Skaff deg en god livsforsikring!

Ved utgangen av mars 2017 mottok om lag 321 300 personer uføretrygd, en økning på 1,3 prosent fra året før. Ifølge NAV var antall mottakere av uføretrygd sett i forhold til befolkningen på hele 9,5 prosent (mars 2017). Eller nær 1 av 10, med andre ord!

Økonomisk ruin

Hvis du blir varig ufør, risikerer du en dramatisk inntektsnedgang. Hvis du dør, risikerer dine etterlatte å måtte selge huset. De klarer kanskje ikke å betjene lånet med bare èn inntekt.

Jo høyere inntekt, jo høyere inntektstap ved uførhet. Er du 40 år og tjener 750 000 kroner, får du under halvparten å rutte med som ufør fra Folketrygden. Det er heller ikke sikkert at pensjonsordningen på jobb dekker uførhet.

Hva er en livsforsikring?

De fleste trenger derfor en god livsforsikring. Det er egentlig en sekkebetegnelse for ulike personforsikringer, det vil si forsikringer som dekker inntektstap ved uførhet eller død. Det er altså ting som kan skje med deg, ditt liv, til forskjell fra skadeforsikringer som stort sett dekker tingene du eier. Dette er de viktigste personforsikringene, eller livsforsikringene, om du vil:

1. Dødsfallforsikring: Hvis du dør, utbetales et engangsbeløp til dine etterlatte. Du styrer selv hvem som skal få pengene og hvor høy forsikringssummen skal være. Er du singel uten barn, behøver du ikke denne forsikringen, men den er kjempeviktig for alle familier med gjeld.
2. Uførekapital: Utbetales som et engangsbeløp, vanligvis hvis du blir mer enn mer enn 50 prosent arbeidsufør. Denne uførheten må ha vart i to år. Men det fins også en variant hvor man får en forskuddsbetaling hvis du har vært arbeidsufør i mer enn ett år.
3. Uførerente: Kalles også uførepensjon fra enkelte tilbydere. Den gir ikke en månedlig utbetaling ved uførhet, ikke engangssum. Utbetalingen skjer ved minst 50 prosent uførhet sammenhengende i minst 12 måneder, men blir gradert etter uføregraden. Kravet er gjerne at den kjøpes før fylte 60 år og varer til du blir 67 år.
4. Kritisk sykdom: Gir en rask, skattefri utbetaling ved noen utvalgte alvorlige sykdommer. Dermed dekker forsikringen gjerne tap av inntekt for deg og dine mens du er under behandling på sykehus eller rekonvalesens. Du kan få utbetaling ved kritisk sykdom selv om du blir frisk av sykdommen etterpå, slik som ved for eksempel kreft.

Dette bør du tenke gjennom før du kjøper livsforsikringer:

1. Finn ut hvor mye du får fra staten ved uførhet og/eller død

Staten tar utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt de fem siste årene. Uføretrygden din blir da 66 prosent av snittet av de tre beste årene. Men, taket for din pensjonsgivende inntekt er 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, (G). For 2017 vil det si 561 804 kroner. Siden du bare får 66 prosent av dette, blir din uføretrygd maks 370 790 kroner.

Pensjonen blir justert etter uføregraden. Er uføregraden 60 prosent, vil uføretrygden da være på 60 prosent av full uføretrygd.

2. Finn ut hvor mye du får fra jobben ved uførhet og/eller død

Det er slett ikke sikkert at du lenger har uføredekning på jobben. Etter pensjonsreformen har flere og flere bedrifter gått over fra tjenestepensjon til innskuddspensjon. I denne overgangen er ofte uføredekningen kuttet helt ut eller betydelig redusert. Sjekk med personalkontoret eller spør sjefen om dere har en slik ordning.

3. Klarer du betjene gjeld og forsørgerbyrde på denne uføretrygden?

Legg sammen det du får fra jobb og staten ved uførhet eller død. Er dette tilstrekkelig til å ha et ok liv? Er det tilstrekkelig til at den ene kan bli værende i huset hvis du skulle falle fra eller blir gjelden for høy?

4. Hvis svaret er nei, bør du kjøpe en separat uføre- eller livsforsikring.

Slik kjøper du livsforsikringer

1. Sjekk alltid først hva hvilke tilbud som er gjennom jobben eller fagforeningen din. Spør om de har såkalte gruppelivsforsikringer Det er betydelig billigere enn å kjøpe individuell dekning. Akademikerne har for eksempel svært gode tilbud for sine medlemmer som er blant annet leger, tannleger etc. I tillegg kan den som er gift eller samboer med et medlem, også kjøpe seg inn i ordningen. Det er svært gunstig. Gruppeliv er spesielt smart for kvinner, siden de ofte betaler det samme som sine mannlige kollegaer, selv om risikoen for uførhet er mye høyere.

2. Hvis du ikke har denne muligheten, eller du ønsker å kjøpe enda større dekning, bør du sende en forespørsel via tjenestetorget.no. Mange banker og forsikringsselskaper tilbyr forholdsvis standardiserte forsikringer, men prisen kan variere en del, blant ut fra hvilke kundegrupper de ønsker. Derfor er det smart å sende et standardisert anbud.

Hvor høy dekning behøver du?

Hvor høy uføreforsikring du behøver, henger blant annet sammen med nåværende inntekt, familiesituasjon og gjeld. Unge i etableringsfasen kan ha et langt større behov enn etablerte femtiåringer. Stikkord: Høy gjeld, små barn og en forholdsvis lav inntekt.

Her er råd for ulike livsfaser:

Single: Du behøver ikke dødsfallforsikring. Hvis du dør, er det jo ingen etterlatte som må betjene boliglånet som dere bodde i. Boligen tilfaller dine arvinger, som selvsagt må løse ut lånet, men de kan siden velge å selge den. Du bør imidlertid vurdere en uføreforsikring. Uten barn eller samboer/ektefelle, behøver du imidlertid ikke like høy uførepensjon som den som er forelder.

Studenter:  Alle unge med liten eller ingen opptjening i folketrygden er spesielt utsatte. For eksempel studenter, som sjelden har vært ute i full jobb og hvis de blir uføre, blir de avkortet med en svært lav uførepensjon fra staten.

Selvstendig næringsdrivende: Har bare rett til sykepenger med 65 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra 17. sykefraværsdag. Kan få bedre dekning for sykepenger etc gjennom en egen ”NAV-forsikring”. Men kjøp gjerne en god uføredekning i tillegg. Jobber du for deg selv, kan det også være fornuftig med en kritisk sykdom-forsikring og eventuelt behandlingsforsikring (helseforsikring), hvis din inntekt/provisjon er avhengig av at du kommer deg raskt tilbake på jobb igjen.

Småbarnsfamilien: Bør velge en kombinasjon av uførerente og –kapital. Familier under 35 år er gjerne der hvor gjeldsgraden er høyest og sikkerheten lavest. Hvis den ene blir ufør, risikerer man å måtte selge boligen. Både fordi man ikke har inntekt til å betjene lånet, men også fordi banker sier nei til å utvide lånet i en gitt periode, siden sikkerheten allerede er lav på grunn av nykjøpt bolig. Velg en uførekapital (engangssum) som er så høy at du kan betale ut 50 % av lånet. I tillegg bør dere velge løpende uførerente, siden man har såpass mange år med lav uførepensjon fra staten.

De etablerte:  Kjøp uførerente. De fleste i denne aldersgruppen har allerede betalt ned mye av boliglånet, og uførepensjon fra stat og jobb er bedre som følge av flere år med høyere inntekt. Derfor kan dere nok droppe uførekapital.

Barna ut av redet: Ha du bikket 55, kan man nok droppe uføreforsikring. Det er kort tid til pensjonen overtar og man har uansett en solid ”buffer” gjennom delvis nedbetalt hus og eventuelt sparekapital i tillegg. I tillegg har mange i denne aldersgruppen en gammel pensjonsordning med en grei uføredekning innbakt.

Fakta: Hvem kan få uføretrygd?

• Du må være mellom 18 og 67 år.
• Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før du ble syk.
• Sykdom og/eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt.
• Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført.
• Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade.
• Mottar du arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunktet er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 40 prosent.
• Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 30 prosent.

Kilde: NAV