandel på 60 %, året etterpå var den på 70 %. Du selger fondene og tømmer kontoen i høst. Gjennomsnittlig aksjeandel på de to måletidspunktene er 65 %. Skattesatsen blir 28,29 % ((31,68*0,65)+(22*0,35)).

Ta ned risiko før nyttår

Hvis du ønsker å ta ned risikoen i porteføljen, er det derfor en fordel å gjøre dette før 1 januar. Synker aksjeandelen under 20 %, vil du få 22 % beskatning på neste års gevinster, selv om du seinere øker til 90 % aksjefond. Det er selvsagt mulig å foreta slike tilpasninger hvert år, ved å bytte aksje- mot rentefond i desember og tilbake igjen i januar, men du kan risikere gjennomskjæring fra skatteetaten hvis det utelukkende er skattemotivert. Derfor bør du ta reell kursrisiko, enten ved å la det går et par uker mellom salg og kjøp og helst ikke kjøpe tilbake nøyaktig samme fond eller verdipapirer.

Ulempene med skattefinten:

  • Du ikke får skjermingsfradragene i årene hvor du legger aksjeandelen lavt.
  • Du kan gå glipp av meravkastning når aksjeandelen er lav. Januar er ofte en god måned å være i aksjemarkedet.
  • Betaler du formuesskatt, er det heller ingen fordel å få tillagt en stor vekt på rentepapirer, siden aksjer og aksjefond gir 45 % skatterabatt på formuesverdien.