Mandag la SSB frem sin ferske kredittindikator. Den viser at husholdningenes innenlandske lånegjeld var på 3 785 milliarder kroner ved slutten av oktober. Tall fra Gjeldsregisteret viser imidlertid at vår usikra lån «bare» var 178 milliarder kroner i samme periode. Differansen er i hovedsak boliglån, som altså ikke telles i Gjeldsregisteret
Sjekker usikra lån
Når du søker om et nytt lån, vil banken automatisk sjekke i registeret om du har andre usikra lån. Finner de for eksempel ut at du bikker fem ganger inntekten din i total gjeld, skal de ikke gi deg det nye lånet.
Løpende oppdatert
Før måtte de i større grad basere vurderingen på opplysningene som du selv ga dem om dine usikra lån. Noen banker, men slett ikke alle, har sjekket dette opp mot skattemeldingen, men de opplysningene kan jo være mange måneder gamle. Din gjeld i gjeldsregisteret blir imidlertid løpende oppdatert.
Det er to leverandører pt: Gjeldsregisteret (Evry) og Norskgjeld.no (Norsk Gjeldsinformasjon, eid av Finans Norge).
Hva slags gjeld finner jeg i Gjeldsregisteret?
Svaret vil kanskje overraske deg: – På langt nær all gjeld!
Dette finner du:
Usikret gjeld, dvs:
Kredittkort
Forbrukslån
Kjøpskreditt
Handlekonti
Dette finner du ikke:
Sikret gjeld, f eks:
Boliglån
MC-lån
Hyttelån
Billån
Statlig gjeld:
Studiegjeld
NRK-lisens
Restskatt
Ubetalt merverdiavgift
NAV-krav
Ubetalt barnetrygd
Kommunale krav, som skyldig barnehageavgift
Andre krav:
Inkassokrav (ubetalte regninger, som ikke er gjeld)
Privat gjeld (med mindre de er tinglyst eller sikret med pant)
Ikke uttømmende
Listen er ikke uttømmende, men som du skjønner er slett ikke Gjeldsregisteret et register over all gjeld du kan ha. Hvorfor ikke? Det fins allerede gode register for sikrede lån, som bolig- eller billån, som bankene syr sammen med infoen fra for eksempel gjeldsregisteret for å få et totalt gjeldsbilde.
Endres etter hvert?
Det er imidlertid en av svakhetene med det nye registeret, etter min mening, men det er kommet signaler om at flere gjeldstyper vil tas med etter hvert. Det vil gjøre det langt mer nyttig for hver enkelt privatperson som vil sjekke egen gjeldssituasjon.
Koster det noe?
Nei, tjenesten er gratis for privatpersoner og norske myndigheter. Det er de øvrige aktørene (bankene etc) som skal finansiere dette ved å betale for sin tilgang til opplysningene i registeret.
Hvordan fungerer det?
Når du søker om et nytt lån, vil banken automatisk sjekke i registeret om du har andre usikra lån. Finner de for eksempel ut at du bikker fem ganger inntekten din i total gjeld, skal de ikke gi deg det nye lånet. Før måtte de i større grad basere vurderingen på opplysningene som du selv ga dem. Noen banker, men slett ikke alle, har sjekket dette opp mot skattemeldingen, men de opplysningene kan jo være mange måneder gamle. Din gjeld i gjeldsregisteret blir imidlertid løpende oppdatert
Hvordan oppdateres registeret?
Informasjonen blir løpende oppdatert. Det betyr at det skal bli umulig for folk med normale inntekter å få millioner i forbrukslån på kort tid, bare fordi bankene ikke kan sjekke din totalgjeld.
Kan jeg rapportere egen gjeld direkte til registeret?
Nei, som privatperson er det ikke mulig å sende egne opplysninger om f eks privat gjeld manuelt til gjeldsregisteret.
Hvem har tilgang?
Du som privatperson kan logge inn ved hjelp av BankID og får tilgang til alle opplysninger som bankene har lagt inn på deg i registeret. I tillegg vil selvsagt alle til finansforetak få tilgang, samt kredittopplysningsselskapene, Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk Sentralbyrå, men ikke for eksempel inkassobyråene eller NAV-rådgivere.
Jeg har ingen forbruksgjeld. Hva med meg?
Det nye gjeldsregisteret bestemmer ikke bare hvor mye bankene kan tilby deg av forbrukslån eller kredittkort. Det påvirker også hvor mye du får lånt til bolig, bil eller hytte, for eksempel. Spesielt unge lånekunder med lav egenkapital har brukt forbrukslån for å fylle opp kravet om minst 15 prosent egenkapital ved boligkjøp. Det blir nå umulig, siden banken ser at egenkapitalen ikke kommer fra egen sparekonto, men fra et forbrukslån.
Det er også viktig å være oppmerksom på at gjeldsregisteret ikke bare viser hvor mye penger du faktisk har lånt, men også ubenyttet kreditt.
Eksempel: Du har to kredittkort med 75 000 kroner kreditt på hver, men bruker bare 20 000 kroner hver måned på den ene. Det andre ligger i skuffen. Du betaler de 20 000 kronene tilbake ved forfall hver måned. Hvilken gjeld står da på deg i gjeldsregisteret? 0 kr, 20 000 kr eller 150 000 kr? Det siste svaret er riktig. Og hvis du for eksempel tjener 600 000 og vil låne 3 millioner til et boligkjøp (maks fem ganger inntekten), risikerer du at banken kutter lånetilbudet med 150 000 kr! Du får bare låne 2,85 millioner, siden du har 150 000 kr i (ubenyttet) kreditt på to kort.
Si opp ubrukte kort
Derfor bør du gå gjennom det du har av kredittkort og usikret gjeld, si opp ubenyttede avtaler og klippe ubrukte kort. Bankenes praksis på dette området vil riktig nok variere noe, og hvis du uansett er godt innafor egenkapitalkravet og 5-gangeren, vil det jo ikke strupe kreditten din.
