Bør du ta ut pensjon tidlig eller vente?

Pensjonsreformen gjorde det mulig for personer mellom 62 og 66 år å ta ut pensjon samtidig som man er i arbeid. Langt flere enn forventet benyttet seg av muligheten: I 2016, fem år etter reformen, valgte halvparten av menn med yrkesinntekt mellom 62 og 67 år å ta ut alderspensjon fra folketrygden, ifølge SSB. Det samme gjaldt hver fjerde kvinne. I privat sektor er det nå mer vanlig å ta ut pensjon tidlig, enn å vente!

Nyere tall fra NAV viser at tendensen var stigende: Nesten 70 prosent av arbeidstakere som tok ut alderspensjon i 2018, var fortsatt i jobb ett år senere.

Hva lønner seg for deg?

Svaret på spørsmålet er ikke like enkelt.

Men la oss ta det grunnleggende først:

Ulempen med å ta ut pensjon tidlig, er at du får færre år med pensjonsopptjening og flere år å fordele pensjonspengene dine på.

Resultat: lavere årlig pensjon, både for folketrygd, AFP og tjenestepensjon. En tommelfingerregel er at pensjonen din synker med 6 prosent for hvert år du fremskynder pensjonen. Tar du ut pensjon allerede fra 62 år, vil du altså få ca 30 prosent lavere årlig pensjon – hvert år, resten av livet.

Men stopp en hal: Dette betyr ikke nødvendigvis at tidlig uttak fra 62 år fører til lavere pensjon totalt sett. For selv om årlig pensjon blir lavere, må du huske å inkludere de fem årene mellom 62 og 67 år hvor du allerede har mottatt denne pensjonen.

Sjekk Din Pensjon

Så hvis man skal ha et mer nøyaktig svar på lønnsomheten ved å ta ut tidlig pensjon, må man se på:

• pensjonsordning
• inntekt
• alternativ avkastning
• utvikling i skatte-, rente-, og lønnsforholdene
• forventet levealder

Du bør begynne med å sjekke nettjenesten Din pensjon hos nav.no, hvor du kan se hvordan ulike valg av uttaksalder slår ut på pensjonen. Du kan også kombinere dette med å bruke skattekalkulatoren på skatteetaten.no. Sist, men ikke minst er helse og kjønn viktig for beslutningen.

Sprikende råd

Anbefalingene fra pensjonseksperter er litt sprikende. Alexandra Plahte hos rådgivningselskapet Gabler har tidligere beregnet at man tjener på å ta ut pensjon tidlig om man lever kortere enn 84 år, (gift, født i 1949, inntekt 450 000). Menn som har blitt 62 år, forventes i snitt å leve til de blir 82 år. Kvinner med god helse lever lengst og bør normalt vente med uttak, ifølge Plahte. Birger Myhr ved Pensjonseksperten AS sier at deres erfaring tilsier at omlag halvparten tjener mye på å starte uttak av pensjon tidlig.

Ole Christian Lien, som er Navs tallknuser på pensjon har imidlertid nyansert bildet noe. I en større analyse i 2021, konkluderte han med følgende:

• For en gjennomsnittlig kvinne som jobber til 67 år, anslår vi at uttak av alderspensjon fra 67 år gir en gevinst tilsvarende 4 prosent av samlet pensjon gjennom livsløpet, når vi sammenlikner med uttak fra 62 år.
• For en gjennomsnittlig mann anslår vi at uttak fra 67 år kommer rundt 3 prosent bedre ut enn uttak fra 62 år.
• Alt annet likt kommer uttak fra 62 år best ut for menn med minst 4 år lavere levealder enn gjennomsnittet.

Hva med rentene?

Men, som han presiserer: Det er ikke mulig å gi noe eksakt svar på hva som lønner seg. Årsaken er at det avhenger av så mange forskjellige forutsetninger.

«Rentenivået har også stor betydning, ettersom det vil være avkastningen av å ta ut pensjonen fra 62 år og spare den til man slutter i arbeid. Uttak fra 62 år kan alt annet likt bli lønnsomt dersom rentenivået kommer opp mot 5–6 prosent eller høyere. Gevinsten av å vente med pensjonsuttaket blir høyere jo høyere pensjon man har opptjent. Det skyldes de progressive skattereglene. Det innebærer at å ha AFP i privat sektor i tillegg til alderspensjon, eller å ha en gunstig tjenestepensjon, også trekker i retning av å gjøre utsatt uttak mer lønnsomt.»

Fordeler og ulemper

Derfor bør du ta ut pensjon tidlig:

• Lav skatt på lav pensjon: Vi har et progressivt skattesystem i Norge med økende skattesats på økende inntekt. Det betyr samtidig at du betaler lavere skatt på pensjonen hvis du fordeler pensjonsutbetalingene over flere år.
• Pensjonsfradraget: Har du pensjonsinntekt, får du et eget fradrag på 32 825 kr. Det fører til at pensjonsinntekt under 219 950 kroner er skattefri. Har du høyere pensjonsinntekt, blir fradraget gradvis redusert. Effekten av pensjonsfradraget er helt borte ved en pensjon på rundt 576 711 kr. Tidlig pensjon gir altså flere år med skattefradrag.
• Egenandel på sykehjem: Kommunen tar opptil 85 prosent av din pensjon, dersom du kommer på syke- eller aldershjem. Men merk at en 62-åring statistisk sett ikke vil tilbringe mer enn 1,2 år på sykehjem.
• Mer til de etterlatte: Hvis du starter uttaket fra 62 år, men dør tidlig, tilfaller uttaket dine etterkommere. Hvis du venter med pensjonsuttak til 67 år, og så faller fra, sitter de i verste fall igjen med null.
• Bedre avkastning: Kan du få bedre avkastning enn folketrygden greier? Pensjonspenger i folketrygden vokser i takt med lønnsveksten. Lav lønnsvekst taler derfor for å ta dem ut. Setter du pengene i aksjefond, kan du forvente høyere avkastning, men i så fall bør tidshorisonten være minst 5-10 år.

Derfor bør du vente:

• Fare for toppskatt: Hvis du tar ut pensjon samtidig med at du jobber for fullt, vil de fleste tjene så mye totalt at de må betale toppskatt (643 800). Kombinasjonen av pensjon og lønn kan føre til at totalinntekten bikker dette nivået. Hvorvidt denne ulempen spiser opp fordelen med lav skatt på lav pensjon (se over), vil variere fra person til person.
• Høyere avkastning? Avkastningen i folketrygden, det vil si kundens pensjon, skal tilsvare lønnsveksten. En høy, generell lønnsvekst i Norge er et argument for å la pengene være i folketrygden. For at det skal lønne seg å ta ut pensjon og sette den på sparekonto eller nedbetale lån, bør altså renten være høyere enn lønnsveksten. Det er lite trolig. De ti siste årene har f eks lønnsveksten i gjennomsnitt vært 0,8 prosentpoeng høyere enn rentenivået, ifølge Nav.
• Lavere kapitalskatt: Du betaler ingen løpende skatt av aksjegevinster eller renteinntekter i folketrygden. På egen sparing må du imidlertid betale kapitalskatt, selv om du kan motvirke effekten noe ved å spare aksjedelen i en aksjesparekonto.
• Pensjon justeres ned: Når du starter utbetaling av pensjon, låses beholdningen. Den løpende pensjonsbetalingen justeres riktig nok i takt med det årlige snittet av pris- og lønnsveksten.
• Lavere formuesskatt: Du betaler ikke formuesskatt på penger som du har «til gode» i folketrygden. Tar du dem ut, teller de fullt ut som skattbar formue.
• Dårlig selvdisiplin: Klarer du å spare den tidlige pensjonen eller forsvinner den mellom hendene på deg? Da kan det bli smalhans når du bikker 67 år.