Overraskende mange tror det er dumt å kvitte seg med all gjeld. Jeg møter folk som har flere 100 000 kroner på sparekonto og et lite restlån på boligen, fordi de tror det er smart skattemessig. De vil ikke cashe ut lånet.
Må betale 78 % selv
Men rentefradraget er ”bare” 22 %. Du må fremdeles betale 78 % av rentekostnadene selv. Skattemessig er det ikke netto smart å ha lån. Det går selvsagt an å lage regnestykker som viser at belåning av unoterte aksjeselskaper, eller andre eiendeler med lav skattemessig verdi, kan trylle bort formuesskatt, men det er ikke det som er alternativet for folk flest. Og sekundærboliger har ikke lenger særlig formuesrabatt (bare 10 %). Og nei, det er heller ikke vits i å vente med å nedbetale lån til over nyttår, hvis du har penger på bok.
Lån er et verktøy
Så lån er ikke lønnsomt i seg selv, men det du gjør med de lånte pengene, kan gjøre det lønnsomt. Uten lån kan ikke de fleste av oss kjøpe bolig. De fleste som handler valuta, belåner også investeringene kraftig, og dette er også blitt mer vanlig for aksjesparere. Å kutte avdragene på boliglånet for å investere dem langsiktig i aksjefond, er en annen variant. Men da bruker du lånet som et verktøy for høyere avkastning, ikke for å kutte skatten.
PS: Kutter stipendkutt
Jeg må også nevne en annen måte lån kan brukes til å øke «inntekten». Studenter med høy formue (skattemessig nettoformue over 428 861 kr i 2020) kan få kutt i stipendet som følge av formuen. Men hvis de kjøper en leilighet (primærbolig) og plasserer egenkapital og belåning i denne, vil lånet fort tilte den skattemessige formuen under Lånekassens grense, siden lån verdsettes til 100 % i skattemeldingen, mens en primærbolig står i kun 25 % skattemessig verdi.
