HVOR TIDLIG: Når bør man begynne å spare til pensjon. Egentlig?

Under 30: Bør du spare mer i pensjon?

Gjør noen smarte grep når du begynner jobbkarrieren, så kan du leve et rikere pensjonistliv. Da slipper du muligens ekstra pensjonssparing.

Publisert

Jeg blir stadig oftere kontaktet av noen-og-tyveåringer som lurer på om de ikke burde spare mer i pensjon. De er rett og slett litt stressa fordi de ikke har begynt med slik sparing. For både tabloidene og bankene hamrer ukentlig inn budskapet om at din pensjon blir for svak.

 

Her er dilemmaet

For her er ditt store pensjonsdilemma: Dess tidligere du starter med pensjonssparing, dess større hjelp får du av rentesrente-effekten. Kort sagt, behøver du ikke å legge av så mye penger som du må hvis du starter sparingen seinere i livet. Så ja, selvsagt er det smart å begynne tidlig med pensjonssparing.

Vil du ha det svart på hvitt? Ok, setter du av 1000 kroner hver måned fra du er 25 til 35 år i aksjefond, og siden lar disse pengene bare stå i fondet, blir du en rikere 65-åring, enn om du setter av 1000 kroner fra du er 35 år til 65 år! Du setter altså av penger i 20 færre år, totalt 240 000 kroner mindre! Likevel står det 15 000 flere kroner i fondet ditt når du blir pensjonist! Pengene vokser til henholdsvis 1 065 000 og 1 050 000 kroner. Man kan bli økonomisk sjøsyk av mindre…

 

Behøver pengene

Men dilemmaet er jo at du trenger disse pengene til andre ting enn sparing når du er ung. Du skal kjøpe din første bolig, du skal spare til din andre. Det skal kjøpes møbler, bil. En bufferkonto må på plass. Og kanskje får du barn?

Kort sagt: Hvis du låser penger til pensjon, det vil si i fremtiden, får du kanskje færre økonomiske muligheter i dag. Dette budskapet blir ofre undervurdert av bankene, etter min mening. Husk også at det er forskjell på pensjon. Noen får bare betalt 2 % av lønna på jobbpensjon, mens andre får 7 %. Noen har AFP, andre ikke. Noen har utsikter til høy lønnsvekst og god arv etc. Med andre ord er behovet for ekstra pensjonssparing svært individuelt og ikke bare avhengig av Folketrygdens utvikling.

 

Mindre bolig

For selv om du har kommet deg inn på boligmarkedet, og egenkapitalen er ok, skal du kanskje flytte på deg om noen få år. Tre blir fire, dere behøver mer plass, eller kanskje er drømmen eget rekkehus, men uten å flytte altfor langt på landet. Problemet er at vi jo har fått en boliglånsforskrift som setter strenge krav til hvor mye egenkapital og inntekt dere må ha for å få lånet (og huset) dere ønsker dere.

1000 kroner spart hver måned i fem år på en god sparekonto, gir dere 64 000 kr. Det øker deres lånemulighet med 425 000 kr! Det gir dere mye større armslag i boligmarkedet når dere vil flytte på dere.

For all del, det fins mange som klarer begge deler; både spare ekstra til pensjon og boligsparing, men de fleste lever i en verden hvor man må prioritere. Og derfor er mitt  helt generelle råd:

  1. Bygg opp en bufferkonto
  2. Kvitt deg meg all gjeld utenom bolig- og studielån
  3. Prioriter boligsparing til du bikker 35 år.

Har du fylt punktene 1-3? Bravo, nå kan du vurdere ekstra pensjonssparing. Og uansett er det viktigere grep du kan gjøre på egen pensjon:

 

  1. Velg den beste pensjonsordningen

De aller fleste private arbeidsgivere har valgt såkalt innskuddspensjon. Da setter jobben inn minimum 2 prosent av lønna di på en spareordning hvert år. En raus arbeidsgiver setter av 7 prosent. Selv forskjellen mellom 2 og 5 prosent blir mye penger når pensjonen skal betales ut igjen.

Eksempel:

25 år gammel person begynner i sin første jobb, startlønn 450 000 kroner. Årlig lønnsvekst på 2,5 prosent. Pensjonsalder: 67 år. Avkastning netto 5,5 prosent. Inflasjonsjustert med 2 prosent.

Så mye vokser innskuddet:

2 prosent OTP: 1 373 900 kroner

5 prosent OTP: 3 434 800 kroner

Holder du deg altså til en jobb som har 5 %-ordning, får du over 2 millioner kroner mer som pensjonist, i 2020-kroner.

Det er svært viktig å undersøke pensjon, ikke bare lønn når du bytter jobb. Og jobber du i en mindre bedrift, kan dere kanskje gi avkall på noe lønnsvekst for å få på plass en bedre pensjonsordning. Det lønner seg ofte, siden pensjon ikke beskattes før den tas ut.

AFP: rundt 50 prosent av alle norske arbeidstakere jobber i en bedrift med AFP-avtale. Hvis du bytter jobb er det en kjempefordel om den nye arbeidsgiver tilbyr AFP.

 

  1. Øk risikoen:

Selv om du ikke kan gjøre så mye med hvilken pensjonsordning du blir tilbudt, kan du imidlertid påvirke avkastningen. Hvis du har innskuddsbasert pensjonsordning , kan du selv bestemme hvordan pengene plasseres. Vanligvis settes innskuddet ditt til 50/50 aksjer og renter.  Men hvis du har lenge igjen til pensjonsalderen, bør du ha maks på aksjer.

 

Ulempen med aksjer er at avkastningen svinger mye, men har du 15-30 års horisont, bør den økte risikoen gi deg høyere avkastning.

Eksempel:

25 år gammel person begynner i sin første jobb, startlønn 450 000 kroner. Årlig lønnsvekst på 2,5 prosent. Pensjonsalder: 67 år. Innskudd 5 % av lønn. Inflasjonsjustert med 2 prosent.

Så mye vokser innskuddet (nettoavkastning i parantes):

Aggressiv 100 % aksjer                               (5,5 %):             3 434 800 kroner

Balansert 50 % aksjer                                 (4 %):          2 494 200 kroner

Forsiktig 70 % renter/30 % aksjer            (3,75 %):          2 371 200 kroner

Våger du å ta noe mer risiko, kan gevinsten fort bli nær 1 million lønnsjusterte 2020-kroner!