HELSE: De fleste arbeidstakere behøver ikke en egen behandlingsforsikring

Disse behøver helseforsikring

Over 600 000 nordmenn har helseforsikring og kan få raskere behandling på sykehus. Men behøver du det?

Publisert – Sist oppdatert 22.03.2021

Såkalt behandlingsforsikring – eller helseforsikring som enkelte selskaper kaller det – har hatt en sterk vekst de siste årene. Ifølge Finans Norge startet de registrerte salgene av dette produktet i 2003, da var det totalt 33 000 som hadde tegnet forsikringen. 17 år etterpå, i 2020, er det hele 648 000 nordmenn som har helseforsikring. Bare de siste tre årene har antall forsikrede nordmenn økt med 120 000 ! If, Gjensidige og Storebrand dekker over 70 % av markedet. Totalt ble det solgt slike forsikringer for 1,85 milliarder kroner i fjor og utbetalt 1,45 milliarder i erstatninger.

En helseforsikring skal sikre deg rask behandling for skader og sykdommer. Det er ikke slik at du automatisk sendes over på et privat sykehus, men venter du mer enn 10-15 dager i helsekø, kjøper forsikringsselskapet normalt plass til deg i privat helsevesen – enten i Norge eller utlandet. Ikke bland dette med en såkalt kritisk sykdom-forsikring, som det kan være gode grunner for å ha.

Frynsegode

Av de 648 000 som har helseforsikring, har 6 av 7 fått det via jobben – som et frynsegode. Bedriften som de jobber i, vil sikre seg at de ansatte kommer raskere tilbake i jobb. For deg som arbeidstaker spiller det kanskje ikke noen stor økonomisk rolle om du må vente noen dager eller uker ekstra i offentlig helsekø – jobben må jo uansett betale lønna di. Men for bedriften spiller det en stor rolle, spesielt hvis de må erstatte deg i mellomtida med vikarer eller innleid daglig leder. Da kan regningen bli dyr. Det er særlig på mellomleder- og ledernivå at slike forsikringer er blitt mer vanlige.

Behøver du det selv?

Men hvis du ikke har en like generøs bedrift – behøver du å kjøpe en slik forsikring selv?

De fleste klarer seg fint uten. Offentlig helsevesen er relativt effektivt. Du har sikkert hørt skrekkhistorier om venner eller naboer som har stått i flere måneder for å bli operert, men for svært mange sykdommer og behandlinger er det kort ventetid.

Det er med andre ord liten sannsynlighet for at du får bruk for den. Men slik er det jo med mange forsikringer, som uføreforsikringer eller boligforsikringer. Så da er neste spørsmål om den økonomiske risikoen ved å stå uten en slik forsikring? Hvis du får ”bruk for” en uføre- eller boligforsikring, kan jo utbetalingene i verste fall bikke flere hundre tusen eller millioner kroner. Men hvis du er ansatt i en norsk bedrift, har man jo et ansattevern og et velferdssystem som gjør at du ikke taper nevneverdig på å stå i helsekø. Det blir selvsagt  ikke trekk i lønn  av den grunn.

Provisjonsbaserte yrker

Men det er jo ikke alle yrkesgrupper som baserer sin inntekt på fast månedslønn. Her er noen unntak:

  • Selvstendig næringsdrivende: Jobber du for deg selv, har du normalt ikke gode sykeforsikringsordninger gjennom en arbeidsgiver. Har bare rett til sykepenger med 65 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra 17. sykefraværsdag. Du risikerer derfor å tape mye penger ved lengre sykefravær. Du kan imidlertid få bedre og raskere dekning gjennom en egen ”NAV-forsikring”. Hvis din inntekt som næringsdrivende er sterkt avhengig av å komme raskt tilbake på jobb, og Nav-forsikringen ikke dekker nok, kan en slik forsikring være aktuelt. Det samme er tilfelle med en kritisk sykdom-forsikring.
  • Provisjonsbaserte yrker: Er svært mye av din lønn basert på provisjoner og salgsbonuser, kan selv noen ekstra uker i helsekø bli svært kostbare. Ofte vil arbeidsgiver ”sponse” selgere, meklere og andre provisjonsbaserte ansatte med slike forsikringer. Hvis ikke, bør du sjekke hva prisen vil bli på en individuell forsikring og måle det opp mot et potensielt inntektstap ved langvarig sykefravær.

Du bør uansett innhente tilbud fra ulike forsikringsselskap for å vurdere om det er verdt prisen. For en mann i trettiårene behøver ikke en god individuell helseforsikring koste mer enn 2000 kroner. Sjekk imidlertid først om du får den billigere som en kollektiv ordning via jobb eller fagforening.

Selv om det å stå i helsekø ikke behøver å gå ut over økonomien, siden du mottar sykepenger mens du venter på behandling, kan det jo gå ut over livskvaliteten. Kanskje må du droppe trening i en lang periode, eller kanskje dere må utsette reise- eller ferieplaner fordi du er lite mobil? Det er en individuell vurdering som kan trekke mot en annen konklusjon enn min mer generelle frarådning.

Sjekk vilkårene

Det er også viktig å sjekke vilkårene, ikke bare pris, fordi dekningsomfanget varierer fra selskap til selskap. Stort sett kan en slik forsikring ikke tegnes før man blir 16-18 år, og varer maksimalt til du blir 70 år. Noen selskaper har tak på maks 10 dager i kø før man kan velge privat behandling, andre strekker det opp mot 15 dager.  Det kan også variere med type behandling. For eksempel vil du i enkelte selskaper slippe ventetid ved behandling hos psykolog eller fysikalsk behandling. Noen forsikringer er inkludert medisin, mens andre selskapet har ekskludert dette.

Muskel og skjelettplager

Det er behandling av muskel- og skjelettplager som er det mest vanlige ”virkeområdet” til silke forsikringer. Ikke så rart, siden det er nettopp her det ofte er lengst køer. Men enkelte forsikringer vil også dekke behandling og medisiner til kreft og andre mer omfattende sykdommer. Noen kreftbehandlinger kan kreve svært kostbare medisiner – som ikke alltid dekkes via det offentlige helsevesenet. Sjekk derfor hvilke begrensinger selskapet setter til pris og behandlingstid før forsikringen trer i kraft.

Her er unntakene

Det er imidlertid ikke alle typer behandlinger som dekkes. Du får som regel ikke gratis tannlege i en ordinær helseforsikring. Her er eksempler fra et par selskaper på noe av det som ikke dekkes:

  • Tannlegebehandling
  • Eksperimentell behandling
  • Øyeblikkelig hjelp og behandling ved offentlige sykehus
  • Psykiater og/eller behandling i psykiatrisk institusjon
  • Behandling av tenner, tannsykdommer eller tannskade uansett årsak
  • Rusbehandling
  • Organtransplantasjoner og organdonasjon
  • Fertilitetsundersøkelser og behandlinger av infertilitet
  • Høreapparat, briller og linser, synstest.
  • Behandling av overvekt