- Har du en bufferkonto: Hva gjør du hvis du får en høy bilverkstedregning, vaskemaskinen ryker og du må rotfylling hos tannlegen. Hva hvis alt skjer samme måned? Du bør ha økonomi til å takle slike uforutsatte utgifter. Helst bør dere ha 1-2 månedslønninger lett tilgjengelig. Noen foretrekker å sette av penger på en egen ”bufferkonto”, det vil si en sparekonto som kun skal brukes i nødsfall. Andre velger å ha en god buffer i bolig- eller rammelånet slik at de enkelt kan låne opp igjen uten at renta øker eller sikkerheten forverres nevneverdig.
- Har du en god uføreforsikring? Sjekk hva du får utbetalt fra NAV og jobben i tilfelle uførhet. Rekker det? Suppler eventuelt med kollektive eller private avtaler
- Betal ned lånet: Ikke la avdragsfrihet bli en sovepute. Når du kommer over den dyre etableringsfasen bør du gjeninnføre avdragene, slik at du får en buffer i lånet hvis inntekten eller boligprisene faller. Et boligprisfall kommer ofte i perioder med fall i realinntektene
- Lag budsjett: Vær føre var. De fleste nettbanker har en funksjon hvor du kan følge med på forbruket ditt, omtrent som pengetavla i Luksusfellen. Bruk den. Lag gjerne budsjett for de neste månedene og se hvilke utgifter du kan kutte ved å sammeligne med sifo.nos normative budsjettkalkulator.
- Fast rente? Hvis du får pusteproblemer av en ny renteøkning, bør du vurdere å binde renten. I skrivende stund kan du bindre renta i fem år fremover til under 1,80 %. Ulempen er at du normalt må betale en forsikringspremie for å binde renten, det vil si at fastrenten sannsynligvis vil ligge noe over den flytende renta i samme periode. Bedre nattesøvn har også en pris.
