SNART FERIE: Feriepengene kan brukes med god samvittighet, men hvorfor ikke spare en liten del av dem?

Gode råd for ferie- og skattepengene

I juni får nordmenn rekordmye penger utbetalt i ferie- og skattepenger. Mange ønsker å spare noe av pengene, men vet ikke helt hvordan.

Publisert

Å sette av penger jevnt i en spareavtale er en fin form for sparing. Planmessig, forutsigbart. Men blir vant med hvor mye man kan forbruke hver måned og hvor mye som er låst til sparing. Men hva om pengene ikke kommer jevnt i form av månedslønn, men ramler inn på kontoen i to store bolker? Slik kan det oppleves i juni for mange bankkunder. Feriepenger i første halvdel av måneden, og skattepenger rundt St Hans. Et luksusproblem, kanskje, men like fullt noe som stiller krav til dere som finansrådgivere.

 

Rekordstor pott

I 2016 ble det utbetalt over 135 milliarder kroner i feriepenger, hovedsakelig i juni. I år vil den rekorden bli kraftig slått. Samme måned fikk også 2,7 millioner nordmenn igjen på skatten. I juni i fjor ble det utbetalt hele 31 milliarder skattekroner, det utgjør 11 300 kroner per hode.

Ifølge en undersøkelse som ble utført 2017 av Ipsos, svarte 36 prosent av de spurte at de ville bruke feriepengene på, ja nettopp – ferie. Sju prosent vil prioritere nedbetaling av gjeld, mens 16 prosent sier at de vil spare deler av feriepengene. Men den nest største gruppa, hele 22 prosent, svarer rett og slett ”vet ikke” på spørsmålet om hva de skal bruke feriepengene på.

 

Lottopenger?

Det er litt annerledes med skattepengene. Mange ser nærmest på skattepengene som en Lotto-gevinst. De velger kanskje å ha et litt høyere skattetrekk enn nødvendig, for å få denne lille ”bonusen” i juni. Eller de vil forsikre seg om at de ikke går på en restskattesmell. Uansett bruker mange disse pengene helt annerledes enn for eksempel feriepengene, selv om begge deler egentlig er lønn. Med et snittbeløp på 11 300 kr (2018) er det jo ikke et ubetydelig bidrag i manges økonomi.

Planlegg litt

Det er smart å ha en plan for slike beløp, spesielt for skattepengene. Jeg mener man bør spare en del hvis man kan. Det er smart å ha bestemt beløpet på forhånd. Ingen plan = pengene forsvinner fort i det store sluket. Samtidig er det klart at en god del av feriepengene skal gå til ferien. Men mange har allerede betalt store deler av ferien allerede. Fly er booket, hotellrommet eller Syden-ferien er allerede betalt. Riktig nok har man behov for ”lommepenger” til mat, opplevelser og transport når man er på ferien, men mange opplever nok at feriepengepotten er mer enn stor nok.

Vær konkret

Det er ikke sikkert at feriepengene eller skattepengene rekker til å bytte ut den gamle jolla på hytta. Men det kan jo være første steg på veien! Vær mest mulig konkret når du setter til side penger på en konto (eller i fond). Gi gjerne kontoen navn etter sparemålet: Bufferkontoen, Scooter-kontoen. Sett et mål for hvor stor saldoen på kontoen skal bli

 

Bufferkonto

Å ha en sparekonto med et par månedslønninger er på mange måter grunnmuren i folks privatøkonomi. Dessverre er det altfor mange som mangler det. Dessverre er det mange av oss som mangler en slik buffer. I en undersøkelse fra Finans Norge i 2017 svarte 25 % at de ikke makter å betale en uforutsatt utgift på 25 000 kroner. I SSBs årlige levekårsundersøkelse svarte 16 % at de heller ikke klarte en utgift på 10 000 kroner! Da måtte de i så fall ta opp lån, få hjelp fra andre, eller selge eiendeler.

 

Andelen er høyere blant kvinner (19 %) enn menn (14 %) og de unge under 24 år er klart verst stilt (27 %). Det er ikke unaturlig, siden det er færre fulltids arbeidstakere i denne gruppen. Men selv blant dem mellom 25 og 44 år, er andelen relativt høy: Hver femte sier at de ikke klarer en slik utgift! Min erfaring fra Luksusfellen er at det økonomiske uføret ofte starter med den ene, høye regningen som kom litt brått på. Man bruker opp lønna hver eneste måned – på faste regninger, bolig, impulskjøp ferier, uteliv. Svært lite eller ingenting blir spart. Så kommer den altfor høye regningen fra bilverkstedet – eller tannlegen – eller fartsboten.

 

Å sette av noen hundrelapper hver måned for å bygge opp en slik buffer, er vel og bra. Men ikke alle klarer det. Hvorfor ikke bruke noe av skatte- eller feriepengene som en god start for bufferen. Har man allerede satt av 5-10 000 på en slik konto, kan det bli lettere å fortsette sparingen. For mange kan det være lurt å skjule denne kontoen i nettbanken, slik at den ikke dukker opp i oversikten på førstesiden. Da blir den lettere stående urørt.

 

Tilbud fra inkassoselskapene

Hvis man sliter med inkassokrav, mislighold av lån og ubetalte regninger, er jo skatte- og feriepengene en gyllen mulighet til å kvitte seg med rotet. Heller det enn et nytt forbrukslån for å få oversikt i privatøkonomien – selv om det skulle tilsi ferie i hagen i stedet for Spania. Den samlede potten i juni er såpass stor at den kan rette opp manges privatøkonomi. Dette vet også inkassoselskapene. Derfor nærmest overbyr dem hverandre i juni for å få feriepengene inn på nettopp deres inkassokrav. Jeg har sett eksempler på 25-50 % reduksjon av krav i juni, eller sletting av gebyrer og/eller renter hvis du betaler inn hovedkrav. Å gjøre kunder oppmerksom på denne muligheten, er viktig.

 

Høy eller lav risiko

Heldigvis har de fleste kunder en grei bufferkonto – og sliter ikke med inkassokrav. For dem kan feriepengene gi mulighet for å spare litt mer. Men hvordan?

 

Jo høyere risiko du tar, jo bedre avkastning kan du få. Men det er slett ikke sikkert at høy risiko er tingen for kunden Kanskje vil det fungere godt med en kombinasjon: en del penger på sparekonto, en del i aksjefond. Her er noen alternativer, rangert fra lav til høyere risiko (og ditto forventet avkastning).

Høyrentekonto

Ønsker du null risiko og muligheten for å ta ut pengene på kort varsel, velger du vanlig banksparing.

BSU

Boligsparing for Ungdom (BSU) er uten tvil landets beste spareordning. For det første kan du trekke 20 prosent av sparebeløpet fra på skatten. For det andre får du mye bedre rente enn på vanlige sparekonti.

Nedbetale lån

Å nedbetale lån gir markedets beste risikofrie avkastning. For tiden gir det 2-3 prosent sikker avkastning (1,5–2,3 prosent etter skatt) for godt sikrede boliglån – enda mer på billån. Skal du betale gjeld, begynner du med de dyreste lånene:

  • Kredittkortgjeld
  • Forbrukslån
  • Billån

Vent med studielånet til slutt. På sikt vil studielånsrenten være lavere enn boliglånsrenten. I tillegg har studielånet en gratis, innebygget «gjeldsforsikring» som mange glemmer å ta med i betraktning.

 

Pusse opp

Hvis du skal selge boligen din om ikke så altfor lenge, kan det lønne seg å bruke noen kroner på oppussing. Det er imidlertid viktig å ta en prat med en mekler om hvilke grep som lønner seg. Oppussing av kjøkken og bad, bytte av elektrisk anlegg eller drenering, er viktig, men kostbart, og slett ikke sikkert at du får igjen ved salg av bolig kort tid etterpå. Du eksluderer gjerne en kjøpergruppe som selv ønsker å pusse opp bad og kjøkken i stedet for å ta over din smak. Men maling, nye lister, eventuelt ta bort vegg mellom kjøkken og stue for bedre romfølelse, kan gi god valuta for pengene. Hvis dette hever standarden og gir økt pris på boligen, slipper du å betale skatt av denne gevinsten, såfremt du har bodd i boligen i et av de siste to årene.

Pengemarkedsfond

 Dette er fondene med lavest risiko. De fungerer i praksis omtrent som en sparekonto, men risiko og avkastning er normalt litt høyere enn vanlig sparerente.

Obligasjonsfond

Fordelen er at avkastningen over tid har liten samvariasjon med for eksempel aksjer eller eiendom. På norsk: Selv om børsen stuper, kan verdien på obligasjoner stige.

 

Kombinasjonsfond
Kombinerer aksjer og rentepapirer. I enkelte fond er aksjeandelen noenlunde fast, for eksempel 50 prosent, mens andre fond opererer med en mer flytende grense, hvor aksjeandelen flyttes i takt med forvalterens forventninger til utviklingen på børsen.

Aksjefond

De siste årene har aksjefond gitt svært god avkastning. Kunder bør imidlertid ikke forvente mer enn 2-4 prosentpoeng bedre «rente» i et aksjefond sammenliknet med en god sparekonto. Men over tid vil selv små prosenter utgjøre en stor forskjell. Det skyldes ikke minst den «magiske» rentes rente-effekten. Opprett gjerne en aksjesparekonto

Utsatt skatt

Verdt å vite om skatt på sparing: Står pengene på bok, må du betale skatt av renteinntektene hvert år. I et aksjefond, derimot, betaler du ikke skatt av gevinsten før andelene selges. Utsettelsen gir en betydelig skattekreditt. Dette bør man minne kundene på.