TA OPP LÅN: Siden studielånet er rentefritt i studietida, kan det være smart å ta opp lån selv om du ikke har behov for pengene

Søk maks studielån! Uansett!

Uavhengig av om du trenger pengene eller ikke bør du søke maks lån og stipend fra Lånekassen. Slik får du opptil 7 % rente på pengene, risikofritt

Publisert

Et studielån er rentefritt mens du studerer, og stipendet er ditt til odel og eie. Sett pengene inn på en høyrentekonto, BSU, en boligsparekonto eller i et pengemarkedsfond mens du studerer. Da får du opptil 7 prosent rente på pengene mens du studerer.

På høyrentekonto?

Har du satt pengene i en høyrentekonto eller rentefond, kan du velge å tilbakebetale lånet når du begynner i jobb og studierenta begynner å tikke.

Ikke betal raskere

Men det vil jeg faktisk ikke anbefale. Å tilbakebetale lånet, mener jeg.  Jeg vil ikke anbefale deg å tilbakebetale lånet raskere enn det Lånekassen automatisk legger opp til. Fordi du sannsynligvis trenger pengene selv etter at du har begynt i jobb og rentefritaket er over. Du skal heller bruke ekstrapenger på nedbetaling av dyrere lån, som boliglån.

Putt pengene på BSU 2.0

I stedet kan du putte studielånet på BSU 2.0, BSU + eller Boligspar Ung, som enkelte banker kaller ordningen. Forutsetningen er selvsagt at du etter hvert skal kjøpe bolig for pengene, men det skal jo de fleste. Du nå gjerne også benytte ordinær BSU, men legg merke til at du må tjene over 80 000 kr for å kunne utnytte BSU-fradraget fullt ut.

Annonse

Sjekk bilforsikringen din!

Du kan spare svært mye på å sende forsikringene dine på anbud. Motta tilbud fra konkurrerende selskaper og velg i ro og mak.

OBOS og Nordea

Mange banker setter en grense på 27 500 kr årlig også på BSU 2.0. Men det gjør f eks ikke OBOS Banken, DNB eller Nordea. Der bestemmer du selv hvor mye du vil sette inn hvert år. Maks totalt sparebeløp er 300 000 kr, men rentene er ofte litt dårligere enn vanlig BSU.

Eksempel:

Hilde (28) fra Trondheim tok opp fullt studielån i løpet av seks år, uten at hun hadde behov for pengene. Planen var å kunne bruke pengene som egenkapital i bolig. Låneandelen ble spart på sparekonto og i BSU. Forbruket ble finansiert av stipenddelen samt det hun tjente ved siden av studiene. På den måten hadde hun nær 300.000 kroner på konto etter seks år, noe som ga henne nødvendig egenkapital til å kjøpe bolig rett etter hun hadde fullført to bachelorgrader.

Nei til studielån? Virkelig?

Jeg har møtt en del studenter som kvier seg for å ta opp studielån. De har hørt at folk sliter med nedbetalingen i årevis, at Lånekassen kan være en kjip kreditor. Noen få vil av prinsipp ikke ha lån. Ok, fair enough, selv om jeg er dundrende uenig. Men uansett bør du vurdere de økonomiske konsekvensene av dine valg:

For det første går du jo glipp av stipendandelen. Den er nå på 40 prosent av studiestøtten. Dette er skattefrie penger som er dine til odel og eie (såfremt du fullfører studiene, vel og merke). Hvis du studerer i fem år, vinker du farvel til totalt 267 000 kroner, i dagens kroneverdi! Da har vi forutsatt at du setter stipendpengene hvert år på boligparing til 2,8 prosent rente. I realiteten vil nok beløpet være enda høyere, siden stipendet økes fra år til år.

Få renter på lånet

Men det er ikke alt. For du kan jo også sette selve lånet på sparekonto. Du betaler ikke renter på lånet før studiene er fullførte. Etter fem år har du tjent 10-20 000 kroner før skatt. Du kan betale tilbake hele lånet, og likevel sitte igjen med rentepengene! Legger du dem oppå de 267 000 kronene, har du nok egenkapital til å kjøpe en leilighet i de fleste byer i landet. Lar du være å betale tilbake studielånet, vil egenkapitalen fort bikke 650 000 kr!

For banken er det nemlig ikke så viktig om egenkapitalen stammer fra Lånekassen eller opparbeidet via arbeid. Det gjelder egenkapitalkravet, vel og merke. For kravet om at total gjeld ikke kan overstige fem ganger inntekt, inngår også studielånet i beregningen

Annonse