Nå bør det komme et nytt rentekutt!

I mars ville ikke bankene gi hele rentekuttet fra Norges Bank til kundene. De ville se det an. Nå er ventetida over. Senk rentene!

Publisert

I midten av mars kuttet Norges Bank styringsrentene to ganger med bare syv dagers mellomrom. Totalt rentekutt: 1,25 prosentpoeng. Formålet var å øke farten i økonomien, i en tid med koronasjokk og permitteringer, slik man også gjorde under finanskrisen i 2008. Billigere finansiering for bedrifter og privatpersoner er en god gasspedal.

 

Utsatte kuttet

Bankene derimot, dvelte. For det første utsatte flere av de største bankene rentekuttet i opptil seks uker for eksisterende boliglånskunder. Fordi slik gjorde man det jo vanligvis. Det måtte de gå tilbake på, etter massiv kritikk.

For det annet ga de på langt nær hele rentekuttet på 1,25 pp videre til kundene. Noen banker reduserte rentene inntil 1 prosentpoeng, mens storbanker som DNB og Nordea nøyde seg med inntil 0,85 prosentpoeng. Merk ordet «inntil», som jeg har redegjort for tidligere:

Slik får du bankenes gullrente

Observasjoner fra nettjenesten renteradar.no viser at de fleste

DNB-banker fikk et lavere rentekutt enn 0,85 pp.

(dessverre bak betalingsmur, men  E24 har også omtalt DNBs begrensede rentekutt

Jeg har primært kritisert bankenes treghet, ikke selve kuttet (selv om jeg selvsagt mener at bankene bør kommunisere langt ærligere på hvem som får store og mindre rentekutt).

 

Urimelig kritikk

Det var urimelig å hevde at bankene skulle kutte boligrentene like mye som Norges Banks renter i mars. For selv om styringsrentene sank 1,25 prosent, sank ikke «innkjøpsprisen» for bankenes boliglån like mye.

I motsetning til det mange tror, låner ikke bankene penger av Norges Bank for å gi deg et boliglån. Boligrentene er primært bestemt av to faktorer:

  1. Innskudd fra oss: Norske banker «låner» penger av oss via spare- og brukskonti, for å låne dem tilbake som bolig-, bil- og hyttelån. 40 % av norske utlån er finansiert via kunders innskudd, men med store variasjoner: DNB har over 50 prosent innskuddsdekning, mens mange forbrukslånsbanker, som Bank Norwegian, har over 100 %!

Når innskuddsrentene senkes, må bankene varsle kundene hele åtte uker i forkant.

 

  1. Renta i det profesjonelle pengemarkedet: Hovedingrediensen er internbankrenta 3 mnd Nibor. Den var 1,80 % i begynnelsen av året, og falt til 1,12 rett etter Norges Banks siste kutt. Men det er ikke alt. Bankene må i tillegg betale et såkalt risikopåslag, blant annet avhengig av hver banks sikkerhet. DNB betaler mindre påslag enn en liten, nystartet bank, for eksempel. Rent konkret ser man på spreaden på obligasjoner med ulik løpetid, i hovedsak obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) . De gikk til værs noen dager i mars, men er nå rundt 0,30 prosentpoeng lavere.

 

Lavere innlånskostnad, men…

Kombinasjonen av at Norges Banks kutt ikke ga fullt utslag i 3 mnd Nibor + at risikopåslagene økte, førte til at bankenes innlånskostnad ikke sank med 1,25 prosentpoeng, men i underkant av 0,85 prosent.

(I parantes bemerket: Det er forskjeller bankene imellom, og andre komponenter spiller også inn, som bankens egenkapital og diverse markedsoperasjoner av Norges Bank, som billige F-lån).

 

Likevel, oppsummert, det var ikke «feil» av bankene å kutte mindre enn Norges Bank.

 

Hva nå?

Men hva nå, en måned seinere? Markedene har roet seg noe, og både pengemarkedsrentene og risikopåslag har falt. Til sammen om lag 0,65 prosentpoeng i april. Bare 3 mnd Nibor har falt fra 1,12 til 0,61 %. Om tre uker vil også kuttet i innskuddsrentene tre i kraft for eksisterende kunder. Til sammen gir det en stor bedring i bankenes rentemargin. De kan låne inn penger til rundt 1 % og forlanger 2-2,5 % av oss. Skal de beholde den økte marginen selv eller dele (noe) med kundene?

 

Forsvarstalene

Noen banker vil muligens forsvare seg med at de trenger enda lenger tid for å se hvordan de volatile rentemarkedene vil reagere før de sender avgårde et nytt kutt.

Andre vil hevde at de ikke har mulighet til kutte tilsvarende i innskuddsrentene og dermed snevres marginen inn (noen innskuddskonti er allerede på, eller nær, 0%).

Sist, men ikke minst, vil de påpeke at de trenger sterk rygg for å tåle økte tap på utlån, spesielt for banker som er tungt involvert i olje og offshore. (selv om argumentasjonen om en slik kryssubsidiering sjelden trekkes frem når bedriftsmarkedet går bra).

 

Uansett vil nok dommen over banker som øker sin rentemargin i disse tider bli hard. Kvartalsregnskapet for 2 kvartal blir interessant lesning. Bankene har nå vurdert rentemarkedene i over en måned etter Norges Banks to rentekutt. Pengemarkedsrenta har nær halvert seg etter bankenes forrige rentekutt! Markedene har stabilisert seg. Det er på tide å gi rentekuttet videre til kundene. De har ikke like god tålmodighet.

 

Takk til Renteradar.no og Holberg Fondene for markedsdata.

 

PS: Vil du vite mer?

Her er en god forklaring på hvorfor bransjen hadde vansker med å sette «riktig» rente i mars, forfattet av informasjonsdirektør Tom Staavi Finans Norge:

https://www.finansnorge.no/aktuelt/nyheter/2020/korona/vanskelig-a-sette-rentene/