SPAREHORISONT: Med en høy sparerate og lavt fremtidig forbruk, kan du bli økonomisk fri tidligere enn du kanskje trodde

Bli økonomisk uavhengig før 50!

Med en god plan, strukturert forbruk og et smart fond, kan du slutte jobben lenge før du trodde.

Publisert

(første del av en serie på 2. Imorgen skriver jeg om den såkalte 4-prosentsregelen)

Det er ett ord du kan lære deg først som sist, hvis målet er å bli økonomisk uavhengig: sparerate.

Sparerate blir noe ulikt definert, for eksempel avhengig av om man ser på makro- eller mikroperspektiv. Men hvis vi går på individnivå, er en naturlig definisjon slik

Sparerate = (Nedbetaling av gjeld + annen sparing) / Inntekt etter skatt.

Med andre ord: Når du ser på lønnutbetalingen hver måned: Hvor mye går til forbruk og hvor mye spares?

Her har vi for eksempel ikke tatt med den oppsparing som skjer via folketrygden og jobbpensjonen, vi konsentrer oss om det du tar hånd om på egen hånd.

10 prosent sparerate

De siste årene har norske husholdningers sparerate svingt mellom 6-15 %. I fjor var den på rekordhøye 15,4 % I andre kvartal bikket den hele 20 %, nesten tre ganger så høyt som i 2019 (7,8 %).

Men den voldsomme sparingen i 2020 skyldes jo pandemien og kombinasjonen stengte butikker, uteliv, mindre mobilitet og, ikke minst, færre utenlandsreiser. Nærmest tvungen sparing, altså. I tillegg fikk vi en rekordlav rente før sommeren, noe som også gir direkte utslag på spareevnen.

Etter finanskrisen

SSB foretok etter finanskrisen i 2008 en større analyse av nordmenns sparerate. Den gjennomsnittlige nordmann sparte om lag 21 300 kroner (2006-kroner) i året eller om lag 10 prosent av den disponible inntekten. De resterende 90 prosentene går altså til konsum.

4 prosent er nok

Det er langt fra nok til å gjøre deg økonomisk fri, for å si det forsiktig. Jeg har tidligere skrevet om Lise Vermelid Kristofferesen (pengesnakk.no) som hadde en sparerate på nær 70 % ! Hennes mål var å bygge opp et fond på 3 750 000 kroner innen fylte 40 år. Hvorfor akkurat 3,75 millioner? Vel, Lise klarte seg med et forbruk på 150 000 kroner i året. Hun har tenkt å fortsette med samme forbruk etter fylte 40. Men hvis hun slutter i jobben, hvor kommer de fremtidige 150 000 kr fra?

Ok, hvis man forutsetter 4 % netto avkastning årlig (jeg skal komme tilbake til 4 prosentregelen), vil et fond på 3,75 millioner kroner være nok til å gi deg 150 000 kr årlig uten av du tærer av selve innskuddet.

FIRE

I USA har tankegangen fått et eget uttrykk: FIRE (Financial Independence, Retire Early).

Et lavt forbruk er selve kjernen i å bli økonomisk uavhengig, for alle med vanlige lønninger. Så lett og samtidig så vanskelig er dette.

Et tankeeksperiment

For å tydeliggjøre dette, tenk deg følgende regnestykke (inspirert av pengesnakk.no):

Hvor mye må du spare for å ta 1 måned fri?

  • Hvis du sparer 10 % av inntekten din, må du jobbe i 9 måneder.

Umiddelbart tenker man kanskje 10 % sparing = 10 måneder jobb? Men husk at ditt forbruk bare er på 90 % av inntekten din, derfor rekker pengene èn måned lenger.

  • Hvis du sparer 20 %, og altså senker forbruket til 80 %, tar det bare 4 måneder før du kan ta fri
  • Hvis du sparer 50 %, tar det bare 1 mnd . Du kan ta fri annenhver måned.
  • Hvis du sparer 75 %, kan du ta tre måneder ubetalt ferie.

Med 75 % sparerate behøver du altså bare jobbe tre måneder i året og kan ta ni måneder fri!

Jobb hver fjerde måned?

Ingen arbeidsgiver vil vel ha ansatte som kun er på jobb fjerde hver måned. Regneøvelsen er gjort for å vise hvordan spareraten ikke bare er et tall, men noe som kan brukes til å gi økonomisk frihet. For å si det enda enklere (hvis det behøves..): Bruker du ingenting (sparerate på 100), kan du pensjonere deg i dag. Bruker du alt (sparerate 0), kan du aldri pensjonere deg tidlig.

Ok, så sparerate er viktig for å bli økonomisk fri. Og de to f-ene: Forbruk og fireprosentregelen. Alt dette henger selvsagt sammen

Forbruk

Er 10 prosent nok?

Å sette til side 10 % av inntekten burde være oppnåelig for de fleste, iallfall når man inkluderer avdrag på boliglån i denne raten. Har du høyere inntekt enn snittet, eller lavere kostnader, for eksempel fordi du ikke har barn, bør spareraten din være høyere.

Men la oss ta et konkret eksempel:
En familie med to barn på 3 og 7 år. Medianinntekten for en slik familie er ca 700 000 netto, ifølge SSB. Barna går hhv i barnehage og SFO. De har èn bil og eier egen bolig. Boliglån på 2,5 mill som gir ca 12 000 kr i månedlig terminbeløp (langsiktig rente på 3 %). Øvrige boligkostnader er 2500 kr per mnd. Budsjettet til småbarnsfamilien basert på SIFOs Referansebudsjett:

 

Individspesifikke utgifter

  • Mat og drikke:         8 864
  • Klær og sko:             2 552
  • Personlig pleie:           456
  • Lek og mediebruk:  3 400
  • Reise (kollektivt):    1 925
  • Spedbarnsutstyr:            0
  • Sum:                      18 197
  • * For dette forbruksområdet beregnes en stordriftseffekt på 20 prosent

Husholdsspesifikke utgifter

  • Andre dagligvarer:                   670
  • Husholdningsartikler:             640
  • Møbler:                                       730
  • Mediebruk og fritid:             2 020
  • Bil (drift og vedlikehold):    2 650
  • Barnehage:                              3 135
  • Aktivitetsskole (SFO):           3 174
  • Sum:                                  13 019

Totalt forbruk

  • Totalt summert månedlig forbruk for hele husholdningen: 31 216

 

Disponibel inntekt:               58 300

Forbruk                                 31 216

Boliglån:                                12 000

Andre boligkostn:                 2 500

Overskudd                             12 584

 

Familien har altså mulighet til å sette av over 12 500 kr hver måned, dvs en sparerate på 21,5 %. Legger vi til avdragene som betales på boliglånet, øker spareraten til hele 31 %, dvs godt over snittet på 7,8 % fra 2019.

Stramt budsjett

SIFOs budsjett er stramt, vil jeg påstå. De fleste norske familier har nok et noe høyere forbruk enn det SIFO legger til grunn. Her er det ikke rom for mye uteliv, spenstige ferier eller dyre middager. Likevel sier det litt om potensialet som ligger hos de fleste av oss, hvis vi i en periode ønsker å spare maks for å oppnå et mål.

Jeg har også beregnet spareevne for flere inntekter og flere familiestørrelser i tabellen under. Der har jeg også inkludert kostnader som ikke inngår i SIFO-modellen, som verdifall bil, boligkostnader (vedlikehold, kommunale avg etc), samt feriekostnader. Med andre ord, nokså normale kostnader for en familie. Jeg har inkludert rentekostnader etter skatt for ulike boliglån, i størrelsen 2 – 3,5 mill, avhengig av familestørrelse (hensyntatt maks 5 ganger inntektsgrense). Boligrenta er satt til 5 prosent, dvs med en god margin til dagens lave rente.

Hvor mye kan du spare per år?
Par Brutto inntekt
Antall barn       800 000      1 000 000      1 200 000         1 400 000
0       179 558         280 338         377 592            460 152
1         86 818         183 598         276 852            355 412
2         50 454         143 234         232 488            307 048
3        (64 450)           24 330         109 584            180 144
Enslig Brutto inntekt
Antall barn       400 000         500 000         600 000
0         43 399           93 789         142 416
1        (21 937)           26 453           73 080
2        (96 225)          (49 835)            (5 208)

Det man da havner opp med, er din maksimale spareevne. Merk at ”overskuddet” også inkluderer avdrag til bolig. Om du f eks ser at din spareevne er 220 000 kr i året, må du huske på at du kanskje allerede betaler 100 000 kr i avdrag på boliglånet ditt. Med andre ord kan du bare sette av 120 000 kroner til annen sparing. Det gir en sparerate på 25 prosent, dvs at du kan sette av 25 % av din disponible inntekt til sparing/nedbetaling