Nordmenn skylder over 112 milliarder kroner i forbrukslån! Rundt halvparten er kredittkortgjeld. Den prosentvise økningen har vært tosifret de siste årene, langt høyere enn for ordinær gjeld.
Forbrukslån utgjør riktig nok ”bare” tre prosent av det vi skylder bankene totalt (3500 mrd), men rentene vi betaler på forbrukslån er hele 14 % av totale renteutgifter. Misligholdet er klart høyere enn for andre typer lån, og tapene øker faretruende.
Som programleder i Luksusfellen har jeg sett denne utviklingen på nært hold. Da vi startet opp serien for drøyt ti år siden, var det ikke forbrukslån som våre deltakere slet mest med. Nå, derimot , er nesten alle våre deltakere lastet opp med denne type dyr gjeld.
Feil folk får feil lån. Og en av årsakene til dette er dårlig og rask kredittvurdering. Bankene sjekker riktig nok at du ikke har betalingsanmerkning og at du har en viss inntekt, men de kan for eksempel ikke kontrollere hvor mye gjeld du har allerede, med mindre de ber om din skattemelding. Og selv den er jo ofte utdatert.
Folk med spillavhengighet har for eksempel klart å låne flere millioner kroner i forbrukslån over kort tid ved å la være å opplyse om gjeld de allerede har tatt opp.
Ny lov
Bankene har manglet et register som de kan slå opp i for å finne ut hvor høy usikret gjeld du har. Det har vært etterlyst svært lenge, og i 2017, etter mye frem og tilbake, kom endelig gjeldsinformasjonsloven, som la grunnlaget for gjeldsregisteret. Regjeringen bestemte at det skulle være privat drevet, og Evry, Experian og Finans Norge fikk konsesjon til å drive gjeldsregister i Norge.
Her er en svar på noen av de viktigste spørsmålene om registeret
Hvordan fungerer det?
Når du søker om et nytt lån, vil banken automatisk sjekke i registeret om du har andre usikra lån. Finner de for eksempel ut at du bikker fem ganger inntekten din i total gjeld, skal de ikke gi deg det nye lånet. Opplysningene blir løpende oppdatert. Før måtte de altså i større grad basere sjekken på opplysningene som du selv ga dem.
Hva slags gjeld finner jeg i Gjeldsregisteret?
Svaret vil kanskje overraske deg: – På langt nær all gjeld!
Dette finner du:
Usikret gjeld, dvs:
Forbrukslån
Kredittkort
Kjøpskreditt
Handlekonti
Dette finner du ikke:
Sikret gjeld, f eks:
Boliglån
Hyttelån
Billån
Statlig gjeld:
Studiegjeld
Restskatt
Skyldig mva
NAV-krav
Ubetalt barnetrygd
Kommunale krav, som skyldig barnehageavgift
Andre krav:
Inkassokrav (ubetalte regninger, som ikke er gjeld)
Privat gjeld (med mindre de er tinglyst eller sikret med pant)
Listen er ikke uttømmende, men som du skjønner er slett ikke Gjeldsregisteret et register over all gjeld du kan ha. Hvorfor ikke? Det fins allerede gode register for sikrede lån, som bolig- eller billån, som bankene syr sammen med infoen fra for eksempel gjeldsregisteret for å få et totalt gjeldsbilde. Det er imidlertid en av svakhetene med det nye registeret, etter min mening, men det er kommet signaler om at flere gjeldstyper vil tas med etter hvert. Det vil gjøre det langt mer nyttig for hver enkelt privatperson som vil sjekke egen gjeldsituasjon.
Hvem får tilgang?
Du kan logge inn gratis ved hjelp av BankID og får tilgang til alle opplysninger som bankene har lagt inn på deg i registeret. I tillegg vil selvsagt alle til finansforetak få tilgang, samt kredittopplysningsselskapene, Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk Sentralbyrå, men ikke for eksempel inkassobyråene eller NAV-rådgivere.
Hva du bør gjøre:
Gjeldsregisteret skal jo ikke bare brukes hvis du søker om kredittkort eller forbrukslån. Bankene må også sjekke her før de innvilger et bolig- eller billån, for eksempel. Noen har brukt forbrukslån for å fylle opp kravet om minst 15 prosent egenkapital ved boligkjøp. Det blir nå umulig, siden banken ser at egenkapitalen ikke kommer fra egen sparekonto, men fra et forbrukslån.
Det er også viktig å være oppmerksom på at gjeldsregisteret ikke bare viser hvor mye penger du faktisk har lånt, men også ubenyttet kreditt.
Eksempel: Du har to kredittkort med 50 000 kroner kreditt på hver, men bruker bare 10 000 kroner hver måned på den ene. Det andre ligger i skuffen. Du betaler de 10 000 kronene tilbake ved forfall hver måned. Hvilken gjeld står da på deg i gjeldsregisteret? 0 kr, 10 000 kr eller 100 000 kr? Det siste svaret er riktig. Og hvis du for eksempel tjener 500 000 og vil låne 2,5 millioner til et boligkjøp (maks fem ganger inntekten), blir tilbudet kuttet med 100 000 kr! Du får bare låne 2,4 millioner, siden du har 100 000 kr i (ubenyttet) kreditt på to kort.
Derfor bør du gå gjennom det du har av kredittkort og usikret gjeld, si opp ubenyttede avtaler og klippe ubrukte kort.
Blir du arbeidsledig, Hallgeir?
Nei, det er nok behov for program som Luksusfellen selv om gjeldsregisteret helt klart vil dempe veksten for forbrukslånene. I Sverige har man hatt et slikt register i mange år. Likevel går svært mange svensker på en inkasso- og lånesmell. Og Lyxfâllan er inne i sin 24 sesong! Årsaken er selvsagt at økonomiske problemer kan ha mange kilder: Overforbruk, samlivsbrudd, permitteringer. Har man allerede lånt mye penger, sliter man om inntektene endres, selv om kredittvurderingen på lånetidspunktet var ok.
I tillegg er det mange nordmenn som håndterer lånekarusellen ved å betale gamle lån med å ta opp nye lån. De har ok inntekt, men når gjeldsregisteret kommer, vil de plutselig måtte hoppe av karusellen. Ingen banker vil gi nye lån når de ser at de allerede har høye lån i seks andre. Det betyr antakelig en opphoping av misligholdt lån utover 2020, samt mye å gjøre for refinansieringsbanker som Bank2, Bluestep og Kraft.
Men for de aller, aller fleste av oss, skal vi hilse det nye gjeldsregisteret velkommen! Det var på tide!
