Nordmenn har de siste ti årene i stadig økende grad byttet til globale indeksfond. Statistikken viser oss at det er fornuftig. Man får en høyere avkastning i passive enn aktive globale fond, målt etter kostnader. De siste ti årene har dette fondsbyttet vært spesielt lønnsomt, av to grunner:

• Globale indeksfond har fått med seg den formidable kursoppgangen i «The magnificent 7», dvs Apple, Microsoft, Meta (Facebook), Alphabet (Google), NVDIA, Amazon og Tesla.
• Kronesvekkelsen: Spesielt de siste tre årene har krona svekket seg mot euro og dollar. Og siden de fleste aksjer i fondet noteres i dollar, ikke NOK, øker verdien for den som eier andeler.

De siste ti årene har derfor de globale indeksfondene steget over 100 prosentpoeng mer enn et ordinært norsk aksjefond. Med andre ord har de fleste norske fondssparere tjent ufattelig mye de siste årene, selv om ikke alt er realisert.

Bør jeg selge?

Det betyr også at den del har fått litt høydesyke. Det er jo ikke helt normalt at vanlige aksjefond skal stige så mye? Og nei, det er det ikke. Men jeg tror likevel ikke at det kommer ti magre etter ti fete. Det vil fortsatt være meravkastning i aksjemarkedet, om enn ikke like mye som de siste ti årene.

At børsene svinger er helt normalt. Hvis man har et langsiktig syn på fondene, er det bare støy å følge med på avkastningen fra uke til uke. En korreksjon på 10 % eller mer opplever vi om lag annethvert år. Hvert sjette år faller børsene mer enn 25 %. Tåler du ikke dette, bør du kanskje holde deg unna, eller har mer renter og mindre aksjer i sparingen.

For mye USA?

Et annet argument som hyppig benyttes er at de globale indeksfondene har for mye USA. For 20 år siden var «bare» 50 % av aksjene i et globalt indeksfond hjemmehørende i USA. Nå er andelen over 70 % ! I tillegg teller de aller største selskapene i fondene langt mer enn «røkla» nå enn før. De såkalte «Magnificent Seven» utgjør over 20 % av verdien i et typisk global indeksfond! Det gjør deg selvsagt mer sårbar for utviklingen i USA generelt og disse 7 spesielt.

Men før du flagger ut av USA, bør du vite følgende:

Hva er USA? Microsoft har mindre enn halvparten av omsetningen fra USA. De største selskapene i et globalt indeksfond er globale selskaper, men notert i USA. Det danske farmasiselskapet Novo Nordisk (Omzepic) har mer enn halvparten av salget fra USA. Sistnevnte er notert i Europa, ikke USA. Selskapene i et europeisk indeksfond har en svært høy andel av omsetningen fra USA.

Dynamisk: Hvis amerikanske selskaper faller i verdi versus de europeiske, vil et indeksfond tilpasse seg dette og eie mer i Europa, mindre i USA. Med andre ord: Hvis maktforholdet i verdensøkonomien går tilbake til situasjonen for 20 år siden, vil kanskje USA igjen utgjøre bare 50 % i et globalt indeksfond.

Hvis man likevel vil ha mindre USA i fondene, er det flere alternativer:

Du kan selge globale fond, og kjøpe europeiske. De fleste banker tilbyr europeisk aksjefond, både aktive og passive.

Vær imidlertid klar over at bransjefordelingen i et europeisk fond er ganske forskjellig fra et globalt fond. Industri, finans og farmasi er størst her, mens teknologi er klart størst i et globalt fond. De største selskapene i fondet er også mye mer spredt enn i et globalt fond for tiden. De tre største (Nestle, SAP og ASML) har under 7 % tilsammen, mens trekløveret Apple, NVDIA og Microsoft har 14 prosent av et globalt indeksfond.

Globalt fond ex USA: Det fins ingen vanlige globale indeksfond som utelukker USA, men for den mer avansert, er det mulig å kjøpe ETF-er (børshandlede fond) som følger indeksen MSCI World ex USA, som  f eks iShares MSCI ex USA.

Hva gjør du om du vil ta ned risikoen?

Her er noen mulige strategier:

Redusere risikoen:

Selv om du ikke bytter ut alt av aksjefond, kan du kanskje bytte ut litt mot rentefond? 80/20 ? Rebalansere? Det betyr at man f eks selger aksjefond og kjøper rentefond hvis aksjemarkedet stiger så mye at fordelingen blir 82/78.

Man behøver ikke følge med hver dag, men kan f eks vurdere en slik rebalansering hvert halvår. Vil nok ikke gi deg en bedre avkastning enn 100 % i aksjer, men kan gi en bedre risikojustert avkastning. Nesten like bra, men til lavere risiko. Men da må man i tillegg vurdere kontotype. En slik rebalansering kan ikke foretas i en aksjesparekonto, siden den er forbeholdt aksjefond med mer enn 80 % aksjeandel. Men det er jo ingenting i veien for å legge rentefondene i en vanlig fondskonto og så se fordelingen under ett. Ikke like enkel oversikt som å ha alt i en konto, kanskje, men håndterbart.

Eventuelt kan man velge investeringskonto (kapitalforsikringskonto) som gjør det mulig å eie både rente- og aksjefond i samme konto.

Spre risiko:

• Flere bransjer: Teknologifond har blitt svært populære, og gitt høy avkastningen. Men de faller også raskt. Har du bare valgt en eller to bransjer? F eks vil et nordisk fond eller globalt fond spre pengene over langt flere bransjer.
• Flere regioner: Alt i Norge eller Norden? Bruk heller et globalt indeksfond som grunnmur, da har man fordelt pengene over 1300 selskaper, selv om over 70 % er notert i USA.
• Sett inn penger jevnlig: Da «snittes» avkastningen, som det heter. Man kjøper aksjer både når de faller (er billige) og når de stiger (og blir dyrere). Reduserer risikoen for dårlig timing. Store børsfall = mer billige aksjer for kunden. Med andre ord er dette gode argumenter for en månedlig spareavtale

Det finnes altså ikke én fasit for trygg sparing i 2025 – men vurder gjerne å tilpasse egen risikoprofil. Da står sparepengene trygt selv i urolige tider.