TEST: Du bør sjekke om din økonomi tåler f eks renteoppgang eller arbeidsledighet

Stresstest din økonomi

Klarer du et rentehopp på 2-3 prosentpoeng eller en permittering uten at du må endre livet radikalt? Følger du vår stresstest, kan du minske den økonomiske nedsiden.

Publisert

Mange hendelser i livet ditt har potensiale til å kaste om på din privatøkonomi: Permitteringer, rentehopp, sykdom, samlivsbrudd. Derfor bør du stressteste din økonomi. Hva vil skje hvis inntekten synker med 20-30 %, klarer du et rentehopp på fem prosentpoeng? Er du godt nok sikret i tilfelle uførhet? Her er noen stress-scenarier for din økonomi:

 

Rentehopp:

Selv om de fleste eksperter spår langvarig lavrente og stigende boligpriser, er det ikke veldig mange år siden renta var 7-8 prosent. Finanskrisa i 2008 skapte kaos i rentemarkedet. Noen banker gikk over ende, mens de gjenværende krevde svært høye renter for å låne av hverandre. Resultatet ble mindre kreditt og høyere renter til forbrukerne. Kan vi oppleve det igjen? Neppe med det første, men man skal og kan aldri stole på ekspertenes råd om rentemarkedet fremover. De bommer, jeg bommer, Norges Bank bommer og Finansdepartementet bommer.

 

Løsning: Forbered din økonomi for et rentehopp på fem prosentpoeng. Takler du en boligrente på 7-tallet? Bruk gjerne Statens Institutt for forbruksforsknings budsjett for ulike typer familieøkonomi. Merk at dette er et relativt stramt budsjett, derfor bør du nok ta høyde for en variant med 25 % høyere forbruk.

Eksempel: En familie med to barn og samlet bruttoinntekt på 1,2 millioner vil kunne takle et lån på 5,3 millioner kroner. Er forbruket høyere, går smertegrensen ved ca 4,5 millioner.

Jeg tipper at mange blir overrasket over at en slik familie kan takle et såpass høyt lån. Dette viser blant annet at man har en del å gå på når det gjelder justering av forbruk for å tilpasse økonomien til en annen rente. Men slike tilpasninger er ikke gjort over natten.

 

Arbeidsledighet

Hvis man blir arbeidsledig bruker man i snitt seks måneder på å få seg ny jobb. Har man gått frivillig, har man kanskje fått med seg en sluttpakke ut døra, på alt fra 3-12 måneder med full lønn. Men slett ikke alle er så heldige. Må du gå på dagpenger fra NAV, vil det normalt tilsvare 62,4 prosent av din forrige inntekt, men grunnlaget er begrenset til 6 G, det vil si rundt 600 000 kroner i år. Det betyr at du maks kan få utbetalt 374 400 kroner, men med noe tillegg  hvis du har barn, er enslig forsørger etc.

Løsning: Sjekk ditt forbruk de siste månedene i nettbanken og sammenlign dette med sifo.nos normative budsjettkalkulator. Da ser du lettere hvilke utgifter du kan kutte hvis inntekten synker. Fortsett å betale ned på boliglånet. Hvis du går arbeidsledig i noen måneder i påvente av ny jobb, kan det hende at du må låne opp på boligen.

 

Synkende boligpriser

Blir man boende i boligen, får et kraftig fall i boligprisene ingen konsekvenser. Ja, boliglånet kan overstige boligverdien til slutt, men banker sier ikke opp lånet av den grunn. Problemet oppstår hvis du må selge boligen i en dårlig periode, for eksempel som følge av samlivsbrudd. På begynnelsen av nittitallet sank boligprisene så mye at svært mange boligselgere endte opp med dyre restlån etter salg av en bolig som var mindre verdt enn lånet.

Løsning: Derfor bør du alltid tilstrebe deg å betale ned lånet, jevnt og trutt. Ikke la avdragsfrihet bli en sovepute.

 

Uførhet

Hvis du blir ufør, risikerer du at inntekten blir halvert. Det er enda verre for høytlønte. Folketrygden rekker mye kortere enn folk tror. Uføretrygden er 66 prosent av snittinntekten din i de 3 beste av de 5 siste årene før du ble syk. Men også her gjelder taket på 6 G i beregningen. Det vil si at du maks kan få 396 000 fra det offentlige, selv om du tjente flere millioner kroner.

Men hva med jobbpensjonen? Kun de færreste pensjonsordninger på jobben har innebygd uføreforsikring. Offentlige jobber kan ha bedre ytelser, men totalt får du sjelden dekket mer enn 66 % av tidligere inntekt.

 

Løsning: Kjøp deg en separat uføreforsikring, sjekk først om du kan få billige, kollektive ordninger gjennom jobben eller fagforening. Det fins i hovedsak to varianter:

Uførekapital: Gir et engangsbeløp, som kan kutte gjelden

Uførerente: månedlig utbetaling frem til du blir pensjonist.

Det kan være smart å velge en kombinasjon av disse to

 

Samlivsbrudd

Det er dyrt å skille seg. Eiendeler skal deles i to, nye boliger kjøpes og man har færre å dele utgiftene med.

Løsning: Begge bør eie boligen. Det vil si at kona (som regel) bør kjøpe seg inn gradvis i felles bolig.  Ellers kan det bli nærmest umulig å reetablere seg etter et brudd. Man har liten eller ingen egenkapital.

 

Kutt terminbeløpet med 8500!

Du kan skaffe deg bedre likviditet ved å endre på boliglånet ditt. Her er en 1-2-3 oppskrift, men merk at det bare er punkt 1 som er lønnsom. De to andre punktene gjør lånet lettere å leve med her og nå, men koster deg mer på sikt.

 

  1. Prut! Hvorfor nøye seg med 2 prosent rente hvis du kan låne penger til under 1,5 %? Mange banker har satt ned rentene mye det siste halvåret, men ikke nødvendigvis for alle kunder. Noen har prioritert enkelte programkunder, men andre har prioritert førstegangskjøpere. Sjekk hvordan ditt lån ligger an i forhold til landets beste banker. Ta en telefon til banken din eller send lånet ut på anbud via internett.

Eks: Senker renta fra 2,00 til 1,50 %. Terminbeløpet synker med 740 kroner.

 

 

  1. Forleng nedbetalingstiden Dette grepet er jo ikke lønnsomt i kroner og øre. Betaler du på lånet over lengre tid, får du naturlig nok en høyere rentekostnad. Men for å komme over en økonomisk kneik, kan det være fornuftig. Ikke la den nye nedbetalingstiden bli en sovepute: Når du kommer deg opp økonomisk igjen, kan du gjerne endre nedbetalingstiden tilbake.

Eks: Vi øker nedbetalingstiden med 5 år. Terminbeløpet synker 1 629 kr.

 

  1. Få avdragsfrihet: Nå er det ikke lenger uvanlig at en bank gir fem års avdragsfrihet! Men husk at dette kan være en farlig vei å gå. Hvis du ikke betaler avdrag på lånet, og har lånt maksimalt fra banken, kan du ikke nødvendigvis justere opp lånet seinere hvis du skulle ha behov for det. Bufferen er brukt opp, og banken vil ikke automatisk gå med på å øke lånerammen hvis du har behov for mer penger. . Har du såkalt fleksilån eller boligkreditt, er det svært enkelt å styre selv hvor mye du skal betale til banken hver måned.

Eks: Vi får fem års avdragsfrihet. Terminbeløpet synker med 6 139 kr!