Handle sjelden: Ikke gå i matbutikken hver dag. Med litt planlegging, holder det med en gang i uka. Det sparer deg for masse tid – og penger. Handler du ofte og med lite planlegging, øker sjansen for dyr impulshandel. Å handle på kveldstid etter at barna er lagt, kan være smart. Mindre stress, færre folk
Bruk matbutikkens apper: Både Trumf, Remas ”Æ” og Coop gjør handlinga billigere. Du behøver ikke ”gifte” deg med en billigbutikk, men har du først registrert kortet eller kontoen hos disse butikkene, får du en besparelse – eller bonus – hver gang du handler. Coops månedlige kampanjer i appen er vel verdt å få med seg. Det eneste du behøver å gjøre er å aktivere produktene i appen og så skanne medlemskortet i kassen.
Sjekk appen Mattilbud: Du bør handle basisvarene i billigbutikkene, men husk at dyrere butikker som Meny og Coop Mega ofte har gode lokketilbud og bedre utvalg. Last gjerne ned appene Mattilbud eller Kupp for å få oversikt over ukestilbudene.
Rydd i boden: Selg det du ikke behøver. Det er jo gratis å gjøre det via for eksempel finn.no eller Tise. Spesielt pent brukt barneutstyr som pulk, tripp trappsko eller barnevogn, får gode priser brukt, mens en del elektronikk (mobiler, flatskjermer) faller overraskende raskt i pris.
Skaff deg bonuskort: Reiser du ofte? Det er fullstendig gratis å registrere seg som bonuskunde på for eksempel SAS eller Thon-hotellene. Spesielt på en del hoteller får du bonusovernatting relativt kjapt.
Pass på lommetyvene! Å bruke 40 kroner på en latte, 50 kroner på en baguett, 10 kroner på en ny app eller 40-50 kroner for å laste ned en ny film, får det jo ikke til å føle fattig. Men hvis du gjør det daglig eller ukentlig, blir det fort mye penger av det. Vi kaller dem lommetyver: hyppige småkjøp som stjeler littegrann fra lommeboka hver gang. Du behøver jo ikke å kutte bort alt av slike småkjøp, men hvis du for eksempel kjøper latten annenhver dag du er på jobb, i stedet daglig, sparer du fort 4500 kroner året bare på det!
Kjøp drivstoff på søndag. Eller mandag før lunsj. Etter lunsj setter de fleste stasjoner opp prisene igjen på diesel og bensin. Prisforskjellen kan fort bli 2-3 kroner, og du kan lett spare over 2500 kroner årlig på å fylle opp tanken søndag kveld. Også torsdagen er en billigdag i enkelte regioner.
Betal ned på de dyreste lånene først: 1. Kredittkort. 2. Forbrukslån. 3. Billån. 4. Boliglån. Spar studielånet til slutt
Restemiddag: Blir det litt for mange rester etter middagene? Ha restemiddags-dag en gang i uka. Barna elsker når det kan velge mellom mange ulike småretter. Lag gjerne en ekstra salat til restemiddagen av det som ligger igjen av grønnsaker i kjøleskapet etter en uke,
Last også ned @fattigstudents nye app Sulten!
Samle forsikringer: Det kan være smart å samle alle forsikringer i ett selskap. Da kan du få en solid rabatt som totalkunde. Lån- og -innskudd kan du derimot fordele på flere banker.
Egen matpakke: Ja, det er nok mer fristende å spise lunsj i kantina. Men hva om du for eksempel tar med mattpakke to ganger i uka og spiser kantinelunsj tre ganger? Du sparer fort 5000 kroner på det i løpet av ett år.
Sjekk forsikringene èn gang årlig. Minst! Send dem ut på anbud her på tjenestetorget.no. Du blir ikke premiert for å være en trofast, passiv kunde. Tvert imot. Du kan lett spare tusenlapper med en normal forsikringsportefølje hvis du bytter til de billigste selskapene.
Senk strømprisen: Skaff deg en energimåler, så finner du ut hvor mye strøm de ulike dippeduttene og hvitevarene dine bruker. Du finner dem hos f eks Biltema, Jula eller Clas Ohlson og de behøver ikke koste mer enn et par hundrelapper. Den kobles direkte mellom apparatet og strømuttaket.
Skru helt av: Svært mye av forbruket til våre ”nye” apparater som LED-skjermer, Playstation, PC-er etc skjer i hvilemodus. Spesielt Playstation 4 trekker mye strøm. Slå apparatet helt av eller trekk ut kontakten. Da blir regningen litt mindre og brannfaren også redusert.
Kjøl ned kjøleskapet: Ha gjerne en liten ”kjøleboks” i kjøleskapet: Der setter du frysevarer som skal tines opp til neste dag. Mye smartere å la dem tine opp i kjøleskapet = spart strøm, enn å sette dem på benken. Men det krever naturlig nok lengre tinetid og mer planlegging…
Senk temperaturen: Du kan fort senke 10 % av oppvarmingskostnaden ved å senke nattetemperaturen fra for eksempel 22 til 17 gr. Kan du klare deg med litt kjøligere inneklima? Det gir dere 5 % besparelse per grad dere senker temperaturen med. 2 grader ned, gir altså 10 % spart, dvs 1500 kr
Bruk prisjakt.no, prisguiden.no og lignende tjenester for å finne de billigste varene. Flere butikker garanterer at de skal matche prisene fra nettbutikkene.
Jobb skattefritt: Husk at du kan tjene inntil 55 000 kroner i året uten å måtte betale skatt. Du kan enkelt bestille frikort på skatteetaten.no
Selv om du tjener over frikortgrensa på 55 000 kr, kan du gjøre småjobber som rengjøring, snømåking etc for privatpersoner og motta inntil 6000 kr skattefritt fra hver.
Er du student? Det fins hundrevis av rabatter for studenter: alt fra billig hårklipp til bussbilletter og restaurantmiddager. Du finner gode rabattoversikter på for eksempel studenttorget.no
Har du installert rør-i-rør-system i boligen? Eller overspenningsvern? Da kan nok prisen på boligforsikringen senkes. Men du må selv fortelle forsikringsselskapet om dette tiltaket.
