IKKE OBLIGATORISK: En barneforsikring har mange fordeler, men er ikke en Må-ha-forsikring

Slik velger du den beste barneforsikringen

Det er store forskjeller i dekningen til barneforsikringene. Det er slett ikke sikkert at du behøver de dyreste variantene, men styr unna de billige ulykkesforsikringene.

Publisert

Drøyt 600 000 barn er nå dekket av en eller annen form for barneforsikring. Det tilsvarer omtrent halvparten av alle barn i Norge, ifølge Finans Norges skadeforsikringsstatistikk for 2017. PÅ bare ti år har antallet steget fra 382 000 barn. For 25 år siden fantes ikke slike forsikringer.

Det viktigste med en barneforsikring er uføredekningene. Glem ombygging av bolig og behandlingshjelp. Det er ofte godt nok dekket i det offentlige og via offentlige sykehus. Det er heller ikke slik at du skal ha dårlig samvittighet om du ikke har skaffet en slik forsikring.

Høy uføregrad

For det første er det ikke slik at man automatisk er sikret en høy dekning gjennom en slik forsikring. Selskapene lokker gjerne med  høye beløp i markedsføringen. Men i mange tilfeller må man bli erklært 100 prosent invalid for å få utbetalt de høyeste dekningen.  Og selv om et barn har fått en omfattende skade, skal det ganske mye til for at man blir erklært 100 % arbeidsufør i voksen alder.

Spare selv?

For det andre fins det jo et alternativ: Bli selv-assurandør. Det vil si at du betaler inn forsikringspremien til deg selv, eller som barnesparing, i stedet for forsikringsselskapet. Setter man for eksempel 3000 kroner årlig i 20 år i aksjefond, som er en midt på treet-pris for en slik forsikring, har man fort 123 000 kroner når barnet bikker 20. Forskjellen er jo altså at det er dere som sitter med pengene, ikke forsikringsselskapet.

Det er ikke slik at det ene alternativet blir ”riktigere” enn det andre, og for svært mange familier blir kanskje 3000 kroner per år en grei pris for å bekymre seg mindre om hva som skjer økonomisk hvis det verste skulle skje.

To hovedtyper

Det fins flere typer barneforsikring. Vi kan begynne med  å grovsortere dem i to grupper:

  • Ulykke: En enkel og rimelig forsikring som dekker behandlingsutgifter og som gir erstatning ved medisinsk invaliditet som følge av ulykke. Fordeler: Det er ingen krav om helseopplysninger. Den er svært rimelig.

 

  • Sykdom: En mer omfattende og dyrere barneforsikring som dekker både ulykke og sykdom. Det er vanligvis krav om at dere gir en del helseopplysninger om barnet, slik som medfødte sykdommer etc. Det betyr samtidig at selskapet kan nekte å selge en slik forsikring, som følge av barnets helsetilstand. Det er normalt noen måneders karenstid etter tegning av en slik forsikring. Men dette er ikke svært vanlig.

 

Ikke velg det billigste

Den rene ulykkesforsikringen er svært rimelig, kanskje bare noen hundrelapper årlig, men det er sjelden ulykker, men sykdom som gjør at enkelte barn blir arbeidsuføre i voksen alder. Barneforsikringer som har gode uføredekninger koster fra 2000 – 5000 kroner, avhengig av dekningsomfang og størrelsen på uføreutbetalingene.

De fleste selskaper lar deg forsikre barna fra de er spebarn. Det normale er å sette grensen fra 3 måneder, men det fins også selskaper som tilbyr egne gravid- og spebarnsforsikringer med noe begrenset dekning. Du kan tegne ny forsikring helt til barnet er 16-18 år, men forsikringen opphører vanligvis ikke før barnet blir 26 år. Dette er også ”knekkpunktet” i folketrygden for utvidet rett til uførepensjon.

 

Fortsett forsikringen

Derfor er det svært viktig at barnet selv viderefører en slik forsikring over i en egen uføreforsikring. Flere selskaper lar deg videreføre en slik forsikring uten at du må gi en ny helseerklæring. Dette er svært viktig, siden det er mye som kan ha skjedd med helsen fra barnet var noen måneder og frem til 26 årsalder. Skal man tegne en helt ny uføreforsikring med nye helseopplysninger, risikerer man store avkortninger selv om man har ”milde” diagnoser som diabetes etc.

 

To typer dekning

Vi har altså valgt bort rene ulykkesforsikringer, og går for varianter som også dekker sykdom. Men også her er det store forskjeller mellom selskapene. Man kan dele dekningen i to hovedtyper:

  1. Det som går til barnet:

  • Uførekapital: Engangsbeløp, vanligvis hvis barnet blir mer enn mer enn 50 prosent arbeidsufør og denne uførheten har vart i to år (normalt). Det fins også et alternativ hvor man får en forskuddsbetaling hvis du har vært arbeidsufør i mer enn ett år, siden mange opplever en nedgang i inntekten etter denne perioden.
  • Uførepensjon: Gir en månedlig utbetaling ved uførhet, ikke engangssum. Utbetalingen skjer ved minst 50 prosent uførhet sammenhengende i minst 12 måneder, men blir gradert etter uføregraden, det vil si 60 % uførhet gir 60 % av maks utbetaling, for eksempel.
  • Medisinsk invaliditet: Denne forsikringen utbetales etter graden av invaliditet etter en ulykke eller sykdom. Dekningene spriker en del, helt fra 1-5 millioner kroner. Flere selskaper tilbyr varianter med ulik dekning.

Disse dekningene skal altså gå til å trygge ditt barns økonomi ved uførhet og tap av inntekt. Enkelte selskaper har delt opp barneforsikringene i flere varianter, med mulighet for å betale mer for å få høyere uføredekning,. Merk også at noen selskaper har kuttet bort utbetaling ved såkalt medisinsk invaliditet, og prioriterer heller høyere utbetalinger ved arbeidsuførhet og/eller høye månedlige utbetalinger.

 

  1. Det som går til foreldrene: I hovedsak fire dekninger:

 

  • Hjelpestønad: Forutsetter at det allerede er innvilget hjelpestøtte fra Nav. Blir et supplement til det offentlige hvis barnet har et særskilt pleie- og tilsynsbehov. Noen selskaper tilbyr en utvidet hjelpestønad på typisk 100-150 000 kr.
  • Ombygging av bolig: Gjør det mulig for barnet å fortsatt kunne bo hjemme. Også kommunen har slike ordninger, som det kan søkes på i tillegg.
  • Kritisk sykdom: Gir en rask, skattefri utbetaling ved noen alvorlige sykdommer som er definert på forhånd. Fordelen er at man får raskere utbetaling, og ikke må vente helt til barnet blir erklært arbeidsufør. Du må heller ikke reversere utbetalingen hvis hun/han blir frisk av sykdommen etterpå, noe som heldigvis er tilfelle med svært mange som får en kreftdiagnose. Kan brukes til å jobbe redusert en periode for bedre oppfølging, når perioden med dagpenger etc er over..
  • Dagpenger: Ved lengre sykehusopphold (slår inn normalt etter den 10. dagen). De fleste barneforsikringer gir erstatning fra første dag, etterbetalt. Noen selskaper setter imidlertid en maksgrense og gir bare erstatning for et visst antall dager.

 

Hva inngår i ”kritisk sykdom”

Det er svært viktig å sjekke hvilke sykdommer som inngår i ”Kritisk sykdom”. Her er det store variasjoner mellom selskapene. Noen har bare med en håndfull diagnoser, mens andre har et bredere utvalg. Legg også merke til om selskapene har unntak for enkelte sykdommer. Svært mange som er blitt erklært arbeidsuføre, lider av psykiske lidelser, lidelser i muskel- og skjelett eller sykdommer i nervesystemet..

 

Sjekk om disse er inkludert i «utvalgte sykdommer» eller ”kritisk sykdom” og om det er dekning i uførepensjonen for disse vanligste lidelsene. Nedenfor er en liste over mulige sykdommer som kan inngå i denne dekningen. Bruk den til å sjekke ditt selskaps dekningsområde:

  • Kreft
  • Multippel Sklerose (MS)
  • Angioplastikk
  • Organtransplantasjon
  • Motornevronsykdom
  • Nyresvikt
  • Blindhet, døvhet og tap av taleevnen
  • Store brannskader
  • Lammelser og tap av armer/ben
  • Cystisk fibrose
  • Diabetes 1
  • Epilepsi
  • Hjernehinnebetennelse
  • Hjernesvulst
  • Leddgikt
  • Morbus Crohn
  • Scoliose,
  • Ulcerøs kolitt
Annonse