Nylig økte Norges Bank styringsrentene for trettende gang på to år! Renta ble satt ned til 0,0 % under pandemien for å få fart på norsk økonomi. Nå går det bedre, og da øker renten gradvis til et mer normalt leie. Den er allerede nådd 4,25 %
Opp, opp, opp!
Samtidig ble det varslet at styringsrenten «mest sannsynlig» settes videre opp i september, uten at det sies noe om hvor mye.
Ifølge Norges Banks renteprognose ligger det nå an til en rentetopp på 4,50 prosent i 2023-24. Deretter flater rentebanen ut og faller utover 2025.
Hva betyr det?
En styringsrente på 4,25 % tilsier boligrente i storbankene på over 6 prosent!
Hva skjer ved en renteøkning?
Du bør følge nøye med når Norges Bank øker rentene, for det er slett ikke sikkert at din rente øker som forventet:
- Ikke Norges Bank som bestemmer? Bankene låner ikke penger av Norges Bank når de tilbyr deg et boliglån, men i pengemarkedet. Og i dette markedet er Norges Banks styringsrenter bare en av flere faktorer som bestemmer rentenivået. De siste ukene har 3 måneders Nibor, som er den mest benyttede referanserenten, steget kraftig. Det er derfor lite trolig at mange banker vil øke lånerentene mindre enn 0,25 pp, med mindre de lå veldig dårlig an i forhold til konkurrentene før rentehoppet.
- Tiden det tar: Bankene har seks ukers varslingsfrist ved rentehopp. Selv om en bank øker boligrentene denne uken, må den vente i åtte uker med å effektuere økningen for eksisterende kunder, det vil si første halvdel av mai. Nye kunder, derimot, må forholde seg til ny, høyere rente straks.
- Konkurranse, konkurranse: Det er heller ikke sikkert at alle banker vil øke rentene like mye. Noen lå kanskje litt høyt før rentehoppet, og vil helst ligge bedre an på rentelistene for å vinne kunder.
Andre banker øker rentene mindre for utvalgte kunder, som medlemmer i fagforeninger eller kunder med ekstra høy sikkerhet.
- Øker mindre enn du tror: Avisene trykker jevnlig artikler som: ”Så mye øker DIN rentekostnad”. Og et rentehopp på 0,25 pp skal jo føre til at rentene på et lån på 2 mill øker med 5 000 kr årlig. ? Eller? Både ja og nei. Hvis du har et annuitetslån øker nemlig ikke terminbeløpet tilsvarende 5000 kr årlig, men litt under 3000 kr! Kall det gjerne rentebufferen i annuitetslånet. Den gjør at avdragsdelen i lånet synker en del, for å kompensere noe for økte rentekostnader. Det gjør ikke lånet billigere, tvert imot, men kanskje litt lettere å leve med i starten. Du kan selvsagt be banken endre terminbeløpet slik at hele den økte rentekostnaden tas fra dag 1
Hva blir din nye rente?
Boliglån: De aller fleste øker nok rentene med 0,25 pp eller mer. Betaler du 5,50 %, nominelt, i dag, stiger den altså til 5,75 % om drøyt åtte uker. Har du god sikkerhet, bør ikke din boligrente overstige 5,50 % etter rentehoppet. Er du medlem i en fagorganisasjon, bør du prute om renta overstiger 5,25 %. Følg med på finansportalen.no. Men vent gjerne noen få uker til rentene har «satt» seg. Noen banker er treige. Det er jo for så vidt bare bra. Men da stiger de gjerne mot toppen av rentelistene før de iverksetter renteøkningen. Det er surt å bytte til en bank, for så å oppdage at renta økes til omtrent samme nivå som i banken du flyttet fra.
Fastrenter: De flytende rentene endres som regel bare når sentralbanken gjør endringer. Fastrentene, derimot, kan endres fra uke til uke. For nye kunder, riktig nok. Har du allerede bundet renta på f eks 5 prosent i fem år fremover, blir den selvsagt 5 prosent, uavhengig av hva Norges Bank gjør. De siste månedene har fastrentesatsene økt noe, men du kan fortsatt binde renta til rundt 5,0 % de neste fem eller ti årene i de beste bankene.
Sjekk de beste fastrentene her:
Sparekonto: «Vi setter opp renten på innskudd og boliglån med inntil 0,25 prosentpoeng» , skriver de fleste banker. Merk deg formuleringen «inntil». Det betyr at de kan øke boligrenta for alle kunder med 0,25 prosentpoeng, mens økningen for sparekundene blir mye mer begrenset. Kanskje blir det bare kunder med f eks over 500 000 kr på konto, som får økt rentene med 0,25 prosent, mens resten må tåle fra 0-0,25 prosentpoeng.
Sjekk de beste sparerentene her:
Brukskonto: Ha ha, dream on. Den renta blir nok værende på tilnærmet null, iallfall etter denne renteøkningen fra Norges Bank. Det er forsåvidt forståelig. Ettersom de fleste brukskonti er tilnærmet gebyrfrie, men definitivt ikke gratis for bankene å drifte, kan de ikke gi så rare renter på denne kontotypen.
BSU: I høst var det ikke så mange banker som økte BSU-rentene. BSU er isolert sett et underskuddsprosjekt for bankene. De bruker renta som et lokkemiddel mot unge førstegangskjøpere, for å få et langt (og lønnsomt) kundeforhold til dem. Men husk at du fritt kan bytte BSU-konto mellom banker. Du er ikke låst til en bank, men innskuddet er låst til boligformål. Pass på fremover, jeg forventer at langt flere banker vil/må øke disse rentene denne gangen. Tror ikke kundene blir så happy hvis de står over renteøkning på totalt 0,25 pp.
Sjekk BSU-rentene her:
Billån: Har du en kampanjerente? Den er som regel fast i den tidsbegrensa perioden, vanligvis 1 eller 3 år. Generelt endres ikke renta på billån like hyppig som boliglån. Det skyldes blant annet at konkurransen ikke er like hard og transparent som for boliglån. Låneavtalen inngås ofte i samarbeid med forhandleren du kjøpte bilen fra, som gjerne har en eksklusiv avtale med kun èn bank. Derfor er det spesielt viktig å sjekke din rente opp mot andre billån på finansportalen.no.
Studierenta: Hurra, studierenta øker ikke ordentlig før etter nyttår! Fastsettingen av denne renten har nemlig et tidsetterslep som er kjip når rentenivået i Norge faller, men gunstig når den stiger, som nå. Slik beregnes denne renta.
- Både den flytende og den faste renta blir fastsatt annenhver måned.
- Rentene blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste ordinære boliglånene i markedet (Finansportalen.no). Dette gjennomsnittet blir kalla basisrenta.
- Fra basisrenta blir det så trukket 0,15 prosentpoeng.
Observasjonsperioden for flytende rente er to måneder, med opphold i to måneder før renta trer i kraft. Fra 1 september er flytende rente i Lånekassen 3,948 %. Den er satt på grunnlag av markedsrentene i mai og juni! Dermed vet vi allerede nå at neste rentefastsetting (fom 1 nov) blir en del høyere.
Andre statsrenter: Det samme er tilfelle med renta i Statens Pensjonskasse og Husbankrenta. Husbanken har riktig et større fratrekk på 0,75 prosentpoeng fra basisrenta, men den samme hyggelige tregheten gjelder også for disse kundene
