Det er ikke lys, men oppvarmingen som trekker mest strøm i hjemmet

Her er strømverstingene i hjemmet ditt

Glem sparelamper. Det er oppvarming som trekker mest strøm. Men pass deg også for Playstation og flatskjermen. De bruker langt mer strøm enn du tror

Publisert

For å spare strøm, er det viktig å begynne i riktig ende. Skal du bruke strøm mer effektivt, må du huske på at hele 50-60 % av ditt kraftforbruk går til oppvarming. 15-20 % går til varmtvann, mens resten, dvs bare 20-30 %, av forbruket går til lys, hvitevarer med mer

 

Her er noen eksempler hentet fra Hafslund som viser hvordan en typisk husholdning bruker kraften:

Oppvarming: 12 960 kr per år

Belysning: 2 520 kr

Tv: 99 kr

Oppvaskmaskin: 657 kr

Komfyr: 720 kr

Kjøleskap: 423 kr

Varmtvann: 3 240 kr

Støvsuger: 45 kr

Kjøkkenvifte: 9 kr

 

Dyre spillkonsoller

Denne listen kan imidlertid endre seg om noen år. Vi omgir oss av stadig flere dippedutter og tekniske nyvinninger som trekker opp strømregningen. Visste du for eksempel at spillkonsoller som Playstation 3 og Xbox 360 har et svært høyt forbruk? Det viser en undersøkelse utført av Australian Consumers’ Association (ACA). Mens et kjøleskap i snitt koster 423 kroner årlig i strøm, kan en Playstation 3 fort bikke tusenlappen hvis den ikke slås av.

 

Ifølge ACA brukte Playstation 3 hele 31,74 kWh per uke, mens Xbox 360 ikke var langt unna med 23,57 kWh. Wii, derimot, var rene Enøk-tiltaket med kun 2,97 kWh per uke, eller en tidel av Playstations.

 

Med en snittpris på 70 øre/kWh i året (kraft + nettleie), vil en Playstation som aldri slås av, koste deg hele 1150 kroner! Det er neppe mange som lar spillkonsollen dure og gå i ukevis, men det gir deg iallfall et incitament til å ta en ekstra kikk i spillrommet før dere drar på sommerferien. Skru den helt av!

 

Mobiltelefoner, Ipader etc har imidlertid et svært lavt strømforbruk sammenlignet med noen av disse verstingene, noe som blant annet skyldes at de forbruker minimalt med strøm i standby-modus.

 

Hva med tv-en?

Gamle tv-er brukte kanskje bare 100-200 kroner i året i strøm. Men store flatskjerm-tver på over 50 tommer, kan koste opp mot 1000 kroner årlig, hvis de er i bruk 5-6 timer hver dag. Produsentene hevder imidlertid at den nyeste LED-teknologien vil medføre langt lavere strømforbruk på nye tv-er sammenlignet med eldre LCD- og plasmaskjermer. På den annen side trekker stadig større skjermer i retning av større strømforbruk.

 

Varmepumpe er mest effektivt

På grunn av kaldt klima og dyr strøm, kan en varmepumpe være noe av det mest effektive du gjør for husets totaløkonomi. En vanlig luft til luft varmepumpe koster fort

15 000 – 25 000 kroner per pumpe inkludert montering. Men den kan spare deg for opptil 60-70 prosent av energibehovet til oppvarming. I tillegg gir enkelte kommuner tilskudd til kjøp av slike pumper.

 

Det er flere forhold som bestemmer hvor lønnsomt en slik investering er, blant annet geografi (mest lønnsomt i typisk ”Vestlands-klima”). Men husets evne til isolering, samt innvendig romløsning er viktig. Er det for eksempel mulig å montere innedelen slik at den dekker mest mulig av etasjene, som ved trappa?

 

Få gjerne tilbud om varmepumpe fra ulike forhandlere. Du får sannsynligvis tilbud om gratis befaring av en varmepumpeforhandler. Det er smart. På denne måten kan dere sammen sjekke hvor egnet akkurat din bolig er for varmepumper, og hvilken løsning som er mest effektiv.

 

Her er andre konkrete råd for å få ned strømregningen:

 

* Lurer du på hvor mye strøm de ulike dippeduttene og hvitevarene dine bruker? Skaff deg gjerne en energimåler. Du finner dem hos f eks Biltema, Jula eller Clas Ohlson og de behøver ikke koste mer enn et par hundrelapper. Den kobles direkte mellom apparatet og strømuttaket.

 

* Svært mye av forbruket til våre ”nye” apparater som LED-skjermer, Playstation, PC-er etc skjer i hvilemodus. Slå apparatet helt av eller trekk ut kontakten. Da blir regningen litt mindre og brannfaren også redusert.

 

* Senk nattetemperaturen: Du kan fort senke 10 % av oppvarmingskostnaden ved å senke nattetemperaturen fra for eksempel 22 til 17 gr. Hvis dere bruker tidsur, kan temperaturen økes opp igjen til 22 grader 1 time før dere står opp.

 

* Senke innetemperaturen: Det gir dere 5 % besparelse per grad dere senker temperaturen med. 2 grader ned, gir altså 10 % spart, dvs 1500 kr

 

* Sparedusj: En vanlig dusj pøser ut 20 l i minuttet. En sparedusj kan halvere dette forbruket, og vil kunne spare deg for noen hundrelapper i året.

 

* Lys: En lampe som bruker 60 W og står på hele døgnet, bruker 300-400 kr per år, dvs litt å hente på å skru av noen timer når dere ikke er i boligen.

 

* Velg hvitevarer med god energimerking.