En undersøkelse som Ipsos MMI har gjennomført for DNB for et par år siden, viste at 3 av 10 par har irritert seg over eller kranglet om økonomi. Jeg tror noe av årsaken til gnisningene, er fordelingen av roller hos mange par: Mens mannen betaler for boliglån, bil og forsikringer, sørger kvinnen for gaver, dagligvarer, og barnas utgifter.
Kjøp deg inn!
Selv om man innbiller seg at man har en ganske felles økonomi, står kanskje boligen på mannen og det er han som betaler ned lånet. Det er ikke så lurt. Å nedbetale boliglån er sparing. I tillegg stiger kanskje boligprisene. Da risikerer kvinnen å sitte igjen med fint lite etter et samlivsbrudd, for hun har betalt på de løpende husholdningsutgiftene, mens mannen har tatt del i verdistigningen i boligmarkedet.
Hvis dere ikke kjøper ny bolig sammen, men flytter inn til den ene, bør den andre få anledning til å kjøpe seg inn i boligen, eventuelt beholde sin egen og leie den ut. Da får man del i fremtidig verdistigning i boligmarkedet, og nedbetaling av boliglån kommer begge til gode. Hvis du velger å være hjemmeværende, kan man i en ektepakt sikre seg at boligen deles ved brudd. Hvis ikke får du store problemer med å etablere deg på ny.
Vær litt sjef, du også!
En vanlig feil er at bare èn av dere tar ansvaret for familiens økonomi; betaler regninger, ordner lån, lager spareavtaler med banken. Den andre er passiv og stoler på at alt ordner seg. Men så oppdager man at gjelden er langt høyere enn man trodde.
Det er jo ikke unaturlig at en av dere er mest interessert i økonomi. Men tving deg selv til å ta litt mer ansvar. Lag gjerne en økonomidag, for eksempel noen minutter fast hver mandag, til å diskutere og oppdatere hverandre på hva dere skal gjøre med privatøkonomien fremover. Dette er ikke komplisert. Bruk ett av de mange forbruks- og budsjettverktøy som fins i nettbankene.
Vær enig om risiko
Skal man få høy avkastning i sparingen, må man tåle høy risiko. Undersøkelser viser at menn tåler høy finansiell risiko bedre enn kvinner. Men det er slett ikke sikkert at høy risiko er riktig for dere, iallfall ikke hvis pengene skal brukes om kort tid. Problemet er at mannen ofte sitter i førersetet når sparepenger skal plasseres. Ulik risikopreferanse kan føre til konflikter. Derfor er det viktig å få enighet om hvor pengene skal plasseres.
Ikke gå i samboerfellen
Det er fortsatt stor juridisk forskjell mellom gift og samboer. Ektepar deler det som tjenes og anskaffes når de er gift (med noen viktige unntak) mens samboere deler langt mindre. Jobber du mindre eller pusser opp huset eller hytta som din samboer eier, bør det bli kompensert gjennom for eksempel økt eierandel i boligen.
For å unngå krangel, bør dere lage en samboerkontrakt. Gjør det tidlig, mens forholdet fortsatt er fryd og gammen. Bare 26 prosent av alle samboere har gjort det, ifølge Help Forsikring. Du finner gode maler på nettet. Ta kontrakten frem en gang i året og vurder om ting skal endres. Husk å tinglyse din eierandel hvis du skal kjøpe deg inn i samboerens bolig, ellers risikerer du at hans kreditorer tar pant også i din andel. Det har jeg dessverre opplevd flere ganger i Luksusfellen.
Husk også at samboere uten felles barn ikke arver hverandre. I verste fall risikerer man å måtte selge felles bolig fordi avdødes søsken eller foreldre arver halvparten av den. Skriv et gjensidig testamente, slik at dere kan arve hverandre og dermed kunne fortsette å bo i boligen selv om en av dere dør. Også for barnløse ektepar er ofte testamente den beste løsningen.
Egenkapitalen avgjør
Når drømmeboligen er kjøpt og dere møter hos boligmekler, er gjerne skjøtet ferdig skrevet med 50/50 på hver. Men stopp en hal, det er slett ikke sikkert at det er riktig. Det er nemlig egenkapitalen som dere hver legger inn i boligkjøpet, som er avgjørende for eierforholdet.
Eksempel: Dere kjøper en leilighet for 5 millioner kroner. Du har 750 000 i egenkapital, mens din ektemann har 250 000. Sammen skal dere betjene et felles boliglån på 4 millioner kroner (80%) som deles på to). Da bør du eie 55 % og din ektemann 45 % av boligen, og dette eierforholdet bør skrives inn i skjøtet.
Jobbe deltid? Pass på!
Jobber du deltid mens barna er små? Da risikerer du lavere pensjon. For med den nye pensjonsreformen teller alle arbeidsår likt. Heldigvis får man en viss opptjening i folketrygden for å være hjemme til og med det kalenderåret ditt yngste barn fyller fem år. Grensen går ved en årslønn på 4,5 G (ca 500 000 000 kroner). Tjener man godt over dette nivået, eller man er hjemme med eldre barn, vil redusert stilling eller ulønnet permisjon gi langt lavere pensjon. Da bør den andre parten helst spare et månedlig beløp i ditt navn som tilsvarer dette tapet
