Her er personforsikringene du behøver når du blir eldre

”Alle” behøver uføreforsikring. Men hvis du er singel, behøver du jo ikke en utbetaling ved død. Det er jo ingen som behøver overta din gjeld. Uføreforsikring, derimot, trenger de aller fleste, enten de er singel, samboer eller gift. Mange tror de er dekket via jobben, men det er nok basert på gamle systemer. Tidligere hadde mange bedrifter en uføredekning knyttet til pensjonsordningen. Men når bedrifter gikk fra en såkalt tjeneste- til innskuddspensjon ble denne dekningen kuttet ut i mange tilfeller for  å spare penger..

Her er de viktigste dekningene i en uføreforsikring:

1. Uførekapital: Engangsbeløp, vanligvis hvis du blir mer enn mer enn 50 prosent arbeidsufør og denne uførheten har vart i to år (normalt). Det fins også et alternativ hvor man får en forskuddsbetaling hvis du har vært arbeidsufør i mer enn ett år, siden mange opplever en nedgang i inntekten etter denne periodem.
2. Uførerente: Kalles også uførepensjon i enkelte selskaper. Gir en månedlig utbetaling ved uførhet, ikke engangssum. Utbetalingen skjer ved minst 50 prosent uførhet sammenhengende i minst 12 måneder, men blir gradert etter uføregraden, det vil si 60 % uførhet gir 60 % av maks utbetaling, for eksempel.
3. Kritisk sykdom: Gir en rask, skattefri utbetaling ved noen alvorlige sykdommer som er definert på forhånd. Fordelen er at du får raskere utbetaling, og ikke må vente helt til du blir erklært arbeidsufør. Du må heller ikke reversere utbetalingen hvis du blir frisk av sykdommen etterpå, noe som heldigvis er tilfelle med svært mange som får en kreftdiagnose.

Samboer? Pass på fellene

Du bestemmer selv hvem som skal få pengene fra en uføreforsikring og størrelsen på dekningen. Den som mottar pengene kan selv bruke pengene til det de ønsker. Men pass deg for samboerfella:

• Hvis du ikke aktivt velger noe annet, går pengene til arvinger etter arveloven. Det vil normalt si at din samboer ikke kommer i første rekke! For å sikre at utbetalingen går til din samboer, må du derfor skrive inn en begunstigelse til han eller henne i forsikringen.
• Hvis du er gift, men ønsker at barn fra tidligere forhold skal noe av utbetalingen, må du også begunstige barnet i forsikringen i et eget punkt.

Under 25/Studenten:

Uføreforsikring: Du  MÅ ha en uføreforsikring. Blir du ufør som student, risikerer du å ende opp minstepensjonist eller i beste fall med en lav uførepensjon fra Folketrygden.

Under 26 år: 2,44 G, dvs ca 228 000 (2017/18)

Over 26 år (uten pensjonsopptjening): minstepensjon.

Kjøp en forsikring som dekker uførhet både ved ulykke og sykdom. Koster 500 – 2000 kroner i året avhengig av dekningen. Du betaler derfor en pris som er langt, langt lavere enn eldre kunder. Her er det svært viktig å sammenligne selskapene. Det er ikke alle selskaper som er like ivrige på å kapre unge kunder, noe som også reflekteres i prisen.

PS: Har dine foreldre allerede tegnet en barneforsikring for deg? Enkelte av disse forsikringene varer helt du blir 26 år. I tillegg kan du videreføre dem selv som ordinære ”voksen” uføreforsikring uten å sende inn et nytt helseerklæringsskjema. Det kan være en stor fordel, hvis du for eksempel har fått astma, psykiske lidelser eller andre diagnoser som kan gi avkorting og/eller andre klausuler i en helt nytegnet uføreforsikring.

I etableringsfasen (25-35 år)

Uføreforsikring: Altfor få i Norge sikrer seg økonomisk i tilfelle ulykke og uførhet. Særlig i denne aldersgruppen, er det ekstremt viktig å sørge for en god uføreforsikring. Årsaken er at man ofte har svært høye lån i forhold til sikkerhet og inntekt. Må man leve med lavere inntekt på grunn av langvarig sykdom, kan man få problemer med å betjene lånene. Sjekk først hva du kan få via jobb eller fagforening. Det er som regel billigst. Deretter bør du eventuelt kjøpe en privat forsikring.

I denne aldersgruppen er det viktig med en kombinasjon av uførerente og –kapital. Man bør ha en uførekapital som er såpass høy at 50 prosent av boliggjelden kan betales ut. Men med en såpass langt tidshorisont som ufør, bør man også ha en løpende uførerente.

Barneforsikring: En god barneforsikring er ikke et absolutt must, men den dekker en del kostnader som du ellers ikke får fra staten. Kjøp en forsikring som dekker uførhet ved sykdom, ikke bare ulykke, og prioriter en forsikring med god uførepensjon. Ytelser som ombygging av bolig og tilgang til et godt helsevesen, er som regel godt nok ivaretatt av det offentlige. Men du får som regel ikke dagpenger hvis du må ta ekstra fri fra jobben for å være på sykehuset hvis barnet får et langvarig opphold. Gode barneforsikringer inneholder også dekninger for en del kritiske sykdommer, for eksempel kreft. De fleste barn blir heldigvis friske fra en kreftsykdom, men du får økonomisk handlefrihet til å jobbe redusert i en periode mens barnet kommer seg. Du får utbetalt pengene når diagnosen er satt, uavhengig om barnet blir friskt eller ikke. Den viktigste dekningen er likevel en ekstra uførepensjonen i tilfelle barnet skulle bli arbeidsufør.

De etablerte (35-55)

Trenger de samme forsikringene som de i etableringsfasen, med noen justeringer:

Egenandeler og selvassuranse: Når økonomien blir bedre, kan man md fordel øke egenandelene eller kutte mindre forsikringer. Dette gjelder spesielt ved skadeforsikringer, men kan også gjelde for enkelte personforsikringer. Sjekk for eksempel om du har gamle forsikringer som er knyttet til engangsutbetalinger ved død eller uførhet. Det er jo ikke gitt at det er like nødvendig med en stor engangsutbetaling hvis lånet er delvis nedbetalt etter at du tegnet forsikringene. Det gir lavere årlig pris. Lave egenandeler er ok når økonomien er litt mer presset

Uføreforsikring: Du har kanskje allerede betalt ned en god del på boliglånet, og uførepensjon fra stat og jobb er bedre som følge av flere år med høyere inntekt. Da kan du sannsynligvis sløyfe uførekapital, og heller gå for uførerente. Uførekapital opphører ofte fra du bikker 55–60 år, mens en uførerente normalt varer helt til du blir 67 år.

Over 55:

Samme som for de etablerte, men behovet for barneforsikring faller naturlig nok bort. Ellers er det også noen små justeringer for andre personforsikringer:

Uføreforsikring: Har barna flyttet ut av redet, kan du ofte droppe uføreforsikring. Mange aldersgruppen 55 + har nedbetalt mye av gjelden og sitter med store verdier i bolig og fond. I tillegg har de kanskje en gammeldags tjenestepensjon med en god uføredekning.

Husk også at pensjonsinntekten normalt ikke er like høy som inntekten du hadde som yrkesaktiv. Derfor kan det igjen være aktuelt å minske egenandelene som du kanskje økte når økonomien var bedre.

Selvstendig næringsdrivende:

Har bare rett til sykepenger med 65 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra 17. sykefraværsdag.

Nav-forsikring: Kan få bedre dekning gjennom en egen ”NAV-forsikring”, som gir tildigere og bdre utbetaling av sykepenger. Du har flere alternativer:

• 75 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra 1.–16. sykefraværsdag. For sykefravær som starter før 1. oktober 2017, er dekningsgraden 65 prosent.
• 100 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra 17. Sykefraværsdag
• 100 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra første sykefraværsdag

Forsikringspremien er fradragsberettiget.

Uføreforsikring:  men kjøp en god uføredekning i tillegg.

Helseforsikring er vanligvis ikke nødvendig for privatpersoner. Det offentlige helsevesenet er godt utbygd for de fleste skader, og velferdssystemet sørger for at arbeidstakere ikke taper for mye på å stå i en eventuell helsekø. Men, for mange næringsdrivende kan situasjonen være annerledes.  Din inntekt som næringsdrivende er sterkt avhengig av å komme raskt tilbake på jobb, og Nav-forsikringen ikke dekker nok, kan en slik forsikring være aktuelt. Det samme er tilfelle med en kritisk sykdom-forsikring.

Fakta: Hvem kan få uføretrygd?

• Du må være mellom 18 og 67 år.
• Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før du ble syk.
• Sykdom og/eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt.
• Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført.
• Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade.
• Mottar du arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunktet er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 40 prosent.
• Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 30 prosent.

Kilde: NAV