Slik takler pengeboka di høy inflasjon

Krigen i Ukraina, økte gass- og strømpriser og en sterk oppgang i inflasjonen har skremt både sentralbanker og folk flest. Nå har USA den høyeste inflasjonen siden 80-tallet. Også i Norge er prisveksten økende, men ikke så stert som i USA, blant annet på grunn av strømstøtten.

Jeg går gjennom noen av de viktigste endringene – hvordan det slår ut for din privatøkonomi – og mulige grep du kan ta.

Renter:

Problem: Det sterkeste «våpenet» mot høy inflasjon, er renteøkninger. Det gjør at husholdninger bruker mindre penger på konsum og mer på å betjene lån, grovt forklart. Det bremser økonomien. Rentevåpenet er særlig nyttig i Norge, siden så få har bundet renta.

Nå tror blant annet DNB  at rentene vil settes opp tre ganger i år. Det kan gi deg flytende boligrenter på over 5 % i år

Hva gjør du: Ta en stresstest av din økonomi. Eks: Du har fire millioner i boliglån i dag. Med en forventet boligrente på 5 % ved starten av 2024, vil terminbeløpet øke 5-6000 kr per mnd. Klarer du det? Hvis ikke, kan det fortsatt være en slags redningsplanke å binde renta. Nei, det vil nok ikke lønne seg, men kan kanskje redde nattesøvnen. Du bør imidlertid utfordre deg selv på om du virkelig ikke «kan» klare en renteøkning på f eks 5000 kr per mnd. Banken har jo vurdert det slik at du skal kunne klare det. De legger inn en renteøkning på fem prosentpoeng, men legger til grunn et ganske stramt budsjett. Likevel kan det være nyttig å se over de faste og variable utgiftene du har. Kan strømmebonement kuttes, kan bilen brukes mindre, kan dere gjøre om handlevanene? Du har ennå mange måneder på å skru til privatøkonomien før rentekuttene merkes godt.

Fond

Problem: Hvilket problem? Det spørs helt på hvilke aksjefond du sitter med. Noen norske fond har faktisk steget i verdi i år, mens globale fond har falt.

Hva gjør du? Skal man alltid sitte rolig i båten? Nei, ikke nødvendgvis:

1. Har du nådd sparemålet ditt? Spart opp nok egenkapital til boligkjøpet eller oppussing av kjelleren? Da kan det være smart å selge seg gradvis ned, selv om du ikke egentlig behøver pengene før om 1-2 år
2. Nærmer du deg pensjonsalder: Da er det uansett smart å justere ned risikoen i din frie sparing. Bytte aksjefond mot rentefond.

For alle oss andre: Hold deg til planen. Hvis sparehorisonten var 5-10 år, og du puttet pengene i globale indeksfond, har du gjort alt riktig. Ikke dum deg ut nå og selg i panikk. Det er sjelden lurt.

Boligprisene:

Problem: Boligmarkedet er heller ikke frikoblet inflasjonen. Det fører til økte byggkostnader, samt mindre tilbud av nye leiligheter, som igjen presser prisene opp på brukte leiligheter. I tillegg er arbeidsmarkedet stramt og jobbtryggheten bedre enn på mangfoldige år blant nordmenn. Det er både reellt og psykologisk svært viktig driver for prisene. I andre enden står økte renter. Det demper prisveksten.

Hva gjør du? Hvilke faktorer som vil «vinne» dragkampen, er uvisst, men jeg hadde ikke vært veldig bekymret over å gå inn i boligmarkedet nå. Det vil sannsynligvis være mulig å gjøre gode kjøp denne høsten. Men du bør nok helst ha en tidshorisont over 5 år, mens det i de siste årene har holdt med 3-5 år.

Strøm:

Problem: Den høye prisen har avtatt noe inn i 2023.  Analytikerne tror ikke 2023 vil bli et like dyrt strømår som 2022, blant annet på grunn av mild vinter og fallende gasspriser

Løsning: Strømsparende tiltak har fått en helt annen lønnsomhet med de økte prisene. NVE forventer langvarige høye strømpriser.

• Solcellepanel
• Bergvarme
• Luft til luft varmepumpe. Fortsatt det mest effektivt tiltaket, sett i forhold til investeringen.
• Etterisolering: Bytte kledning, isolere bedre mellom 2 etg og kaldt loft
• Elbillader: Skal du kjøpe ny lader? Pass på at den er smart, det vil si at den lader når strømmen er billigst.
• Smart strøm: Få deg en leverandør eller app som lar deg styre strømmen på en smartere måte.

Matvarer

Dette har gått spesielt hardt ut over korn og matoljer. Ukraina er blant annet en av verdens største eksportører av hvete og solsikkeolje. Men også andre matvarer har økt kraftig i pris det siste året.

Hva kan du gjøre? Ikke så mye. Vi snakker jo om en kjernegruppene i vårt forbruk. En inflasjonsvennlig diett? Da snakker vi vegetar. Kjøtt og fisk har hatt en sterk prisvekst det siste året, ifølge SSB. I motsatt ende finner vi frukt, grønnsaker, men også ris og couscous. Men sannsynlig vil du spare mer på å gå gjennom handlevanene dine:

• Handle større, men sjelden: helst bare èn gang i uka.
• Planlegg innkjøp. Hold dere til handlelista. Bruk f eks appen Bring, hvor alle i familien kan legge inn ting man bør kjøp, og så tar man ut igjen når man er i butikken. Enkelt, oversiktlig, gratis.
• Middager: Bruk noen minutter på f eks søndagen til å sette opp en middagsmeny neste uke
• App app app: Last inn både Æ, Trumf og Coop. Der får du gode tilbud og/eller bonuser eller utbytte som faktisk blir litt penger på sikt.