GAVER: Mange foretrekker nok å gi pengegaver til konfirmanten

Pengeråd til konfirmanten

Ikke bruk opp alle konfirmasjonspengene på èn gang. Kjøp deg noe fint og sett deg konkrete sparemål for resten.

Publisert

I år skal rundt 50 000 ungdommer konfirmere se. De fleste måtte utsette vårens konfirmasjon, men til helga starter første pulje av utsatte konfirmasjoner.

Det er fest, familiesamling, glede – og gaver.

Penger øverst

Øverst på ønskelista står penger. Cash. 7 av 10 konfirmanter ville helst ha pengegaver på den store dagen. Det viser en spørreundersøkelse som Ipsos MMI gjennomførte for DNB i forfjor. Undersøkelser fra DNB og Nordea viser at foreldre gir 10-11 000 kroner.

Fjorårets konfirmanter kunne i snitt forvente å få 7200 kroner fra besteforeldre, 1300 kroner fra onkler og tanter, og 800 kroner fra andre gjester, ifølge banken. Fra folk som ikke skulle i selve konfirmasjonen, kunne konfirmanten forvente å få 375 kroner.

 

Hva skal man gi?

Hva man planlegger å gi, er ikke nødvendigvis det man ender opp med. Og slike undersøkelser kan vise et snitt som er basert på et veldig stort utfallsrom. Enkelte store summer kan trekke opp snittet betydelig.

Det er derfor svært vanskelig å gi konkrete råd om hvor mye man bør gi til konfirmanten. Man bør ikke la forventninger styre givergleden, men det er selvsagt helt ok å snakke sammen på forhånd om hvor mye de andre onklene, tantene eller venner har tenkt å gi. Du behøver virkelig ikke føle deg kjip om din egen privatøkonomi ikke tillater like høye gaver som du tror ”alle andre” gir.

Siden andelen kontanter er såpass høy, er det uansett nyttig å tenke litt over hvordan pengene skal brukes – og forvaltes. Her er noen av mine råd:

Noe fint: Det er dine penger, du bestemmer, selv om mor og far vil ha et ord med i laget. Kjøp deg gjerne noe du har hatt lyst på lenge – som en ny mobil eller kjole. Bare ikke bruk opp alt

 

Bruke 20 %? : Men hvor mye skal du bruke og hvor mye skal spares? Noen klarer nok å legge av alle konfirmasjonspengene til sparing, men ikke lur deg selv, vær realistisk. Fremfor alt bør du ikke la de bli liggende i skuffen, eller på brukskontoen. Da forsvinner de fort i det store sluket.

 

Sett deg konkrete sparemål: Jo mer konkret du kan være, jo mer motiverende blir det å spare. Lag gjerne flere bankkonti og gi dem navn etter sparemålet: Scooter-kontoen, PC-kontoen, Festival-kontoen. Bestem hvor mye du ønsker at hver konto skal havne på.

 

Navn på konto: Pengegaver er jo litt kjedelig – for giverne. Men det blir morsommere hvis man kan gi til konkrete sparemål. Hvis du oppretter kontoer med ulike formål, for eksempel hund eller førerkortet, kan gjestene selv bestemme hvilke mål de vil bidra til!

 

Spare i bolig: Det er lenge til du skal kjøpe egen bolig. Men det er viktigere enn tidligere å planlegge boligkjøpet mange år i forveien. Mange unge sliter nemlig med å få seg boliglån fordi de ikke har spart opp nok egenkapital. Banken krever at du har spart opp minst 15 prosent av boligkjøpet, eller kan tilby tilsvarende sikkerhet. Fire av ti må ha hjelp fra foreldrene. Hvorfor ikke legge noe av konfirmasjonspengene på en egen boligkonto?

 

Forsiktig med BSU: Ikke spar i BSU før du får høy nok inntekt. Tjener du for eksempel under 55 000 kroner i år, får du ikke brukt BSU-skattefradraget. Et godt alternativ kan være en boligsparekonto. De har ulike navn:  BSU start, BSU Ung etc. Fellesnevneren er at du spare til bolig med samme gode rente som på en ordinær BSU-konto. Du får riktig nok ikke skattefradrag, men pengene kan jo flyttes over til en vanlig BSU-konto når du har en høy nok skattbar inntekt å bruke fradraget på

 

Prøv aksjefond: Har du lang sparehorisont, bør du la noe av sparingen foregå i fond. Du kan velge såkalte pengemarkedsfond hvis du har 2-5 års horisont, men kan du la pengene stå i ro i over fem år,  ville jeg valgt rene aksjefond, og helst såkalte indeksfond. De er gode nok, og fremfor alt: Det er billigst. Eksempel:

Du setter av 20 000 kroner etter konfirmasjonen. Etter 10 år er beløpet vokst til 23 200 kroner på ordinær sparekonto. I et aksjefond med 5,5 prosent avkastning, vokser sparepengene til 34 200 kroner, hele 11 000 kroner mer!

 

Utsetter skatten: Står pengene på bankbok, må dere hvert år betale skatt av renteinntektene. I et aksjefond, derimot, betaler dere ikke skatt av gevinsten før andelene selges. Utsettelsen gir en betydelig skattekreditt. Bruk gjerne en såkalt aksjesparekonto til slik sparing. Bytter du fond underveis, slipper du å betale skatten helt til du tar ut gevinsten for godt.