I mars solgte norske privatpersoner verdipapirfond for svimlende 12 milliarder kroner, ifølge ferske tall fra Verdipapirfondenes Forening. Halvparten var aksje- og kombinasjonsfond. Dette var nettosalg, dvs forskjellen mellom nytegning og salg av fond.
Stor nervøsitet
Folk er nervøse, naturlig nok. Noen sikrer gevinster etter mange års formidabel børsoppgang, mens andre blir skremt av børsens nedtur. Hovedindeksen på Oslo Børs stupte 32 prosent på en knapp måned, mens S&P 500 i USA gikk ned 34 prosent. Begge indekser har tatt seg opp noe i etterkant.
VG hadde nylig en større artikkel om hva man som småsparer bør gjøre med fondene nå som verdens børser skjelver. Spørsmålet ble stilt til en rekke fonds- og formuesforvaltere.
RÅD: Fondsforvaltere ga råd til nervøse fondssparere i VG (Skjermdump VG)
Svært kompetente folk, bevares, og rådene de kom med var helt greie. Men kan man – noen gang – forvente at ansatte i fondsbransjen vil råde oss til å selge oss ned i de samme fondene som de forvalter?
Sitte rolig?
Misforstå ikke. Jeg er ikke kontrær i dette spørsmålet. Jeg mener også, i likhet med fondsforvalterne, at de fleste fondssparere nå bør sitte rolig i båten selv om det blåser stiv kuling på børsene. Ikke alltid, uansett, men fordi jeg ikke tror at vi går over i en mer varig børsnedtur. Utfordringen med å time markedet som fondssparer er ikke nødvendigvis å selge på riktig tidspunkt, men vite når man bør gå inn igjen.
Taper milliarder
Historisk sett har vi sett mange eksempler på at norske fondssparere taper milliarder på ujevn sparing. Investeringsdirektør Finn Øystein Bergh i Pareto Asset Management (og forfatteren av den geniale boken «Økonomiskolen» har regnet seg frem til at norske fondssparere i snitt har gått glipp av 2,33 prosent avkasting per år i perioden 1994 til 2018. Forklaringen er at vi investerer medsyklisk: Når børsene stiger, kaster vi oss på, men investerer mindre, eller går helt ut, når markedene faller.
Rentes rente
Høres 2,33 prosent i året lite ut? Ok, møt rentesrente-effekten. Med børsavkastning ville en hundrelapp ha vokst til nesten 780 kroner i denne perioden. Med sparernes egen snittavkastning ville det blitt godt under 470 kroner. Den samlede avkastningen ville altså knapt vært over halvparten, skriver Bergh.
Konkrete råd
Jeg mener likevel at en generelt råd om å sitte rolig i båten blir – vel, for generelt. Ja, hvis du gikk inn i aksjefond med over ti års sparehorisont, bør du ikke endre planene. Men slett ikke alle har denne tidshorisonten. Ulike råd til ulike grupper, med andre ord:
- Nådd sparemål: Mange hadde uansett tenkt å selge fondsandelene sine de neste 12 månedene. De har kanskje gått inn jevnt og trutt, fått en grei gevinst, og har et konkret sparemål, slik som egenkapital til boligkjøp, oppussing av hytta eller økonomisk starthjelp til barnebarna. Synker fondene med ytterligere 20-30 prosent, må man kanskje utsette boligkjøpet eller oppussingen. For dem kan det være riktig å selge nå.
- Pensjon: Mange som sparer privat til pensjon, har valgt spareform – eller fond, som automatisk tar ned risikoen når man nærmer seg 67 år. Men slett ikke alle. Hvis du har kort tid til pensjon, bør du flytte fra aksje- til rentefond. Dette burde du for så vidt uansett gjøre, men usikre tider gir deg en enda bedre grunn til å redusere risiko. Legg merke til at dette er din private sparing, ikke den som foregår via folketrygden eller jobbpensjon.
Hva med oss andre?
Men hva med alle oss som ikke har et spesifikt sparemål, men som lurer på om tida er inne for å øke sparingen eller selge oss ut? Heller ikke her er det mulig å gi et generelt råd.
Fremfor alt er det nå viktigere enn noen gang å ha minst fem, helst over ti års sparehorisont på innskuddet.
I tillegg må du nøye vurdere hvordan din øvrige økonomi blir rammet av koronakrisen. Her støtter jeg rådene til professorene Kjetil Storsletten (UiO) og Espen Henriksen (Handelshøyskolen BI):
«Om du bør kjøpe eller selge aksjer nå, avhenger av hvordan nyheter fremover påvirker økonomien din for øvrig.»
Kjøp
Du må se dine finansielle investeringer i sammenheng med arbeidsinntekten og resten av din totale formue. Vil ikke ytterligere dårlige nyheter påvirke lønnsinntekten din i særlig grad? Da kan du bære den økte risikoen i finansielle markeder mer enn gjennomsnittsinvestoren. For deg kan det være fornuftig å kjøpe mer.
Selg?
Tror du imidlertid at ytterligere dårlige nyheter vil ramme lønnsinntekten din hardere enn andre? Synd, da har du nok fått svekket evne til å bære risiko, ifølge forskerne. Da er det viktig at dine oppsparte midler ikke faller samtidig. Du må ha rygg til å bære de dårlige tidene. For deg kan det være fornuftig å selge seg ned. Du bør iallfall ikke kjøpe mer.
