Mange hendelser i livet ditt har potensiale til å kaste om på din privatøkonomi: Permitteringer, rentehopp, sykdom, samlivsbrudd. Derfor bør du stressteste din økonomi. Hva vil skje hvis inntekten synker med 20-30 %, klarer du et rentehopp på fem prosentpoeng? Er du godt nok sikret i tilfelle uførhet? Her er noen stress-scenarier for din økonomi:
Rentehopp:
Selv om de fleste eksperter spår forholdsvis lav rente fremover og stabile boligpriser, er det ikke veldig mange år siden renta bikket 7-8 prosent. Finanskrisa i 2008 skapte kaos i rentemarkedet. Noen banker gikk over ende, mens de gjenværende krevde svært høye renter for å låne av hverandre. Resultatet ble mindre kreditt og høyere renter til forbrukerne. Kan vi oppleve det igjen? Neppe med det første, men man skal og kan aldri stole på ekspertenes råd om rentemarkedet fremover. De bommer, jeg bommer, Norges Bank bommer og Finansdepartementet bommer.
Løsning: Forbered din økonomi for et rentehopp på fem prosentpoeng. Takler du en boligrente på 7-tallet? Bruk gjerne Statens Institutt for forbruksforsknings budsjett for ulike typer familieøkonomi:
https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet
Merk at dette er et relativt stramt budsjett, derfor bør du nok ta høyde for en variant med 25 % høyere forbruk.
Eksempel: En familie med to barn og samlet bruttoinntekt på 1,2 millioner vil kunne takle et lån på 5,3 millioner kroner. Er forbruket høyere, går smertegrensen ved ca 4,5 millioner.
Jeg tipper at mange blir overrasket over at en slik familie kan takle et såpass høyt lån. Dette viser blant annet at man har en del å gå på når det gjelder justering av forbruk for å tilpasse økonomien til en annen rente. Men slike tilpasninger er ikke gjort over natten.
Arbeidsledighet
Hvis man blir arbeidsledig bruker man i snitt seks måneder på å få seg ny jobb. Har man gått frivillig, har man kanskje fått med seg en sluttpakke ut døra, på alt fra 3-12 måneder med full lønn. Men slett ikke alle er så heldige. Må du gå på dagpenger fra NAV, vil det normalt tilsvare 62,4 prosent av din forrige inntekt, men grunnlaget er begrenset til 6 G, det vil si rundt 638 000 kroner i år. Det betyr at du maks kan få utbetalt 398 400 kroner, men med noe tillegg hvis du har barn, er enslig forsørger etc.
Løsning: Sjekk ditt forbruk de siste månedene i nettbanken og sammenlign dette med SIFOs normative budsjettkalkulator. Da ser du lettere hvilke utgifter du kan kutte hvis inntekten synker. Fortsett å betale ned på boliglånet. Hvis du går arbeidsledig i noen måneder i påvente av ny jobb, kan det hende at du må låne opp på boligen.
Synkende boligpriser
Blir man boende i boligen, får et kraftig fall i boligprisene ingen konsekvenser. Ja, boliglånet kan overstige boligverdien til slutt, men banker sier ikke opp lånet av den grunn. Problemet oppstår hvis du må selge boligen i en dårlig periode, for eksempel som følge av samlivsbrudd. På begynnelsen av nittitallet sank boligprisene så mye at svært mange boligselgere endte opp med dyre restlån etter salg av en bolig som var mindre verdt enn lånet.
Løsning: Derfor bør du alltid tilstrebe deg å betale ned lånet, jevnt og trutt. Ikke la avdragsfrihet bli en sovepute. Du bær i det minste ha et mål om en buffer på minst 25 % av verdien, dvs at lånet ikke overstiger 75 % av markedsverdien.
Uførhet
Hvis du blir ufør, risikerer du at inntekten blir halvert. Det er enda verre for høytlønte. Folketrygden rekker mye kortere enn folk tror. Uføretrygden er 66 prosent av snittinntekten din i de 3 beste av de 5 siste årene før du ble syk. Men også her gjelder taket på 6 G i beregningen. Det vil si at du maks kan få 421 000 fra det offentlige, selv om du tjente flere millioner kroner.
Men hva med jobbpensjonen? Kun de færreste pensjonsordninger på jobben har innebygd uføreforsikring. Offentlige jobber kan ha bedre ytelser, men totalt får du sjelden dekket mer enn 66 % av tidligere inntekt.
Løsning: Kjøp deg en separat uføreforsikring, sjekk først om du kan få billige, kollektive ordninger gjennom jobben eller fagforening. Det fins i hovedsak to varianter:
Uførekapital: Gir et engangsbeløp, som kan kutte gjelden
Uførerente: månedlig utbetaling frem til du blir pensjonist.
Det kan være smart å velge en kombinasjon av disse to
Her kan du lese mer om de beste uføreforsikringene:
Samlivsbrudd
Det er dyrt å skille seg. Eiendeler skal deles i to, nye boliger kjøpes og man har færre å dele utgiftene med.
Løsning: Begge bør eie boligen. Det vil si at kona (som regel) bør kjøpe seg inn gradvis i felles bolig. Ellers kan det bli nærmest umulig å reetablere seg etter et brudd. Man har liten eller ingen egenkapital.
Kutt terminbeløpet med over 1000 kr!
Du kan skaffe deg bedre likviditet ved å endre på boliglånet ditt. Her er en 1-2-3 oppskrift, som alle bør følge. Det gir deg en tusenlapp mer å rutte med hver måned fremover:
Forutsetning: Dere har et ordinært boliglån på fire millioner kroner innenfor 85 prosent av takst. Renta er 2,00 %. Lånet nedbetales månedlig som annuitetslån over 25 år. Det gir et terminbeløp på 17 000 kr. Slik gjør du:
- Ny verdivurdering: Er det noen år siden du kjøpte boligen? Skaff deg ny verdivurdering. Boligprisene har i snitt økt med 7 % det siste året. sannsynligvis også verdien på din bolig. Men variasjonene er store: I Oslo har prisene økt 5 %., i Trondheim det doble. Banken har dermed mer sikkerhet for de lånte pengene, noe som bør gi utsalg i lavere rente.. De fleste boligmeklere gjør en slik verdivurdering. I enkelte tilfeller kan banken justere opp prisen uten en verdivurdering ved å bruke en database over markedsprisene i ditt område. Det vipper kanskje lånet ditt fra opprinnelig 85 % til 75 % av boligens verdi? Da vil du sannsynligvis få en lavere rente totalt sett, eventuelt at banken sletter topplånet og legger hele lånet inn i ett lån.
- Ikke trappetrinnlån: Selv om boligverdien ikke har økt, bør du ikke ta til takke med en høy rente for et 85 %-lån. Noen banker har en høyere rente for den delen av lånet som ligger mellom 75 % og 85 % av boligens verdi. Det kalles gjerne trappetrinnlån. Men slett ikke alle banker har denne praksisen. Kvalifiserer du for såkalt førstehjemslån, kan du få bankens beste rente selv om du har lånt nesten til pipa. Sjekk finansportalen.no, renteradar.no eller send lånet ut på anbud og sjekk hvilke banker som strekker seg lengst rentemessig selv om du har høy belåning. Husk å opplyse om du er medlem i en fagforening eller interesseorganisasjon. Flere foreninger har medlemsavtaler med banker som gir lav rente også for høy belåning.
Punkt 1 eller 2: Du senker renta til 1,8 %: Nytt terminbeløp: 16 500 kr
- Prut! Hvorfor nøye seg med 1,8 prosent rente hvis du kan låne penger til 1,5 %? Ikke alle banker satte ned rentene like mye for alle kundegrupper ifjor. Og ikke alle setter opp renta like mye i høst for alle grupper. Noen prioriterte enkelte programkunder, men andre har prioritert de yngste kundene. De beste rentene gis til deg som er medlem i fagorganisasjoner som LO, Akademikerne og YS. Sjekk her.
Senker du renta med 0,3 prosentpoeng for et lån på 4 millioner kroner, sparer du jo 12 000 rentekroner før skatt i år!
Du senker renta til 1,5 %. Nytt terminbeløp: 16 000 kr
