Lyser det oransje for din privatøkonomi? Her er noen råd for å komme på rett kjøl igjen.
Strømkrise, rentehopp, økte matvarepriser, skyhøye drivstoffpriser. De første månedene i 2022 har vært harde for manges privatøkonomi. Noe skyldes «overheng» fra pandemien, noe skyldes råvaremangel, strømkabler og/eller krig i Ukraina. Man finner ikke èn forklaring på de økte prisene, den har mange fasetter. Men den fører til at mange har fått problemer med å betale de faste utgiftene:
https://www.nrk.no/norge/inkasso-pa-strom-oker-kraftig-i-sor-norge-1.15855851
Dette er noe vi i Inkassoregisteret også har merket oss. Det er mer strøm i inkassosakene enn tidligere. Hvis du virkelig sliter med økonomien, kan du sjekke en tidligere har skrevet:
Slik kommer du deg ut av gjeldsknipa
DIAGNOSE
Strøm og rentehopp fører til kutt i andre utgifter. Du vil i enkelte måneder ha store problemer med å betale faste utgifter uten at forbruket legges drastisk om.
DETTE GJØR DU
Lag budsjett: Mange har et budsjettverktøy i nettbanken. Bruk det! Hvis ikke: Begynn med å ta ut kontoutskrift fra nettbanken for de siste to månedene. Fordel utgiftene i ti grupper: mat, klær, fritid, transport etc. Se to måneder framover i tid og finn ut hvor mange faste og variable utgifter du vil få. For noen kan det være fornuftig å opprette to brukskonti. Én for forbruk og én for regninger og faste utgifter. Del gjerne opp i faste utgifter, påvirkbare og delvis påvirkbare utgifter. Med andre ord: Vurder kritisk hvilke utgifter du kan redusere eller kutte.
Del opp regninger: Det dyreste du kan gjøre, er å stikke hodet i sanden. Regningene forsvinner ikke, men går videre til inkasso. Det ønsker verken du eller strømselskapet, banken eller mobilselskapet ditt. De taper penger på det. Derfor vil de strekke seg langt for å komme deg i møte. Ring dem. Chat med dem. Dele opp faktura? Utsette Faktura? Ingen problemer. Ikke vær flau over å ta den telefonen, du er ikke aleine. Kreditorene håndterer slike forespørsler hver eneste dag, hele året.
Ta en tur til banken: Banken kan hjelpe deg i gang med budsjettet og vise hvilke utgifter som kan kuttes. I tillegg kan de vurdere grep som avdragsfrihet og lenger løpetid for lånet
Sjekk skattekortet: Skattekortet ditt baserer seg på opplysningene du ga i skattemeldingen for 2020. Sjekk om postene for fradrag, renter etc stemmer. Dersom du betaler inn for mye skatt hver måned, kan det gå ut over likviditeten din. Det er ikke slik at du kaster disse pengene rett ut av vinduet. Du må bare vente til juni 2023 på å få dem tilbake.
Be om forskudd: Det er fullt mulig å be lønningskontoret om å få forskudd på lønnen hvis det kniper i en måned med mye faste regninger. Det er selvsagt mye smartere (og billigere) enn å ta et forbrukslån eller kredittkort.
Be om rentefritt smålån: Du kan låne nær 64 000 kroner rentefritt (3/5 G) av jobben uten å måtte betale skatt av rentefordelen. Forutsetningen er at du tilbakebetaler pengene i løpet av tolv måneder. Du kan selvsagt låne enda mer, men da blir du fordelsbeskattet hvis du betaler lavere rente enn den såkalte normrenta, som for tida er 1,50 prosent.
Feriepenger på forskudd: Mange får en betydelig sum i feriepenger ventende i juni. Men det er NÅ strømpriser og drivstoffprisene svir. Du kan be om hele eller deler av feriepengepotten på forskudd. Sjefen er ikke nødt til å utbetale dem før juni, men mange vil jo strekke seg langt for å hjelpe de ansatte.
Avdragsfrihet: Be banken om avdragsfrihet på boliglånet i en måned eller to. Da betaler du bare rentene, som sannsynligvis er langt lavere enn på forbrukslån. Men ikke innrett forbruket ditt til ditt nye utgiftsnivå, ellers kan det bli vanskelig å gjeninnføre avdragene. Har du såkalt fleksilån eller boligkreditt, er det svært enkelt å styre selv hvor mye du skal betale til banken hver måned.
Betalingsutsettelse: Har du studielån? Alle kunder har rett til å utsette regningen 36 ganger, og det er ingen bestemte vilkår som må oppfylles for å få betalingsutsettelse. Du fikser det selv ved å logge deg inn på Min Side på lanekassen.no. Dette betyr at lånet blir litt dyrere, siden du betaler det ned over lenger tid, men ett terminbeløp kan betyr flere tusen kroner som du kan bruke på regninger som haster mer. Kostnaden er en rente som pt er 1,49 prosent. Det er billig.
Fast rente? Hvis du får pusteproblemer av en ny renteøkning, bør du vurdere å binde renta. Norges Bank spår selv at styringsrenta vil ligge på 1,75 % i 2024. Det tilsier flytende boligrenter godt over 3 prosent i de store bankene. Enkelte sjeføkonomer tror rentene vil øke enda mer. Storebrand Bank tilbyr for tida rundt 3 prosent for femårs fastrente. Binder du fast rente, vet du nøyaktig hvor mye du skal betale på boliglånet framover, og kan planlegge resten av økonomien uavhengig av renteutviklingen. Ulempen er at du normalt må betale en liten forsikringspremie for å binde renta, det vil si at fastrenta sannsynligvis vil ligge rundt 0.5 prosentpoeng høyere i snitt enn den flytende i samme periode per år. Sjekk mer om fordeler og ulemper med fastrente her:
Bankene øker renta. Bør du binde nå?
