Før gjaldt dette bare vedlikehold av kunnskap, men nå gjelder skattefriheten også etter- og videreutdanning. Det betyr at du kan få dekket utgifter til skolepenger, bøker, eksamensavgifter, materiell og hjemme-pc – for å nevne noe.
Må du bo borte fra hjemmet i studietiden, kan du også få dekket merutgifter til kost og losji samt besøksreiser hjemover. Også kostnader til studier i utlandet kan dekkes skattefritt.
Skattereglene er så gunstige at både du og arbeidsgiver kan tjene på at studieregningen overtas av jobben. Problemet med å betale studiene av egen lomme er nemlig at du ikke får fradrag med mindre de faktiske kostnadene overstiger minstefradraget. Utdannelsen må derfor betales av allerede «skattede» penger.
EKSEMPEL
Dette kan du spare
Du tar videreutdanning som koster deg 65 000 kroner i året. Det tilsvarer en bruttolønn på 115 250 kroner. Dersom du foreslår å gå ned 65 000 kroner i lønn mot at studieavgiften, samt bøkene betales av arbeidsgiver, kommer begge ut i pluss.
Dette skyldes at arbeidsgiver sparer arbeidsgiveravgift og feriepenger.
Din gevinst
Spart studieavgift kr 65 000
– redusert lønn (etter skatt) kr 36 660
– feriepenger (10,2 prosent, etter skatt) kr 3 753
= Du sparer kr 24 587
Arbeidsgivers gevinst
Spart lønn 65 000 kr
+ sparte feriepenger 6 630
+ spart arb.giveravgift 10 099 kr
– dekket studieavgift 65 000 kr
= Arbeidsgiver sparer 16 729 kr
Etter skatt blir arbeidsgivers besparelse redusert til 13 049 kr. Det er likevel en lønnsom investering for bedriften.
Det fins faktisk ingen øvre beløpsgrense for dekning av utdanningsutgifter, den kan tas både i Norge eller utenlands, og gjelde kompetanse både til nåværende og fremtidig jobb. Det er derfor et svært ”rundt” frynsegode, men det er viktig at du kan dokumentere kostnadene.
PS: Hvis du får dekket utdanning i forbindelse med en sluttpakke er det en beløpsgrense på 1,5 G (ca 150 000 kr)
